«Bildebokskolen» 37:Bokforsider

Summary in English: Picture Book Class #37: Front cover of "Little Lu and Bulibar the Wizard", a fantasy book for children by Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus 2001: 1. Early roughs in different techniques (a. marker pens; b./c. water colours, pencil and eraser - b. as collage/c. on one piece of paper); 2. Bookcovers of the Danish and Italian edition with new typography - and a Norwegian audiobook.

For ti år siden skreiv og illustrerte jeg «Lille Lu og trollmannen Bulibar», en fantasybok for små barn. Her kommenterer jeg forsida på den boka. Den består av min egen tegning, tegna med grå blyant og vannfarger, og Gyldendals serielogo fra den gangen. Under viser jeg også noen utkast og andre versjoner av dette omslaget.

1. Utkast

Det første grovutkastet til forside ble tegna ganske raskt med tusjpenner i sterke farger. Det viser hovedpersonen i fortellinga, den vesle bæreren LIlle Lu, som arbeider i Byen Ba i fantasilandet Lingerland. I et seinere, mer forseggjort forslag la jeg til trollmannen Bulibar og eksperimenterte med to litt ulike tegneteknikker; begge variantene er utført med vannfarge, blyant og viskelær, men mens den ene er en enkel kollasj av utklipte papirfigurer er den andre tegna med mykere nyanser og overganger på et helt stykke papir.



Karakterene var forresten ikke helt ferdigutvikla i forslaga over, og i den endelige boka har bæreren og trollmannen fått andre hatter. Ellers ser jeg at det ble mer smell i de mørke utkasta med figurene tegna i profil enn i den ferdige forsidetegningen som ble skanna inn litt for svakt. I ettertid føler jeg derfor at jeg heller skulle valgt en av disse variantene på trykk. Men det er heldigvis ikke så farlig; jeg kan uansett ikke løpe fra meg sjøl og valga mine. Og det ene er sikkert like greit som det andre.

2. Ferdig forside - andre versjoner

Den norske utgaven fikk Gyldendals «Les for meg»-design med bokstaver som jeg synes er litt vanskelig å lese. Da likte jeg bedre skriftvalget i den danske oversettelsen, som ble både penere og ryddigere. I Italia kom boka som billig pocketbok med myke permer og salgsfremmende fargestriper. Det tredje bildet under viser CD-versjonen som ble utgitt i 2003.



Aporopos oversettelser: rettighetene til boka om Lille Lu tror jeg også ble solgt til Sveits og Frankrike, selv om boka ennå ikke har kommet på tysk eller fransk. Men det franske forlaget planlegger visstnok å utgi den med nye illustrasjoner. Det dreier seg uansett om små opplag og små penger.

Noen tips for å lage et godt bokomslag

1. En bokforside skal skille seg ut fra mengden og pirre nysgjerrigheten slik at leseren får lyst til å kikke på akkurat den boka.
2. Forsida bør gi klare signaler om sjanger og innhold (uten å avsløre for mye).
3. Forsida bør være et slående blikkfang og en reklameplakat både sett på nært hold og på avstand.
4. Tittel og forfatternavn bør være lett å lese.
5. Også bokryggen bør skille seg ut fra andre bøker, for eksempel med en liten figur eller illustrasjon; når kunder leiter fritt blant bokryggene i overfylte hyller, er det nok litt lettere å velge ut bøker med tegning på ryggen. Enkle titler kan også skrives med bokstavene satt riktig vei under hverandre, istedenfor å vippe tekstlinjene nitti grader over på sida.

Andre blogginnlegg om «Lille Lu og trollmannen Bulibar»:
• Enkelt, men merkelig språk og kjønnsnøytral hovedperson
• Om tegningene inne i boka
• Fransk utgave med mye lettere omslagstegning av en annen illustratør

Fra fotoarkivet: Nyhus-brødrene 1965

Summary in English: Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus as happy cowboys with big brothers in the swinging sixties.

Fra arkivet henter vi denne gangen en stil-studie i bukseseler og tekstilmønstre fra det frilynte sekstitallet. Tegneren Svein Nyhus koser seg med tvilligbror Egils hattesnor mens storebror Morten ler og mellombror Einar er flink fotomodell. Åstedet er Eik utenfor Tønsberg, året 1965.

Flere barnebilder av tegnerne:
• Kugutter uten brødre
• To-åringer på trykk
• Lyse lugger i tvillingvogna
• Nyhus-brødrene 1966 og 1968
• Firerbanden i Gulag 1965 og skolegutter 1969

Utstilling på Hå gamle prestegard

Summary in English: Some of Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus' book illustrations from "Gentle" ("Snill", 2001) and "Good Night, Night" ("God natt, natt", 2009) are shown at an exhibition at Hå Gamle Prestegard, Jæren, Norway from September to October 2010.

