«Sinna Mann» i nytt opplag - og tre personlighetsforvandlinger

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Sinna Mann" ("Angry man", 2003), a picture book for children and adults about a boy witnessing domestic violence, has recently been published in a third edition. The first two images below show the father character in this book, transformating from "kind dad" to "angry man". The next two are from "Bak Mumme bor Moni" ("Suddenly Moni", 2000), a picture book about a little boy becoming a monster when he gets angry. The last images show two of the illustrator's different personalities; demonstrating that being playful is a quality often found by illustrators.

1. Personlighetsforvandling i «Sinna Mann»: I forbindelse med at bildeboka «Sinna Mann» av Gro Dahle og Svein Nyhus i år blir utgitt i et tredje opplag, gjengir vi et par illustrasjoner fra boka. «Sinna Mann» ble opprinnelig utgitt i 2003 og handler om den lille gutten Boj som ser at pappa slår mamma. Bildene under viser hvordan faren i boka forvandler seg fra «snill pappa» til «sinna mann».

Forresten: Selv om temaet er superviktig, er ei barnebok om hjemmevold ingen typisk gavebok. Det overrasker derfor både forfatter og illustratør at «Sinna Mann» har kommet i tre opplag.



2. Personlighetsforvandling i «Bak Mumme bor Moni»: Bildeboka «Sinna Mann» ble til etter at Øivind Aschjem i Alternativ til Vold spurte om tegneren i «Bak Mumme bor Moni» også kunne lage ei bok om barn og familievold. Øivind Aschjem hadde da brukt «Bak Mumme bor Moni» som samtalebok i behandlinga av voldsutøvere og -ofre. Boka, som er skrevet av Gro Dahle og kom ut i 2000, handler om den lille gutten Mumme som blir så forferdelig sinna at han forandrer seg til monsteret Moni.

Bildene under viser den følsomme Mumme — og Moni som kommer opp gjennom gulvet som en vulkan. Dette er en allalderbok som bruker symboler og metaforer for å fortelle om følelser og psykologi. Rollefigurene utvikler seg også i løpet av den korte boka, noe som nesten alltid er tegn på kvalitet i en fortelling. Tegneteknikk er blyant, viskelær og vannfarger.



3. Personlighetsforvandling hos tegneren: Også illustratøren har flere ansikter. Tøysekoppen og varulven her er noen av de aller nyeste. Disse viser også at tegnere bør kunne leke og late som, og kanskje være litt skuespillere, særlig når de tegner figurer og karikaturer. Ellers er nok de viktigste personlige kvalitetene hos en illustratør å kunne tenke i bilder, legge merke til ting og være oppfinnsom.



Og når vi først er inne på det å tegne ansikter: Illustratøren pleier å tegne dokkefjes med lite mimikk i bøkene sine. Dermed kan leserne sjøl dikte inn følelser i figurene. Det ser du i bildeeksemplene her.

Se også:
• Også hesten i «Bak Mumme bor Moni» forandrer karakter

«Bildebokskolen» 32:Samme historie fortalt på to måter: «Håret til mamma» og «Havet i hovedet»

Summary in English:
Picture Book Class #32: Same story told in two different ways: Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Håret til Mamma" ("Mum's Hair"), published in Norwegian 2007, is a children's picture book about a girl and her mother suffering from mental illness. The story is told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop. The story was rewritten by the author and published as a therapeutic book in Danish in 2008 ("Havet i hovedet"/"The Sea in the Head"). This time "hair" as symbol for mind and mental condition was replaced by "ocean" as the metaphor. Norwegian artist Iben Sandemose made new ink illustrations.

Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Håret til Mamma» fra 2007 handler om ei jente og mammaen hennes som er deprimert og psykisk syk. I den korte, poetiske teksten i boka bruker forfatteren hår som metafor, et språklig bilde, for følelser og mental helse. Denne fortellinga kom i 2008 også i en dansk «skyggeutgave» under tittelen «Havet i hovedet». Det er en variant med ny tekst av forfatteren og nye illustrasjoner av Iben Sandemose. I denne leksjonen av bildebokskolen blir tre oppslag fra disse bøkene sammenlikna for å vise hvordan en fortelling kan få nye bilder, både språklig og visuelt.

