Svein Nyhus ønsker store og små god jul og godt nytt år. Han håper alle har og får det greit. 
På den ferdige plakaten til venstre har jeg lekt videre med malingflekken i photoshop for å lage et grafisk uttrykk.
Jeg har ennå ikke sett skuespillet, som har premiere først i januar 2011, men det skal visstnok bli et psykologisk drama i en karikert, stilisert form, og med en viss kunstnerisk ambisjon. Det har jeg forsøkt å vise på plakaten. Fordi stykket delvis handler om ekstremistisk politikk, har jeg dessuten etterlikna den ekspresjonistiske plakatstilen fra mellomkrigstida. Og fordi tittelen stort sett forklarer seg sjøl, har jeg ikke trengt å tegne skuespillere eller viktige gjenstander. Tvertimot passer det enkle uttrykket godt til den planlagte scenografien; scenerommet blir helt nakent og uten rekvisitter, bare fylt av skuespillerne utkledt i svart, hvitt og litt rødt. Bokstavene er skrevet med tusjpensel og spritpenn. 
«Årets spiller 2010»
|
| Enkel digital fargelegging ville kanskje blitt ryddigere og samtidig mer spesielt? |
Som regel begynner arbeidet med ei bok som en idé om et tema eller et motiv. Når det gjelder bildeboka «Sånt som er», som kom i november 2010 og handler om lille Eli som samler alt som er, begynte jeg derimot verken med handling, skikkelser eller tegninger. Her var presentasjonsformen viktigere enn innholdet og bildene.+Plansje+4.jpg)
Strektegningen fra 1998 viser at jeg har ønska å leke med plansjer en god stund. Tegningen er henta fra en søknad om støtte til en bildebokidé jeg hadde da, og består av tilfeldige drodlerier som jeg sorterte etter tema. Istedenfor å skrive ei vanlig fortelling, ville jeg lage en katalog over merkelige ting i «Lingerland». Dette bokprosjektet fikk riktignok ingen penger, men ideene førte til at jeg skreiv fantasyromanen «Lille Lu og trollmannen Bulibar» som kom ut i 2001 og fikk kulturdepartementets litteraturpris året etter.
A4-arket til venstre viser en oversikt over alle sidene i «Sånt som er». Der er hovedideer og motiver plassert i riktig rekkefølge. Dette papiret fungerte som hovedmanus og arbeidsdokument helt til det siste. Jeg hadde i tillegg en haug tekstforslag og skisser, men slapp å spikre detaljene på forhånd. Dermed fikk jeg frihet til å tilpasse bitene etter hvert som de kom til under arbeidets gang.
Da jeg lagde omslaget til Gro Dahles bildebok «Snill» i 2002, valgte jeg ei overdrevent «jentete» forside. Jeg ville understreke hovedpersonens sukkersøte rolle og plasserte Lussi midt på en rosa bakgrunn omgitt av et mønster av gule soler eller blomster, som om hun var fanga i en tapet, kanskje. Skriften skulle dessuten være både sirlig og foruroligende. Dette var et ikke helt lett valg. Forsida er bokas reklameplakat, og jeg var redd fargen og figuren ville begrense lesergruppa til bare jenter.
For å utvide målgruppa for «Snill», lagde jeg en «alternativ forside for gutter» på baksida av boka. Illustrasjonen der viser en komisk politimann som er henta fra en illustrasjon inne i boka. Tanken var at bokhandlerne dermed kunne fronte boka med et motiv som hadde breiere kjønnsappell, dersom salget gikk dårlig. Men det trengtes tydeligvis ikke. Boka har i hvert fall kommet i flere opplag og solgt tre ganger så mye som normalt for en norsk bildebok. 
På 1990-tallet lagde jeg en stor mengde snille, poengerte vitsetegninger til brosjyrer og plakater for Miljøheimevernet. Det var forløperen for dagens Grønn Hverdag, et nettverk av organisasjoner som skal få folk til å oppføre seg mer miljøvennlig. Budskapet i trykksakene var da som nå enkelt og positivt: å tipse om gode vaner i hverdagen.
