Logo og fane for Follebu skole

Summary in English: Part of Norwegian illustrator Svein Nyhus' wall decorations at Follebu primary school near Lillehammer is used as a logo on the school's new official banner. (The first picture shows the old banner.)

Den nye Follebu skole i Gausdal ved Lillehammer har valgt et motiv fra Svein Nyhus' veggmalerier som sin nye logo. Motivet er også brukt på skolens flunkende nye 17. mai-fane, lagd av Pernille Skurdal.

Den gamle og den nye skolefana er vist i bildene under. Begge fanene har blått og gull som hovedfarger. De nye figurene er henta fra hjørnet på hovedveggen i bakgrunnen.

«Håret til Mamma» og «Pappa!» på polsk

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "Håret til Mamma" ("Mum's Hair") has recently been published in Polish as "Włosy mamy". This is a children's book about a girl with a depressed mother, told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop. Nyhus' elaborate illustrations can also be found in "Tato!", the Polish edition of his own picture book "Pappa!" ("Dad!"), published in 2008.

Våren 2010 ble Gro Dahles og Svein Nyhus' «Håret til Mamma» fra 2007 utgitt på polsk. Det er en billedbok om Emma og mammaen hennes som er deprimert og psykisk syk. Historien blir fortalt gjennom en kort, poetisk og symbolsk tekst om det flotte håret som floker seg til og blir et villniss. Boka er illustrert med store, fargelagte blyanttegninger.

I anledning den utenlandske utgivelsen minner vi om Googles smarte oversettingstjeneste. For eksempel blir polske omtaler av «Håret til Mamma» slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik og sånn når Google oversetter dem til norsk. Automatiske maskinoversettelser blir litt merkelige, men gir likevel nyttige stikkord som forteller hva de fremmede tekstene handler om. Dessuten ble vi imponert over hvor mange nettkommentarer det allerede finnes om en oversatt barnebok fra et lite land. Det er tydeligvis lett å produsere tekster og legge dem ut. Sånn som her.

Det polske forlaget heter for øvrig EneDueRabe og holder til i Gdańsk. Oversetter er Helena Garczyńska. En hyggelig gjeng!

I 2008 utgav det polske forlaget Sveins billedbok «Pappa!» under tittelen «Tato!» (du kan bla litt her). Boka, som opprinnelig ble utgitt i 1998 (og i en miniutgave i 2005), har også kommet på gresk (2002), fransk (2005) og italiensk (2007), hver gang i små opplag.

Forfatteren mistenker at intressen fra utlandet skyldes de «vakre og følsomme» blyanttegningene og det allmennmenneskelige motivet: boka handler om en liten gutt som lengter etter pappa og dikter opp en fantastisk drømmeversjon av ham. For både store og små tenker på faren sin, enten han er der eller ikke. Dessuten trodde forleggerne kanskje at boka kunne bli en populær farsdagsgave? Vel, det ble den ikke, og verken forlag eller forfatter har tjent stort på disse oversettelsene. Og det er det vanlige for oversatte barnebøker. En klok markedsfører i Gyldendal sa det slik: «Dette er ikke bissniss, det er kulturutveksling».

Mens «Włosy mamy» ble presentert i et foredrag om deprimerte kvinner andre pinsedag 2010, leste forfatteren sjøl fra «Tato!» i tegnemøter med barn i Gdansk 2008 og Warzawa 2011. Han presenterte forresten også den italienske utgaven i en liten opplesning i Bologna 2007. Pussige greier.

Se også:
• Polsk utgave av «Snill» 2011
• Svein Nyhus på besøk i Polen 2008 og 2011

«Bildebokskolen» 31:Bruk av bilderamme i arbeid med kollasj (illustratørtips 2)

Summary in English: Picture Book Class #31:Yet another illustrator's tip: When working with paper collages Norwegian book illustrator Svein Nyhus uses a cardboard frame to try out different positions for the pieces on the pages before gluing them to the background. The middle of the double spread is marked with a thin black sewing thread tied to the frame. Examples from picture books "Time says Tick Tock" (2005) and "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" (2004).

Når jeg lager bokillustrasjoner som papirkollasjer, har jeg flere ganger brukt en hjelperamme i arbeidet.

Kollasjteknikken går ut på å tegne figurer og detaljer på tynt papir som jeg klipper ut og limer til en bakgrunn. For å gjøre det lettere å plassere bitene presist innenfor sideformatet, skjærer jeg til en bred ramme av stiv, grå bokpapp i riktig størrelse. Midt på fester jeg en svart sytråd som markerer papirbretten på oppslaget. Denne ramma legger jeg bare løst oppå hele komposisjonen av papirbiter. Den er lett å flytte rundt og løfte av og på. Dermed kan jeg enkelt prøve ut nøyaktige plasseringer av delene og lettere finne en god løsning før jeg limer bitene fast og reinskjærer bildekantene til en ferdig original.

Eksempel 1: «Tikk takk, sier Tiden»

Det første eksemplet på bruk av hjelperamme er henta fra bildeboka »Tikk takk sier Tiden» som Gro og jeg lagde i 2005.

Bakgrunnen i illustrasjonen her er lagd med små stempler på lys gul kartong. Klokkefiguren er tegna på kalkérpapir. Det krøller seg lett og er vanskelig å lime pent.

Layouten (komposisjonen) i illustrasjonen følger for øvrig en ganske nøyaktig strekskisse som jeg hadde tegna på forhånd.

Eksempel 2: «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»

Det neste eksemplet er fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», Märtha Louises eventyrbok fra 2004 der hun forteller om kronprins Olavs møte med norsk vinter for hundre år siden.

Tegneteknikken er den samme som over. Her har jeg imidlertid kopiert tekstfeltet på gjennomsiktig folie for å kunne flytte teksten rundt med illustrasjonen som bakgrunn.

Bildene viser hvordan jeg brukte hjelperamma og plasserte mange av de samme bitene litt forskjellig i to prøvekomposisjoner. Jeg flytta for eksempel fyrtårnet fra venstre over til høyre side i bakgrunnen.

Den ferdig bokillustrasjonen er utfallende til alle sider og dekker hele oppslaget. Alle biter er limt på riktig plass og teksten er plassert over et rolig parti av bildet.

Oppslaget her er skanna inn fra den amerikanske utgaven av boka. Der har alle illustrasjonene kraftigere farger, antakelig fordi utgiverne mener barn liker det bedre. Jeg liker det ikke. Jeg synes tegningene tvertimot virker litt møkkete i forhold til den lysere norske originalutgaven.

Jeg forteller forresten mer om arbeidet med denne illustrasjonen her.

Et annet triks når det er viktig å plassere papirbitene akkurat rett, er å lage viktige smådeler for seg, for eksempel armer og bein separat fra kroppene. Da kan en finjustere detaljene mye mer nøyaktig i forhold til motivet.

Hvis man derimot jobber digitalt, altså med kollasj av innskanna tegninger, er mulighetene for å flytte og forandre mye større. Dermed er det ikke noe poeng med en hjelperamme. Men det kan jo ha sine fordeler å lage en unik papiroriginal, kanskje?
.

«Bildebokskolen» 30:Tegnevanter (illustratørtips 1)

Summary in English: Picture Book Class #30: An illustrator's tip: the use of cotton gloves prevent smudging a pencil drawing or spoiling the paper with fat from the skin. (Gloves also make it easier to move the hand smoothly over a graphics tablet.)

Jeg bruker ofte vanter for å beskytte papiret når jeg tegner. Da unngår jeg å gni inn fett fra huden som kan gjøre det vanskeligere å bruke vannfarger eller blyant etterpå. Myke bomullsvanter kan også brukes som fille for å gni utover blyant eller pastellkritt. De er dessuten lett å skifte hvis jeg vil holde meg rein på hendene.

Jeg kjøper vanter på apoteket og klipper av fingertuppene på dem for å få mer følelse og kontroll med tegneredskapet jeg holder i. Det finnes også spesielle «ustillingshansker» for å håndtere kunstverk uten å skitne dem til. Engangshansker i latex fungerer ikke.

Det kan også være lurt å bruke et stykke papir under tegnehanda for å unngå å sette av fett, svette og skitt. Et papirstykke ligger dessuten i ro og gnir ikke streken utover som håndbevegelser kan gjøre.

På bildet jobber jeg med blyant og viskelær på kalkérpapir for å lage en tegning til «Håret til mamma» i 2007. På kalkérpapir er det veldig lett å smøre streken utover og lage myke gråtoner, men det er like lett å skitne til alt, så hansker er derfor til stor hjelp.

Du ser også bilder av vantene mine her og her.

Bonustips: Tørre vanter kan også være nyttig for den som sliter med at klam hud ikke glir lett på et digitalt tegnebrett, men bremser håndbevegelsene og hemmer tegneflyten.

Se også:
• Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging

«Bildebokskolen» 29 / Fra skisse til ferdig illustrasjon 3:Negleskisser og kollasj

Summary in English: Picture Book Class #29: Making an Illustration for a Picture Book (3). Norwegian illustrator Svein Nyhus makes an illustration for "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" (2004), shown in five steps: (1) reading the text and deciding what to draw (a - text split into scenes, b - overview all pages, c - late colour overview) ; (2) historical reference (king Haakon VII with wife and son arrives Oslo 1905); (3) detailed rough and page layout; (4) final art work (collage of pencils on coloured papers and marbleized paper); (5) the final result as printed in the book. The same process from sketches to finished illustration can also be seen here and here.

I første leksjon i bildebokskolen viste jeg trinn for trinn hvordan jeg lager en bokillustrasjon. Eksemplet var en tegning fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», Märtha Louises barnebok fra 2004. Den handler om da kong Håkon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge etter unionsoppløsninga med Sverige i 1905. I anledning nasjonaldagen viser jeg her den samme tegneprosessen fra skisse til ferdig illustrasjon for et annet oppslag i denne boka.

NB! Illustrasjonsteknikken og framgangsmåten kan være mye enklere og raskere enn den jeg beskriver her. Resultatet blir selvfølgelig helt annerledes, men det kan bli minst like bra. Illustrasjoner er personlige, og det fins ingen fasitsvar, bare ulike muligheter som gir ulike opplevelser.

1. Motiv

Som alltid leser jeg teksten først og lager bittesmå negleskisser for å få oversikt og bestemme motiv, altså hva jeg skal vise i bildene.

Dette lille vintereventyret begynner med den nye norske kongefamilien som kommer med båt fra Danmark for over hundre år siden. På oppslag to i boka blir de møtt av en jublende folkemengde på kaia i Kristiania/Oslo. Det første bildet under viser den aller første idéskissa til denne scenen. På den neste har jeg plassert teksten som en blokk og hovedelementene i tegningen på boksidene. Kongen beveger seg mot folkemassen i leseretningen.



For å gi et inntrykk av arbeidet med helheten i en bildebok viser jeg også:
a. Første manusside. Jeg deler teksten i scener og oppslag og lager små ideskisser.
b. Tidlig grovlayout av alle boksidene for å få oversikt og skape sammenheng og variasjon.
c. Oversikt over fargebruken i de nesten ferdige illustrasjonene



2. Bildeunderlag

Fortellinga i boka bygger på kjente personer og virkelige hendelser, og jeg måtte sjekke fotografier for å kunne gjenfortelle det hele på min måte uten for mange (ufrivillige) historiske feil.

Fotografiene under er fra den kongelige begivenheten 25. november 1905. Det første viser statsminister Christian Michelsen som hilser kongen velkommen med kronprinsen på armen utenfor Drøbak. Det neste viser følge og folkemengde etter at «Heimdal» har lagt til ved brygga på Vippetangen ved Akershus festning i sludd den dagen. I ettertid har jeg funnet bedre bildemateriale, for eksempel dette fantastiske filmopptaket, som jeg gjerne skulle ha sett før jeg tegna min versjon av hendelsen.

3. Nøyaktig arbeidsskisse

Når jeg har bestemt motivet, må jeg gi det en form. Jeg lager alltid mange utkast og prøver meg fram til jeg har en ganske detaljert strektegning som viser hvordan den ferdige illustrasjonen blir. Det andre bildet under er et forslag som forlaget og forfatteren kommenterte før jeg kunne lage den ferdige fargetegningen.



4. Arbeid med fargeoriginalen

Når skissa var godtatt, kunne jeg trace den, det vil si overføre tegningen strek for strek til en originaltegning i farger.

I denne boka valgte jeg en tegneteknikk som skulle forene den nøyaktige kontrollen med en friere strek, som i «Sinna Mann» fra året før. Figurer og gjenstander ble tegna fort med grov blyant på farva kopipapir, som siden ble skåret ut og limt på bakgrunnen til en kollasj. Fordi jeg bare hadde papir i noen få farger, ble fargeskalaen i hver illustrasjon og gjennom hele boka helhetlig og behagelig. Med løse papirbiter var det også lettere å bytte og flytte delene og prøve ut ulike komposisjoner. I tillegg brukte jeg marmorert papir der fargene danner et mønster som er både tilfeldig og detaljert på én gang. Dette er kombinasjoner jeg liker.

