Pris til «Sånt som er»

Summary in English: Illustrator and author Svein Nyhus' recently was awarded first prize in category "picture book" for his "All that are" ("Sånt som er", 2010) in "The Most Beautiful Books of the Year" ("Årets vakreste bøker"), an annual competition for Norwegian book designers and illustrators arranged by Grafill.

Denne bloggens PR-avdeling melder at tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus har mottatt gull i klassen «Bildebok» for «Sånt som er» under illustratørenes og bokdesignernes premiering av «Årets vakreste bøker». Avdelingen gratulerer fagjuryen med avgjørelsen!

Det første bildet under viser bok og pris. Det neste Nyhus' tvillingbror sittende drømmende ytterst til høyre på fjerde bakerste stolrad i Nasjonalbiblioteket 24. mars 2011 (øverst til høyre i bildet).



Juryen begrunner tildelingen slik: «En original, helhetlig og gjennomført bok som kan berøre og engasjere lesere i alle aldre. Den er gjennomført med en fantasifull skaperkraft og er rik på formspråk og visualisering. Boka er vevd sammen og komponert på mesterlig vis.» Javel. Tegneren fikk for øvrig et tilsvarende gull i «Årets vakreste bøker» i 1999, den gangen for «Pappa!». «Sånt som er» ble også nominert til den ypperste utmerkelsen «Årets vakreste bok», men tapte for en annen bok. Designen og materialvalget hadde ikke høy nok presisjon. Javel. Det samme skjedde forresten med «Sinna Mann» i 2004.

Se også:
• «Årets vakreste bøker» 2010
• Mer om «Sånt som er»

Tarzan-plakat

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Tarzan og jungelens hjerte" ("Tarzan and the Hearth of the Jungle"), a play about Tarzan and robotic apes in a futuristic city, written and performed by a local amateur theatre group for children. The drawing technique is brush pen and black ink with colouring in Photoshop. Other posters for this group are shown here, here, here, here, and here.

Her er enda en plakat jeg har lagd for Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Etter det instruktøren Beate Munck har fortalt, har hun denne gangen skrevet en framtidsfabel om Tarzan i storbyen. Det er en ganske fri versjon med Jane, robot-aper, en lysorm og et elektrisk hjerte. Planen er i alle fall å bruke en slags neonlys-effekter på den svarte scenen. Tror jeg.

Som vanlig kjenner jeg få detaljer når det gjelder kostymer og scenografi. Jeg velger derfor en ganske urealistisk tegnestil som skal vise at plakatmotivet bare er en fri tolkning av den virkelige oppsetninga; jeg vil at publikum skal kjenne igjen hovedfiguren, men vil ellers bare fortelle at dette er en litt annerledes Tarzan-historie. Jeg prøver dessuten å lokke folk med noe som kanskje er litt spennende og mystisk, og litt morsomt. Og jeg forsøker å gjøre det tydelig og barnevennlig.

Tegneteknikken er svart tusjpensel med retusjering og fargelegging i photoshop.

Bildene under viser først noen av blyantskissene der jeg bestemmer motivet og hovedlayouten, deretter hvordan jeg bruker svart tusjpensel til figurene, svart fargeblyant til skyggene og tynn tusjpenn til teksten. Når jeg har lagd en stor mengde raske tegninger, velger jeg ut de jeg liker best, og skanner dem inn. Det tredje bildet viser apefigurene jeg skanna inn for kanskje å bruke på plakaten. Jeg prøvde bevisst å lage karikerte og forenkla figurer, ikke virkelighetstro eller riktige, men likevel så apete som mulig. (Bildene blir større hvis du klikker på dem)



De innskanna bitene klipper, tilpasser og plasserer jeg som et puslespill i photoshop. Det er en stor jobb. Tilfeldige streker blir bearbeida og satt nøyaktig der jeg vil ha dem. Det siste bildet under viser hvordan jeg til sist fargelegger strektegningen. Mulighetene er nærmest uendelige, men her prøvde jeg å holde meg til noe neonaktig (burde ha vært i rosa, turkis og gult), noe litt junglete og noe litt sært, kanskje.



Jeg har brukt mange timer på dette oppdraget. Det skyldes først og femst at jeg synes det er gøy å tegne og lage og vil lære mer om teknikken. I tillegg er jeg nok ganske perfeksjonistisk og ambisiøs. Bare litt synd jeg ikke er raskere. Men ting kunne vært verre. Selvfølgelig.

