Summary in English: Picture Book Class #55: Details and simplifiction: Eight picture book illustrations by Norwegian Svein Nyhus showing houses in different levels of details and simplifiction. The drawing techniques range from pencil and water colour to brush and ink coloured digitally.Jeg har flere ganger drevet «komparative studier» og vist bilder som forestiller det samme. Denne gangen sammenlikner jeg åtte tegninger av hus som eksempler på detaljer og
forenkling. Alle er henta fra bildebokillustrasjonene mine. I løpet av femten år har jeg gått fra en detaljert
vitsetegnestil og «karikert realisme» til
et løsere uttrykk. Husa har blitt mer symboler enn virkelige bygninger når tekstene har blitt mer poetiske med rom for fri tolkning. Men jeg liker fortsatt både detaljer og enkelhet, og synes ulike tegnemåter passer til ulike ting. Så enkelt. Ja, ulike oppdrag krever forskjellige løsninger.
1.
«Den grådige ungen» (1997): Dette er en gammeldags enebolig i et idyllisk, norsk villastrøk som minner om mitt eget barndomshjem utenfor Tønsberg. Detaljene i tegningen skal gi leserne noe å se på og utvide historien som teksten forteller. Tegneteknikken er
grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske).
2.
«Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998): Det røde huset er en karikert variant av
vårt eget hus på Tjøme, på samme måte som teksten er en gjenfortelling av historien om vår egen datter Ninni og stuegrisen Nøffi. Legg forresten merke til kompostbingen bak huset og griseskiltet ved porten som også er basert på virkelige hendelser. Fortsatt er tegneteknikken blyant og vannfarger.
3.
«Verden har ingen hjørner» (1999): Her leker jeg med lys, skygger og forenkla former, nesten som om det var en lekeby av byggeklosser. Inspirert av blant annet tysk
ekspresjonisme bruker jeg også skeive vinkler og overdrivelser. Selve bygningene er dessuten mer eksotiske enn norske, ja, det meste er litt
mystisk og annerledes. Det liker jeg. Teknikken er nok en gang blyant og viskelær.
4.
«Bak Mumme bor Moni» (2000): Huset her skal være en visualisering av det generelle begrepet eller abstrakte tankebildet «hus». Teksten forteller om «Blå fjellet», «Hvite huset» og liknende, og da ville jeg antyde at dette er symboler og psykologi, ikke konkrete steder eller bygninger. Huset skulle dessuten være både rolig og truende på én gang. Jeg lagde over seksti utkast før jeg til slutt turte å sløyfe takstein, takrenner, vindussprosser og ringeklokke, og tegne så nakent som her.
5.
«Ingen» (2001): Her tenkte jeg at en naken, konturløs flatestil kunne passe til en superenkel tekst om en som nesten ikke fins og er ensom. Samtidig la jeg inn gråtoner og nyanser for at det ikke skulle bli altfor kjedelig og ufølsomt. Forenklinga er dessuten en kontrast til
de mer kompliserte illustrasjonene i «Snill» som jeg jobba med omtrent samtidig. På den måten skulle hver bok få sitt eget visuelle særpreg. Det tror jeg er viktig.
6.
«Håret til mamma» (2007): Her kan leseren ane deler av husgavler i bakgrunnen. Jeg pleier ellers å tegne hele figurer og gjenstander uten beskjæring, og er dårlig på å antyde med få streker, men her viser jeg altså bare litt. Så får
leseren dikte resten. Illustrasjonen er lagd som en
blyanttegning i grått og oransje som er skanna inn, fargelagt og kombinert med
marmorert papir i photoshop.
7.
«God natt, natt» (2009): Huset her er så forenkla at det har blitt nesten som et skrifttegn i tusj, slående og tydelig som et piktogram, og slett ikke realistisk. Passer ok til den poetiske teksten. Tegneteknikken er
svart tusjpensel fargelagt i photoshop.
8.
«Sånt som er» (2010): Utsnittet her er henta fra bildeplansjene i den siste boka mi. Det viser hvordan jeg
klusser videre og leker mer med husformen – som fortsatt har hjemlig saltak. Men byen til venstre virker heller litt søreuropeisk, kanskje? Teknikken er
tusj og photoshop omtrent som i «God natt, natt».
Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:•
3. Skog•
4. «Håret til Mamma»•
7. Pappaer•
16. Soverom•
20. Elger•
23. Hav•
27. Katter•
43. «Hemmeligheten til fru Plomme»•
56. Flere dyr•
Avistegninger•
En boktegning
Sommeren 2011 kom Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» i en japansk utgave («Papa to ikari oni : Hanashite goran, dareka ni»). Dette er ei alvorlig allalderbok om en gutt som opplever vold hjemme. Her har forfatteren og illustratøren kombinert en poetisk, symboltung og ganske vond tekst med uttrykkssterke tegninger i et forsøk på å lage ei barnebok som er kunstnerisk fri og uten altfor tydelige formaninger og oppskriftsmessige budskap. Boka har samtidig vært brukt av terapeuter og lærere i samtaler med barn og voksne som har vært utsatt for familievold.
I den japanske utgaven har forlaget lagt til et par sider med råd og kontaktadresser for dem som trenger hjelp, blant annet fra den norske initiativtakeren Øivind Aschjem. Boka blir for øvrig markedsført sammen med Anita Killis prisbelønte filmatisering av historien som kom på japansk samtidig.