Ideen om å lage en barnebok, eller egentlig et skjønnlitterært opplysningshefte, om psykisk syke foreldre kom opprinnelig som en forespørsel fra Socialt Udviklingscenter SUS i København. Men da Gro Dahle hadde skrevet manuset sitt, og viste det til forlagsredaktøren i Norge, ville hun heller ha den. Dermed skrev forfatteren en ny versjon til Danmark.

I den danske «Havet i hovedet» har fortellinga om jenta og mammaen fått en annen vri: istedenfor flokete hår som symbol for psykiske lidelser, bruker forfatteren opprørt hav som metafor. Gros forfatterstemme med gjentakelser, rytme og poetiske bilder er likevel tydelig i begge tekstene.

1. Rolig begynnelse med ladning og muligheter: Selv om grunnhistorien er den samme, gjør tegningene at «Håret til mamma« og «Havet i hovedet» virker veldig ulike. Begge begynner likevel med hovedpersonene: I den norske boka er det jenta Emma, i den danske lille Tulle. Men mens illustrasjonene i «Håret til mamma» viser mammaen, er hun ikke med i en eneste tegning i «skyggeboka». Illustratøren der overlater isteden til leseren å forestille seg henne. Et fortellerteknisk meget interessant valg.



2. Dramatisk midtparti: Mens Emma forsvinner inn i stormer og floker i håret til mamma, seiler Tulle inn i stormene på havet i hodet hennes. Men begge steder forteller forfatteren om en skikkelse som forsøker å hjelpe, som holder fast og styrer. I den danske utgaven er dette gjort enda tydeligere gjennom en opplysningstekst aller først i heftet. Den sier at det ikke er barns oppgave eller ansvar å hjelpe en syk voksen.



3. Trygg slutt: Som for praktisk talt alle barnebøker, ender også denne historien lyst, trygt og håpefullt, i alle fall inntil videre. Den spinkle huska med tynt tau er en forsiktig påminnelse om at det går opp og ned her i verden og det meste er usikkert.



Det blir kanskje feil å holde så forskjellige visuelle uttrykk og stiler opp mot hverandre som her. Sammenlikninger gjør det likevel lettere å se egenarten og kvalitetene ved et arbeid. Den store, innbundne boka har tunge, forseggjorte blyanttegninger fargelagt i photoshop, det danske heftet raske, lette og lyse tusjtegninger der figurene er morsommere og søtere. Begge uttrykk har sine sterke og svake sider. Hvilken versjon en leser vil foretrekke, avhenger både av personlig smak og den situasjonen boka brukes i. Uansett blir kommunikasjonen, altså formidlinga av budskapet og innholdet i fortellinga, forskjellig. Det blir også opplevelsen.

«Havet i hovedet» kan forresten bestilles direkte fra SUS. Heftet er gratis. Det er ikke den norske boka. Men det koster ikke noe å låne den på biblioteket. Eller å skumlese den i butikken.

---

Se også:
• Andre barnebøker av Gro Dahle på dansk:

• «Bag Mumme bor Moni« (2000)
  
• «Fem vinde over Tamalon» (2002)
  
• «Silkesød» (2011)
  
• «Vrede mand» (2011)

Logo og fane for Follebu skole

Summary in English: Part of Norwegian illustrator Svein Nyhus' wall decorations at Follebu primary school near Lillehammer is used as a logo on the school's new official banner. (The first picture shows the old banner.)

Den nye Follebu skole i Gausdal ved Lillehammer har valgt et motiv fra Svein Nyhus' veggmalerier som sin nye logo. Motivet er også brukt på skolens flunkende nye 17. mai-fane, lagd av Pernille Skurdal.

Den gamle og den nye skolefana er vist i bildene under. Begge fanene har blått og gull som hovedfarger. De nye figurene er henta fra hjørnet på hovedveggen i bakgrunnen.

