KUNSTTRYKK TIL SALGS
PRINTS FOR SALE

18. juli 2010

«Bildebokskolen» 43:
Samme motiv i ulike tegneteknikker

Summary in English:Picture Book Class #43: Yet another example of how Norwegian illustrator Svein Nyhus experiments with different drawing techniques. When working on an illustration for "Mrs Plum's Secret" ("Hemmeligheten til fru Plomme"), a children's picture book, Nyhus rejected the cartoon style and collage versions and ended up with the last picture here. Other examples of illustrations depicting the same subject in different techniques, styles and moods are found here, here, here, here, here and here. More illustrations from "Mrs. Plum's Secret" are seen here.

Flere ganger i «Bildebokskolen» har jeg lagt ut illustrasjoner som forestiller det samme, men er tegna i ulike teknikker. Her har jeg valgt en tegning fra Gro Dahles «Hemmeligheten til fru Plomme», en bildebok som opprinnelig ble utgitt i 1999, men som kommer i ny utgave i august 2010.

De fire eksemplene her viser hvordan jeg prøvde ut forskjellige tegnemåter for å finne en som passa til forfatterens alvorlige og spennende fortelling om en dame med ørevinger på ryggen som hører all verdens sorg. Den nederste tegningen er den som til slutt kom på trykk.

1. prøvetegning: Bildet viser hovedpersonene i boka, nemlig lille Lucia og tykke fru Plomme, i stue-scenen der fru Plomme flyr med vingene sine for første gang. Jeg har valgt en halvmorsom tegneseriestil med nesten overkontrollert formforenkling og veldig tydelige detaljer. Den lyse blyantteknikken er omtrent som i «Den grådige ungen» som kom to år tidligere.

2. prøvetegning: Motivet er nøyaktig det samme som i den første tegningen (jeg la over på lysbord og brukte blåpapir for å få det så likt). Men her brukte jeg andre farger, papirklipp og kopimaskinkopier for å få svartere strek. Uttrykket minner om celle-animasjon, tradisjonell tegnefilm der de bevegelige delene males på egne celler eller plast-ark; figurene har klare konturer og er tydelig atskilt fra bakgrunnen.

3. prøvetegning: Motivet er fortsatt det samme, men figurene er tegna og plassert litt annerledes. Papirklipp-teknikken er inspirert av den tyske bildebokillustratøren Wolf Erlbruchs kollasjer der han kombinerer strektegning med papirstrukturer og grafiske flatevirkninger. De utklipte figurene, den stive scenen og ikke minst skyggene her gjør at dette likner veldig på dokketeater. Det er ok.

Det var først i bildeboka «Snill» tre år seinere at jeg turte å å herme etter Wolf Erlbruchs effektfulle kollasjeteknikk. Jeg tror det var fordi jeg samtidig lagde en annen bok i en annen stil. Det var også da jeg turte å tegne jenteskikkelsen så karikert som i disse tre første forsøkene; Lucia-figuren i Fru Plomme-boka er altså forløperen til Lussi-figuren i Snill-boka (en variant tegna jeg seinere i Matilda-plakaten her).

Den ferdige bokillustrasjonen: Figurene er mindre karikert og gjenstandene ikke fullt så flate og oppstilte som i de andre tegningene, men særlig fru Plomme-skikkelsen blir litt slapp og formløs.

Illustrasjonen her er fra 2010-utgaven av boka. Der har jeg fargelagt de opprinnelige originaltegningene på nytt i photoshop.

Etter en del forsøk valgte jeg altså å bruke den grå blyantteknikken i den nederste illustrasjonen her. Men jeg var veldig usikker, og i ettertid har jeg tenkt mye på at jeg kanskje heller skulle beholdt stilen i den øverste. Men det er dessverre bare plass til én løsning. Trøsten er at alle tegneteknikker og visuelle uttrykk har sine spesielle kvaliteter, og at et bilde både får og mister noe når jeg forandrer ting. Jeg må bare forsøke å gjøre illustrasjonene så rike som mulig. Og helst så enkle som mulig også. Det er umulig, selvfølgelig, men det er likevel målet for det meste jeg lager: å kombinere flere kvaliteter.

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker:

3. Skog tegna på forskjellige måter
4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
7. Pappaer tegne på forskjellige måter
16. Soverom tegna på forskjellige måter
23. Hav tegna på forskjellige måter
27. Katter tegna på forskjellige måter
56. Flere dyr tegna på forskjellige måter
To gamle avistegninger
En boktegning

11. juli 2010

Fra arkivene: To menn i Fantasyland

Summary in English: Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus dressed as fantasy characters in a costume party 2004.

Som en sommer-bonus til spesielt interesserte viser vi her de smellvakre profilene til tvillingtegnere i «To menn og en tavle». Dobbeltportrettet er tatt like før festmiddagen under Den nordiske barnebokkonferansen i Stavanger i 2003. Dresskoden for arrangementet var «fantasy», og tvillingene hadde for anledningen iført seg svarte badehetter, åpne burnuser og ellers veldig, veldig lite.

God sommer!

