Prisrekord til tegnefilmen «Sinna Mann»

Summary in English: More images from the animated "Angry Man", a film about domestic violence, based upon a children's picture book written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. The film was made as a cut-out animation by Norwegian Anita Killi in 2009 and was the most awarded film internationally in 2010.

Anita Killis tegnefilm «Sinna Mann», som bygger på Gro Dahles og Svein Nyhus' billedbok med samme navn, har inntil 2011 blitt vist på nesten hundre filmfestivaler og vunnet over førti priser. Det gjør Anita Killi til den mest prisbelønte filmskaperen i hele verden i 2010.

Boka «Sinna Mann» ble utgitt i 2003 og handler om familievold. Den har blitt oversatt til kinesisk, svensk og islandsk. I løpet av 2011 kommer også en dansk og japansk utgave. Våren 2011 skal dessuten filmversjonen på turné blant skolebarn i Rogaland.

I anledning prisrekorden presenterer vi noen av utklippsfigurene fra animasjonsfilmen: papirdokkene i kassa på bildet viser forskjellige varianter av pappa- og sinna mann-figuren som ble brukt der. Anita Killi har laget filmen i cut-out-teknikk, det vil si med flate papir- og materialbiter som hun flytter og fotograferer bilde for bilde slik at det ser ut som om de beveger seg i den ferdige filmen.

Bildene under viser hvordan animatøren har formet sine egne versjoner av illustrasjonene i billedboka. Det første bildet er fra boka, det andre fra filmen. Gutten i filmen likner for øvrig mer på Viktor i Svein Nyhus' «Verden har ingen hjørner» enn på Boj i boka om «Sinna Mann». Animatøren har også lagt til nye detaljer og scener som ikke var med i den opprinnelige historien. Det er fint.



Se også:
• Flere sammenlikninger mellom bildene i boka og filmen
• Filmfigur hentet fra billedboka «Snill»
• Anita Killis egen beskrivelse av arbeidet med filmen
• Se filmen her

Å være tvilling

Summary in English: Personal comments on having a twin brother by Norwegian illustrators Svein and Egil Nyhus for literature magazine "Ratatosk", spring 2011; Svein sometimes feels weak like being one half of a whole, sometimes strong as a double; Egil shows the brothers on tour with their drawing show for children. Black ink with colouring in photoshop.

Våren 2011 kommer kulturtidsskriftet Ratatosk ut med et temanummer om «søsken i litteraturen». I bladet har blant annet tegnerne Svein og Egil Nyhus bidratt med hver sin helside om seg selv og tvillingbroren.

Plansjen til Svein, den følsomme filosofen, er inspirert av tegningene i hans egen bildebok «Sånt som er». Tegneserien til Egil, den sylskarpe satirikeren, likner på de poengterte ukeblikk-karikaturene hans i Romerikes Blad. Svein forteller om skiftende identitetsfølelse som tvilling, Egil om en typisk situasjon fra turnélivet med tegneforestillingen «To menn og en tavle». Tegneteknikken er tusj og photoshop (Svein bruker uvøren pensel, Egil presis penn).



Deler av Sveins tegning ble forresten lagd under Axel Revolds imponerende freskomaleri «Teknikk, vitenskap, diktning» fra 1932 i Deichmanske bibliotek i Oslo. Altså stort og smått og høyt og lavt i skjønn forening.



Se også:
• Alle blogginnlegg om tvillingbrødrene
• Flere av Egils karikaturtegninger
• En virkelig speileffekt
• Om tvillingfølelse og barnetegninger
• Å være dobbel
• Sveins første forsøk med tusj og photoshop

PS. Tidsskriftet kom samme høst ut som bok.

God jul og godt nytt år!

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus wishes everyone a Merry Xmas and a Happy New Year with two illustrations inspired by picture book "Nice" ("Snill", 2002).

Svein Nyhus ønsker store og små god jul og godt nytt år. Han håper alle har og får det greit.

Småtegningene i bildet er fra 2003. De er inspirert av denne illustrasjonen i bildeboka «Snill» og er lagd som papirkollasjer: figurene er tegna med blyanter, maling og pastellkritt på millimeterpapir; prikkeflekkene bak er lagd med salt i våt akrylmaling.

Mer jul på bloggen:
• God jul 2009
• God jul 2011
• Julebord-tegninger 1987, 1991 og 2009

Teaterplakat til «Nasjonal prøve»

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Nasjonal prøve" ("National test"), a play performed by a local amateur theatre group for youths. Other posters for this group are shown here, here and here.

