Summary in English: Merry Christmas! Greetings from Norwegian illustrator Svein Nyhus in a toilet booth at The Norwegian National Gallery.
24. desember 2009
God jul!
Summary in English: Merry Christmas! Greetings from Norwegian illustrator Svein Nyhus in a toilet booth at The Norwegian National Gallery.
15. desember 2009
«Bildebokskolen» 27:
Kattetegninger
Summary in English: Picture Book Class # 27: Drawings of cats by Norwegian illustrator Svein Nyhus showing a change in style and technique in his picture books - ranging from inelegant use of ball point pen and water colours in 1995, over shaded pencil and collage experiments to unstrained brush strokes in 2009.
Som jeg har nevnt flere ganger før, kan det være interessant og gøy å sammenlikne bilder, for eksempel egne tegninger eller ganske like motiver. Her viser jeg kattetegninger fra åtte av bildebøkene jeg har illustrert. Teknikken varierer fra kulepenn og vannfarger, over blyant og papirkollasje til tusjpensel og digital fargelegging.
Selv om ingen av kattene her er særlig godt tegna, er jeg veldig fornøyd med utviklinga fra den kjedelige, «barnevennlige» stilen i den første illustrasjonen til den uvørne streken i den siste. «Den grådige ungen» er forresten den første boka der jeg turte å bruke blyant i tegninger som skulle trykkes. Teknikken oppstod litt tilfeldig da forlaget ikke ville ha «sånn Sesam Stasjon-stil». Den kommentaren gav meg en ny retning. Så tusen takk for den!
Hvis du klikker på bildene, får du se hele illustrasjonen.
«Sesam Stasjon ABC» (1995) og «Den grådige ungen» (1997)
«Verden har ingen hjørner» (1999) og «Moro-vers» (2000)
«Roy» (2008) og «God natt, natt» (2009)
Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:
• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegne på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter
Se også:
• En forsidekatt 2012
• En katt i «Hva sier reven?» 2013
• Kjøp trykk av kattetegningene fra «Den grådige ungen», «Moro-vers» og «Håret til mamma»
Som jeg har nevnt flere ganger før, kan det være interessant og gøy å sammenlikne bilder, for eksempel egne tegninger eller ganske like motiver. Her viser jeg kattetegninger fra åtte av bildebøkene jeg har illustrert. Teknikken varierer fra kulepenn og vannfarger, over blyant og papirkollasje til tusjpensel og digital fargelegging.
Selv om ingen av kattene her er særlig godt tegna, er jeg veldig fornøyd med utviklinga fra den kjedelige, «barnevennlige» stilen i den første illustrasjonen til den uvørne streken i den siste. «Den grådige ungen» er forresten den første boka der jeg turte å bruke blyant i tegninger som skulle trykkes. Teknikken oppstod litt tilfeldig da forlaget ikke ville ha «sånn Sesam Stasjon-stil». Den kommentaren gav meg en ny retning. Så tusen takk for den!
Hvis du klikker på bildene, får du se hele illustrasjonen.
«Sesam Stasjon ABC» (1995) og «Den grådige ungen» (1997)
«Verden har ingen hjørner» (1999) og «Moro-vers» (2000)
«Roy» (2008) og «God natt, natt» (2009)
Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:
• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegne på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter
Se også:
• En forsidekatt 2012
• En katt i «Hva sier reven?» 2013
• Kjøp trykk av kattetegningene fra «Den grådige ungen», «Moro-vers» og «Håret til mamma»
8. desember 2009
Julebord 1987, 1991 og 2009 (vill, villere, villest)
Summary in English: Two editorial cartoons by Svein Nyhus made for a local newspaper 1991 and 2009 to humourous articles on Norwegian "julebord" (i.e. a company's dinner party before Christmas). The illustrator's technique and style are obviously more free today than 18 years ago.
Som en liten adventshilsen viser jeg her tre avistegninger for Tønsbergs Blad med tema «julebord». De første er fra 1987 og 1991, den tredje helt ny. Vitsetegneren er den samme, men streken og teknikken er blitt sikrere og friere. Dessuten er de moralske betenkelighetene borte.
Nyere jul:
• God jul 2009
• God jul 2010
• God jul 2011
Som en liten adventshilsen viser jeg her tre avistegninger for Tønsbergs Blad med tema «julebord». De første er fra 1987 og 1991, den tredje helt ny. Vitsetegneren er den samme, men streken og teknikken er blitt sikrere og friere. Dessuten er de moralske betenkelighetene borte.
|
| 1987 |
|
| 1991 |
|
| 2009 |
Nyere jul:
• God jul 2009
• God jul 2010
• God jul 2011
1. desember 2009
Fotballtegninger før og nå
Summary in English: Football illustrations. The newspaper clipping below shows Norwegian twin brothers Svein and Egil Nyhus, born 1962, in 1973 presenting one of their first jobs as illustrators; making a supporter banner for a local football match - although neither of them were really interested in sports. Further down are three caricatures made by Svein Nyhus for a local newspaper in Norway 2005, 2007 and 2009. Similar drawings of "football players of the year" have been published every autumn since 1987. The first of the drawings here shows Nyhus' recent pencil technique in three steps: making roughs with lighter red pencil and then finer details in darker blue; tracing this onto a finished pencil drawing in grey and red; and finally the scanned version with all lines made black ready for colouring in photoshop.
Heiaplakater fra 1970-tallet
Månedens arkivbilde viser tvillingbroren min Egil og meg som elleve-tolvåringer på 1970-tallet med et av våre første tegneoppdrag: heiaplakater for en fotballkamp med Eik, en idrettsforening i Tønsberg der vi vokste opp.
