Digital tegneteknikk:Begrensninger som kreativ hjelp

Summary in English: In this blog post Svein Nyhus shows five illustrations for a brochure on cultural activities in Vestfold County, Norway. He combines inforgraphic simplicity and limited colours with stylized cartoon characters to express diversity and activity. Further down he explains how he digitally imitates his paper collage technique; Nyhus draws directly into Photoshop on a graphic tablet with a screen; he makes several layers, clean up the sketchy lines (2a), puts grey behind (2b), cuts out outlines (2c) and paints with textured brushes (2d). Finally he makes a new layer where he applies colours (2e); when set to COLOR this layer will affect the layers beneath (2f). At the bottom are examples of "clip art" made from these illustrations.

Vestfold fylkeskommunes kulturplan: «Forside»
(Detaljene antyder fjorten kommuner, laksefiske i Lågen,
Høyjord stavkirke, Osebergskipet, Jarlsberg hovedgård,
Slottsfjellet, Mølen, Citadelløya og Færder fyr.)
© Svein Nyhus

Her viser jeg fem detaljerte illustrasjoner til Vestfold fylkeskommunes ferske kulturplan.

Jobben tok flere uker med kjærtegning og pirking. Ideen var å formidle «mangfold og aktivitet» på en ordentlig, men likevel inspirerende og særegen måte. Planen var ellers at en skulle kunne plukke ut detaljer fra bildene som en kunne bruke andre steder i heftet.

Jeg tror disse illustrasjonene fikk ekstra særpreg på grunn av begrensingene utafra. Jeg fikk nemlig tydelige føringer for oppdraget. Og jeg lagde noen egne. Det skriver jeg om her.

Begrensninger som hjelp til å fokusere og skape tydeligere særpreg

Reklamebyrået foreslo at jeg kunne lage illustrasjonene slik:
• som infografikk i retrofarger
• som lekne piktogrammer som står klart for seg sjøl
• med et skråstilt diamant-kvadrat i bakgrunnen.

Ok. Jeg idémyldra rundt temaene, lagde poengterte vitsefigurer, men
• tegna dem enklere, oppstilt og overtydelig i profil
• tilpassa bitene til hverandre uten overlapping
• prøvde å lage personlige vrier og skeiv assymetri i en rytmisk balansekunst og med mye sleng i streken.

I tillegg definerte jeg egne regler for konstruksjonsleken:
• bruk lite tynn strek og kontur (som ikke trengs når figurene forklares i silhuett)
• bland presise kutt med ruskete flater
• gjør figurene mørkere for at de skal stå tydelig mot lys eller hvit bakgrun (de lyseste partiene i figurene tilsvarer gråtoner i 30%)
• begrens fargene til brun, rød, grønn og lilla for å skape «beherska begeistring»
• utnytt at det er så lett å lage vannrette og loddrette linjer og plassere bitene nøyaktig i dataprogrammet og lag plansjer

«Kunst og kultur»
(med Teater Ibsen, Bølgen, DKS, UKM, AKS,
«Pikene på broen» og annet)
© Svein Nyhus

«Bibliotekene»
(moderne møteplass og demokratisk debatt-arena der
digitale muligheter delvis overtar for papir)
© Svein Nyhus

«Idrett og friluftsliv»
(Aktiviteter ved Oslofjorden og i innlandet. Andre elger
ser du forresten her.)
© Svein Nyhus

«Kulturarv»
(med karikerte stiliseringer av Osebergskipet, Hvalfangst-
monumentet, Gildehallen, Borrehaugene, Slottsfjelltårnet,
Svelvikferja, Holmestrand kirke, pilegrim, Horten-skip,
Grevestua og kompassrosa på Bolærne, Ulabrand,
tyskerhjelm, Tordenskjold-soldat, spiralristning, Vestfold-
bunad og annet)
© Svein Nyhus

Jeg synes resultatene viser at ytre begrensninger kan gi mer slående resultater enn når en kan lage hva som helst. Det er ellers lett å gå seg vill i alle muligheter og lage en ubestemmelig blanding av alt og ingenting.

