«Bildebokskolen» 48:Å lime papir (illustratørtips 3)

Summary in English: Picture Bok Class #48 (Illustrator's tip #3): Gluing paper collages. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he uses glue stick in his work with papercollages (1a-b.). Stuck pieces can be removed with water and a paper knife (1c.). He also shows how to apply rubber cement on larger pieces to get an even surface without bubbles (2. ). At the bottom there is three additonal tips for working with papers: 3a. Making a collage by scanning drawn pieces and putting them together digitally in Photoshop gives an almost perfect result. But it leaves you with only loose paper pieces and no unique work of original art; 3b. You may smoothen uneven papers by ironing them as shown in the lecture about marbelizing paper; 3c. Keeping originals in plastic bags protects them from dirt and prevents loose pieces in a collage to fall off. The example illustrations are from picture books "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns"(2004) and "Time says Tick Tock" ("Tikk takk, sier Tiden", 2005).

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hvordan jeg limer papirbiter når jeg lager kollasj. Bildeeksemplene er stort sett henta fra illustrasjonsarbeidet med «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», Märtha Louises barnebok fra 2004. Den handler om da kong Håkon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge etter unionsoppløsninga med Sverige i 1905.

1. Limstift

Jeg bruker vanligvis limstift når jeg limer papir, men også RX-lim (flytende fotolim). Limstift kan bli klinete, men sitter godt, RX-lim er smidig, men tørker seinere. Ingen gir helt glatt reultat. Jeg tror det beste rådet er å være forsiktig og å prøve seg fram for å finne utstyr som en liker å jobbe med.

a. Bildet til venstre viser hvordan jeg limer fast papirbiter med limstift. Der er det også andre ting jeg har brukt i arbeidet med illustrasjonen, for eksempel:
• Layoututkast med motiv og tekst plassert på sidene (strektegningen øverst)
• Tegneredskap: grå blyant, fargeblyanter, gnifille og spissa blekkviskelær
• Papirkniv og skjærematte med rutemønster
• Rullelinjal (for å lage linjer og plassere elementer parallelt med papirkantene)
• Avtagbar teip (for å feste bitene midlertidig)
• Papp-ramme (for å se utsnittet)

b. Den ferdige illustrasjonen gjengis utfallende i boka sånn at den fyller papiret helt ut i alle kanter. Originalen har ekstra marg eller beskjæringsmonn i alle sider. Dermed kan jeg beskjære bildet friere og lett tilpasse det til boksidene. Vanligvis lager jeg originalbildene større enn de blir på trykk. Da må bildene forminskes i boka, og dermed virker streker og detaljer finere. Kongebok-illustrasjonene er imidlertid gjengitt i størrelse 1/1.

c. Papirbiter som er limt med limstift, blir sittende godt fast når limet har tørka. Hvis underlagspapiret tåler det, kan bitene fjernes igjen med vann. Jeg væter forsiktig med en pensel og skraper av med en papirkniv. Så må jeg lage en ny bit å lime på. En variant er å bruke lite lim bak på bitene. Da kan de rives av uten å lage merker.



2. Gummilim

Til større papirflater bruker jeg flytende gummilim som pensles på, for eksempel Fastik som jeg har kjøpt i Sverige. Gummilim er brannfarlig og giftig, men har flere fordeler:
• Fastlimte biter som kommer feil, kan løftes av og limes på nytt (med nytt lag lim)
• Papiret blir plant etter liming.
• Limsøl kan lett gnis vekk, for eksempel med fingrene eller et viskelær.

Hvis en smører lim på både papirbiten og underlaget, og venter til limet har tørka før en presser delene sammen, sitter alt mye bedre fast.

