Summary in English: Picture Book Class # 56: Drawing animals. Norwegian illustrator
Svein Nyhus shows animals drawn in different styles and techniques - ranging from inelegant use of ball point pen and coloured ink in 1995, over shaded pencil and paper collage to unstrained brush strokes and further developed experiments today. More animals are
here and
here.
Det er mange måter å tegne dyr på. Personlig foretrekker jeg å leke med overdrevne former, naivistiske forenklinger og klisjeer som tydelig viser hva jeg mener. Andre liker mer poetisk naturromantikk, rask antydning eller detaljert hyperrealisme. For alt går selvsagt an. Når det gjelder illustrasjoner fins det heldigvis ingen fasitsvar, bare ulike løsninger som er gode på hvert sitt vis.
Selv om det er gøy å karikere figurer og tegne barnevennlig og forståelig, forsøker jeg å unngå det altfor riktige - og altfor søte. Særlig dyr blir lett for yndige, og dermed uinteressante og kjedelige, i en slags forutsigbar og overbrukt Disney-stil med ansikter tegna etter oppskrift og tegneseriestrek uten særpreg. Det er morsommere med personlighet og overraskelser. Ofte prøver jeg å tegne levende dyr og kropper i en
«forenkla sleng», for eksempel ei rask mus som en utstrakt klump der alt henger sammen i en organisk bevegelse, altså at linjer fra halen og bakbeina fortsetter i ryggen, hodet og snuta. Jeg tenker i hvert fall at det burde være sånn.
Her viser jeg noen dyretegninger fra bøkene og illustrasjonene mine.
Eksempel 1: krokodiller
Jeg liker ikke krokodilla i
«Sesam Stasjon ABC» fra 1995. Jeg var ennå fastlåst i en «riktig» og overkontrollert stil. Da
«Verden har ingen hjørner» kom fire år seinere, hadde det skjedd en liten tegneteknisk revolusjon; der brukte jeg
grå blyantnyanser istedenfor kulepenn og tivolifarger. Og jeg tegna dyret i profil for å få en mer slående komposisjon og tydeligere figur. Det ble bedre.
Eksempel 2: isbjørner
Den første tegningen er fra
«Sesam Stasjon ABC» (1995) og utført med kulepenn og vannløselig tusj, den andre er en
papirkollasj fra
«Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004). Figurene i den tredje illustrasjonen, som er fra 2011, er også tegna med grov blyant på farva papir, men denne gangen
satt sammen i photoshop. I Sesam Stasjon-tegningen var
den gule dokkefiguren, og delvis tegnestilen, bestemt på forhånd. Det er absolutt morsommere å arbeide friere.
Eksempel 3: elger
Dette eksempelet på forenkling har jeg
vist før. Jeg foretrekker den stiliserte tusjelgen i
«God natt, natt» fra 2009. Juleillustrasjonen fra året før ble dessverre litt overarbeida.
Eksempel 4: rever
Disse
revene liker jeg, særlig den røffe streken i kollasjreven fra
«Esops fabler» fra 2007, og at munnen der er plassert som den er. Da blir figuren mer personlig - og reven passe dumlur. Dessuten fins det ingen feil i kunsten. Jeg synes også jeg var modig som turte å tegne en fugl så barnslig enkel som i pekeboka
«Lars danser» fra 2011.
Se flere dyr i andre blogginnlegg:
•
Gamle og nye katter
•
Gamle og nye frosker
•
Kollasjdyr 2006
•
«Esops fabler» 2007
•
Karikerte aper 2011
•
En papegøyemann 2012
•
En snill elefant 2012
•
Viltre hunder 2012
•
...og noen fisker 2003
Jeg sammenlikner like motiver andre steder i bloggen også, blant annet
her. Dessuten, apropos dyrtegninger: Sjekk
denne luringen fra 2013!
Barnebokkritikk.no er et nettsted med grundige anmeldelser av barnebøker for dem som er interessert i det. Der ligger også «barnebokminner», en samling tekster der illustratører og barnebokfolk forteller om tidlige bokopplevelser. Mitt lille bidrag handler om Leif Krantz' og Ulf Löfgrens «Barna i det blå» (1963). Der møtte jeg en lek med virkelighet og fantasi som fascinerte stort. Jeg ser også, som halv hundreåring, at tegnestilen i Löfgrens tidlige bøker kan minne litt om min egen estetikk. Ja, sånn kan det gå. Miljøet påvirker store og små.
