Jeg bruker ofte figurer fra mine egne tegninger som inspirasjon i nye illustrasjoner. Bildene her viser detaljer fra plakatene fra «Steder å tisse» og gamle motiver som likner.
Noen ganger hermer jeg bevisst, andre ganger tenker jeg ikke på det. Uansett sitter jeg fast i meg sjøl. Greit nok. Det kan være fint både å grave dypt i sitt eget og fornye seg. Det meste handler om balansen mellom det ene og det andre.
Når jeg sammenlikner ting, er det lettere å oppdage kvaliteter og særegenheter, som å se styrker og svakheter ved former og tegnemåter. Sammenstillingene under viser for eksempel at fargene i gicleer («kunsttrykk») er rikere og mer metta enn i vanlig boktrykk.
Gutten som tisser er fra «Verden har ingen hjørner», gutten med vinger fra «Moro-vers» og den løpende haren fra «Blekkspruten»:
Rev, revunge (med maske) og ugle fra «Hva sier reven?»:
Dragehode fra «Dragen», humle fra «Hemmeligheten til fru Plomme» og mygg fra «Sesam Stasjon ABC» :
Kråka og brannmannen fra de store tegningene inne i boka er inspirert av figurer fra «Æsops fabler» og «Dragen»:
Se også:
Andre innlegg som sammenlikner motiver:
• Rever, katter, fugler, kyllinger, frosker og andre dyr.
• Skog, hav, pappafigurer, «Fru Plomme», «Håret til Mamma», soverom og bokillustrasjoner og animasjonsfilm.
Flere kunsttrykk med illlustrasjoner
Hei Svein! Er bare innom for å si at jeg har lest Lille Lu og trollmannen Bulibar mange ganger med 8-åringen min. For en nydelig bok. Vi elsker den begge to. Ikke så ofte man finner slike historier i dag der, det ikke handler kun om å være "kul". Vi blir begge rørt av bildene og personligheten til Lille Lu. Dyrebare øyeblikk som jeg ville takke deg for :)
SvarSlettOi. Så hyggelig!
SvarSlett