Bildene under viser hvordan jeg har forsterka skjøre papirbilder ved å lime et ekstra ark bak: Jeg stryker eller heller på gummilim på begge papirflatene som skal limes mot hverandre. Før limet tørker, har jeg brukt en plastspatel for å fordele det jevnt som en tynn hinne utover hele papirflata. Jeg har brukt dekkpapir for å beskytte bordet mot lim som strykes utenfor papirkantene. Det kan gå med mye lim. Når limet har tørka på begge arka, har jeg lagt dem sammen forsiktig og så tett og jevnt som mulig. Til sist har jeg brukt handa, en plastspatel eller linjal for å stryke vekk luftbobler og ujevnheter, og reinskåret sidene med en papirkniv.



Selv om gummilim gir glattere sammenliming enn annet lim, kan det oppstå bukler. Resultatet blir bedre med litt øvelse. Det er ellers lurt å bruke rikelig med dekkpapir for å arbeide så reint som mulig og beskytte tegningene. Da unngår en limsøl på hender, papirer og bord som smitter videre og setter flekker. Sjøl bruker jeg den reine baksida på brukte papirkopier jeg likevel skal kaste, og bytter ark så fort dekkpapirene har blitt skitne eller fått lim på seg.

3. Andre kollasj- og papirtips

a. Hvis en lager kollasj ved hjelp av en datamaskin, trengs selvsagt ikke lim. Da kan en flytte og forandre bitene fullstendig fritt uten limsøl. Ulempen er at en ikke sitter igjen med en unik originaltegning å ha på veggen, men er avhengig av trykk, printer eller skjerm for å få en kopi.

Forsida på «Tikk takk, sier Tiden» som kom i 2005, er bygd opp av biter som er tegna på farva papir og skåret ut, så skanna inn og til sist satt sammen til et helt bilde i photoshop. Det fins altså ingen hel originaltegning for motivet til venstre under, bare en samling løse papirbiter slik det neste bildet viser.



b. Det er mulig å bruke strykejern for å glatte papir som har blitt buklete. Det har jeg blant annet gjort for å jevne ut store marmorerte ark etter at de har tørka. Det er lurt med tynne bekyttelsespapirer for ikke å skitne til strykejern og tegninger.



c. Det lurt å oppbevare sårbare papiroriginaler i gjennomsiktige plastposer. Da blir bildene ikke så lett ødelagt eller skitne, og halvløse papirbiter hekter seg ikke fast og faller av. Poser i ulike størrelser kan kjøpes i pakker på kontorvarehus og liknende steder.



Se også:
• Mer om bildene i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
• Om kollasjarbeidene i «Tikk takk, sier Tiden»

ALMA-nominasjon

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus is nominated for the international "Astrid Lindgren Memorial Award" (ALMA) together with spouse and writer Gro Dahle. Photo of Nyhus (right) with twin brother 2010.

Tegneren Svein Nyhus er for sjette år på rad nominert til «Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren» (ALMA) sammen med kona og forfatteren Gro Dahle. Hele åtte norske kandidater er innstilt til denne «barnelitteraturens nobelpris» i skarp konkurranse med 167 andre fra ialt 62 land. Fra Kina er det bare nominert én person. Skulle kineserne ha forholdsvis like mange nominasjoner som de norske, måtte de med sine drøyt 1,3 milliarder innbyggere ha foreslått over 2200 personer til prisen. Så utvalget og konkurransen blir kanskje litt pussig.

Bildet viser Nyhus (til høyre) sammen med den første kona si, tvillingbroren og karikaturtegneren E. Nyhus, og er tatt under «Årets vakreste bøker», Grafills årlige premiering av bøker, i mars 2010.

Vestfold fylkes kunstnerpris 2010

Summary in English: The Norwegian "Vestfold County's Artist Award" ("Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris") was recently given to illustrator and writer Svein Nyhus. Photo from Grafill's "The most beautiful books of Norway 2010".

«Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris 2010» er tildelt tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus. Han kan vel egentlig bare si takk? Og det gjør han: han sier tusen takk.

Bildet er hentet fra «Årets vakreste bøker», Grafills årlige premiering av bøker, i mars 2010 og viser Nyhus som belærer publikum og takker høyere makter for «Bokkunstprisen».