«Håret til Mamma» og «Pappa!» på polsk

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "Håret til Mamma" ("Mum's Hair") has recently been published in Polish as "Włosy mamy". This is a children's book about a girl with a depressed mother, told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop. Nyhus' elaborate illustrations can also be found in "Tato!", the Polish edition of his own picture book "Pappa!" ("Dad!"), published in 2008.

Våren 2010 ble Gro Dahles og Svein Nyhus' «Håret til Mamma» fra 2007 utgitt på polsk. Det er en billedbok om Emma og mammaen hennes som er deprimert og psykisk syk. Historien blir fortalt gjennom en kort, poetisk og symbolsk tekst om det flotte håret som floker seg til og blir et villniss. Boka er illustrert med store, fargelagte blyanttegninger.

I anledning den utenlandske utgivelsen minner vi om Googles smarte oversettingstjeneste. For eksempel blir polske omtaler av «Håret til Mamma» slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik og sånn når Google oversetter dem til norsk. Automatiske maskinoversettelser blir litt merkelige, men gir likevel nyttige stikkord som forteller hva de fremmede tekstene handler om. Dessuten ble vi imponert over hvor mange nettkommentarer det allerede finnes om en oversatt barnebok fra et lite land. Det er tydeligvis lett å produsere tekster og legge dem ut. Sånn som her.

Det polske forlaget heter for øvrig EneDueRabe og holder til i Gdańsk. Oversetter er Helena Garczyńska. En hyggelig gjeng!

I 2008 utgav det polske forlaget Sveins billedbok «Pappa!» under tittelen «Tato!» (du kan bla litt her). Boka, som opprinnelig ble utgitt i 1998 (og i en miniutgave i 2005), har også kommet på gresk (2002), fransk (2005) og italiensk (2007), hver gang i små opplag.

Forfatteren mistenker at intressen fra utlandet skyldes de «vakre og følsomme» blyanttegningene og det allmennmenneskelige motivet: boka handler om en liten gutt som lengter etter pappa og dikter opp en fantastisk drømmeversjon av ham. For både store og små tenker på faren sin, enten han er der eller ikke. Dessuten trodde forleggerne kanskje at boka kunne bli en populær farsdagsgave? Vel, det ble den ikke, og verken forlag eller forfatter har tjent stort på disse oversettelsene. Og det er det vanlige for oversatte barnebøker. En klok markedsfører i Gyldendal sa det slik: «Dette er ikke bissniss, det er kulturutveksling».

Mens «Włosy mamy» ble presentert i et foredrag om deprimerte kvinner andre pinsedag 2010, leste forfatteren sjøl fra «Tato!» i tegnemøter med barn i Gdansk 2008 og Warzawa 2011. Han presenterte forresten også den italienske utgaven i en liten opplesning i Bologna 2007. Pussige greier.

Se også:
• Polsk utgave av «Snill» 2011
• Svein Nyhus på besøk i Polen 2008 og 2011

«Bildebokskolen» 31:Bruk av bilderamme i arbeid med kollasj (illustratørtips 2)

Summary in English: Picture Book Class #31:Yet another illustrator's tip: When working with paper collages Norwegian book illustrator Svein Nyhus uses a cardboard frame to try out different positions for the pieces on the pages before gluing them to the background. The middle of the double spread is marked with a thin black sewing thread tied to the frame. Examples from picture books "Time says Tick Tock" (2005) and "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" (2004).

Når jeg lager bokillustrasjoner som papirkollasjer, har jeg flere ganger brukt en hjelperamme i arbeidet.

Kollasjteknikken går ut på å tegne figurer og detaljer på tynt papir som jeg klipper ut og limer til en bakgrunn. For å gjøre det lettere å plassere bitene presist innenfor sideformatet, skjærer jeg til en bred ramme av stiv, grå bokpapp i riktig størrelse. Midt på fester jeg en svart sytråd som markerer papirbretten på oppslaget. Denne ramma legger jeg bare løst oppå hele komposisjonen av papirbiter. Den er lett å flytte rundt og løfte av og på. Dermed kan jeg enkelt prøve ut nøyaktige plasseringer av delene og lettere finne en god løsning før jeg limer bitene fast og reinskjærer bildekantene til en ferdig original.