Plakatene virka ikke direkte inn på kampresultatet, men dugnadsinnsatsen skapte stor begeistring blant fotballfansen. Og selv om det var skummelt å tegne offentlig, og kjedelig å måtte se kampen etterpå, var det gøy å få bruke dyre sprittusjer. Egil og jeg var forresten blant de ytterst få guttene på tettstedet Eik som ikke spilte fotball. Vi satt isteden på rommet vårt og tegna.
«Årets spiller» 2005, 2007 og 2009
I 1986 begynte jeg som frilans illustratør på heltid, og hver høst siden 1988 har jeg levert en karikaturtegning til Tønsbergs Blads kåring av de beste lokale fotballspillerne.
Disse tegningene har vært veldig like: Figurene har hatt store hoder, teksten har blitt skrevet rett inn i bildet, og detaljene og symbolene har ofte vært de samme, blant annet vinnerkrusene i sølv og det lokale landemerket Slottsfjelltårnet. Alt har blitt tegna med svart strek og i farger, men selve teknikken har variert.
Tegningene her er fra 2005, 2007 og 2009. Tegningen til venstre viser blyantteknikken i tre trinn: øverst en grovskisse i rød blyant som siden tegnes over med mørkere blått til en mer presis overleggingsskisse; i midten en strekoriginal som jeg har tegna av på lysbordet etter strekene i skissa; nederst en svart strekkopi av den grå blyanttegningen som kan gjengis tydelig i avisa og er klar for digital fargelegging.
Jeg jobber mye med overleggings- eller traceskissa, og det ferdige uttrykket blir både overfylt og overkontrollert. Likevel har streken med åra blitt sikrere og ledigere. Ja, jeg liker å leke med linjer og former i overdrevne strekk, buer og knekk i en tradisjonell og dekorativ stil.
Portrettene er forresten tegna på grunnlag av fotografier.
Se også:
• «Årets spiller 2010»
• «Årets spiller 2011»
Heiaplakater fra 1970-tallet Månedens arkivbilde viser tvillingbroren min Egil og meg som elleve-tolvåringer på 1970-tallet med et av våre første tegneoppdrag: heiaplakater for en fotballkamp med Eik, en idrettsforening i Tønsberg der vi vokste opp.
Plakatene virka ikke direkte inn på kampresultatet, men dugnadsinnsatsen skapte stor begeistring blant fotballfansen. Og selv om det var skummelt å tegne offentlig, og kjedelig å måtte se kampen etterpå, var det gøy å få bruke dyre sprittusjer. Egil og jeg var forresten blant de ytterst få guttene på tettstedet Eik som ikke spilte fotball. Vi satt isteden på rommet vårt og tegna.
«Årets spiller» 2005, 2007 og 2009I 1986 begynte jeg som frilans illustratør på heltid, og hver høst siden 1988 har jeg levert en karikaturtegning til Tønsbergs Blads kåring av de beste lokale fotballspillerne.
Disse tegningene har vært veldig like: Figurene har hatt store hoder, teksten har blitt skrevet rett inn i bildet, og detaljene og symbolene har ofte vært de samme, blant annet vinnerkrusene i sølv og det lokale landemerket Slottsfjelltårnet. Alt har blitt tegna med svart strek og i farger, men selve teknikken har variert.
Tegningene her er fra 2005, 2007 og 2009. Tegningen til venstre viser blyantteknikken i tre trinn: øverst en grovskisse i rød blyant som siden tegnes over med mørkere blått til en mer presis overleggingsskisse; i midten en strekoriginal som jeg har tegna av på lysbordet etter strekene i skissa; nederst en svart strekkopi av den grå blyanttegningen som kan gjengis tydelig i avisa og er klar for digital fargelegging.
Jeg jobber mye med overleggings- eller traceskissa, og det ferdige uttrykket blir både overfylt og overkontrollert. Likevel har streken med åra blitt sikrere og ledigere. Ja, jeg liker å leke med linjer og former i overdrevne strekk, buer og knekk i en tradisjonell og dekorativ stil.
Portrettene er forresten tegna på grunnlag av fotografier.
Se også:
• «Årets spiller 2010»
• «Årets spiller 2011»
21. november 2009
Intervju og bokomtaler på svensk
Summary in English: A new blog interview with Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus; Swedish reviews on picture books "Snill" ("Nice"), "Sinna Mann" ("Angry Man") and "Roy" ("Roy"); and a photo from a Swedish theater version of "Snill".
I fjor og tidligere i år gav det akademiske forlaget Daidalos i Göteborg ut Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker «Snill» («Snäll», «Sinna Mann» («Den Arge») og «Roy» («Roy») på svensk. Alle er oversatt av Lotta Eklund.
Det har siden vært mange omtaler av disse bøkene i svenske medier, ikke minst i Dagens Nyheter. Nylig ble også et kort intervju lagt ut på barnebokbloggen Barnungen.
«Snäll» - svenske anmeldelser på nettet:
• Sydsvenskan 22. 1. 2009
• Göteborgsposten 18.9.2009
• Värmlands Folkblad 16. 11. 2009
«Den arge» - svenske anmeldelser på nettet:
• Dagens Nyheter26. 5. 2009
• Helsingborgs Dagblad 30. 5. 2009
• Sydsvenskan 10. 6. 2009
• Kommunalarbetarn 21.10. 2009
«Roy» - svenske anmeldelser på nettet:
• Dagens Nyheter 10. 10. 2009
• Ny Tid 22. 10. 2009
• Svenska Dagbladet 2. 11. 2009
• Sydsvenskan 5. 11. 2009
• Länstidningen Östersund 13. 11. 2009
Svensk teaterversjon av «Snill»
Bildene under viser en svensk teaterversjon av Gro Dahles bildebok «Snill», framført av friteatergruppa Lumparlab fra Åland, og den tilsvarende scenen illustrert i boka.
