Reprise med nytt eksempel:Digital fargelegging av blyanttegning - og forbedring av figur

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he digitally colour a pencil drawing in Photoshop: 1. Sketches done in black ink etc. is traced with a grey HB pencil as thin lines and shadows onto transparent tracing paper; 2a. The drawing is scanned in RGB 350 dpi; 2b. The drawing is desaturated, "washed" and given more contrasts; 2c. A new layer is set to color mode and then painted to colour the pencil lines on the layer under; 2d. A new layer in transparent multiply mode is painted to give colour to details; 3. The finished illustration as an editorial cartoon for a newspaper. The article is about funny personal titles found in Norwegian telephone books, like "parrot carrier" and "old hen"; 4. The next day Nyhus made a better version; a time-consuming process that didn't pay off in money but in peace of mind.

Her viser jeg en tegneteknikk jeg har fortalt om flere ganger før, nemlig fargelegging av en grå blyanttegning ved hjelp av Photoshop. Eksemplet nå er en vitsetegning (artikkelillustrasjon) til Tønsbergs Blad.

1. Tusjskisser og blyantoriginal

1. Skisser (i svart tusj og blyant) reintegnes med grå blyant
strek for strek over på et gjennomsiktig kalkérpapir

Jeg lager alltid mange utkast, først raske skisser for å finne passende motiv, så mer nøyaktige for å finjustere detaljene. Jeg liker både pirk og enkelhet, sleivete streker og stramme, karikerte former, men klarer sjelden å få med begge deler i samme tegning.

I skissene her brukte jeg grov blyant og svart tusjpensel, men valgte blyant på kalkérpapir («matpapir») da jeg skulle reintegne originalen; jeg la kalkérpapiret over skissene og tegna av strekene med en tjukk HB-blyant. Det beste hadde kanskje vært å beholde den spontane, kraftige tusjteknikken, men blyant gir tynn, presis, men likevel variert strek og rikere gråtoner. Det er dessuten mulig å viske og dermed lett å rette opp feil.

2. Digital bearbeiding og fargelegging

Det tar tid å justere, retusjere og fargelegge en tegning på en datamaskin, men teknikken gir god kontroll:

2a. Tegningen ble skanna inn i RGB og 350 dpi. Bildefilen (i tiff-format) ble åpna i Photoshop.
2b. Jeg gjorde om blyanttegningen til svart-hvitt (valgte «desaturate»), økte kontrastene (ved hjelp av «levels») og rensa litt opp (brukte blant annet stempelverktøyet for å fjerne rusk og «dodge» og «burn tools» for å lysne, mørkne eller brenne bort blyantskygger).

2a. Innskanna tegning åpnes i Photoshop
(på eget lag og mode:Multiply = «gjennomsiktig»)

2b. Den blågrå blyantstreken gjøres svart-hvitt,
kontrastene økes litt og smårusk fjernes

2c. Jeg oppretta et nytt lag, stilte det i «color»-modus og malte inn farger (ved hjelp av et digitalt tegnebrett) for å gi blyantstreken på laget under en fargetone.
2d. Til sist malte jeg inn enkelte fargeflater i et eget lag som var stilt inn som gjennomsiktig «multiply». Jeg dempa fargene ved å skyve ned prosentskalaen for laget.

2c. Blyantstreken fargelegges med blått og brunt og brush
satt til mode:light color eller mode:color burn (eller med
disse fargene på et eget lag satt til mode:color)

2d. Bakgrunn og detaljer fargelegges med
brush:mode:normal (på eget fargelag uavhengig streklaget)

3. Ferdig tegning

3. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 1

Den ferdige tegningen ble sendt til redaksjonen på epost som en høyoppløst jpeg-fil i RGB.

Tegningen skal brukes som illustrasjon til en uhøytidelig sak om uvanlige titler i telefonkatalogen. Foreløpig kan en nemlig kalle seg (nesten) hva en vil, for eksempel «papegøyetransportør», «hønemor», «reisende», «klovn» og «rakettforsker». Det har i hvert fall noen gjort i Vestfold.

Både motiv og tegneteknikk kunne selvsagt vært helt annerledes. For eksempel blir tegninger på grovt avispapir tydeligere med skarpere kontraster og svartere strek. Men nå ville jeg altså teste blyant. Og det var dette jeg fikk til innen tidsfristen. Jeg satser på at det gullige avispapiret gjør fargene mer harmoniske, og at tekstlinjene vil omslutte motivet i en passe behagelig sidelayout.

4. Aller sist: Ny original!

Jeg klarte ikke å la være; jeg måtte fortsette selv om jeg egentlig var ferdig. Dagen etter fikk jeg nemlig utsatt fristen, og da tegna jeg like godt en helt ny papegøyemann som jeg synes ble både tydeligere, strammere og morsommere.

Det første bildet under viser skissering på lysbordet for å få den nye erstatningsfiguren til å passe nøyaktig med strekene i originalen fra dagen før. Det neste viser det nye motivet ferdig reintegna på kalkérpapiret og skanna inn på iMacen (A3-skanneren min er gjemt i rotet bak).

4a. Skisse av ny papegøyemann

4b. Tegneren, tegningen (med ny papegøyemann),
datamaskinen og skanneren (delvis skjult)

4c. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 2

4d. Tegningen på trykk i avisa

Ekstraarbeidet tok mange timer og var Ikke særlig lønnsomt. Men det var gøy å få leke mer med formene og gjøre tegningen bedre. Jeg ble i hvert fall mer fornøyd sjøl. Og endelig rolig. Så da var det verdt strevet likevel.

Se også:
• Digital fargelegging av grå blyantstrek 2007
• En annen stram herre 2004
• En nyere avistegning i samme teknikk (og enda en)