Eksempel 1: «Tikk takk, sier Tiden»

Det første eksemplet på bruk av hjelperamme er henta fra bildeboka »Tikk takk sier Tiden» som Gro og jeg lagde i 2005.

Bakgrunnen i illustrasjonen her er lagd med små stempler på lys gul kartong. Klokkefiguren er tegna på kalkérpapir. Det krøller seg lett og er vanskelig å lime pent.

Layouten (komposisjonen) i illustrasjonen følger for øvrig en ganske nøyaktig strekskisse som jeg hadde tegna på forhånd.

Eksempel 2: «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»

Det neste eksemplet er fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», Märtha Louises eventyrbok fra 2004 der hun forteller om kronprins Olavs møte med norsk vinter for hundre år siden.

Tegneteknikken er den samme som over. Her har jeg imidlertid kopiert tekstfeltet på gjennomsiktig folie for å kunne flytte teksten rundt med illustrasjonen som bakgrunn.

Bildene viser hvordan jeg brukte hjelperamma og plasserte mange av de samme bitene litt forskjellig i to prøvekomposisjoner. Jeg flytta for eksempel fyrtårnet fra venstre over til høyre side i bakgrunnen.

Den ferdig bokillustrasjonen er utfallende til alle sider og dekker hele oppslaget. Alle biter er limt på riktig plass og teksten er plassert over et rolig parti av bildet.

Oppslaget her er skanna inn fra den amerikanske utgaven av boka. Der har alle illustrasjonene kraftigere farger, antakelig fordi utgiverne mener barn liker det bedre. Jeg liker det ikke. Jeg synes tegningene tvertimot virker litt møkkete i forhold til den lysere norske originalutgaven.

Jeg forteller forresten mer om arbeidet med denne illustrasjonen her.

Et annet triks når det er viktig å plassere papirbitene akkurat rett, er å lage viktige smådeler for seg, for eksempel armer og bein separat fra kroppene. Da kan en finjustere detaljene mye mer nøyaktig i forhold til motivet.

Hvis man derimot jobber digitalt, altså med kollasj av innskanna tegninger, er mulighetene for å flytte og forandre mye større. Dermed er det ikke noe poeng med en hjelperamme. Men det kan jo ha sine fordeler å lage en unik papiroriginal, kanskje?
.

«Bildebokskolen» 30:Tegnevanter (illustratørtips 1)

Summary in English: Picture Book Class #30: An illustrator's tip: the use of cotton gloves prevent smudging a pencil drawing or spoiling the paper with fat from the skin. (Gloves also make it easier to move the hand smoothly over a graphics tablet.)

Jeg bruker ofte vanter for å beskytte papiret når jeg tegner. Da unngår jeg å gni inn fett fra huden som kan gjøre det vanskeligere å bruke vannfarger eller blyant etterpå. Myke bomullsvanter kan også brukes som fille for å gni utover blyant eller pastellkritt. De er dessuten lett å skifte hvis jeg vil holde meg rein på hendene.

Jeg kjøper vanter på apoteket og klipper av fingertuppene på dem for å få mer følelse og kontroll med tegneredskapet jeg holder i. Det finnes også spesielle «ustillingshansker» for å håndtere kunstverk uten å skitne dem til. Engangshansker i latex fungerer ikke.

Det kan også være lurt å bruke et stykke papir under tegnehanda for å unngå å sette av fett, svette og skitt. Et papirstykke ligger dessuten i ro og gnir ikke streken utover som håndbevegelser kan gjøre.

På bildet jobber jeg med blyant og viskelær på kalkérpapir for å lage en tegning til «Håret til mamma» i 2007. På kalkérpapir er det veldig lett å smøre streken utover og lage myke gråtoner, men det er like lett å skitne til alt, så hansker er derfor til stor hjelp.

Du ser også bilder av vantene mine her og her.

Bonustips: Tørre vanter kan også være nyttig for den som sliter med at klam hud ikke glir lett på et digitalt tegnebrett, men bremser håndbevegelsene og hemmer tegneflyten.

Se også:
• Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging