Fra arkivene: Sensur av en sommertegning

Summary in English: An editorial cartoon made by a young Svein Nyhus for a local Norwegian newspaper 1988 to an article on banning docking of dogs' tails. The pen and ink illustration is rather confusing, but still an interesting example of censorship in media; the editors found Nyhus' small jokes on mutilated parts rather rude and cropped the picture. By doing so, they in fact "docked" the illustration - and made it clearer and better.

Fra arkivet henter vi en vitsete avistegning om kupering av hundehaler, tegna av en ung Svein Nyhus til Tønsbergs Blad en sommer for 23 år siden. Illustrasjonen er nokså rotete, men også et småmorsomt eksempel på sensur i aviser. Journalisten mislikte nemlig sterkt alle avkutta kroppsdeler, ikke minst den tankeløse mannen uten hjerne, og ba designerne beskjære, eller kupere, bildet. Greit nok. lllustrasjonen ble dessuten mindre forvirrende. Ja, poengtegninger bør være klare og enkle. Men inngrepet førte kanskje til at Svein etter dette sensurerte seg sjøl så mye at han ikke turte å sjanse på noe nytt.



Se også
• Sensur i bildebok

Svein Nyhus og Kitty Crowther

Summary in English: Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus recently met Belgian colleague Kitty Crowther, ALMA award winner 2010, for an official interview at Norwegian Festival of Literature in Lillehammer, Norway. Svein Nyhus was impressed with Crowthers sincerity, brave originality and poetic beauty in her simple, yet rich picture books.

Tegneren Svein Nyhus møtte nylig den belgiske ALMA-prisvinneren Kitty Crowther til intervju og kollegial samtale under Norsk Litteraturfestival i Lillehammer.

Crowther fortalte at historiefortelling har vært viktig for henne siden hun var liten, at forleggeren har hjulpet henne å satse på de rareste manusidéene og at arbeidet med bildebøkene alltid har begynt med en figur hun vil bli kjent med. Med vågemot og inderlighet har hun så skapt sine enkle, men samtidig mangesidige historier og bilder. Disse er preget av en blanding av eksistensielt alvor, eventyrlig originalitet og hverdagslig nærhet. Og alt er fortalt med poetisk skjønnhet. Sånt imponerer.

«Bildebokskolen» 55:Detaljer og forenkling i hustegninger

Summary in English: Picture Book Class #55: Details and simplifiction: Eight picture book illustrations by Norwegian Svein Nyhus showing houses in different levels of details and simplifiction. The drawing techniques range from pencil and water colour to brush and ink coloured digitally.

Jeg har flere ganger drevet «komparative studier» og vist bilder som forestiller det samme. Denne gangen sammenlikner jeg åtte tegninger av hus som eksempler på detaljer og forenkling. Alle er henta fra bildebokillustrasjonene mine. I løpet av femten år har jeg gått fra en detaljert vitsetegnestil og «karikert realisme» til et løsere uttrykk. Husa har blitt mer symboler enn virkelige bygninger når tekstene har blitt mer poetiske med rom for fri tolkning. Men jeg liker fortsatt både detaljer og enkelhet, og synes ulike tegnemåter passer til ulike ting. Så enkelt. Ja, ulike oppdrag krever forskjellige løsninger.

1. «Den grådige ungen» (1997): Dette er en gammeldags enebolig i et idyllisk, norsk villastrøk som minner om mitt eget barndomshjem utenfor Tønsberg. Detaljene i tegningen skal gi leserne noe å se på og utvide historien som teksten forteller. Tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske).

2. «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998): Det røde huset er en karikert variant av vårt eget hus på Tjøme, på samme måte som teksten er en gjenfortelling av historien om vår egen datter Ninni og stuegrisen Nøffi. Legg forresten merke til kompostbingen bak huset og griseskiltet ved porten som også er basert på virkelige hendelser. Fortsatt er tegneteknikken blyant og vannfarger.