5. Ferdig bokillustrasjon

I den ferdige bokillustrasjonen er alle papirbiter omsider limt på plass, og designeren har plassert teksten der jeg har satt av plass til den. Originaltegningen er akkurat så stor som den er gjengitt på trykk (ca. A3-størrelse).

I bildet under kan man med litt godvilje kanskje gjenkjenne følgende personer: kong Håkon, kronprins Olav, dronning Maud, statsminister Michelsen, sendemann Benjamin Vogt, stortingspresident Carl Berner, kongevenn Fridtjof Nansen, forfatteren og ektemannen.

Og som jeg nevnte sist: Da jeg skulle illustrere «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», ville jeg lage «majestetiske» illustrasjoner. Jeg prøvde derfor å skape store og mektige, men samtidig litt kunstige og stive, tablåer og gjøre det så friskt og levende som mulig. Jeg brukte store og små former, rolige flater og pirkete mønstre, sylskarpe papirkutt og grove, raske blyantstreker om hverandre for å skape nødvendig variasjon og kontraster og et inntrykk av detaljer og raushet. Dessuten er teksten en lek med virkeligheten som også skulle vises i bildene.

Istedenfor å bruke saks og lim, kan man skanne inn bitene og flytte dem rundt ved hjelp av photoshop. En variant av den metoden brukte jeg i «Roy» som kom fire år etter.

«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - andre eksempler:

• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», 2004)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers», 2000)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme», 1999)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma», 2007)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er», 2010)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden», 2005)
• 8. Digital kollasj med grå papirbiter («Lars», 2011)

Se også:
• En bokanmeldelse av «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»

Svensk radiokritikk av Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker

Summary in English: A link to a 15 min discussion on Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture books "Snill" ("Gentle"), "Sinna Mann" ("Angry Man") and "Roy", sent on Swedish national radio May 11th.

11. mai sendte det svenske debatt- og kritikkprogrammet «Nya vågen» «ett kritikersamtal om dom kontroversiella barnböckerna av norska författarparet Gro Dahle och Svein Nyhus»

Det tre kvarter lange radioprogrammet inneholder en klok diskusjon om barnebøker, et kort kåseri og til sist en samtale mellom to kritikere og programlederen om «Snäll», «Den Arge» og «Roy», bildebøker av Gro og Svein som kom på svensk i 2008 og 2009. Hvis du er ivrig nok, kan du høre alt på SR P1s Kulturradion her (webradio) eller her (lydfil).

Omtalen av bøkene er grundig og velvillig; for å sitere den ene kritikeren: «Man blir sugen på att doktorera på dom här böckerna». Javel.

«Bildebokskolen» 28:Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 2) - og bruk av vannfarger og blyant

Summary in English: Picture Book Class #28: Sketches and pencil technique. Norwegian illustrator Svein Nyhus explains step by step how he develops a book illustration and how his water colour/pencil technique used in several picture books is done: 1. Ideas and research; 2. Rough layouts; 3. Detailed sketches; 4. Original art work: a. tracing; b. washing with water colours; c. penciling, smudging and erasing. The example illustration is from "Moro-vers" ("Funny Ryhmes"), a collection of nursery rhymes and nonsense verses by Andre Bjerke, published with Nyhus' illustrations in 2000.

Her vil jeg forklare hvordan jeg lager en bokillustrasjon og bruker vannfarger og blyant. Dette er framgangsmåten jeg har brukt i «Den grådige ungen», «Pappa!», «Verden har ingen hjørner» og flere andre bildebøker. Jeg arbeider også med andre tegneteknikker, særlig papirkollasjer og digitale teknikker der jeg skanner inn blyanttegninger og fargelegger dem i photoshop. Nesten alltid konstruerer jeg nøyaktige utkast først og tegner fargeoriginalene på grunnlag av dem (slik jeg har vist i dette blogginnlegget.)

Eksempelet her viser illustrasjonen til «Spørre-regle» fra «Moro-vers», en samling barnerim og tøyseregler av André Bjerke. Utgaven med mine illustrasjoner kom første gang i 2000, og bildene her er fra da.

1. Idéer og motiv

Teksten er, som nesten alltid ellers, ferdig på forhånd. Derfor begynner jeg med å lese den og tenke ut hva jeg skal tegne. Jeg får bestandig mange ideer, men må til slutt velge én og kaste resten.