Noen kunstnere definerer derfor klare regler og dogmer for prosjektene sine. Slik holder de orden i kaos og skaper tydeligere fokus. Det tror jeg er et godt kreativt tips: å begrense mulighetene for å gjøre det lettere å ta valg. Med definerte visjoner og konkrete stikkord blir målet, og veien dit, tydeligere. En konsentrerer oppmerksomheten istedenfor å spre den. En blir også pressa til å velge annereledes enn en pleier. Da må en være oppfinnsom. Og da kan det skje noe nytt og kanskje spennende.

Så selv om bildene mine her ble oovveerrkkoonnttrroolllleerrtte, har de større egenart enn ellers. Oppstillingene er rotete og lekne, men fargebruken og formgrepene er stramme.

Tegneteknikken trinn for trinn

Tegnearbeidet foregikk på
en tegneskjerm.

Under viser jeg den digitale tegneteknikken trinn for trinn.

NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare min vri.

Jeg brukte tegneskjerm og Photoshop og etterlikna min analoge papirkollasjteknikk. Da kunne jeg i tillegg tegne med maleriske effekter, skjære ut bitene i flytende buer og lage vannrette og loddrette linjer veldig lett. Metoden er likevel ekstremt langsom fordi den består av mange trinn og jeg hele tida må prøve meg fram (jeg er mer treffsikker på papir). Men jeg kan rette feil underveis med angreknappen og får god kontroll med plasseringer og detaljer.

Illustrasjonene i «Akvarium», som kom høsten 2014, er tegna i omtrent samme teknikk.


1. Utkast

1a. Idéskisser. Da jeg leste manuset,
noterte jeg stikkord og drodla ideer.
(Photoshop-brushen jeg har
brukt her, likner forresten over-
raskende mye på ekte kulepenn.)

1b. Føringer. Reklamebyrået foreslo
infografikk med lekne piktogrammer,
retrofarger og diamantrute
som gjennomgående formelement.

1c. Utkast. Jeg beholdt et mylder av
enkle figurer og ruteformen i bak-
grunnen, men la til vitsete symboler
i «vridd eleganse». Streken er tegna
med penselverktøy («brushes») som
etterlikner blyant med grov strek.

2. Originaltegning

2a. Streklag. Strekene i utkastet ble
reintegna på et nytt, gjennomsiktig
lag.

2b. Grå papirfarge. En grå flate ble
lagt bak streken.

2c. Utskjæring. Detaljer og figurer
ble «skåret ut» med lasso- og
viskelær-verktøyet. Bitene blir
dermed «løse» uten bakgrunn.

2d. Ferdig tegning i grått. Alt ble
tegna ferdig med tynn og brei strek,
både glattere og med tekstur. For
å skape god kontrast til bakgrunnen,
er valørtonene i motivet foran
mørke (ikke lysere enn den
opprinnelige grå flata).

2e. Fargelag. Jeg tegna inn farger
(fra paletten øverst til høyre) på
et eget lag oppå det grå motivet.

2f. Fargelaget ble stilt til COLOR.
Dermed ble de grå figurene under
fargelagt. Sist slo jeg sammen farge-
og figurlag («merge layers») – og
illustrasjonen var ferdig!

Egen teknisk huskeliste.
I prinsippet kan en digital
teknikk gjentas helt presist
hver gang, men det er umulig
å huske alle trinn og knep
uten fysiske verktøy. Derfor
noterer jeg litt underveis.

Skjermbilde i 100%. Jeg oppretta Photoshop-dokumentet med høyde og bredde som
tegningene vil få på trykk, og med en punktoppløsning på 400 dpi. Bildet over
viser at digitale blyanter er mer pikslete enn ekte blyantstrek som jeg skanner inn fra
et papir, men at de digitale skjæresnittene rundt figurene er skarpe.
(Strukturen i bakgrunnen er innskanna malingsøl og ikke digital.)