Fra 4. september til 17. oktober 2010 viser Hå gamle prestgard på Jæren noen av Svein Nyhus' tegninger i galleriets serie med utstillinger av barnebokillustrasjoner. I et av de minste rommene har kultursenteret lagt fram litt tegneutstyr fra arbeidet med bildeboka «Snill» fra 2001 og hengt opp digitaltrykk og katteskisser fra «God natt, natt» fra 2009.




Svein Nyhus hadde for øvrig en større billedbokutstilling samme sted for nesten ti år siden.

Se også:
• Større illustrasjonsutstilling i Tønsberg 2012
• Kjøp trykk fra «Snill» og «God natt, natt»

To menn på Jæren

Summary in English: Norwegian illustrator and cartoonist Egil Nyhus and children drawing Captain Sabretooth after Egil's and his twin brother's drawing show at Nærbø, Norway September 11, 2010.

I september var Egil Nyhus og tvillingbroren på Jæren med sin tegneforestilling, blant annet på biblioteket på Nærbø under kulturuka i Hå. Etter den tre kvarter lange forestillingen tegnet Norges fremste Kaptein Sabeltann-illustratør sjørøveren på brødrenes tusjtavle - og lot publikum få slippe til med sine egne versjoner. Det ble et populært ekstranummer. Selv om kunstneren med det uvanlig detaljerte kaptein-portrettet (bildet nederst til høyre) fikk svart tusj på trøya.

To menn i Indre Telemark

Summary in English: Snapshots of Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus touring schools in Telemark, Norway with their drawing show for children: 1. Mr S. Nyhus presenting wildlife of the region ; 2. At "Vinjehuset" in Åmot with Aasmund Olavsson Vinje, Tarjei Vesaas and Halldis Moren Vesaas; 3. Mr S. Nyhus sleeping in a lunch break after a night's hard work.

I september og oktober 2010 besøker tegnerne Svein og Egil Nyhus barneskoler i naturskjønne indre Telemark med tegneforestillinga «To menn og en tavle». Bildene under er fra noen av stedene på turnéruta, blant annet pauser uten publikum.

1. Nissedal
Svein Nyhus presenterer flora og fauna ved Nisser og Vrådal hotell.



2. Vinjehuset
Imponerende kultur- og idrettshus i rik kraftkommune med liten befolkning, der tvillingbrødrene følte seg riktig hjemme, særlig under kolossalportrettene av forfatterkollegaene Aasmund, Tarjei og Halldis. Svein til høyre med alpelue, kraftvann og fruktfat. Etterpå var det varm fisk til alle.



3. Sauland skule
Svein drømmer seg bort på verdens tjukkeste madrass etter en søvnløs arbeidsnatt på Tuddal høyfjellshotell.



Se også:
• Mer moro i Telemark

«Bildebokskolen» 45 / Fra idé til bok 6: Raske skisser - langsom bearbeiding

Summary in English: Picture Book Class # 45: Rough sketches as book illustrations. Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus' children's book "Things That Are" ("Sånt som er", 2010) is "a playful and philosophical picture book about existential questions for children of alle ages". The story is about little Eli collecting things so she can build a world. The book is illustrated with full page drawings on the left hand pages and plates with small drawings on the right hand pages. The drawing technique is mainly brush pen with black ink and colouring in Photoshop; although the method is quick and simple, the digital editing process after drawing the pieces became quite time consuming.

Bildeboka mi «Sånt som er», med utgivelse omkring 1. november 2010, handler om lille Eli som samler på alt for å kunne bygge en verden. Historien er kort og tegningene enkle og skisseprega. Hovedfortellinga er gjengitt på sidene til venstre; på høyresidene er det plansjer med småtegninger. Illustrasjonene er stort sett tegna med svart tusjpensel, og alt er fargelagt i Photoshop. I dette blogginnlegget forteller jeg om teknikken og tegnestilen som er mye grovere og røffere enn i de finpussa blyanttegningene jeg har brukt i andre bøker.