Bilder fra norske teateroppsetninger basert på «Snill» ser du her. Boka har forresten akkurat kommet i et nytt opplag, denne gang i det opprinnelige store formatet fra 2002.
Se også
• Flere svenske omtaler er kommentert her, her og her
• Noen norske omtaler av «Sinna Mann»
• Svensk teaterversjon 2012
I fjor og tidligere i år gav det akademiske forlaget Daidalos i Göteborg ut Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker «Snill» («Snäll», «Sinna Mann» («Den Arge») og «Roy» («Roy») på svensk. Alle er oversatt av Lotta Eklund.Det har siden vært mange omtaler av disse bøkene i svenske medier, ikke minst i Dagens Nyheter. Nylig ble også et kort intervju lagt ut på barnebokbloggen Barnungen.
«Snäll» - svenske anmeldelser på nettet:
• Sydsvenskan 22. 1. 2009
• Göteborgsposten 18.9.2009
• Värmlands Folkblad 16. 11. 2009
«Den arge» - svenske anmeldelser på nettet:
• Dagens Nyheter26. 5. 2009
• Helsingborgs Dagblad 30. 5. 2009
• Sydsvenskan 10. 6. 2009
• Kommunalarbetarn 21.10. 2009
«Roy» - svenske anmeldelser på nettet:
• Dagens Nyheter 10. 10. 2009
• Ny Tid 22. 10. 2009
• Svenska Dagbladet 2. 11. 2009
• Sydsvenskan 5. 11. 2009
• Länstidningen Östersund 13. 11. 2009
Svensk teaterversjon av «Snill»
Bildene under viser en svensk teaterversjon av Gro Dahles bildebok «Snill», framført av friteatergruppa Lumparlab fra Åland, og den tilsvarende scenen illustrert i boka.
Bilder fra norske teateroppsetninger basert på «Snill» ser du her. Boka har forresten akkurat kommet i et nytt opplag, denne gang i det opprinnelige store formatet fra 2002.
Se også
• Flere svenske omtaler er kommentert her, her og her
• Noen norske omtaler av «Sinna Mann»
• Svensk teaterversjon 2012
17. november 2009
To menn på Svalbard
Summary in English: Snapshots of Norwegian Illustrators Svein and Egil Nyhus on a short trip to Svalbard November 2009 with their small children's show.
To menn var nylig på Longyearbyen folkebibliotek med sin lille tegneforestilling for barn. Turen til det momsfrie vinter- og nattriket i nord ble kort, men begivenhetsrik. Den bestod av kunst- og matopplevelser samt Svalbardmarsjen, en liten utflukt med bevæpna vakter og tre lag beinklær i fjorten grader minus. Ja, tvillingbrørdrene var enige om at det hadde vært en fin tur. Selv om storebroren ble fratatt fire kniver og ett knivblad i sikkerhetskontrollen på Gardermoen.
Bildene viser tegnerne på flyplassen klokka tre på ettermiddagen og i kullgruvene på museet. Mørkt, trangt, kult.
11. november 2009
«Bildebokskolen» 26:
Helhet
Summary in English: Picture Book Class #26: The newly released children's book "God natt, natt" ("Good Night, Night") by Gro Dahle (text) and Svein Nyhus (illustrations) contains short good night poems and vignette like drawings. The finished book is also an example of the importance of gathering single illustrations together into a whole. The drawings and details are far from perfect but the book seem complete and ok due to simple, striking and consistent arrangement and style; when all of these illustrations are made in a rough brush and ink technique and only a few colours the combined result is a characteristic blue book. The photos below show the book, cover illustrations, endpaper and four spreads.
Gro Dahles nye barnebok «God natt, natt» er en samling små godnatt-dikt som jeg har illustrert med enkle tusjtegninger i grov strek og få farger.
Tegningene i denne boka er litt sleivete og uferdige, men når jeg ser alle bildene under ett, er likevel inntrykket ok. Ja, det er blitt en beskjeden, men veldig blå bok der tekst og tegning passer ganske godt til hverandre, syns jeg.
Dette kan vise hvor viktig helheten i en bildebok er. Det hjelper ofte ikke at hver enkelt tekstlinje eller bildedetalj isolert sett er gode hvis ikke totaluttrykket er helhetlig. Omvendt kan en bildebok der designen er enhetlig og gjennomført, virke god selv om ikke alle enkeltbitene er det.
Et enkelt triks for å oppnå et slikt helhetsuttrykk er å bestemme seg tidlig for en tydelig vilje og holde seg til den. Det gjelder altså å begrense virkemidlene og være trofast mot den overgripende hovedideen. En annen måte er å bruke gode designere. De kan samle og binde sammen sprikende tekst- og bildeelementer i spennende komposisjoner og lage en enhetlig bok med klar og stram layout og typografi.
Dette passer godt med kreativitetens grunnformel 1+1=3. Det betyr at helheten er mer enn summen av enkeltdelene og at selve sammenstillinga gir et løft. Det skjer ikke minst når ord og bilde sammen gir en rikere opplevelse og skaper noe nytt.
Under viser jeg omslaget, forsatspapiret og fire oppslag med dikt fra «God natt, natt». Andre oppslag ser du her, her og her.
Se også:
• Om helthet og variasjon i «Hårt til mamma» (2007)
• Kjøp trykk fra boka
Gro Dahles nye barnebok «God natt, natt» er en samling små godnatt-dikt som jeg har illustrert med enkle tusjtegninger i grov strek og få farger.
Tegningene i denne boka er litt sleivete og uferdige, men når jeg ser alle bildene under ett, er likevel inntrykket ok. Ja, det er blitt en beskjeden, men veldig blå bok der tekst og tegning passer ganske godt til hverandre, syns jeg.