Jeg har tidligere vist teaterplakater jeg har tegna til Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Denne gangen gjelder det en forestilling for ungdomsskolelever, nemlig «Nasjonal prøve» av Maria Tryti Vennerød. Stykket handler om en skoleklasse som skal avholde en nasjonal prøve samtidig som det foregår en massakre på naboskolen. Forestillinga er et slags debatteater om makt, personlige valg og forhold i det norske samfunnet.

Etter en del skissering og teknikkprøver, valgte jeg å bruke et flekk-ansikt av våt akrylmaling som plakatillustrasjon:



På den ferdige plakaten til venstre har jeg lekt videre med malingflekken i photoshop for å lage et grafisk uttrykk.

Jeg har ennå ikke sett skuespillet, som har premiere først i januar 2011, men det skal visstnok bli et psykologisk drama i en karikert, stilisert form, og med en viss kunstnerisk ambisjon. Det har jeg forsøkt å vise på plakaten. Fordi stykket delvis handler om ekstremistisk politikk, har jeg dessuten etterlikna den ekspresjonistiske plakatstilen fra mellomkrigstida. Og fordi tittelen stort sett forklarer seg sjøl, har jeg ikke trengt å tegne skuespillere eller viktige gjenstander. Tvertimot passer det enkle uttrykket godt til den planlagte scenografien; scenerommet blir helt nakent og uten rekvisitter, bare fylt av skuespillerne utkledt i svart, hvitt og litt rødt. Bokstavene er skrevet med tusjpensel og spritpenn.
Se også:
• Teaterplakater til «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)
• Teaterplakat til «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• Teaterplakat til «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)

Årets forballspiller 2010:«Horror vacui» – frykt for det tomme rom?

Summary in English: New football illustration: An editorial cartoon of "local football players of the year" made by Svein Nyhus for a Norwegian newspaper 2010. Similar caricatures have been published every year since 1987. Original A3 size drawing is based on a detailed sketch, traced with grey pencils, then scanned and finally adjusted and coloured in photoshop. The detailed style without any empty spaces may resemble "horror vacui".

«Årets spiller 2010»

Som jeg har vist i et tidligere blogginnlegg, tegner jeg hver høst en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blads kåring av de beste lokale fotballspillerne i ulike divisjoner. Tegningen blir både trykt i avisa og kopiert og ramma inn som gaver til vinnerne.

Også i årets avistegning har jeg forsøkt å lage morsomme og lettfattelige detaljer i en dekorativ stil. Ja, jeg bruker mye tid på å konstruere en nøyaktig overleggings- eller traceskisse der alt er plassert riktig. Denne skissa tegner jeg av med grå blyant til en originaltegning som jeg deretter skanner inn, bearbeider og fargelegger i photoshop. En kontrollert, men tidkrevende prosess.

Enkel digital fargelegging ville kanskje
blitt ryddigere og samtidig mer spesielt?

For mange detaljer og for lite luft?

Fotballtegningen min ble nok litt overarbeida, i hvert fall overfylt og rotete, men den har også noen fordeler:

• Bildet er innholdsrikt og gir avisleserne mye å kikke på
• Motivet uttrykker aktivitet og vitalitet
• Karikaturportretter som ikke likner, blir kamuflert i og hjulpet av detaljer og forklarende tekster
• Oppdragsgiverne får mange streker for honoraret
• Tegningen ser dyrere og flottere ut som premie
• Jeg kan leke med former og linjer, en litt gammeldags tegnemåte og enkle effekter

Jeg har for øvrig et dobbelt forhold til detaljer; jeg liker både myldring og enkelhet, men føler at jeg har en sykelig uvane med å fylle alle tomrom med noe, enten det gjelder å fylle åpne flater i en illustrasjon med småting, pauser med prat eller bordflater med rot.

I kunsten kan fenomenet kalles «horror vacui», «redsel for det tomme rom». Det er et fint trøsteord. Ja, istedenfor å se på stappfulle motiver, ustoppelige innfall og ukonsentrert impulsivitet som en svakhet, velger jeg stadig oftere å gå motsatt vei: jeg overdriver myldringa og godtar det som et personlig formgrep. Det er i hvert fall gøy å leke med.

Se også:

Andre karikaturtegninger:
• «Årets spiller» 2007 og 2009
• «Årets spiller» 2011
• «Sonja og Harald 1968» 2012
• En liknende portrettegning 2013
Flere myldretegninger:
• «Julebord» (1991, 2009)
• «Grønn hybel» (1999)
• «17. mai» (2006)
• «Regnsommer» (2007)
• «Skolestart« (2007)
Men mest imponerende:
• Tvillingbror Egils suverene karikaturer!