3. «Verden har ingen hjørner» (1999): Her leker jeg med lys, skygger og forenkla former, nesten som om det var en lekeby av byggeklosser. Inspirert av blant annet tysk ekspresjonisme bruker jeg også skeive vinkler og overdrivelser. Selve bygningene er dessuten mer eksotiske enn norske, ja, det meste er litt mystisk og annerledes. Det liker jeg. Teknikken er nok en gang blyant og viskelær.

4. «Bak Mumme bor Moni» (2000): Huset her skal være en visualisering av det generelle begrepet eller abstrakte tankebildet «hus». Teksten forteller om «Blå fjellet», «Hvite huset» og liknende, og da ville jeg antyde at dette er symboler og psykologi, ikke konkrete steder eller bygninger. Huset skulle dessuten være både rolig og truende på én gang. Jeg lagde over seksti utkast før jeg til slutt turte å sløyfe takstein, takrenner, vindussprosser og ringeklokke, og tegne så nakent som her.

5. «Ingen» (2001): Her tenkte jeg at en naken, konturløs flatestil kunne passe til en superenkel tekst om en som nesten ikke fins og er ensom. Samtidig la jeg inn gråtoner og nyanser for at det ikke skulle bli altfor kjedelig og ufølsomt. Forenklinga er dessuten en kontrast til de mer kompliserte illustrasjonene i «Snill» som jeg jobba med omtrent samtidig. På den måten skulle hver bok få sitt eget visuelle særpreg. Det tror jeg er viktig.

6. «Håret til mamma» (2007): Her kan leseren ane deler av husgavler i bakgrunnen. Jeg pleier ellers å tegne hele figurer og gjenstander uten beskjæring, og er dårlig på å antyde med få streker, men her viser jeg altså bare litt. Så får leseren dikte resten. Illustrasjonen er lagd som en blyanttegning i grått og oransje som er skanna inn, fargelagt og kombinert med marmorert papir i photoshop.

7. «God natt, natt» (2009): Huset her er så forenkla at det har blitt nesten som et skrifttegn i tusj, slående og tydelig som et piktogram, og slett ikke realistisk. Passer ok til den poetiske teksten. Tegneteknikken er svart tusjpensel fargelagt i photoshop.

8. «Sånt som er» (2010): Utsnittet her er henta fra bildeplansjene i den siste boka mi. Det viser hvordan jeg klusser videre og leker mer med husformen – som fortsatt har hjemlig saltak. Men byen til venstre virker heller litt søreuropeisk, kanskje? Teknikken er tusj og photoshop omtrent som i «God natt, natt».

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:
• 3. Skog
• 4. «Håret til Mamma»
• 7. Pappaer
• 16. Soverom
• 20. Elger
• 23. Hav
• 27. Katter
• 43. «Hemmeligheten til fru Plomme»
• 56. Flere dyr
• Avistegninger
• En boktegning

«Snill» på dansk

Summary in English: Children's picture Book "Nice" ("Snill", 2002) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently published in Danish. The illustrator thinks the Danish title "Silkesød", meaning "Sweet Silkie" or "Sweet (or nice) as silk", is quite ok.

Bildeboka «Snill», som Gro og jeg lagde i 2002, foreligger nå også på dansk. Tittelen «Silkesød» låter fint. Men så har det også vært tre oversettere, ser jeg. Boka handler om Lussi, eller på dansk Silke, som «er så sød, så sød - så sød, at hun en dag bliver helt væk.» Ifølge en nettbokhandel mottok vi i 2002 «Sveriges fornemste børnebogspris for bogen». Det visste vi ikke.
«Snill» har kommet i flere opplag på norsk, og i både stor og liten utgave. Boka har ellers blitt utgitt på svensk (i 2008) og polsk (i 2011).



Apropos danske utgivelser: I 2008 kom Gros «Havet i hovedet», ei bildebok som bare er utgitt på dansk. Den forteller omtrent samme historie som «Håret til mamma», men med en liten vri og tegninger av Iben Sandemose. Dessuten er boka (eller egentlig heftet) gratis. Ikke verst.