Dette kan vise hvor viktig helheten i en bildebok er. Det hjelper ofte ikke at hver enkelt tekstlinje eller bildedetalj isolert sett er gode hvis ikke totaluttrykket er helhetlig. Omvendt kan en bildebok der designen er enhetlig og gjennomført, virke god selv om ikke alle enkeltbitene er det.
Et enkelt triks for å oppnå et slikt helhetsuttrykk er å bestemme seg tidlig for en tydelig vilje og holde seg til den. Det gjelder altså å begrense virkemidlene og være trofast mot den overgripende hovedideen. En annen måte er å bruke gode designere. De kan samle og binde sammen sprikende tekst- og bildeelementer i spennende komposisjoner og lage en enhetlig bok med klar og stram layout og typografi.
Dette passer godt med kreativitetens grunnformel 1+1=3. Det betyr at helheten er mer enn summen av enkeltdelene og at selve sammenstillinga gir et løft. Det skjer ikke minst når ord og bilde sammen gir en rikere opplevelse og skaper noe nytt.
Under viser jeg omslaget, forsatspapiret og fire oppslag med dikt fra «God natt, natt». Andre oppslag ser du her, her og her.
Se også:
• Om helthet og variasjon i «Hårt til mamma» (2007)
• Kjøp trykk fra boka
13. oktober 2009
«Bildebokskolen» 25:
Hvordan parallelle tegneoppdrag kan gi tydeligere særpreg
Summary in English: Picture Book Class # 25: Parallel illustration jobs.The pictures below show Svein Nyhus' illustrations from four picture books. They differ in visual style and technique. In 2002 Nyhus illustrated two books; "Ingen" ("Nobody") with simple pencil and water colour illustrations, and "Snill" ("Gentle") with more complex collages. In 2008 he also made two books; "Opp og ut" ("Up and Away") with precise, controlled pencil lines and "Roy" in a more scribbling technique. When illustrating two books during the same period of time, it's often easier to make contrasting designs that make each book look more individual and characteristic.
Et av hovedproblemene med å lage frie historier og bilder er nettopp friheten. Det gjelder også i en bildebok. For selv om temaet og motivet er bestemt, er det selvfølgelig utallige måter å forme fortellingene og illustrasjonene på. Riktignok er det ytre, tekniske begrensninger som format og omfang på boka, trykkfarger, tidsfrister og så videre, og ikke minst begrensninger i bildebokskapernes egne ferdigheter, men ellers er mulighetene nærmest uendelige.
Denne friheten kan gjøre at noen vil vise alt de kan på én gang og derfor prøver på for mye forskjellig. Det blir sjelden bra. Tvertimot bør en samle seg om ett uttrykk og noen få, enkle, tydelige og gjennomgående hovedgrep for å skape orden og slagkraft. Da kan parallelle oppdrag eller arbeider være en løsning, altså tegne- eller skriveoppdrag som skjer samtidig eller ganske nær hverandre i tid. På den måten kan nemlig illustratøren og forfatteren lettere fordele muligheter, ideer og lyster på ulike arbeider og reindyrke ett hoveduttrykk i hvert av dem.
Under viser jeg tegninger fra fire bildebøker der de visuelle uttrykkene i hver bok har blitt mer særegne fordi jeg jobba med to og to bøker samtidig og så på dem som motsetninger.
2002: «Ingen» kontra «Snill»
Våren 2002 tegna jeg til både bildeboka «Snill», der Gro Dahle er forfatteren, og «Ingen», der jeg sjøl har skrevet teksten.
I «Snill» var jeg tydelig påvirka av tyskeren Wolf Erlbruchs grafiske bildebokkollasjer og brukte detaljer og papirklipp. Samtidig jobba jeg med tegningene til «Ingen», en enkel historie om en ensom figur. I begge oppdragene tvilte jeg, som alltid, på egne løsninger, og kunne for eksempel ikke bestemme meg for om jeg skulle bruke konturer eller ikke. Men med to bøker kunne jeg gjøre begge deler! I «Snill» reindyrka jeg derfor den pirkete kollasjestilen og i «Ingen» det enkle, konturløse uttrykket. Bra.
«Ingen» har forresten mange ordspill. Det er egentlig litt pussig, fordi jeg vanligvis er ganske allergisk mot sånn type tørr humor. Isteden forsøkte jeg å leke med ordene og begrepene på en mer tankevekkende måte. På et slags metaplan ville jeg understreke at denne boka handler om nettopp ingen, om ensomhet, tomhet og «ikke noen», at boka bare er papir og trykksverte og innholdet ikke sant. Og samtidig vise at kunstige forestillinger kanskje er virkelige likevel.
2008: «Opp og ut» kontra «Roy»
Noen av det samme skjedde i 2008. I bøkene «Opp og ut» og «Roy» kunne jeg dyrke pirk og kontroll i den ene boka og kluss og kladding i den andre. Teknikken i begge er i hovedsak vanlig grå blyant på kalkerpapir og digital fargelegging.
Jeg brukte mye tid og energi på å finpusse konturer og former i «Opp og ut». Da jeg rett etterpå begynte på «Roy», var det derfor naturlig å være villere, friere og frekkere. Ja, de superraske skissene der ville jeg ikke ha turt å vise i en tidligere bok. Samtidig er det viktig å understreke at etterarbeidet med innskanning og redigering tok minst like lang tid som for «Opp og ut».
Uttrykket i disse bøkene ble nokså forskjellig, synes jeg, men likevel veldig Svein Nyhus. Og det er greit nok. Ja, ingen kan løpe fra seg sjøl.