Allerede før jeg visste hva boka skulle handle om, hadde jeg bestemt meg for å lage en plansje-bok og å bruke raske småskisser. Jeg ville også prøve mer av tusjteknikken jeg brukte i Gro Dahles «God natt, natt» fra 2009. Jeg liker både kluss og kontroll, men ville altså teste ut en mer ekspressiv og sleivete stil. Tanken var at når motivet er enkelt, blir ofte ideen klarere, uttrykket mer slående og det blir lettere å oppfatte innholdet fort. Jeg tenkte dessuten at uprentensiøse rabletegninger ville gjøre et sært, litt seriøst billedbokprosjekt lettere og mindre høytidelig.

Jeg trodde også at tegnemetoden ville være lettvint og rask. Men der tok jeg feil. Tegnearbeidet gikk veldig fort, men bearbeidinga etterpå tok ekstremt lang tid. Det skyldtes ikke minst at det ble tusenvis av småtegninger jeg måtte vurdere, skanne inn og så justere i flere omganger. Når antallet er så stort, blir noen ekstra minutter per bit til timer og dager sammenlagt. Prosjektet ble derfor forsinka med seks uker i forhold til avtalt leveringsfrist. Heldigvis var redaktørene på bokforlaget tålmodige og forståelsesfulle. Og familien min holdt ut. Ja, stakkars dem.

1. Etter at grovmanus og hovedinnholdet i boka var klart, tegna jeg en haug raske småtegninger. Istedenfor å planlegge hvert motiv nøye og bruke lang tid på å reintegne detaljerte skisser pent og riktig, lagde jeg mange tegninger veldig fort, ofte som ulike varianter av det samme motivet. Deretter kunne jeg plukke ut den versjonen jeg syntes ble best. Det var ikke sjelden det aller første, tilfeldige forsøket som bare var skribla ned for at jeg skulle huske idéen.

Bildet viser tegneredskap (festa med upraktiske snorer til beltet): tusjpensel(med svart blekk i skaftet), svart kulepenn, svart fargeblyant (til skyggelegging) og saks. I handa har jeg vann for å slukke tørsten på det kokvarme arbeidsrommet.

2. Selve tegnearbeidet tok høyst et par minutter per tegning. Men bearbeidninga etterpå var svært tidkrevende og nokså forvirrende: jeg måtte grovsortere og velge ut ett motiv blant mange like, skanne inn alt riktig, retusjere og justere, velge ut enda en gang, tilpasse tegningene pent til hverandre på plansjesida og til sist tekste og fargelegge alt.

Bildet viser hvordan jeg velger ut, flytter og skalerer enkelttegninger i Photoshop.

3. Ferdig oppslag (dobbeltside) med tegninger, farger og tekst på plass. Som vanlig har jeg tviholdt på tydelige hovedgrep gjennom hele boka og forsøkt å være konsekvent. Jeg har for eksempel plassert selve historien på venstresidene og satt plansjene til høyre. Jeg har også begrensa paletten til fem brukne grunnfarger sammen med svart strek, Det gir en ryddig helhet. Stram kontroll kombinert med fri strek gir dessuten en bredde i uttrykket som jeg liker.

Med stort og smått har jeg sikkert hatt over et par tusen biter å forholde meg til. Noen av tegningene jeg ikke brukte, samla jeg som dekor på satspapiret aller først og sist i boka.

I ettertid ser jeg at jeg kunne ha tegna enda mye enklere og mer naivistisk, for eksempel som dansken Egon Mathiesen, eller vilt og fritt som Per Dybvig. Motsatt kunne jeg valgt mer raffinerte farger og et mer tiltalende grafisk uttrykk. Men det får bli en annen gang. Hvis jeg orker. For det er tungt å tegne og tøyse med tida.

Aller sist: Mange kunstnere strever etter å finne tilbake til spontaniteten, leken og nærværet i tidlige barnetegninger. Det skal gi et ektere, ærligere og mer levende uttrykk. Kanskje det er det jeg har prøvd på her? Uansett har jeg nok etter fattig evne forsøkt å antyde små barns alvorlige livsapetitt og fordomsfrie nysgjerrighet, både i tegningene og teksten. Jeg oppnådde også flere minutter av behagelig flyt-opplevelser under tegnearbeidet. Det er en tilstand av lykkelig, ubevisst tilstedeværelse, for eksempel når en koser seg eller gjør noe uten å tenke, men glemmer tid og sted - og seg sjøl. Men stort sett har jeg grubla og reflektert og analysert. I en kamp mot klokka og kalenderen.

Se også:
• Mer om tusj og photoshop
• Mer om kontroll og kluss i tegninger
• Undertekst og antydninger i «Sånt som er»
• Plansjeformen kom først i «Sånt som er»
• Katalog-presentasjon av «Sånt som er»
• Løft i «Sånt som er»