Andre teaterplakater:
• «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)
• «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)
• «Nasjonal prøve» (svart akrylmaling og photoshop, 2010)
• «Tivolinatten» (svart tusj og photoshop, 2011)

«Bildebokskolen» 53:Sjølportrett i «Snill»

Summary in English: Picture Book Class #53: In picture book "Nice" ("Snill", 2002), Norwegian illustrator Svein Nyhus has drawn a self portrait (with round eyeballs), as well as writer Gro Dahle (with glasses and pigtails), his children and characters from other childrens' books by Dahle/Nyhus.

I en av illustrasjonene i bildeboka «Snill» fra 2002 har jeg portrettert meg sjøl med klinkekule-øyne, bollekinn og larve-øyebryn. Jeg har også tegna inn forfatteren med musefletter, de tre barna våre og noen av figurene fra andre barnebøker jeg har illustrert: Viktor fra «Verden har ingen hjørner» (1999), Lille Lu fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001) og Mumme fra «Bak Mumme bor Moni» (2000).

Dette viser bare at skjønnlitterære illustrasjoner er høyst personlige. Det samme gjelder selvfølgelig forfatterens tekst og leserens opplevelse.

Se andre personlige detaljer og hemmeligheter:
• i «Snill» (2002)
• i «Sinna Mann» (2003)
• i «Jeg!» (2004)

Å tegne frosk med og uten ører

Summary in English: Three drawings of frogs made by Norwegian illustrator Svein Nyhus: as a school boy (8-9 years old) he didn't use reference and put ears on the creature; as an experienced illustrator (41) he made a cartoon-like frog in pencil and water colour; as an even more expierienced illustrator (46) he tried to recapture the spontanity of his childhood art.

Fra arkivene henter jeg denne gangen tre tegninger av frosker for å vise at det kan være en fordel å bruke referanser når en skal lage bilder av virkeligheten.

1: Det første eksempelet er henta fra «Jeg-boka», en skrivetreningsbok fra andreklasse på barneskolen. Den gang var jeg en ivrig forfatter og tegner på 8-9 år som ville fortelle medelevene om en frosk som var så oppblåst at den sprakk.
2: Det neste bildet under er fra 2003. Da var jeg blitt en voksen, rutinert illustratør som sjekker hvordan verden ser ut før han tegner den; jeg brukte blyant og vannfarger og lagde en vitsete frosk som kanskje var litt for karikert, men den hadde i det minste ikke synlige ører.
3: I det siste eksempelet, fra bildeboka «Roy» som kom fem år seinere, har jeg gått tilbake til det røffe, direkte uttrykket i skoletegningen, men beholdt den voksnes kunnskaper om forenkling. Da var jeg dessuten blitt så gammel at jeg ikke gadd å bruke bildereferanser, men prøvde å formidle min egen forestilling av «flat frosk».



Hvis du klikker på bildene, ser du hele illustrasjonene.

Se også:
• Flere vesener i vann (2003)
• En ny «Jeg-bok» (2004)
• En flat froskeprins (2009)
• En slurvefrosk (2010)
• Andre blogginnlegg om like motiver tegna på ulike måter
• Mer om forenkling av et motiv

Teaterplakat for «Tivolinatten»

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Tivolinatten" ("The Funfairnight"), a play performed by a local amateur theatre group for children and youths. The drawing technique is brush pen with black ink and colouring in Photoshop. Other posters for this group are shown here, here, here and here.

Jeg har flere ganger tidligere vist teaterplakater jeg har tegna for Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Denne gangen gjelder det barneforestillinga «Tivolinatten». Skuespillet er skrevet av Gro Dahle sammen med de unge skuespillerne; de har sagt hvilke skikkelser og typer de helst vil spille, og fått rollene skrevet spesielt for seg.

Jeg har fått høre noen detaljer om stykket, men veit ellers lite om hvordan kostymer, rekvisitter og scenografi blir. Jeg har derfor prøvd å lage en innholdsrik plakat med gjenkjennelige, men likevel frie gjengivelser av rollefigurene. Håper den lokker noen.

Tegneteknikken er svart tusjpensel med retusjering og fargelegging på datamaskinen.

Selv om plakaten kanskje virker rask og enkel, brukte jeg mange timer på å lage en haug med tegninger i spontan penselstrek. Jeg skanna inn tegningene, åpna dem i photoshop og valgte ut de beste bitene. Et temmelig tidkrevende, men lærerikt gratisoppdrag. Sånt som foreldre til teaterbarn forventes å gjøre.