Andre bøker med tydelig visuelt særpreg:
• «Håret til mamma» (2007)
• «God natt, natt» (2009)
• «Sånt som er» (2010)
Et av hovedproblemene med å lage frie historier og bilder er nettopp friheten. Det gjelder også i en bildebok. For selv om temaet og motivet er bestemt, er det selvfølgelig utallige måter å forme fortellingene og illustrasjonene på. Riktignok er det ytre, tekniske begrensninger som format og omfang på boka, trykkfarger, tidsfrister og så videre, og ikke minst begrensninger i bildebokskapernes egne ferdigheter, men ellers er mulighetene nærmest uendelige.Denne friheten kan gjøre at noen vil vise alt de kan på én gang og derfor prøver på for mye forskjellig. Det blir sjelden bra. Tvertimot bør en samle seg om ett uttrykk og noen få, enkle, tydelige og gjennomgående hovedgrep for å skape orden og slagkraft. Da kan parallelle oppdrag eller arbeider være en løsning, altså tegne- eller skriveoppdrag som skjer samtidig eller ganske nær hverandre i tid. På den måten kan nemlig illustratøren og forfatteren lettere fordele muligheter, ideer og lyster på ulike arbeider og reindyrke ett hoveduttrykk i hvert av dem.
Under viser jeg tegninger fra fire bildebøker der de visuelle uttrykkene i hver bok har blitt mer særegne fordi jeg jobba med to og to bøker samtidig og så på dem som motsetninger.
2002: «Ingen» kontra «Snill»
Våren 2002 tegna jeg til både bildeboka «Snill», der Gro Dahle er forfatteren, og «Ingen», der jeg sjøl har skrevet teksten.
I «Snill» var jeg tydelig påvirka av tyskeren Wolf Erlbruchs grafiske bildebokkollasjer og brukte detaljer og papirklipp. Samtidig jobba jeg med tegningene til «Ingen», en enkel historie om en ensom figur. I begge oppdragene tvilte jeg, som alltid, på egne løsninger, og kunne for eksempel ikke bestemme meg for om jeg skulle bruke konturer eller ikke. Men med to bøker kunne jeg gjøre begge deler! I «Snill» reindyrka jeg derfor den pirkete kollasjestilen og i «Ingen» det enkle, konturløse uttrykket. Bra.
«Ingen» har forresten mange ordspill. Det er egentlig litt pussig, fordi jeg vanligvis er ganske allergisk mot sånn type tørr humor. Isteden forsøkte jeg å leke med ordene og begrepene på en mer tankevekkende måte. På et slags metaplan ville jeg understreke at denne boka handler om nettopp ingen, om ensomhet, tomhet og «ikke noen», at boka bare er papir og trykksverte og innholdet ikke sant. Og samtidig vise at kunstige forestillinger kanskje er virkelige likevel.
2008: «Opp og ut» kontra «Roy»
Noen av det samme skjedde i 2008. I bøkene «Opp og ut» og «Roy» kunne jeg dyrke pirk og kontroll i den ene boka og kluss og kladding i den andre. Teknikken i begge er i hovedsak vanlig grå blyant på kalkerpapir og digital fargelegging.
Jeg brukte mye tid og energi på å finpusse konturer og former i «Opp og ut». Da jeg rett etterpå begynte på «Roy», var det derfor naturlig å være villere, friere og frekkere. Ja, de superraske skissene der ville jeg ikke ha turt å vise i en tidligere bok. Samtidig er det viktig å understreke at etterarbeidet med innskanning og redigering tok minst like lang tid som for «Opp og ut».
Uttrykket i disse bøkene ble nokså forskjellig, synes jeg, men likevel veldig Svein Nyhus. Og det er greit nok. Ja, ingen kan løpe fra seg sjøl.
Andre bøker med tydelig visuelt særpreg:
• «Håret til mamma» (2007)
• «God natt, natt» (2009)
• «Sånt som er» (2010)
11. oktober 2009
Fra arkivene: Tvilling-paraden 1965
Summary in English: Memory Lane: The Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus, then only 3 years old, presented in "The Twin Parade" in a local newspaper 1965.
Som en grell påminnelse om at tida går, presenterer vi enda et forhistorisk avisutklipp fra arkivene.
Bildet viser tvillingtegnerne Egil (til venstre, med et drømmende blikk mot stjernene) og Svein Nyhus (til høyre, med et fast blikk mot virkeligheten) like før 3-årsdagen deres i januar 1965.
Dobbeltportrettet ble presentert under den faste vignetten «Tvilling-paraden» i Vestfold Arbeiderblad. Egil begynte for øvrig som fast karikaturtegner i denne avisa allerede som 16-åring. Dessuten: Ifølge Nyhus-mytologien skal konkurrenten Tønsbergs Blad ha nekta å trykke tegninger av brødrene da de var seks eller sju år. Redaksjonen der mente visstnok at barn ikke kunne tegne sånn. Utrolig. Hvis det er sant.
Se også:
• Svein og tvillingbroren 1965, 1965, 1974, 1983 og 1983
• Svein og brødrene 1965, 1966 og 1968
• Svein som barn og voksen 1965-2011
Som en grell påminnelse om at tida går, presenterer vi enda et forhistorisk avisutklipp fra arkivene.
Bildet viser tvillingtegnerne Egil (til venstre, med et drømmende blikk mot stjernene) og Svein Nyhus (til høyre, med et fast blikk mot virkeligheten) like før 3-årsdagen deres i januar 1965.
Dobbeltportrettet ble presentert under den faste vignetten «Tvilling-paraden» i Vestfold Arbeiderblad. Egil begynte for øvrig som fast karikaturtegner i denne avisa allerede som 16-åring. Dessuten: Ifølge Nyhus-mytologien skal konkurrenten Tønsbergs Blad ha nekta å trykke tegninger av brødrene da de var seks eller sju år. Redaksjonen der mente visstnok at barn ikke kunne tegne sånn. Utrolig. Hvis det er sant.
