Summary in English: Picture Book Class # 62: Illustrations by
Svein Nyhus' from his picture book "Up and Away" (original title
"Opp og ut", 2008) showing both
controlled and casually made effects; the first versions are early test drawings, the next the finished versions as printed in the book. The illustrator used
pencil on tracing paper with digital colouring trying to combine a precise, controlled
pencil technique with more lively details and contrasts; hair roughly painted with a brush, and backgrounds made of
marbleized papers with randomly floating patterns. In 2008 Nyhus also made
"Roy", a book with a more sketchy drawing style.
Her er en ny leksjon i
«Bildebokskolen»,
mine tips og tanker til andre tegnere som vil lage bildebøker. Les det den som vil. Uansett: jeg fant noen gamle tegninger og tenkte jeg kunne gjenta litt om
kluss og kontroll i illustrasjoner. Jeg liker nemlig både det som er
tilfeldig og klussete, og det som er pirkete og kontrollert. Derfor forsøker jeg å lage bilder som kan være flere ting på én gang. Her er eksempler på det.
De første versjonene av motivene under er prøvetegninger til bildeboka
«Opp og ut» fra 2008. De neste variantene er de samme motivene sånn de ble i den ferdige boka, altså etter at jeg hadde jobba enda mer med tegningene.
«Opp og ut« handler om en liten, modig snutefigur og en stor, engstelig steinmann som går til havet sammen. Fortellinga kan tolkes som en beskrivelse av motsatte kvaliteter, for eksempel liten og stor, modig og redd – eller kluss og kontroll.
Da jeg skulle illustrere historien, ville jeg kombinere forseggjorte, skyggelagte
blyanttegninger med mer tilfeldige,
marmorerte bakgrunner. Også
håret på hovedpersonen skulle være mer lekent og spontant enn figurene og omgivelsene. På den måten ville jeg gjøre bildene rikere. Jeg ville også understreke forskjellen mellom den lille spretten med hår som vokser vilt og fritt, og den store steinskallen som sitter fast. For det er lettere å vise og fortelle noe når jeg bruker forskjeller og kontraster. Og variasjon skaper spenning.
Likevel har jeg begrensa virkemidlene for å gi boka et tydeligere særpreg. Det betyr at jeg har valgt noen
få og tydelige hovedgrep, og holdt meg til dem. Jeg har for eksempel brukt få farger og valgt enkle, nakne motiver. Og teknikken er gjennomført. Da blir uttrykket mer slående, og boka tydeligere og
helere. Dermed skiller den seg ut, den blir sett og gjør inntrykk. Håper jeg.
(
Mange farger og
detaljer er selvsagt også fint til sitt bruk, men grenseløs bruk av alt som går an, kan lett bli rotete, forvirrende og dermed uinteressant. Dessuten: hvis alt er like viktig og like gyldig, blir det rett og slett
likegyldig.)
Selve tegneteknikken er
grå og oransje blyanter på kalkérpapir fargelagt i photoshop. Jeg lagde mange skisser og prøvde mange teknikker, men endte opp omtrent der jeg begynte. Tre skritt fram og to og et halvt tilbake. Ganske typisk. Men krussedull-krøllene ble altså til sist rødt bustehår malt med pensel. Flammende og spirende. Spor av levende liv. Det er jeg glad for.
PS. Eksemplene her viser også at illustrasjonene både tjener og taper på at jeg
tegner noe om igjen. Selv om det bare er små forandringer, taper jeg kvaliteter jeg hadde, og vinner noe nytt. Men jeg skjønner det ikke før jeg ser det. Ja, ja, det skal ikke være lett.
PPS. Og joda, jeg kjenner meg igjen både i den muntre, fryktløse optimisten og den usikre kolossen her. Jeg er begge.
Se også:
•
Utvikling fra kontroll til kluss
•
Enda mer om stiv og løs tegnemåte
Dessuten:
•
Blogginnlegg,
forlaget og
wikipedia om «Opp og ut»
(og flere bilder fra boka
her,
her og
her)
•
Kjøp trykk av tegninger fra «Opp og ut»
Da to menn nylig fylte hundre år, fikk jubilantene en dobbel sprellemann i malt metall. Kunstverket er lagd av illustratørkollega og leketøykonstruktør Werner Grossmann. 
I 2012 blir tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus 50 år. Her markerer vi begivenheten med å presentere tre små tegninger fra dengang han mangla en null. Portrettene til venstre viser illustratøren i (stort sett) lykkelige øyeblikk på 1960-tallet, i 1981 og etter 2005.
I dette innlegget i «Bildebokskolen» vil jeg kommentere en tekst jeg liker godt. Den er muntlig og levende, personlig, særegen og leken. 
Men hva nå da, Lussi?
Se på veggen!
Jeg håper alle får det fint i det nye året, at det blir fred på jord - og at ønskene mine går i oppfyllelse!
