SVEIN NYHUS: «Bildebokskolen» 78:Å formidle bøker til små barn

Summary in English: Picture Book Class #78: A short video from The University of Stavanger on "reading books with repetitive texts". Here "Lars is not" (original Norwegian title "Lars er ikke"), a picture book for young children by Svein Nyhus, published 2012, is used as an object of study. At the bottom are four illustrations that were removed from the book before printing to make it even simpler. The drawing technique is paper collage coloured digitally.

I årets første blogginnlegg i «Bildebokskolen» har jeg ingen egne fortellertips, men deler en video fra en barnehage der de voksne bruker bildebøker aktivt. Lesesenteret i Stavanger og Egenes idrettsbarnehage har nemlig valgt «Lars er ikke» fra 2012 som eksempel på ei «bok med gjentakende mønster» som kan brukes i samtaler med små barn for å utvikle språk og begreper.

Barnehagen, som også har testa ut forgjengeren «Lars er ikke», skriver blant annet at den enkle pekeboka har inspirert dem til å bruke humor og lære om dyr: «Her er det bare fantasien som stopper oss.» Læreren forteller også at den repeterte lesinga gjør at barna kjenner og liker Lars kjempegodt, og at spørsmål om kropp og liten og stor «utforskes med entusiastisk glede».

Det er hyggelig at barn blir glade av Lars-bøkene. Samtidig er det rart å se sin egen bok i bruk. Jeg prøver jo ikke å spesialtilpasse bilder og tekst til bestemte målgrupper. Jeg bare lager, mer eller mindre fritt og mer eller mindre bevisst.

Her, som i nesten alle andre tilfeller, tror jeg derfor formidlinga og presentasjonen har minst like mye å si som boka i seg sjøl. Engasjementet til den som leser og formidler, smitter over på barna. Da blir alt gøy. Og stadig repetisjon skaper gjensynsglede. Ja, barn er et takknemlig publikum på den måten. De er sultne på livet og alle inntrykk.

Bilder som ikke kom med

Som en hilsen til ivrige lesere viser jeg fire illustrasjoner som ikke kom med i «Lars er ikke». Jeg jobba en god del for å gjøre uttrykket i tegningene uanstrengt, blyantstreken variert og formene enkle og presise. Likevel ba forlaget meg til sist å kutte ut disse oppslaga. Redaktøren mente at bøker med repetisjon ikke bør være for lange og at elleve-tolv dyr fikk holde. Det var et godt råd. (Klikk på bildene for å se større versjoner.)