Se også:
• Svein og tvillingbroren 1965, 1965, 1974, 1983 og 1983
• Svein og brødrene 1965, 1966 og 1968
• Svein som barn og voksen 1965-2011
25. september 2009
«Bildebokskolen» 24:
«Roy» på svensk - og en tolkende illustrasjon
Summary in English: Picture Book Class #24: Picture book "Roy" by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Swedish. The book is about a boy mourning his dead dog, and the illustration below clearly shows how the illustrator interpret the short text and adds his concrete details to the story. The picture was made as a Photoshop collage of pencil drawings, pieces of paper and a painted background.
Nylig ble «Roy», Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok om en gutt som sørger over sin døde hund, utgitt på svensk. I den anledningen gjengir vi her en tegning fra boka.
Bildet under er fra det andre oppslaget i boka. Der tolker og utvider illustratøren forfatterens korte tekst med sine egne detaljer. Slik oversetter han det abstrakte tankeinnholdet i ordene til noe sansbart og konkret i et bilde. For øvrig opplevde en student fra Skolebibliotekarkunnskap 2 ved UiA stubben med den bøyde greinen på bildet som «mannen med ljåen». Vi bøyer oss i støvet for slike observante tolkninger. Ved hjelp av lesernes meddiktning blir bildene mer innholdsrike enn tegneren har tenkt, og boka rikere enn seg sjøl! Det er bra.
Tegneteknikken er forresten HB-blyant på kalkerpapir, diverse papirklipp og malt bakgrunnsark som er bearbeida og fargelagt i photoshop.
Det akademiske forlaget Daidalos i Göteborg har tidligere også utgitt «Snill» og «Sinna mann» på svensk, alle oversatt av Lotta Eklund. En liten omtale av den svenske Roy-boka finner du her. Og noen grundigere her (Dagens Nyheter), her (Svenska Dagbladet), her (Sydsvenskan) og her (Ny Tid).
Se også:
• Tegnefilm-utkast i en liknende grå-brun ruskestil
• Skisse fra «Roy»
• Andre av Svein Nyhus' bøker på svensk: «Varför prinsar och prinsessor inte har krona på huvudet» (2007), «Snäll» (2008), «Den arge» (2009), «God natt, natt» (2010) og «Sånt som är» (2011)
Nylig ble «Roy», Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok om en gutt som sørger over sin døde hund, utgitt på svensk. I den anledningen gjengir vi her en tegning fra boka.Bildet under er fra det andre oppslaget i boka. Der tolker og utvider illustratøren forfatterens korte tekst med sine egne detaljer. Slik oversetter han det abstrakte tankeinnholdet i ordene til noe sansbart og konkret i et bilde. For øvrig opplevde en student fra Skolebibliotekarkunnskap 2 ved UiA stubben med den bøyde greinen på bildet som «mannen med ljåen». Vi bøyer oss i støvet for slike observante tolkninger. Ved hjelp av lesernes meddiktning blir bildene mer innholdsrike enn tegneren har tenkt, og boka rikere enn seg sjøl! Det er bra.
Tegneteknikken er forresten HB-blyant på kalkerpapir, diverse papirklipp og malt bakgrunnsark som er bearbeida og fargelagt i photoshop.Det akademiske forlaget Daidalos i Göteborg har tidligere også utgitt «Snill» og «Sinna mann» på svensk, alle oversatt av Lotta Eklund. En liten omtale av den svenske Roy-boka finner du her. Og noen grundigere her (Dagens Nyheter), her (Svenska Dagbladet), her (Sydsvenskan) og her (Ny Tid).
Se også:
• Tegnefilm-utkast i en liknende grå-brun ruskestil
• Skisse fra «Roy»
• Andre av Svein Nyhus' bøker på svensk: «Varför prinsar och prinsessor inte har krona på huvudet» (2007), «Snäll» (2008), «Den arge» (2009), «God natt, natt» (2010) og «Sånt som är» (2011)
16. september 2009
Barnebokmessa i Bologna 2009 (3)
Summary in English: A link to yet another television interview with Svein Nyhus, illustrator and writer of children's books, this time from Bologna Children's Book Fair in March 2009. In this programme Nyhus guides the reporter from Norwegian national televison (NRK) through the book fair and shows him some roughs from his sketch book. See also Nyhus' simple drawings from the fair here.
Bokprogrammet på NRK 15. september 2009 hadde barnebøker som tema. Programmet inneholdt blant annet et par innslag med tegneren Svein Nyhus på barnebokmessa i Bologna i Italia i april 2009. Der tok han med seg programleder Hans Olav Brenner på en snarvisitt gjennom messa og viste skisser og bokideer på kanten av Piazza Maggiore. Programmet presenterte også barnebokforfatterne Stian Hole og Endre Lund-Eriksen og bøkene deres. Kult.
Se også:
• Sveins enkle skisser fra Bologna 2009
• Egil Nyhus i Bologna 2009
• Svein og Egil Nyhus i Bologna 2007
Bokprogrammet på NRK 15. september 2009 hadde barnebøker som tema. Programmet inneholdt blant annet et par innslag med tegneren Svein Nyhus på barnebokmessa i Bologna i Italia i april 2009. Der tok han med seg programleder Hans Olav Brenner på en snarvisitt gjennom messa og viste skisser og bokideer på kanten av Piazza Maggiore. Programmet presenterte også barnebokforfatterne Stian Hole og Endre Lund-Eriksen og bøkene deres. Kult.
Se også:
• Sveins enkle skisser fra Bologna 2009
• Egil Nyhus i Bologna 2009
• Svein og Egil Nyhus i Bologna 2007
Svein Nyhus og Gro Dahle om bildebøker 2001
Summary in English: A link to an interview with illustrator Svein Nyhus and his writer wife Gro Dahle on Norwegian national television (NRK) 2001. In this presentation they read from their children's picture books "Verden har ingen hjørner" ("The World has No Corners", 1999) and "Bak Mumme bor Moni" ("Suddenly Moni", 2000).