Se også:
• Teaterplakater til «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)
• Teaterplakat til «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• Teaterplakat til «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)
• Teaterplakat til «Nasjonal prøve» (svart akrylmaling og photoshop, 2010)

«Bildebokskolen» 52:En gave til leserens fantasi

Summary in English: Picture Book Class #52: In picture book "Nice" ("Snill", 2002), the illustrator Svein Nyhus has put in several dotted clots as "a gift to the readers' own imagination"; they can interpret these elements as stones, sponges, dark skies, something broken, a disturbing feeling or whatever they like. This structure was made by sprinkling salt onto wet acrylic paint. The symbolic and poetic text is by Gro Dahle.

Tidligere i «bildebokskolen» har jeg skrevet om sånt som kan pirre leserens fantasi. I bildeboka «Snill», en symbolsk allalderbok som Gro og jeg ga ut i 2002 og handler om ei sjølutslettende snill jente, er det et gjennomgående bildeelement som skal gjøre nettopp dét: å få leseren til å utvide historien med sine egne forestillinger. I tolkende illustrasjoner og skjønnlitteratur kan det være en fordel, ja, nesten helt nødvendig.
I illustrasjonene i «Snill» er det nemlig flere gråblå, prikkete flekker som kan minne om steiner, svamper eller skyer. Og de forestiller alt dette, og likevel ikke. For jeg tenkte ikke på spesielle gjenstander eller ting da jeg lagde flekkene. Jeg ville tvertimot framstille noe som var konkret og ubestemmelig på samme tid, både klart og uklart, synlig og usynlig. Slik skulle flekkene vekke nysgjerrigheten og stimulere til meddiktning; de skulle være en gave til leserens egen fantasi.

Jeg vil altså at leserne skal oppleve og forstå de gråblå flekkene som de sjøl vil. Dermed blir de medskapende og deltakende; noen synes flekkene likner på ruglete steiner, natursvamper med porer eller mørke ruskeskyer, andre tenker kanskje på bruddstykker av noe ødelagt, på vonde følelser, en klump i magen, noe urolig og truende. Andre igjen overser dem helt. Alt dette er like riktig og greit; lesernes opplevelser er selvfølgelig helt og fullt deres egne og derfor like viktige som som det bokskaperne måtte ha ment, kanskje tilogmed viktigere. Bra. For med større rom for tolkninger blir boka rikere enn forfatterens og illustratørens begrensa idéer, ja, boka blir større enn seg sjøl.

Selve prikkestrukturen lagde jeg av gråblå akrylmaling og salt som jeg dryssa over malinga mens den ennå var våt. Da oppstod det prikker og nupper der saltkorna ble liggende. Jeg lagde flere papirer med slike malingprikker, reiv ut passende biter og limte dem sammen med figurene til store kollasjer.

Det tok forresten ganske lang tid før jeg tilfeldigvis kom over denne effekten og fant på å bruke den som en fantasieggende detalj i bildene. Noe liknende har skjedd før; når jeg bruker tid, jobber friere, eksperimenterer og leker, oppdager jeg ofte ting som overrasker meg sjøl. Sånt er gøy.

Den siste illustrasjonen i boka viser at historien slutter, eller egentlig fortsetter, med en prikkeflekk nederst i høyre hjørne. Hva som skjer videre, og hva den vesle gutten har i lomma, blir ikke nevnt i teksten. Det må leseren bestemme sjøl. Slik blir slutten både avklart og åpen. Livet og verden går videre.

Forøvrig kan jeg legge til at jeg følte meg fri til å overdrive og fortegne figurer og detaljer i denne boka. Gro har skrevet en fantasifull historie med doble meninger, språklige bilder og sammenlikninger. Dermed trengte jeg ikke etterlikne virkeligheten, men kunne skape et eget univers med egne regler. På den måten ville jeg også understreke den poetiske og symbolske tonen i forfatterens fortelling. Dessuten ville jeg sjøl kommentere og fortolke teksten, berike og utvide den med noe nytt og annet, ikke bare tegne nøyaktig det samme som ordene forteller om.

Se også:
• Fantasieggende småtegninger og stikkord i «Sånt som er» (2010)»
• Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner» (1999)
• En annen teknikk for å lage tilfeldige mønstre på papir
• Kjøp trykk fra «Snill»