Originalen i farger er tegna med tynne tusjer og breie markerpenner på kopipapir i A2-størrelse. Skyggene er tegna med grå blyanter og viskelær. For å ha mest mulig kontroll, la jeg papiret over en detaljert skisse på lysbordet og tegna av bildet strek for strek. Fordi plakatteksten ble flytta fra venstre til høyre side av tegningen, speilvendte jeg motivet sånn at det ble bedre balanse på plakaten.
Tirsdag 16. november klokka 18-20 arrangerer Gyldendals barnebokavdeling bok-slipp for billedbøkene som forlaget utgir i høst. Det gjelder blant annet Svein Nyhus' pussige plansjebok «Sånt som er». 
Pegasus, barneprogrammet ved Norsk litteraturfestival på Lillehammer, ble nylig tildelt NBU-prisen, Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres utmerkelse til den «som har utført et prisverdig arbeid for norske barne- og ungdomsbøker». Foruten heder og ære, bestod prisen i år av en original blyanttegning av Svein Nyhus, henta fra billedboka «Håret til mamma» fra 2007. 
I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hvordan jeg limer papirbiter når jeg lager kollasj. Bildeeksemplene er stort sett henta fra illustrasjonsarbeidet med «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», Märtha Louises barnebok fra 2004. Den handler om da kong Håkon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge etter unionsoppløsninga med Sverige i 1905.
a. Bildet til venstre viser hvordan jeg limer fast papirbiter med limstift. Der er det også andre ting jeg har brukt i arbeidet med illustrasjonen, for eksempel: 
b. Den ferdige illustrasjonen gjengis utfallende i boka sånn at den fyller papiret helt ut i alle kanter. Originalen har ekstra marg eller beskjæringsmonn i alle sider. Dermed kan jeg beskjære bildet friere og lett tilpasse det til boksidene. Vanligvis lager jeg originalbildene større enn de blir på trykk. Da må bildene forminskes i boka, og dermed virker streker og detaljer finere. Kongebok-illustrasjonene er imidlertid gjengitt i størrelse 1/1.
.jpg)
Tegneren Svein Nyhus er for sjette år på rad nominert til «Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren» (ALMA) sammen med kona og forfatteren Gro Dahle. Hele åtte norske kandidater er innstilt til denne «barnelitteraturens nobelpris» i skarp konkurranse med 167 andre fra ialt 62 land. Fra Kina er det bare nominert én person. Skulle kineserne ha forholdsvis like mange nominasjoner som de norske, måtte de med sine drøyt 1,3 milliarder innbyggere ha foreslått over 2200 personer til prisen. Så utvalget og konkurransen blir kanskje litt pussig.
Bildet viser Nyhus (til høyre) sammen med den første kona si, tvillingbroren og karikaturtegneren E. Nyhus, og er tatt under «Årets vakreste bøker», Grafills årlige premiering av bøker, i mars 2010.
«Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris 2010» er tildelt tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus. Han kan vel egentlig bare si takk? Og det gjør han: han sier tusen takk.
Bildet er hentet fra «Årets vakreste bøker», Grafills årlige premiering av bøker, i mars 2010 og viser Nyhus som belærer publikum og takker høyere makter for «Bokkunstprisen».
Som illustratør og forfatter liker jeg å kombinere noe konkret og enkelt med baktanker og symbolikk. Samtidig vil jeg åpne opp for flere muligheter gjennom å antyde og hinte. På den måten blir innholdet rikere. Jeg vil altså ikke låse forståelsen til ett fasitsvar, men la leserne fritt oppleve bilder og ord som de vil. 
Jeg har i flere bokillustrasjoner lagt inn figurer fra andre bøker. Dette er særlig tydelig i et par illustrasjoner fra min egen billedbok «Jeg!» fra 2004. Det er en barnebok med eksistensielle funderinger og er en fri fortsettelse av den filosofiske «Verden har ingen hjørner» fra 1999, men denne gang illustrert med kollasjer av papirfigur limt på ark med marmorering og andre mønstre.