I NRKs rikholdige nettarkiv av gamle TV-programmer fant vi dette innslaget med selveste Svein Nyhus, illustratøren og barnebokforfatteren. Programmet ble sendt i januar 2001 og var det første i skolefjernsynsserien «Bokormen blar i billedbøker». Her forteller tegneren og forfatterkona hans Gro Dahle om «Verden har ingen hjørner» (1999) og «Bak Mumme bor Moni» (2000), to barnebøker som var nye da.
Siden 2001 har Svein blitt mer dradd i trynet og tynnere i håret. Også Gro har forandra seg. Men bøkene er de samme.
I NRKs rikholdige nettarkiv av gamle TV-programmer fant vi dette innslaget med selveste Svein Nyhus, illustratøren og barnebokforfatteren. Programmet ble sendt i januar 2001 og var det første i skolefjernsynsserien «Bokormen blar i billedbøker». Her forteller tegneren og forfatterkona hans Gro Dahle om «Verden har ingen hjørner» (1999) og «Bak Mumme bor Moni» (2000), to barnebøker som var nye da.Siden 2001 har Svein blitt mer dradd i trynet og tynnere i håret. Også Gro har forandra seg. Men bøkene er de samme.
4. september 2009
«Bildebokskolen» 23:
Samme motiv i ulike tegneteknikker
Summary in English: Picture book class #23: Seascapes. Five illustrations from Svein Nyhus' picture books depicting the same subject in different techniques, styles and moods: 1. Simple, yet rich pencil drawing from philosophical "Verden har ingen hjørner" ("The World Has No Corners", 1999); 2. Majestic collage with marbleized paper from Princess Märtha Louise's "Why Kings And Queens Don't Wear Crowns" (2004); 3. Overwhelming waves in "Opp og ut" ("Up And Away", 2008); 4. Symbolic, vignette-like ink and brush drawing from quiet, sensitive "God natt, natt" ("Good night, night", 2009); 5. An unpublished sketch 2009 playing with texture. All illustrations have clearly constructed compositions and a nonrealistic style.
Å sammenlikne bilder som har noe felles, kan være både moro og lærerikt for den som er opptatt av tegneteknikk og bildeuttrykk. Det har jeg tidligere forsøkt å vise her, her, her, her og her. I dagens lille leksjon skal jeg kommentere tegninger av hav som jeg har tegna i løpet av ti år. Selv om utførelsen er forskjellig, har bildene flere tekniske likhetestrekk. Motivet i alle er for eksempel strengt komponert. Det vil si at bitene er bevisst plassert i forhold til hverandre for å skape spenning og et slagkraftig uttrykk, og for å passe til sideformatet, bretten i midten og tekstfeltet. Dette har både fordeler og ulemper: overkontrollerte konstruksjoner får ikke så mange «feil», men kan bli veldig stive og ufrie. Et annet fellestrekk ved bildene her er at jeg ikke har tegna realistisk, men isteden prøvd å gjenskape en følelse eller indre forestilling av hav.
Ellers er det som vanlig overdrevne figurer og dempa farger i et forsøk på å skape en forståelig, men likevel litt annerledes opplevelse og en mer følsom stemning enn i barnebøker med mer kommersielle formuttrykk. Dessuten ønsker jeg at innhold og form, det vil si motiv og tegnemåte, skal følge hverandre. Jeg prøver altså å tegne et rolig motiv på en rolig måte og et bråkete motiv på en bråkete måte. Selv om det ikke alltid blir sånn likevel.
1. «Verden har ingen hjørner» (1999)
De korte tekstene i «Verden har ingen hjørner» inneholder filosofiske betraktninger fra et lite barn. Dette ville jeg illustrere med enkle motiver uten mange detaljer, men med desto større rom for tankene. Tegneteknikken er blyant og viskelær på vannfarger som gir rike nyanser og et rolig, følsomt preg.
2. «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004)
Åpningsmotivet i Märtha Louises eventyrbok viser hovedpersonene på vei fra Danmark til Norge i kongeskipet «Dannebrog». Fortellertonen er morsom, temaet kongelig og handlinga en del av norsk historie. Derfor ville jeg lage majestetiske tablåer i karikert og dramatisk stil. De marmorerte papirene i kollasjen passa godt til dét, og var dessuten ypperlige som bølgemateriale. Virkelighetens dronning Maud måtte forresten innom Horten for å spy.
3. «Opp og ut» (2008)
Bildeboka «Opp og ut» handler om to venner som går for å finne havet. Møtet med havet blir dermed historiens høydepunkt, og jeg har forsøkt å uttrykke noe overveldende gjennom linjene i illustrasjonen til denne scenen. Tegningen er utført med grå og oransje blyanter på kalkérpapir. Den er siden skanna inn og fargelagt i photoshop.
4. «God natt, natt» (2009)
Gro Dahles godnattbok som kommer i oktober, innholder små, stillferdige tekster jeg har illustrert med stiliserte, lett naivistiske tusjtegninger. Jeg ville at bildene skulle være enkle, men slående, slik at teksten kunne få stå i fred uten for mange tolkende eller forklarende detaljer. Illustrasjonene her likner dermed mer på forsiktige vignetter i en diktsamling enn på store bildebokillustrasjoner. Og bildeuttrykket blir mer symbolsk enn virkelighetstro. Teksten om å vente og lengte i bildet under illustrerte jeg med en rolig horisont og et hav av små bølger. Den store formen i høyre kant kan leserne tolke som de vil.