«Bildebokskolen» 47:Antydninger lar lesernes egen fantasi utvide historien

Summary in English: Picture Book Class #47: Less is more. In his new children's picture book "Things That Are" ("Sånt som er", 2010), Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus' tries to stimulate the readers' own imagination by using short texts, simple illustrations and hints. When the content opens up to different possibilities, the readers have to be creative and make their own interpretations. Thus the story grows richer. The pages on the left hand side show the main character Eli collecting things for her suitcase; the pages on the right hand side show plates with examples of "all that are". The sketchy drawing technique is brush and ink with colouring in photoshop.

Som illustratør og forfatter liker jeg å kombinere noe konkret og enkelt med baktanker og symbolikk. Samtidig vil jeg åpne opp for flere muligheter gjennom å antyde og hinte. På den måten blir innholdet rikere. Jeg vil altså ikke låse forståelsen til ett fasitsvar, men la leserne fritt oppleve bilder og ord som de vil.

I bildeboka «Sånt som er» leker jeg kanskje mer med leserne enn før. Boka forteller om «alt som fins» og inneholder plansjer med korte stikkord og små skisser over saker og ting. Disse punktene er åpne for tolkninger. Da blir det rom for lesernes egen fantasi og mediktning. Og fortellinga vokser. Her skal jeg vise et par eksempler på det. Men først vil jeg skrive litt om fortellende og tolkende illustrasjoner.
Fortellende, tolkende illustrasjoner: klare og konkrete, overraskende og utfordrende, åpne og antydende

Alle bilder som skal formidle et budskap og kommunisere bestemte tanker eller følelser, må til en viss grad være gjenkjennelige og forståelige. Det må også være en sammenheng mellom tekst og illustrasjon, de må oppleves som viktige og betydningsfulle; hvis avstanden mellom det som står skrevet og det bildene viser, blir for stor, oppstår det brudd og forvirring. Samtidig kan forskjeller i meningsinnholdet og motivet oppleves som stimulerende, spennende og forfriskende. Ja, tolkende illustrasjoner til skjønnlitterære tekster bør utfordre publikum, ikke bare bekrefte det en allerede veit med forutsigbare og ferdigtygde løsninger. Ord og bilder bør dessuten være flertydige og åpne; de bør uttrykke og romme noe mer enn det som kan leses eller sees direkte. Den effekten kan oppnås gjennom antydninger, spor og biter av «noe mer». Sånt aktiverer leserne; når tekstene og bildene må tolkes, lager leserne sine egne indre bilder og forestillinger. Dermed oppstår det følelser, stemninger og tanker som kan være helt nye og mye sterkere enn det opphavspersonen hadde tenkt.

En effektiv måte å stimulere leseren på i en bildebok, er å la ord og bilder vise forskjellige ting. Da kan tekster og illustrasjoner berike hverandre og utvide fortellinga som «blir større enn seg sjøl». Bilder og ord kan også inspirere til videre fantasering når de er detaljerte og innholdsrike. Men de kan ofte bli enda rikere når de er veldig enkle, når de overlater mer til fantasien; for når forfatteren og illustratøren bare antyder noe, blir det opp til betrakteren å fornemme og forstå resten. Da vokser historien. Minimalistenes slagord «Less is more» gjelder altså ikke bare den ytre formen, men også innholdet. Under viser jeg eksempler på slik fantasieggende eller historieutvidende forenkling.

Historieutvidende forenkling - eksempel 1: «Sånt som er hemmelig»

«Sånt som er» handler om lille Eli som samler ting i kofferten sin. Da hun spør Dyret om å få noe, og det ikke svarer, synes hun det er fint. For Eli, som trenger alt, vil også ha det usagte og hemmelige, alt det vi ikke vet, men kanskje må gjette eller bare forestille oss. Dette poenget spiller direkte på den litterære effekten av fri mediktning som utvider historiene.

Plansjen «Sånt som er hemmelig» viser for eksempel «Det noen hørte og noen så». Istedenfor å avsløre konkret hva det gjelder, har jeg skrevet noe generelt og bare tegna åpne ansikter som kikker og lytter. Når jeg antyder hemmelighetene på denne måten, blir det akkurat så fantastisk, farlig eller kjedelig som leserene sjøl vil ha det.