Se også:

«Silkesød» anmeldt i danske medier:
• Politiken 11. mai 2011
• Berlingske 26. mai 2011
• Skolebiblioteket juni 2011

• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Kjøp trykk fra bildeboka «Snill»

Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk:
• «Bag Mumme bor Moni« (2000)
• «Lille Lu» (2001)
• «Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006)
• «Vrede mand» (2011)
• «Elis kuffert» (2011)

«Bildebokskolen» 54:Overraskende leseranmeldelse av «Sinna Mann»

Summary in English: Picture Book Class #54: A short, but interesting book review from a young pupil on Norwegian Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Sinna Mann" ("Angry Man", 2003), an expressive crossover picture book about domestic violence: "The book is about: Bojj that has a father. And inside the fatherr lives Angry Man. Then Angry Man makes him very angry. And he becomes mega. My opinion about the book: It was borin. Because I like more violent stuf."



Tidligere i vår fikk vi tilsendt en interessant bokanmeldelse av «Sinna Mann», skrevet av en skoleelev.

Gros og min bildebok kom i 2003 og handler om familievold; det er en alvorlig historie om Boj som lever med en pappa som slår mamma. Den er fortalt med dramatikk, poetiske metaforer og store, ekspressive bilder i et forsøk på å forene kunstnerisk frihet med et pedagogisk budskap.

Boka og vi har fått både ros og ris for å presentere et tabuemne for barn og for formen fortellinga har fått. Greit nok. For selv om «Sinna Mann» slett ikke er en perfekt barnebok, har den vært viktig i samtaleterapi og gjennom medieoppmerksomheten etterpå; den har vakt debatt, vært brukt i kampanjer mot vold, danna grunnlag for teaterstykker og blitt filmatisert.

Vi aner ikke hvor gammel bokanmelderen her er, eller hvilken skole han går på, men liker konklusjonen i omtalen hans. Den viser i hvert fall at opplevelser er forskjellige, og kanskje annerledes enn det mange tror. Det er viktig å tenke på for den som lager bok. Eller noe annet.


Se også:
• Flere omtaler og anmeldelser av «Sinna mann»
• Om alvoret i «Sinna mann»
• Gro Dahle om «Sinna mann» (NRK, 2007)

Fra arkivene: Sommertegning i to versjoner

Summary in English: Two old editorial cartoons by Norwegian illustrator Svein Nyhus for a local newspaper. They both show "exhausted hosts saying goodbye to leaving families after a busy summer stay". The black-and-white-version is from 1987, the coloured from 1996. The illustrator tried to make the second one better, but it became overcontrolled and is still confusing.

I anledning den varme østlands-påska som nettopp er over, har jeg funnet fram to gamle sommertegninger fra Tønsbergs Blad.

En sjelden gang får jeg nemlig tegneoppdrag der jeg kan tegne et motiv på nytt og rette opp ting jeg ikke likte i første forsøk. Og avistegningene under er eksempel på nettopp dét: begge er illustrasjoner til humoristiske artikler om sommerbesøk på vestfoldkysten, og begge viser en matt vertsfamilie som tar farvel med badegjester som har satt huset på huet.

Den første vitsetegningen her er fra 1988 og utført med pennesplitt og svart tusj, den andre er fra 1996 og utført med kulepenn og vannfarger. Begge gangene lagde jeg nøyaktige skisser som jeg la over og tegna av på lysbordet.

Jeg prøvde å gjøre fargeversjonen klarere og ryddigere, men ser at det røde huset tar for mye oppmerksomhet fra hovedfigurene. Dessuten har formene og streken blitt så kontrollert at uttrykket blir nokså ensarta og likegyldig.

Ja, kanskje jeg må lage en tredje, frekkere versjon med mer spenst og trøkk og liv?

Se også:
• Flere sammenlikninger av like motiver
og
• Munter sankhanstegning fra 1990
• Sommertegning i nyere teknikk (2007)
• Sommertegning og sommerpar i enda nyere teknikk (2012)