SVEIN NYHUS

20. juni 2016

Prøveanimasjon fra «Pappa!»

Summary in English: 12 sec style and color test for an animated short of "Daddy!" (original Norwegian title "Pappa!"), a picture book by Svein Nyhus published in 1998. Art work and animation by 3D animation company gimpVille in Oslo; original book illustrations made with pencil and eraser on water colour.

3D-designerne i gimpVille la nettopp ut et ørlite glimt fra deres planlagte filmatisering av «Pappa!», ei bildebok jeg skreiv og tegna i 1998. Stil- og fargetesten er i hovedsak lagd av selveste Powersimon.

Tegneteknikken i den snart tjue år gamle boka er blyant og viskelær på vannfarger. Klikk på tegningen for å se større kopi.

Pappa short - style color test from gimpVille on Vimeo.

Se også:
• Overbelyst blakopi av «Pappa!»
• Alle blogginnlegg om «Pappa!»
• Kunsttrykk fra «Pappa!»

28. april 2016

«Bildebokskolen» 83:
Forskningsartikkel om tid og rom i bildebøker

Summary in English: "Picture Book class" #83: A new article in Nordic Journal of ChildLit Aesthetics explores how concepts of time and space are depicted in three picturebooks by Gro Dahle and Svein Nyhus that are set within the family house context: "The Greedy Child" (Norwegian title "Den grådige ungen", 1997), "Behind Mumme lives Moni" ("Bak Mumme bor Moni", 2000), and "What a Girl" ("Snill", 2002). Dahle and Nyhus’ family house chronotope frames and enables both a vulnerable and strong child, thus reflecting an understanding of childhood in a Scandinavian postmodern context around the year 2000.

En fersk artikkel i Barnelitterært forskningstidsskrift tar for seg tre bildebøker av Gro Dahle og Svein Nyhus: «Den grådige ungen» (1997), «Bak Mumme bor Moni» (2000) og «Snill» (2002).

Artikkelen er skrevet av Atle Krogstad, førsteamanuensis i norsk ved Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning i Trondheim. Han ser på hjemmet som kronotop i disse barnebøkene. Kronotop er Mikhail Bakhtins begrep for hvordan tid og rom er presentert i litteratur og språk. Krogstad forklarer at hjemmet i bøkene her setter rammer for både det sårbare og det sterke barnet. På den måten avspeiler bøkene forestillinger om barndom i det postmoderne Skandinavia rundt år 2000.

Se også:
• Om rom i Sveins barnebokillustrasjoner
• Om hus i Sveins barnebokillustrasjoner
og
• Alle blogginnlegg om «Den grådige ungen»
• Alle blogginnlegg om «Bak Mumme bor Moni»
• Alle blogginnlegg om «Snill»

12. april 2016

To menn slikkar sol på våtaste plassen i landet

Summary in English: This month Svein and Egil Nyhus end their tour through Sogn og Fjordane County, Norway. Over the past three years the Norwegian twin illustrators have visited every primary school in the region with their drawing show for children. The tour has been going smoothly all the way; even when visiting Brekke, Sogn, the statistically wettest place in Norway, the sun smiled down on the brothers.

Kvar vår og kvar haust i tre år har To menn turnert med teiknefarmsyninga si i Sogn og Fjordane. I april 2016 er reisa over. Då har tvillingbrørne og tavla vore innom alle barneskulane i fylket.

Det har vore ei sann glede heile vegen. Ja, til og med då teiknarane nyleg vitja Brekke i Ytre Sogn, våtaste plassen i Noreg, der det fell over fem meter nedbør i året, smilte sola frå blå himmel. Ho tørka opp gard og grend og grin og gruff. For slik er sola. Ho gøymer seg bak skyer og nattsvarte timar, men kjem alltid att og lyser der brørne turar fram.

Livet er i sanning ikkje rettvist.

Sjå òg:
• Tidlegare reiserapportar frå Sogn og Fjordane ligg her, her, her, her, her, her, her og her.

Bildeboka «Sinna Mann» som opera i København

Summary in English: Pictures and teaser from a Danish opera version of "Angry Man", Gro Dahle's and Svein Nyhus's acclaimed children's picture book about domestic violence (Norwegian title "Sinna mann", 2003)

6.–21. april 2016 viser Teater ZeBU og det nordiske musikkteateret Saum forestillinga «Min far og Vrede Mand» i København. Det er en poetisk og eventyrlig kammeropera for barn, med nyskrevet musikk.

Historien bygger på bildeboka «Sinna Mann» fra 2003. Den er skrevet av Gro og illustrert av meg. Boka handler om Boj som opplever farens ukontrollerte raseri og mammaen som prøver å dempe og skjerme. «Sinna Mann» har blant annet blitt brukt i arbeidet mot familievold og er oversatt til flere språk. Historien har blitt dramatisert flere ganger (se her, her, her, her og her) og også kommet som animasjonsfilm. Den danske oversettelsen ble utgitt i 2011.