I dette tilfellet er teksten dessuten illustrert tre ganger tidligere: av Mette Borchgrevink i 1959 (i «André Bjerkes ABC»), av Rune Johan Andersson i 1980 og av Fam Ekman i 1995. Jeg prøvde derfor å tegne noe annet. Jeg dobbeltsjekka også det sentrale ordet «Jordan», selv om dette er et tøysedikt der lyden og rytmen i orda er viktigere enn selve innholdet i teksten.

2. Grovlayout

Så må jeg utforme det motivet jeg har valgt, og plassere det på boksidene. Da arbeider jeg med retning og komposisjon i bittesmå formater (negleskisser).

3. Finskisser

Så begynner arbeidet med større skisser. Jeg gjør mange forsøk for å bli fortrolig med figurene og formene i motivet. Til sist lager jeg en nøyaktig skisse med blyant som er ca. halvparten så stor som tegningen blir på trykk i boka. Forlagene trenger ofte slike strekutkast av illustrasjonene på sidene for å kunne planlegge boka på forhånd (i tillegg er det vanlig å levere noen prøvetegninger i farger).

4. Originaltegninger

Til slutt går jeg løs på originaltegningene i farger:

a. Jeg forstørrer blyantskissene på en kopimaskin (til enda større enn på trykk) og tegner over med blyant på et godt, ganske glatt tegnepapir (for eksempel Shoellershammer 4R).

b. Jeg spenner papiret opp med tape på en stiv plate. Så maler jeg motivet svakt med vannløselig tusj (for eksempel Talens' Ecoline flytende vannfarger). Jeg bruker svamp til store flater og pensler til mindre partier.

c. Når vannfargene har tørka, går jeg over tegningen med blyanter: Jeg skyggelegger og forsterker konturene med 2H, H, HB og litt nero-blyant i det svarteste. Jeg bruker også litt fargeblyant og tørre pastellkritt, men det meste er gjort med vanlige, grå blyanter. Etter å ha gnidd blyantstrekene ut med gnipenn og fille, spisser jeg et blekkviskelær og visker fram detaljer, lys og reinere farger. Noen ganger limer jeg også inn utklipte figurer og finpusser detaljer med dekkfarger. For øvrig blir kontrastene ofte forsterka litt med vilje under reprofotograferinga før trykking.

Tidsbruk

Når det er et stort, litt komplisert motiv i farger, kan det gå med flere dager til ideer og skisser – og like lenge til reintegning. På tekst og illustrasjoner til en hel bok kan jeg bruke opptil 5–6 måneder. Ellers pleier jeg å si at den siste tegningen min har tatt cirka... la meg se... vi er i 2010... altså cirka 48 år å lage.


Jeg viser en tilsvarende arbeidsprosess her og her (to tegninger fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2004).

Se også:
• Kjøp trykk fra «Moro-vers»

Klipp fra filmen «Sinna Mann»

Summary in English: A clip from "Angry Man", a 20 min animation by Norwegian animator and director Anita Killi. The film is based on "Sinna Mann" ("Angry Man"), a picture book about domestic violence, created by poet Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus 2003. Read more about the highly rewarded film here.

7. mai vant Anita Killi gull for animasjonsfilmen «Sinna Mann» i klassen «film og musikkvideo» under den store Visuelt-konkurransen 2010. Samtidig ble dette klippet av vinnerfilmen lagt ut på nettet. Vi gratulerer Anita og filmen hennes med nok en utmerkelse!

Anita Killis tegnefilm bygger på Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» fra 2003 og handler om familievold. Her og her kommenterer illustratøren hvordan filmbildene er basert på tegningene hans. Mer bakgrunnsmateriale ligger på filmskaperens egen nettside, der hun blant annet forteller om design og bilder i filmen.

Svein Nyhus i Designbasen

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus showing his children's books at www.designbasen.no, a web site aimed at businesses searching for Norwegian illustrators, designers, animators etc.

Designbasen er et nettsted som presenterer norske illustratører, designere og andre som jobber med visuell kommunikasjon og formgivning, slik at oppdragsgivere lettere kan finne profesjonell hjelp. Der viser for eksempel tegneren Svein Nyhus en oversikt over bøkene sine.

Katalog over norske illustratører

Summary in English: A new catalouge showing 91 contemporary Norwegian illustrators, among them Svein Nyhus.

«Norwegian Illustrators No. 03» heter en ny katalog som viser bildeeksempler fra 91 aktive norske illustratører. Tegneren Svein Nyhus er med på side 128-129. Katalogen er gitt ut av Grafill Illustrasjon, en faggruppe innen Grafill - organisasjon for visuell kommunikasjon, og gir en fin oversikt for dem som måtte være interessert i sånt.