«Bildebokskolen» 65: / Fra skisse til ferdig illustrasjon 9: Digital kollasj av papirbiter i én farge

Summary in English: Picture Book Class #65: Digital collage and colouring of monochrome pencil drawings. Here the Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows the technique and process behind an illustration from "Lars is not" (original title "Lars er ikke", 2012), a picture book for small children: Step 1. Text ideas and early roughs; Step 2. A simple storyboard with thumbnails for all pages; Step 3. Original art work made with black pencil on monochrome paper; Step 4. Drawn elements cut out and pasted on white paper before scanning; editing and colouring as a digital collage in Photoshop; Step 5. The final book illustration.

Her kommer et nytt eksempel på hvordan jeg lager en bokillustrasjon, vist i trinn fra skisser til ferdig tegning. Eksempelet er fra «Lars er ikke», ei ny pekebok om Lars som kommer høsten 2012.

Jeg skreiv om den samme prosessen og kollasjeteknikken i fjor: hvordan jeg skisserte, tegna blyantoriginaler, klipte ut, skanna inn, fargela i Photoshop og til sist plasserte tegninger og tekst på boksidene. Det gjør jeg her også:

1. Manusutkast og ideskisser

Først lager jeg manus. Dette er småbarnsbøker med veldig korte tekster, svært få detaljer og høyt bla-tempo. Jeg jobber derfor ut fra en enkel hovedidé. Jeg drodler i vei uten å sensurere eller begrense meg, men noterer små og store innfall i en myldre- og samlefase som pågår til og fra over lang tid. Deretter, i en konsentrert og analytisk redigeringsfase, velger jeg ut de delene jeg synes passer best til prosjektet, og konstruerer et manusforslag. Enkelhet, gjentakelser, overraskelser, rekkefølge og barneperspektiv er viktig her. Jeg liker også pussigheter, undring, antydninger og hemmeligheter, overdrivelser, variasjon og kontraster. Men jeg må altså lage det veldig, veldig enkelt. Det kan være vanskelig nok.



(Jeg lager flere ideutkast enn jeg viser her. Jeg har også små samtaler med huskonsulenten og forlagsredaktøren om innholdet.)

2. Detaljert sideoversikt

Når manuset er bestemt, lager jeg en disposisjon over alle oppslagene i boka. Jeg tegner små negleskisser av hver side og plasserer tekster og motiver på riktig plass. Denne planen er som en storyboard for en film, og et nyttig redskap for å holde oversikt i arbeidet videre.



(Jeg foreslo å lage ei bok med en innmat (materie) på 40 sider. Det minste omfanget for ei bildebok er vanligvis 32 sider, deretter øker sideantallet i trinn på åtte sider på grunn av størrelsen på trykkarkene.)

3. Originaltegninger uten farger (svart fargeblyant på gråblått papir)

Da jeg eksperimenterte med tegneteknikken til de første bøkene om Lars i fjor, endte jeg opp med svart blyant på grått kopipapir. Fordi jeg ikke fant grått papir denne gangen, valgte jeg en blå papirfarge med omtrent samme valør (lyshet). Jeg foretrekker tjukk blyant og forsøker å tegne både enkelt og variert. Deretter skjærer jeg ut bitene med papirkniv. Ved å kombinere grove, spontane blyantstreker med skarpe, presise papirkutt oppstår det et rikere visuelt uttrykk med både kluss og kontroll. Både løst og fast, ledig og stivt, teksturert og glatt, følsomt og hardt.



4. Innskanning og digital bearbeiding

a. Originalbiter (figurer som er skåret ut og skanna inn for kollasj på datamaskinen)
Etter å ha skåret ut figurer og gjenstander, limer jeg dem på hvitt papir og skanner alt inn med litt forsterka kontrast. Deretter åpner jeg filene i Photoshop og velger desaturate (tatstatursnarvei «shift+cmd+U» på en mac) for å gjøre den blå papirfargen nøytralt grå før jeg bearbeider og fargelegger bitene videre.

b. Digital fargelegging og justering
Bitene blir lagt i hvert sitt lag i Photoshop slik at jeg kan flytte og forandre bildeelementene hver for seg. Jeg bruker tryllestaven («W») og lassoverktøyet («L») for å reinskjære figurene og fjerne det hvite rundt dem. Bakgrunnen i bildet består av et papir med malingstruktur og reint digitale fargeflater. Jeg kopierer figurer og biter for å teste ulike fargemuligheter. Det er mange måter å fargelegge på i Photoshop, men jeg bruker ofte penselverktøyet («B») med farva strek innstilt som color, soft light eller overlay i passende prosentstyrke.



5. Ferdig illustrasjon i boka

Her er figurer og bakgrunn ferdig retusjert, fargelagt og plassert sammen med teksten.



Teknikken gir god kontroll men tar lang tid

Digital kollasjteknikk gir god kontroll, men bildene kan lett bli så reine og feilfrie at uttrykket virker hardt og kaldt. Metoden er også forholdsvis lett å gjennomføre, men består av flere delprosesser og krever mye retusjering. Teknikken tar derfor ganske lang tid: Jeg slipper riktignok å bytte mellom ulike fargeblyanter og papirer, jeg kan tegne fort og rette opp feil på datamaskinen etterpå, men jeg blir også usikker, lager for mange likeverdige figurvarianter og bruker kjempelang tid på innskanning, digital reingjøring, retusjering, fargelegging og så videre.

Redigeringsprogrammet gir også så mange muligheter for å forandre detaljer og effekter at det nesten hemmer mer enn det hjelper. All utprøving bremser arbeidstempoet, og det blir vanskelig å velge. Ikke-digitale papiroriginaler med uforanderlige tilfeldigheter er derfor kanskje best likevel, i alle fall raskere og mer levende? Slik også livet mangler angreknapp, bare skjer, går framover og ikke kan gjøres om.

«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)
• 8. Digital kollasj av grå papirbiter («Lars danser»)

Se også:
• Digital fargelegging av en grå tegning («Lars danser» 2011)
• Heldigital tegning ved hjelp av en tegneskjerm («Lars er stor» 2013)