Filmklippet under gir en forsmak på stykket i Danmark.

Musikken til den vesle operaen er komponert av Steingrimur Rohloff, teksten er av Jesper B. Karlsen. Ingeborg Fangel Mo og Jens Søndergaard synger, Lene Hummelshøj er dokkefører og Live Johansson og David Hildebrandt spiller. Regissør er Marc van der Velden, scenograf Rikke Juellund.

Gro ble mektig imponert da hun nylig så den ferdige forestillinga i Danmark. Og anmelderen Henrik Friis i avisa Politiken kaller musikkteateret «en lille perle af en børneopera»:

«Alt ses fra barnets perspektiv i den herboende tysk-islandske komponist Steingrimur Rohloffs lille perle af en børneopera, ’Min Far og Vrede mand’. Den lidt avancerede, men fint poetiske tekst har Jesper B. Karlsen skrevet med en norsk bestseller, børnebogen ’Sinna mann’ af Gro Dahle, som forlæg. Operaen er mesterligt sunget af Ingeborg Fangel Mo og Jens Søndergaard som både forældre, barnetanker og eventyrlige biroller – men frem for alt brænder den meterhøje drengedukke sig fast i hukommelsen og mellemgulvet. [...] De 50 minutter går hurtigt, fordi alt virker så ligetil. [...] Jeg havde to ledsagere på 8 og 9 år med til premieren. De var på forhånd lidt skeptiske ved tanken om opera, men bagefter var de ikke generet af kombinationen af sunget dialog og dukkeunivers. Begge dele affødte stor diskussion – i kombination med den stærke handling – så det gik vist, præcis som folkene bag ZeBU på Amager og det lille kompagni Saum havde ønsket. Det var en stærk oplevelse.»

Min far og Vrede Mand - i din undervisning

Undervisningsvideo 1 til Min far og Vrede Mand

Undervisningsvideo 2 til Min far og Vrede Mand

Det er kjempehyggelig at dette ble så bra. Og det er interessant å se hvordan proffe folk har jobba videre med denne korte boka og formidla stoffet på nye måter. Ja, jeg har vært uvanlig heldig som har fått være med på noe som har inspirert andre. Så takk for det — og takk for innsatsen fra alle!

Se også:
• En omtale, en anmeldelse, og enda en, av «Min far og Vrede Mand»
• Politiken om Gro Dahles bildebøker på dansk
• Blogginnlegg om «Sinna Mann»

28. mars 2016

Sommertid!

Summary in English: "It's daylight saving time! But where did that hour go? It'll be back in the fall!" (3-4 mins with brush and ink on A3 size paper.)

Fint med lysere kvelder! pic.twitter.com/Qf75Us42HX
— Svein Nyhus (@SveinNyhus) 28. mars 2016

27. mars 2016

Bildebokskolen 82:
Seminar om «tegneseriens og bildebokas dramaturgi»

Summary in English: Picture Book class #82: Svein Nyhus' sketches and notes from a seminar on "The dramaturgy in picture books and graphic novels" in Oslo 2015. Among the speakers was Belgian artist Dominique Goblet ('The publisher said my work was good and well done, but not emotional. I had to start all over again.')

1a. Liv Gulbrandsen og Eivor Vindenes ønsker velkommen.
Inga Sætre intervjuer Dominique Goblet om «tegneseriens
sjangeroverskridende potensial».

23. november 2015 arrangerte Leser søker bok stort seminar om «tegneseriens og bildebokas dramaturgi». Her viser jeg notatene mine fra den dagen.

Stikkordene og skissene er huskelapper til meg sjøl. De er dessuten sysselsetting for fingrene når kroppen ellers må sitte stille. Drodlinga er nok også en måte å holde på oppmerksomheten og konsentrere seg om det som blir sagt og vist. Uansett var det mye klokt å høre og en uvanlig inspirerende dag. Så tusen takk for den!

Hvis noen synes portrettene ikke likner, må jeg skylde på tusjene. Det var i hvert fall nødvendig å rydde litt i tegningene i Photoshop etterpå. Ja, det er merkelig hvordan tegneutstyret, og resten av verden, nesten aldri gjør som jeg vil.

(Alvorlig talt: Dette er skriblerier jeg ikke planla å vise til noen. Når jeg drodler, tegner jeg uten andre ambisjoner enn å ha det hyggelig der og da. Jeg noterer sånt jeg synes er småviktig i øyeblikket, koser meg med pennen på papiret og lar streken flyte uten å bry meg om resultatet. Da oppstår en behagelig prestasjonsfri sone der portrettlikhet ikke er viktig. Tvertimot er det mye gøyere å få til en tegning som jeg sjøl liker og har sin egen verdi, enn å lage flinke, dokumentariske portretter som likner.)