Historieutvidende forenkling - eksempel 2: «Sånt som er seg selv»

En annen plansje i «Sånt som er» heter «Sånt som er seg selv». Her håper jeg at leseren sjøl skal fylle historien med innhold, for eksempel bestemme hva «B. A.» betyr og kanskje dikte opp en bakgrunnshistorie til «Jenta i treet».

(Bakgrunnshistorier blir for øvrig av flere forfattere og skrivepedagoger kalt «bakland». Det kan være nøvendig for å gjøre en ellers glatt og kjedelig litterær figur interessant for leseren; små stikkord eller spor av noe mer kan være nok til å løfte opp og lade det som ved første øyekast virker likegyldig og uinteressant. For alt inneholder en historie.)



Tegningene her er selvsagt ikke fullstendig åpne og fri for mine føringer; jeg antyder tvertimot både følelser og roller. Men enkelheten kan inspirere leserne til å bruke sin egen fantasi. Også det som er ufullstendig, som mangler eller er hemmelig pirrer nysgjerrigheten og vekker skaperkraften. Ja, strengt tatt rommer alle de små bildene på plansjene fortellinger som lett kunne bygges ut til lengre historier og hele bøker - slik hvert eneste bittelille menneskeliv rommer en uendelig stor verden.

Et lite forresten aller sist: Det er lett å se at jeg liker å tegne figurer, skikkelser og typer. Jeg tror det henger sammen med at ansikter og øyne for de fleste er mer intressante enn saker og ting. Jo, det må være det?

Se også:
• Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner» (1999)
• En fantasieggende flekk i «Snill» (2002)

Andre blogginnlegg om «Sånt som er»:
• Ulik forside i katalogen og på den ferdige boka
• Tidkrevende bearbeiding av raske småtegninger
• Løft og ladning
• Plansjeformen kom før tekstinnhold og tegninger

«Bildebokskolen» 46:Skjulte meldinger og «intertekstuelle referanser»

Summary in English: Picture Book Class #46: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows how he has put characters from previous children's books as "cameo appearances" or intertextual references into two illustrations from picture book "Me!" ("Jeg!", 2004). The drawing technique is cut outs made with coloured pencils on coloured papers glued onto patterned and marbleized backgrounds.

Jeg har i flere bokillustrasjoner lagt inn figurer fra andre bøker. Dette er særlig tydelig i et par illustrasjoner fra min egen billedbok «Jeg!» fra 2004. Det er en barnebok med eksistensielle funderinger og er en fri fortsettelse av den filosofiske «Verden har ingen hjørner» fra 1999, men denne gang illustrert med kollasjer av papirfigur limt på ark med marmorering og andre mønstre.

Å legge inn spor og detaljer fra andre bøker blir en liten lek med skjulte, private beskjeder og «intertekstuelle referanser», altså henvisninger til andre tekster eller verk. En kan også se på det som produktplassering og snikreklame. Uansett viser det at alle frie, skjønnlitterære arbeider er høyst personlige og at løsningene er helt avhengig av dem som lager dem.

I de to bildene fra «Jeg!» under har jeg tegna inn disse litterære karakterene:

• Åse (i ganske tynn utgave, med strutteliv på trøya og blomsterstrikk i svart hårtopp), lillebroren (bak trestamme), mora og faren (i bukseseler og svart hårtopp) fra bildeboka «Den grådige ungen» (1997).
• Blide, lyse Ninni, mora (med pannebånd), faren (i stripete, korterma trøye) og den svarte minigrisen fra «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998)
• Tommy (i stripete pysjamas) og den store faren fra «Pappa!» (1998)
• Viktor med pappesken fra «Verden har ingen hjørner» (1999).
• Runde fru Plomme (med alpelue) fra «Hemmeligheten til fru Plomme» (1999, ny utgave 2010)
• Lille Lu (med tutt-lue og koffert) fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001)
• Ingen (i nederste bildekant på høyre side i øverste bilde) fra «Ingen» (2002).
• Lussi (med hvit ståkrave og musefletter) fra «Snill» (2002)
• Boj (i stripete genser og med brev), Faren (i stripete skjorte og jakke) og mora (med svart hår i hvitflekkete kjole) fra «Sinna Mann» (2003)