7. juli 2010

«Bildebokskolen» 42:
Helhet og variasjon i bildebokillustrasjoner

Summary in English: Picture Book Class #42: Continuity and variations in book illustrations: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he tries to give a picture book a strong visual personality to make it stand out as a whole - and how he tries to make the illustrations both varied and matching, as if they were part of the same fictional universe; in "Mum's Hair" ("Håret til mamma", 2007) he used the same drawing technique, style, colours, and characters throughout the book. He still wanted to make the motives and compositions individually striking and different from each other. The drawing technique is pencil on tracing paper coloured in photoshop.

Dette innlegget i «Bildebokskolen» handler om visuell helhet og variasjon. Bildeeksemplene er henta fra «Håret til mamma» av Gro Dahle, en symbolsk-psykologisk bildebok fra 2007 om ei lita jente som må gre ut hårflokene til den deprimerte mora si. Hele boka består av femten oppslag med store, utfallende tegninger.

Helhet og variasjon i bildebokillustrasjoner

Ideelt sett vil jeg alltid prøve å få til en tydelig helhet i de bøkene jeg lager, gi hver bok et særpreg og skape en følelse av et eget univers som tilhører denne spesielle boka. Bildene må altså ha noe felles. Det er lett å få til med selve tegnemåten, fargene, motivkretsen og gjennomgangsfigurene. Samtidig liker jeg forskjeller og store kontraster, at hver enkeltillustrasjon også skal ha en egenverdi, det vil si noe nytt og annet enn de andre. Ja, når det er så få tegninger, og boka er så dyr, skylder jeg leseren at alle oppslag må være verdt plassen og prisen.

For å skape en helhet i en serie bilder, og gjøre det visuelle uttrykket likt, er det ofte nok at det er én og samme person som lager alt. Det skyldes selvfølgelig at illustratøren automatisk setter samme preg på alt han eller hun gjør. For å forsterke denne effekten, og for gi den enkelte boka sin egen visuelle identitet, prøver jeg imidlertid å gjøre dette mer bevisst. Aller først pleier jeg å teste ut litt forskjellige tegnemåter for å finne en stil og et uttrykk, og kanskje farger, som kan passe til prosjektet. Jeg ser også på sideformater og grovlayout. Det viktigste er at hovedgrepet er tydelig og virkemidlene få. Ja, bildene blir mye sterkere hvis grepet er enkelt og slående. Jeg må deretter passe på å holde meg strengt til det opplegget jeg har bestemt, gjennom hele boka.

Eksempel: «Håret til Mamma»

Tegneteknikken her er blyant på kalkérpapir, fargelagt og kombinert med marmorert papir ved hjelp av photoshop. Alle komposisjonene inneholder samme, store linjer og oppstilte, overdrevne figurer. Jeg spiller på gjentakelser og formlikhet, det vil si prøver å gjenta de samme formene flere steder i bildene, helst også mellom ulike bilder. Jeg bruker dessuten de samme, svært få fargene overalt. Dette gjør at bildene blir veldig like, som om de tilhørte samme familie med felles trekk og kjennetegn. Men fordi motivene varierer og bildeelementene blir plassert på nye, slående måter i hvert bilde, blir illustrasjonene likevel forskjellige.







Illustrasjonene i «Håret til Mamma» ble på mange måter helt ok, men de har også noen opplagte svakheter:
• Flere av tegningene er for like. De kan oppleves som like viktige, altså like gyldige, og blir dermed nettopp likegyldige.
• Boka er for tettpakka med tunge tablåer. Jeg skulle isteden ha lagt inn et par lavmælte oppslag med lite tegning og rolige flater. Dette kunne ha overraska leseren og fungert omtrent som små triangel-pling i kontrast til den monotone rekka av tunge trommeslag, visuelle pusterom som hadde gjort uttrykket, og dermed opplevelsen, rikere. Men jeg er dessverre ikke så god på pauser og har alltid hatt den uvanen å fylle alle tomrom med et eller annet. Så også her.
• Bildene kunne ha vært friskere, løsere og lettere i uttrykket, ikke så overarbeida og gjennomarrangerte. I andre bøker, for eksempel «Sinna Mann», «Roy» og «God natt, natt», har jeg forsøkt å beholde den uambisiøse og spontane leken fra skissene og tegne friere.

Finn din egen måte

Det er viktig å understreke at det ikke fins fasitsvar eller standardløsninger når det gjelder personlige uttrykk og arbeidsmåter. Beskrivelsene og tipsene i «Bildebokskolen» viser derfor bare min måte å gjøre tingene på. Mange liker for eksempel ikke å tenke og planlegge så mye som jeg gjør. Nye tanker er selvsagt viktig i den kreative sprudlefasen først, men det kan også bli for mange innfall og påfunn. For når jeg prøver å ta vare på alt som kanskje er gode idéer, mister jeg oversikten, og orker nesten ikke fortsette. Så bunken av skisser, notater og planer hemmer meg derfor nesten like mye som den hjelper. Jeg tror det gjelder å finne den rette balansen mellom analyse og intuisjon.

Se også
Tegneteknikken i «Håret til mamma»
Forsøk med en annen tegneteknikk
En annen bok med samme handling
Kjøp trykk av illustrasjoner fra «Håret til mamma»!