3. Bildeutsnitt som selvstendige småtegninger (egen «clip art»)

Fordi figurene og detaljene i disse illustrasjonene ligger «utklipt» på egne lag i Photoshop, atskilt fra bakgrunnen, er det lett å plukke ut biter med lassoverktøyet. Utsnittene kan brukes som vignetter og selvstendige småtegninger andre steder i heftet.

Jeg satt lenge for å isolere og ordne enkeltelementer og kopiere og fargelegge detaljer på nytt. Slik lagde jeg ryddig «clip art» av mine egne tegninger, og bygde opp en liten bildebank som andre kan velge fra for å lage sine egne kollasjer. Dermed øker bruksverdien av illustrasjonene veldig. Avtalen er nemlig at fylkeskommunen skal kunne bruke bildene fritt i andre medier og sammenhenger siden.

Bildene under viser noen bearbeida utsnitt fra de sammensatte hovedillustrasjonene.

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

Og her er to eksempler på hvordan illustrasjonene er brukt i praksis:



Se også:
• Tegninger av vestfoldkultur 1991 og 2006 (i mer tradisjonell teknikk)
• En logotegning i samme teknikk
• Digitale bokillustrasjoner 2013: «Lars er stor» og «Hva sier reven?»
• Digitale bokillustrasjoner 2014: «Akvarium»
...dessuten:
• Oppdaterte Vestfold-tegninger 2018!
• Å leke med kommunevåpen
... og photoshoptegninger til Simon, sønnen min:
• Raske tegninger
• Tegnetips
• Videoer

Smale barnebøker i nye opplag

Summary in English: More copies of "Gentle" (or 'What a Girl!", original title "Snill", 2002) and "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), two picture books by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus, will be printed in March.



I mars 2015 kommer et åttende opplag av «Snill» og et femte opplag av «Sinna Mann». Bøkene er dermed trykt i tilsammen 11 500 og 8 500 eksemplarer i løpet av 12-13 år. Det er merkelig høyt for å gjelde problemorienterte og smale allalderbøker i et lite språkmarked som det norske.

Personlig rekord for opplag satte jeg med illustrasjonene til Ylvis' «Hva sier reven» som ble utgitt seint på høsten i 2013. Den ble i en slags førjulskampanje trykt opp i over 100 000 eksemplarer. Men langt fra alle ble solgt. Dette er visstnok strategien for boksalg i massemarkedet i dagligvarebutikker: å pøse ut et kjempeantall, for så å trekke tilbake alle utsolgte eksemplarer etter noen uker og erstatte med nye titler på samme måte. I det vanlige bokhandelmarkedet er det vanligere å trykke opp etterspurte bøker i trinnvise småopplag. Da kan forlaget også reklamere med «nytt opplag» som et signal om en eller annen populær kvalitet.

Vanlig førsteopplag av barnebøker i Norge har hittil vært 2000–3000 stykker. Når staten støtter produksjonen gjennom innkjøpsordninga, går omkring 1500 av disse bøkene til norske bibliotek.

Se også
• Den største salgssuksessen blant nyere norske bildebøker

Illustrasjonstips:Å utnytte deler fra én tegning i flere andre

Summary in English: Digital collage: Here Svein Nyhus shows an unpretentious logo drawing for voluntary activities in the small municipality of Tjøme, Norway. The simple drawing was made directly in Photoshop with foreground and background on separate layers, and elements drawn as silhouttes with no overlapping, making it easy to copy and paste them into new digital collages.

Dagens lille illustrasjonstips viser hvordan en kan lage en tegning ned enkeltdeler som kan settes sammen til nye illustrasjoner. Det kan være nyttig når en vil utnytte et lite motiv over større plass, for eksempel i en trykksak, og ikke vil gjenta nøyaktig det samme alle steder.