I øverste bilde har jeg i midten også tegna mine egne barn: Simon (høy gutt med langt hår og trekant på T-skjorta, dengang 16 år), Kaia (foran ham, med hendene i lomma og belte, 14 år) og Ninni (ved siden av, med glidelås, slengbukser og smil, 11 år). Synes sjøl de likner.

Se også:
• Andre eksempler på personlige henvisninger
• Kjøp et signert trykk fra boka!

«Bildebokskolen» 39:Mer om papirkollasj i «Tikk takk, sier Tiden»

Summary in English: Picture Book Class #39: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows more details from his collage work for "Time says Tick Tock" ("Tikk takk, sier tiden", 2005), a children's picture book written by Gro Dahle: 1. a. Testing different paperfigures for the mother character. b. Finished illustration (opening scene); 2. a. Testing of composition, paper colours and multiple time characters, b. Finished illustration; 3. a. Sketching brutal, noisy shoes for the Time carachter, b. Finished illustration; 4. a. background paper with homemade marbleized pattern, b: Readymade bakground paper.

I Bildebokskolen 38 fortalte jeg om kollasj-teknikken min i bildeboka «Tikk takk, sier Tiden» fra 2005. Her viser jeg enda noen detaljer fra arbeidet med illustrasjonene til den boka.

Teknikk-detalj 1: Løse papirfigurer
a. Jeg limte sammen figurer av løse papirbiter i forskjellige farger. Bildet viser arbeidet med mamma-skikkelsen i boka. Nøyaktige skisser av planlagte figurer og detaljer ble tegna av med fargeblyanter på ulike papirtyper. Etterpå klipte eller skar jeg ut bitene og flytta dem rundt for å finne en ok plassering i bildet. Jeg lagde flere forsøk før jeg bestemte meg.
b. Ferdig originalillustrasjon. Alle biter er her limt på plass til en ferdig kollasj. Dette er åpningsmotivet i boka der hovedpersonene blir presentert: kjernefamilien og bestemor. Det er få detaljer, men enkelte med symbolsk betydning. Ellers leker jeg litt forsiktig med en grafisk flatevirkning.



Teknikk-detalj 2: Motiv-varianter
a. Utprøving av materialer, farger og «Tiden som går»
b. Ferdig originalillustrasjon. Jeg har valgt å beholde bare én Tiden-figur for ikke å forvirre mer enn jeg allerede gjør med bildene mine. Dessuten har jeg valgt nattblått ingres-papir og bakgrunnsark med ferdigkjøpt marmorert mønster.



Teknikk-detalj 3: Tegnestudier
a. Utprøving av skumle trampesko. Tiden-figuren blir i hele boka tegna på gjennomsiktig kalkérpapir.
b. Ferdig originalillustrasjon av Tiden som marsjerer og tramper, bråker og er ubehagelig. Bakgrunnspapiret er også her kjøpt ferdig og ikke hjemmelagd. Jeg forsøkte å skape noe mørkt, urolig og litt militært, men hele bildet ble en nokså uspennende grønn grøt.



Teknikk-detalj 4: Bakgrunnspapir med eget eller ferdig mønster
a. Illustrasjon med hjemmelagd bakgrunnspapir; det gulbrune, marmorerte papiret bak har jeg lagd sjøl. Det gjelder også de stripete strømpene og skjørtet. Papiret med striper i sirkelflaten og skiltstolpen er derimot kjøpt ferdig (det samme papiret brukte jeg på omslaget).
b. Illustrasjon med ferdigkjøpt bakgrunnspapir.


Se også
• Litt til om kollasjteknikken i «Tikk takk, sier Tiden»
• Å lime kollasjer