Tegneteknikk:Om å tegne fugler og forandre stil

Summary in English: Svein Nyhus presents 108 drawings of birds from his illustrations for newspapers and children's books during the last 26 years. The collection shows different drawing styles and techniques, going from more conventional ballpoint pen and water colours, through experiments with pencil and eraser, collage, brush and ink and finally digital rendering.

Med ønske om at alle får luft under vingene i sommer, legger jeg ut en samling fugletegninger. De viser at stilen gradvis har forandra seg og at det er mange muligheter og ulike løsninger på like oppgaver. Ja, samlinga kan kanskje inspirere andre til egne eksperimenter?

Stil og teknikk i forandring

Kulepenn og vannfarger i
«Sesam Stasjons ABC» 1995

Fuglebildene her er utsnitt fra humoristiske avistegninger og bildebokillustrasjoner jeg har lagd de siste 26 åra.

På 1980- og 1990-tallet brukte jeg ofte tynn penn og vannfarger. Stilen var vitsete og misforstått barnevennlig. Detaljene skulle være korrekte og lett å oppfatte, men uttrykket ble banalt. Alt var så konvensjonelt og forutsigbart. Teknikken var anstrengt og tegningene overarbeida. Det var samme oppskrift for alt og bare ett riktig svar. Illustrasjonene ble likegyldige og uinteressante. Og smilet stivna.

Tusjpensel, filtpenn, blyant og
digitalfarger i «Sånt som er» 2010

Seinere har jeg prøvd å slippe litt på kontrollen. Jeg har stort sett beholdt gamle grep som klar strek, overdreven stilisering, formtilpasning og definerte arbeidsrammer, men jeg har lekt mer med form og teknikk. Jeg har pirka og klussa og testa blyant, kollasj, tusjpensel og datategning. Utprøvinga har ofte gått litt feil, men også overraska. Jeg har snubla over nye måter å gjøre ting på. Det er gøy.

Tidligere sjekka jeg oftere referansebilder. Nå blåser jeg i om det blir litt gæernt. Jeg karikerer og forenkler etter husken hvis det passer. Jeg hermer også etter mine egne tegninger. Da fortsetter jeg leken der jeg slapp sist, foredler og fortegner og driver innavl på personlige trekk. Sånn kan sluttresultatet få et tydeligere særpreg og en sterkere karakter. Samtidig er det selvsagt fint å få impulser utafra.

Datakollasj med tegneskjerm og
Photoshop til logo 2015

Selv om de uskyldige brukstegningene her er fattige hver for seg, liker jeg mangfoldet i bildekollasjen under. Ja, når jeg ser forsøkene under ett, stilt opp på denne måten, får jeg lyst til å lage mer. For det er slående hvor lite variasjon det tross alt er, jeg kunne ha spruta og herja og finpussa mye, mye mer. Likevel er det hyggelig å se at en viss mann har blitt modigere. En utvikling, i små steg, fra formel til forsiktig frilek.

God sommer!

1. Svaler (1991-2015)

2. Måker (1989–2014)

3. Kråker (1992–2014)

4. Ugler (1994–2014)

5. Ørner (1995–2014)

6. Småfugler (1997–2014)

7. ...og noen store (1994–2015)

Blyant og vannfarger i
«Den grådige ungen» 1997

Bonus: I 1997 tegna jeg et fordekt sjølportrett i bildeboka «Den grådige ungen». Der skriver nemlig forfatteren om ei jente som spiser opp alt og alle, også «Kråkepappan». Tegningen av den kråkefaren passer perfekt som avslutning på dette blogginnlegget. Jeg var bare så fornøyd med formen på håret hans!

---

Andre blogg-innlegg om like motiver i forskjellige teknikker:
• skog • «Håret til Mamma» • pappaer • hus • soverom • hav • «Hemmeligheten til fru Plomme» • sommertegninger • flere rom
...og flere dyretegninger:
• frosker • fisker • katter • flere dyr • «Esops fabler» • aper • hunder • rever