Nylig tegna jeg nemlig en uhøytidelig logo for et aktivitetsprosjekt her jeg bor. Den ble bygd opp av elementer som jeg kunne omplassere i nye småillustrasjoner.

Enkel illustrasjon tegna direkte i Photoshop med forgrunn og bakgrunn som «utklipte» biter
på egne lag

Jeg brukte Photoshop og tegneskjerm. Viktigst var likevel at jeg 1) tegna figurene i tydelig silhuett uten overlapping og 2) skilte forgrunn og bakgrunn på egne bildelag. Dermed ble det lett å velge utsnitt med lassoverktøyet og leke med kopier av delene i nye kollasjer.

I bildet under er mindre varianter av den første tegningen. Eksempelet viser at en illustrasjon forholdsvis lett kan få større bruksverdi når en bruker biter om igjen. Og fordi det visuelle uttrykket nødvendigvis må bli det samme, vil trykksaker og nettsider med tegningene virke enhetlige og samtidig varierte.

Bitene kopiert og satt sammen til nye småillustrasjoner («digital kollasj»)

Vel, denne leken tok faktisk litt tid. Og motivene er selvsagt for glatte og konvensjonelle til at de blir virkelig interessante. Dette er i beste fall bare familievennlig reklame. Likevel er jeg fornøyd med å tegne kommunevåpenet som smilefjes og Færder fyr som langstrakt dame. Jeg antyder også lokale landemerker som bru og vippefyr. Ja, dette er brukstegninger, det er vel det de kan kalles.

Samme grep i andre illustrasjoner

Løse gjenbruksfigure

Jeg brukte omtrent samme gjenbruksidé og vitsefigurer da jeg tegna langstrakte sidevignetter til Tønsbergs Blad for tre år siden. Detaljene var ikke like finoppdelt, men delmotivene såpass atskilt at jeg kunne konstruere nye kombinasjoner. Teknikken var blyant og vannløselig tusj på papir. Jeg retusjerte i Photoshop og gjorde fargene ekstra skarpe for at de skulle stå passe dempa på grågult avispapir.

Toppvignetter til avisside («god morgen – høst og jul»)
med delene kopiert i litt ulike kombinasjoner

Toppvignetter til avisside («god morgen – vår»)
med delene kopiert i litt ulike kombinasjoner

Forenkla figurer i tydelig silhuett

For å vise fordelene med flate silhuettfigurer i piktogram-stil tar jeg med utsnitt fra to motiver som likner på hverandre, ett fra 1991 (til venstre i bildeparene), et annet fra 2014. I den eldste tegningen er Tordenskiold og Ibsen tegna ganske tydelig med tynn penn og vannfarger, i den nyeste tegningen er figurene mer stiliserte og flate – og i samme digitale, maleriske kollasjteknikk som Tjøme-motivene over. Vel, begge teknikker og formspråk har sine kvaliteter. Om den ene eller andre varianten er best, handler derfor mer om formsans enn egenskaper ved teknikken.

Utsnitt av pennetegning fra 1991 og digitalkollasj fra  2014,
den siste med stiliserte, flate «piktogrammer» i silhuett

Utsnitt av pennetegning fra 1991 og digitalkollasj fra 2014,
den siste med «piktogrammer»

Se også
• Detaljerte tegninger i samme digitalteknikk
• Nye kollasjer av gamle biter (fra «Hva sier reven?» 2016)

«Bildebokskolen» 78:Å formidle bøker til små barn

Summary in English: Picture Book Class #78: A short video from The University of Stavanger on "reading books with repetitive texts". Here "Lars is not" (original Norwegian title "Lars er ikke"), a picture book for young children by Svein Nyhus, published 2012, is used as an object of study. At the bottom are four illustrations that were removed from the book before printing to make it even simpler. The drawing technique is paper collage coloured digitally.