5. Rask skisse
Spontane utkast blir selvfølgelig friskere og ledigere enn store, gjennomarbeida illustrasjoner der jeg flytter på hver bit og lapper motivet sammen. Under viser jeg en tilfeldig, ubrukt ideskisse fra arbeidet med «God natt, natt». Dette er en enkel, løs tegning med et tydelig hovedgrep. Det liker jeg. Jeg liker også å kombinere kluss og kontroll i samme illustrasjon. Og alle andre kontraster. Selv om motsetningene i dette tilfellet ble nokså ulogiske. Eller kanskje «stille robåt på opprørt hav» er litt spennende?
Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:
• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegne på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter
Se også:
• Kjøp trykk av illustrasjonene
Å sammenlikne bilder som har noe felles, kan være både moro og lærerikt for den som er opptatt av tegneteknikk og bildeuttrykk. Det har jeg tidligere forsøkt å vise her, her, her, her og her. I dagens lille leksjon skal jeg kommentere tegninger av hav som jeg har tegna i løpet av ti år. Selv om utførelsen er forskjellig, har bildene flere tekniske likhetestrekk. Motivet i alle er for eksempel strengt komponert. Det vil si at bitene er bevisst plassert i forhold til hverandre for å skape spenning og et slagkraftig uttrykk, og for å passe til sideformatet, bretten i midten og tekstfeltet. Dette har både fordeler og ulemper: overkontrollerte konstruksjoner får ikke så mange «feil», men kan bli veldig stive og ufrie. Et annet fellestrekk ved bildene her er at jeg ikke har tegna realistisk, men isteden prøvd å gjenskape en følelse eller indre forestilling av hav.
Ellers er det som vanlig overdrevne figurer og dempa farger i et forsøk på å skape en forståelig, men likevel litt annerledes opplevelse og en mer følsom stemning enn i barnebøker med mer kommersielle formuttrykk. Dessuten ønsker jeg at innhold og form, det vil si motiv og tegnemåte, skal følge hverandre. Jeg prøver altså å tegne et rolig motiv på en rolig måte og et bråkete motiv på en bråkete måte. Selv om det ikke alltid blir sånn likevel.
1. «Verden har ingen hjørner» (1999)De korte tekstene i «Verden har ingen hjørner» inneholder filosofiske betraktninger fra et lite barn. Dette ville jeg illustrere med enkle motiver uten mange detaljer, men med desto større rom for tankene. Tegneteknikken er blyant og viskelær på vannfarger som gir rike nyanser og et rolig, følsomt preg.
2. «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004)Åpningsmotivet i Märtha Louises eventyrbok viser hovedpersonene på vei fra Danmark til Norge i kongeskipet «Dannebrog». Fortellertonen er morsom, temaet kongelig og handlinga en del av norsk historie. Derfor ville jeg lage majestetiske tablåer i karikert og dramatisk stil. De marmorerte papirene i kollasjen passa godt til dét, og var dessuten ypperlige som bølgemateriale. Virkelighetens dronning Maud måtte forresten innom Horten for å spy.
3. «Opp og ut» (2008)Bildeboka «Opp og ut» handler om to venner som går for å finne havet. Møtet med havet blir dermed historiens høydepunkt, og jeg har forsøkt å uttrykke noe overveldende gjennom linjene i illustrasjonen til denne scenen. Tegningen er utført med grå og oransje blyanter på kalkérpapir. Den er siden skanna inn og fargelagt i photoshop.
4. «God natt, natt» (2009)Gro Dahles godnattbok som kommer i oktober, innholder små, stillferdige tekster jeg har illustrert med stiliserte, lett naivistiske tusjtegninger. Jeg ville at bildene skulle være enkle, men slående, slik at teksten kunne få stå i fred uten for mange tolkende eller forklarende detaljer. Illustrasjonene her likner dermed mer på forsiktige vignetter i en diktsamling enn på store bildebokillustrasjoner. Og bildeuttrykket blir mer symbolsk enn virkelighetstro. Teksten om å vente og lengte i bildet under illustrerte jeg med en rolig horisont og et hav av små bølger. Den store formen i høyre kant kan leserne tolke som de vil.
5. Rask skisse
Spontane utkast blir selvfølgelig friskere og ledigere enn store, gjennomarbeida illustrasjoner der jeg flytter på hver bit og lapper motivet sammen. Under viser jeg en tilfeldig, ubrukt ideskisse fra arbeidet med «God natt, natt». Dette er en enkel, løs tegning med et tydelig hovedgrep. Det liker jeg. Jeg liker også å kombinere kluss og kontroll i samme illustrasjon. Og alle andre kontraster. Selv om motsetningene i dette tilfellet ble nokså ulogiske. Eller kanskje «stille robåt på opprørt hav» er litt spennende?
Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:
• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegne på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter
Se også:
• Kjøp trykk av illustrasjonene
26. august 2009
Fra arkivene: To menn leker speil i 1983
Summary in English: Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus imitating a mirror reflection as art students 1983. Svein to the left, Egil to the right.
Vanndråpene Svein og Egil Nyhus leker speil i 1983, bare 21 år gamle. Fotograf er Unni Gerd Enger, kunstmaler, billedredaktør og medstudent på kunst- og håndverksskolen. Svein til venstre, Egil til høyre.
Armbåndsuret er forøvrig av det fabelaktige merket Certina. Tvillingene fikk hver sin klokke til 8 års-dagen. Den ene klokka holdt til og med en hel vinter under snøen.
Se også:
• Speilbildene tegner stereoportretter
Vanndråpene Svein og Egil Nyhus leker speil i 1983, bare 21 år gamle. Fotograf er Unni Gerd Enger, kunstmaler, billedredaktør og medstudent på kunst- og håndverksskolen. Svein til venstre, Egil til høyre.Armbåndsuret er forøvrig av det fabelaktige merket Certina. Tvillingene fikk hver sin klokke til 8 års-dagen. Den ene klokka holdt til og med en hel vinter under snøen.
Se også:
• Speilbildene tegner stereoportretter