«Bildebokskolen» 50:Formen kom før innholdet i plansjene i «Sånt som er»

Summary in English: Picture Book Class #50: Form before content. Norwegian illustrator Svein Nyhus' new children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) tells the story of little Eli collecting things to create a world. The book is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are". This blog post shows how Nyhus' idea of making a book with plates goes back to the late 1990's and came before actual content (theme, text or pictures).

Som regel begynner arbeidet med ei bok som en idé om et tema eller et motiv. Når det gjelder bildeboka «Sånt som er», som kom i november 2010 og handler om lille Eli som samler alt som er, begynte jeg derimot verken med handling, skikkelser eller tegninger. Her var presentasjonsformen viktigere enn innholdet og bildene.

Jeg har nemlig lenge hatt lyst til å lage en bildebok der historien eller budskapet blir fortalt gjennom plansjer med småtegninger. Og nettopp plansjeformen ble grunnlaget for denne fortellinga.

Jeg vil at bøkene mine skal være litt rare, men lette å forstå. Ofte ender jeg opp med ideer og tekster presentert i punkter og biter istedenfor en tradisjonell, sammenhengende historie. På den måten blir strukturen løsere, og opplevelsen friere. Da må leserne skape sammenhengene sjøl, og det blir dermed mer rom for deres egen fantasi. For å gjøre tolkninga enda mer åpen, ville jeg i «Sånt som er» i tillegg bruke antydende stikkord og raske skisser istedenfor overforklarende tekster og detaljerte tegninger. Jeg ville i hvert fall prøve det ut.

Tidlige plansjebok-ideer (1998, 1999, 2010)

Strektegningen fra 1998 viser at jeg har ønska å leke med plansjer en god stund. Tegningen er henta fra en søknad om støtte til en bildebokidé jeg hadde da, og består av tilfeldige drodlerier som jeg sorterte etter tema. Istedenfor å skrive ei vanlig fortelling, ville jeg lage en katalog over merkelige ting i «Lingerland». Dette bokprosjektet fikk riktignok ingen penger, men ideene førte til at jeg skreiv fantasyromanen «Lille Lu og trollmannen Bulibar» som kom ut i 2001 og fikk kulturdepartementets litteraturpris året etter.

Plansjebildene under er lagd ti år seinere. Det første, fra 2009, viser et kjapt prinsipputkast til to sider i ei plansjebok. Her handler det ikke om et fantasirike, men om vår egen verden. I det andre bildet, fra januar 2010, har jeg gått videre og lagd en prøveillustrasjon til et konkret bokprosjekt, nemlig «Sånt som er».



«Sånt som er» (2010)

Manuset og prøvetegningene til «Sånt som er» ble kraftig forandra da jeg gjorde boka ferdig høsten 2010. Jeg beholdt hovedpersonen og plansjeformen, men forkorta historien, gjorde poengene tydeligere og bytta ut de fleste småtegningene. Jeg ville dessuten bruke en uanstrengt «klussestil» i tegningene – og samtidig stramme dem opp med presis fargelegging i photoshop. I tillegg ville jeg eksperimentere mer med tusjpensel-teknikken i «God natt, natt» fra året før.

A4-arket til venstre viser en oversikt over alle sidene i «Sånt som er». Der er hovedideer og motiver plassert i riktig rekkefølge. Dette papiret fungerte som hovedmanus og arbeidsdokument helt til det siste. Jeg hadde i tillegg en haug tekstforslag og skisser, men slapp å spikre detaljene på forhånd. Dermed fikk jeg frihet til å tilpasse bitene etter hvert som de kom til under arbeidets gang.
Under viser jeg fire oppslag fra den ferdige plansjeboka. Hovedhistorien om Eli som samler ting i kofferten sin, står på sidene til venstre, plansjene til høyre.



«Sånt som er» ble ikke som planlagt. Helst ville jeg ha konstruert en tjukk katalog over et helt univers, men denne varianten er i det minste et forsøk på å lage ei myldrebok av løsrevne innfall som leserne kan oppleve og forstå som de vil. For jeg vil nok heller skape undring enn å gi entydige svar. Dessuten klarte jeg å gjennomføre prosjektet. Det var en stor seier bare dét – selv om utgivelsen ble forsinka fem uker og jeg ble fullstendig utslitt. Jeg turte også å bruke de første råskissene som originaler. Så om boka ikke ble perfekt, lærte jeg noe – og var modig. Håper det var verdt slitet.

Se også:
• Undertekst og antydninger i «Sånt som er»
• Raske småtegninger i «Sånt som er»