I årets første blogginnlegg i «Bildebokskolen» har jeg ingen egne fortellertips, men deler en video fra en barnehage der de voksne bruker bildebøker aktivt. Lesesenteret i Stavanger og Egenes idrettsbarnehage har nemlig valgt «Lars er ikke» fra 2012 som eksempel på ei «bok med gjentakende mønster» som kan brukes i samtaler med små barn for å utvikle språk og begreper.

Barnehagen, som også har testa ut forgjengeren «Lars er ikke», skriver blant annet at den enkle pekeboka har inspirert dem til å bruke humor og lære om dyr: «Her er det bare fantasien som stopper oss.» Læreren forteller også at den repeterte lesinga gjør at barna kjenner og liker Lars kjempegodt, og at spørsmål om kropp og liten og stor «utforskes med entusiastisk glede».

Det er hyggelig at barn blir glade av Lars-bøkene. Samtidig er det rart å se sin egen bok i bruk. Jeg prøver jo ikke å spesialtilpasse bilder og tekst til bestemte målgrupper. Jeg bare lager, mer eller mindre fritt og mer eller mindre bevisst.

Her, som i nesten alle andre tilfeller, tror jeg derfor formidlinga og presentasjonen har minst like mye å si som boka i seg sjøl. Engasjementet til den som leser og formidler, smitter over på barna. Da blir alt gøy. Og stadig repetisjon skaper gjensynsglede. Ja, barn er et takknemlig publikum på den måten. De er sultne på livet og alle inntrykk.



Bilder som ikke kom med

Som en hilsen til ivrige lesere viser jeg fire illustrasjoner som ikke kom med i «Lars er ikke». Jeg jobba en god del for å gjøre uttrykket i tegningene uanstrengt, blyantstreken variert og formene enkle og presise. Likevel ba forlaget meg til sist å kutte ut disse oppslaga. Redaktøren mente at bøker med repetisjon ikke bør være for lange og at elleve-tolv dyr fikk holde. Det var et godt råd. (Klikk på bildene for å se større versjoner.)



Se også:
• Barnehagen leser «Lars er ikke»
• Barnehagen leser «Lars er Lars»
• Å leke enmannsgjemsel med «Lars er Lars»
og...
• Digital kollasj i «Lars er ikke»
• Inspirerende flekk i «Lars er ikke»
• Morsom teksttilfeldighet i «Lars er ikke»

Avistegning og ytringsfrihet

Summary in English: Egil Nyhus, Norwegian caricaturist and part of "Two men", shows editorial cartoons on freedom of speech at an exhibition in Stavanger, Norway.

Egils kommentar etter terrorangrepene i Paris

Karikaturtegneren Egil Nyhus, den bedre halvdelen av «To menn», deltar denne måneden med flere tegninger på en utstilling i Stavanger om ytringsfrihet og avistegning.

Utstillinga har dessverre blitt høyaktuell på grunn av terrormordene i Paris denne uka, der fire karikaturtegnere ble likvidert sammen med flere andre. Det er få politiske tegnere i Norge, og her, her og her er det intervjuer med Egil om de tragiske hendelsene, om det å være satirisk kommentator og om grenser for ytringer og provokasjoner.

Ja, avistegning er en vanskelig blanding av alvor og spøk, av fornuft og følelser, av samfunnskritikk, kulturforståelse, underholdning, humor, tradisjon og originalitet – og av ansvar og respekt for alt og ingenting. Samtidig er det et håndverk, en øvelse i visuell kommunikasjon og estetikk. Det er en effektiv form for formidling, med motiv som alle kan se, men med budskap som hver må tolke på sin måte. Da gjelder det å være en kreativ narr – og irritere akkurat passe, kanskje.

Uansett er og blir drapene nitriste.

Se også
• Egils tegninger i Romerikes Blad
• Egil vinner «Årets avistegning» for andre gang (2013)

Bokomtaler av «Akvarium» – og oppgulp

Summary in English: Reviews on "Aquarium" (original title "Akvarium"), a Norwegian picture book from 2014 written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. (The illustrator presents his digital drawing technique in this blogpost.)

