«Bildebokskolen» 31:Bruk av bilderamme i arbeid med kollasj (illustratørtips 2)

Summary in English: Picture Book Class #31:Yet another illustrator's tip: When working with paper collages Norwegian book illustrator Svein Nyhus uses a cardboard frame to try out different positions for the pieces on the pages before gluing them to the background. The middle of the double spread is marked with a thin black sewing thread tied to the frame. Examples from picture books "Time says Tick Tock" (2005) and "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" (2004).

Når jeg lager bokillustrasjoner som papirkollasjer, har jeg flere ganger brukt en hjelperamme i arbeidet.

Kollasjteknikken går ut på å tegne figurer og detaljer på tynt papir som jeg klipper ut og limer til en bakgrunn. For å gjøre det lettere å plassere bitene presist innenfor sideformatet, skjærer jeg til en bred ramme av stiv, grå bokpapp i riktig størrelse. Midt på fester jeg en svart sytråd som markerer papirbretten på oppslaget. Denne ramma legger jeg bare løst oppå hele komposisjonen av papirbiter. Den er lett å flytte rundt og løfte av og på. Dermed kan jeg enkelt prøve ut nøyaktige plasseringer av delene og lettere finne en god løsning før jeg limer bitene fast og reinskjærer bildekantene til en ferdig original.

Eksempel 1: «Tikk takk, sier Tiden»

Det første eksemplet på bruk av hjelperamme er henta fra bildeboka »Tikk takk sier Tiden» som Gro og jeg lagde i 2005.

Bakgrunnen i illustrasjonen her er lagd med små stempler på lys gul kartong. Klokkefiguren er tegna på kalkérpapir. Det krøller seg lett og er vanskelig å lime pent.

Layouten (komposisjonen) i illustrasjonen følger for øvrig en ganske nøyaktig strekskisse som jeg hadde tegna på forhånd.

Eksempel 2: «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»

Det neste eksemplet er fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», Märtha Louises eventyrbok fra 2004 der hun forteller om kronprins Olavs møte med norsk vinter for hundre år siden.

Tegneteknikken er den samme som over. Her har jeg imidlertid kopiert tekstfeltet på gjennomsiktig folie for å kunne flytte teksten rundt med illustrasjonen som bakgrunn.

Bildene viser hvordan jeg brukte hjelperamma og plasserte mange av de samme bitene litt forskjellig i to prøvekomposisjoner. Jeg flytta for eksempel fyrtårnet fra venstre over til høyre side i bakgrunnen.

Den ferdig bokillustrasjonen er utfallende til alle sider og dekker hele oppslaget. Alle biter er limt på riktig plass og teksten er plassert over et rolig parti av bildet.

Oppslaget her er skanna inn fra den amerikanske utgaven av boka. Der har alle illustrasjonene kraftigere farger, antakelig fordi utgiverne mener barn liker det bedre. Jeg liker det ikke. Jeg synes tegningene tvertimot virker litt møkkete i forhold til den lysere norske originalutgaven.

Jeg forteller forresten mer om arbeidet med denne illustrasjonen her.

Et annet triks når det er viktig å plassere papirbitene akkurat rett, er å lage viktige smådeler for seg, for eksempel armer og bein separat fra kroppene. Da kan en finjustere detaljene mye mer nøyaktig i forhold til motivet.

Hvis man derimot jobber digitalt, altså med kollasj av innskanna tegninger, er mulighetene for å flytte og forandre mye større. Dermed er det ikke noe poeng med en hjelperamme. Men det kan jo ha sine fordeler å lage en unik papiroriginal, kanskje?
.