Under viser jeg bokanmeldelser av «Akvarium», bildeboka Gro og jeg kom med i fjor.

Fordi jeg strevde sånn med illustrasjonene og arbeidet ble forsinka, kom dessverre boka ut litt seint på høsten. Den rakk dermed ikke å bli en ordentlig del av bokåret. Det var litt synd. Tradisjonelt er nemlig salget, i hvert fall av voksenbøker, nokså dødt året etter at bøkene blir utgitt.

Derfor er det ekstra hyggelig at noen likevel har oppdaga «Akvarium» og skrevet så fint om Gros tekst. Hun fortjener det. Det gjør også forlaget som jobber for bøkene sine. Sjøl henger jeg bare på.




Oppgulp: Strevet med tegningene ble presentert i lokalavisa i november 2014. Utgangspunktet for avisomtalen var overraskende nok mine egne skriverier i denne bloggen.

For å understreke hvor lett det har blitt å offentliggjøre noe på nettet, og iscenesette virkeligheten, presenterer jeg omtalen her. Dermed oppstår et pussig kretsløp. Fra blogg til avis tilbake til blogg. Jeg gulper opp meg sjøl.

Dette er også en påminnelse om hvor merkelig moderne medieoppmerksomhet kan være. Det er i alle fall en travel og forvirrende tid med stort personfokus. Mulighetene for å samle og spre informasjon er større enn noen gang, men ofte henviser mediene bare til hverandre. Greit nok.

Hva kan en så lære av dette sjølopptatte eksempelet? At det gjelder å være kritisk til alt en hører og ser, selvfølgelig. Nå som før. Og at en lager sitt eget liv. Eller kanskje ikke? For fins det fri vilje, egentlig? Ja, se dét var mer interessant!

Dansk anmeldelse: En dansk bokanmelder på barnebokktritikk.no skriver i januar 2015 dette om «Akvarium»: «[...] jeg finder Gro Dahle og Svein Nyhus bog meget norsk. Ganske vist skrives der også om omsorgssvigt i andre lande, men sjældent for så små børn som her. Kombinationen af Dahle og Nyhus er så tungsindig i sit udtryk i såvel tekst som billede. [...] I Danmark ville man typisk anvende humor til at servere en sådan historie, og jeg mindes ikke at have set tilsvarende billedbøger fra Sverige, her er det typisk fablerne og fantasien, svenskerne ville ty til for at fortælle en tilsvarende historie. Akvarium er umiskendeligt en norsk alvorstung fortælling [...]»

Enig. Men det fins heldigvis andre bøker også. Lette og lyse og rare og runde. For Norge er et land med god plass til mange slags bøker, også tullete. Uansett synes jeg danskens kommentar er skikkelig inspirerende. Det er gøy å gruble, gøy å tøyse, gøy med alvor, gøy med lek. Gøy.

Terapeutisk samtalebok: En psykolog i Aftenposten foreslo forresten boka som hjelp når voksne vil snakke med barn som har det vanskelig. Ja, det er nok lettere å snakke om noe utenfor barnet enn å konfrontere det direkte.

Enda flere: I februar 2015 kom det også en ganske kort samleanmeldelse i Aftenposten. Og i mars skriver en vennlig anmelder følgende i en grundig omtale i Tegnerforbundets tidsskrift Numer: «Skal en bildebok være en gåte? Eller skal tekst og bilde sammen synge eller hviske det som ikke kan sies, det vakre og vare som ligger bak og under det opplagte og overtydelige?» Svaret er vel «ja» på begge spørsmål. For det er opplagt fint med flere slags bøker og et mangfold av lett og tungt og stort og lite og sånn og slik. Heldigvis er det ingen regler og fasitsvar når det gjelder kunst og kultur, bare uendelig mange muligheter.



Se også:
• Bildene i «Akvarium»
• Intervju om arbeidsmotstand – og inspirasjon
• ... og en dansk anmeldelse 2016