Fotballtegninger før og nå

Summary in English: Football illustrations. The newspaper clipping below shows Norwegian twin brothers Svein and Egil Nyhus, born 1962, in 1973 presenting one of their first jobs as illustrators; making a supporter banner for a local football match - although neither of them were really interested in sports. Further down are three caricatures made by Svein Nyhus for a local newspaper in Norway 2005, 2007 and 2009. Similar drawings of "football players of the year" have been published every autumn since 1987. The first of the drawings here shows Nyhus' recent pencil technique in three steps: making roughs with lighter red pencil and then finer details in darker blue; tracing this onto a finished pencil drawing in grey and red; and finally the scanned version with all lines made black ready for colouring in photoshop.

Heiaplakater fra 1970-tallet

Månedens arkivbilde viser tvillingbroren min Egil og meg som elleve-tolvåringer på 1970-tallet med et av våre første tegneoppdrag: heiaplakater for en fotballkamp med Eik, en idrettsforening i Tønsberg der vi vokste opp.

Plakatene virka ikke direkte inn på kampresultatet, men dugnadsinnsatsen skapte stor begeistring blant fotballfansen. Og selv om det var skummelt å tegne offentlig, og kjedelig å måtte se kampen etterpå, var det gøy å få bruke dyre sprittusjer. Egil og jeg var forresten blant de ytterst få guttene på tettstedet Eik som ikke spilte fotball. Vi satt isteden på rommet vårt og tegna.
«Årets spiller» 2005, 2007 og 2009

I 1986 begynte jeg som frilans illustratør på heltid, og hver høst siden 1988 har jeg levert en karikaturtegning til Tønsbergs Blads kåring av de beste lokale fotballspillerne.

Disse tegningene har vært veldig like: Figurene har hatt store hoder, teksten har blitt skrevet rett inn i bildet, og detaljene og symbolene har ofte vært de samme, blant annet vinnerkrusene i sølv og det lokale landemerket Slottsfjelltårnet. Alt har blitt tegna med svart strek og i farger, men selve teknikken har variert.

Tegningene her er fra 2005, 2007 og 2009. Tegningen til venstre viser blyantteknikken i tre trinn: øverst en grovskisse i rød blyant som siden tegnes over med mørkere blått til en mer presis overleggingsskisse; i midten en strekoriginal som jeg har tegna av på lysbordet etter strekene i skissa; nederst en svart strekkopi av den grå blyanttegningen som kan gjengis tydelig i avisa og er klar for digital fargelegging.

Jeg jobber mye med overleggings- eller traceskissa, og det ferdige uttrykket blir både overfylt og overkontrollert. Likevel har streken med åra blitt sikrere og ledigere. Ja, jeg liker å leke med linjer og former i overdrevne strekk, buer og knekk i en tradisjonell og dekorativ stil.

Portrettene er forresten tegna på grunnlag av fotografier.



Se også:
• «Årets spiller 2010»
• «Årets spiller 2011»

Intervju og bokomtaler på svensk

Summary in English: A new blog interview with Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus; Swedish reviews on picture books "Snill" ("Nice"), "Sinna Mann" ("Angry Man") and "Roy" ("Roy"); and a photo from a Swedish theater version of "Snill".

I fjor og tidligere i år gav det akademiske forlaget Daidalos i Göteborg ut Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker «Snill» («Snäll», «Sinna Mann» («Den Arge») og «Roy» («Roy») på svensk. Alle er oversatt av Lotta Eklund.

Det har siden vært mange omtaler av disse bøkene i svenske medier, ikke minst i Dagens Nyheter. Nylig ble også et kort intervju lagt ut på barnebokbloggen Barnungen.


«Snäll» - svenske anmeldelser på nettet:
• Sydsvenskan 22. 1. 2009
• Göteborgsposten 18.9.2009
• Värmlands Folkblad 16. 11. 2009

«Den arge» - svenske anmeldelser på nettet:
• Dagens Nyheter26. 5. 2009
• Helsingborgs Dagblad 30. 5. 2009
• Sydsvenskan 10. 6. 2009
• Kommunalarbetarn 21.10. 2009

«Roy» - svenske anmeldelser på nettet:
• Dagens Nyheter 10. 10. 2009
• Ny Tid 22. 10. 2009
• Svenska Dagbladet 2. 11. 2009
• Sydsvenskan 5. 11. 2009
• Länstidningen Östersund 13. 11. 2009

Svensk teaterversjon av «Snill»
Bildene under viser en svensk teaterversjon av Gro Dahles bildebok «Snill», framført av friteatergruppa Lumparlab fra Åland, og den tilsvarende scenen illustrert i boka.



Bilder fra norske teateroppsetninger basert på «Snill» ser du her. Boka har forresten akkurat kommet i et nytt opplag, denne gang i det opprinnelige store formatet fra 2002.

Se også
• Flere svenske omtaler er kommentert her, her og her
• Noen norske omtaler av «Sinna Mann»
• Svensk teaterversjon 2012

To menn på Svalbard

Summary in English: Snapshots of Norwegian Illustrators Svein and Egil Nyhus on a short trip to Svalbard November 2009 with their small children's show.

To menn var nylig på Longyearbyen folkebibliotek med sin lille tegneforestilling for barn. Turen til det momsfrie vinter- og nattriket i nord ble kort, men begivenhetsrik. Den bestod av kunst- og matopplevelser samt Svalbardmarsjen, en liten utflukt med bevæpna vakter og tre lag beinklær i fjorten grader minus. Ja, tvillingbrørdrene var enige om at det hadde vært en fin tur. Selv om storebroren ble fratatt fire kniver og ett knivblad i sikkerhetskontrollen på Gardermoen.

Bildene viser tegnerne på flyplassen klokka tre på ettermiddagen og i kullgruvene på museet. Mørkt, trangt, kult.

«Bildebokskolen» 26:Helhet

Summary in English: Picture Book Class #26: The newly released children's book "God natt, natt" ("Good Night, Night") by Gro Dahle (text) and Svein Nyhus (illustrations) contains short good night poems and vignette like drawings. The finished book is also an example of the importance of gathering single illustrations together into a whole. The drawings and details are far from perfect but the book seem complete and ok due to simple, striking and consistent arrangement and style; when all of these illustrations are made in a rough brush and ink technique and only a few colours the combined result is a characteristic blue book. The photos below show the book, cover illustrations, endpaper and four spreads.

Gro Dahles nye barnebok «God natt, natt» er en samling små godnatt-dikt som jeg har illustrert med enkle tusjtegninger i grov strek og få farger.

Tegningene i denne boka er litt sleivete og uferdige, men når jeg ser alle bildene under ett, er likevel inntrykket ok. Ja, det er blitt en beskjeden, men veldig blå bok der tekst og tegning passer ganske godt til hverandre, syns jeg.

Dette kan vise hvor viktig helheten i en bildebok er. Det hjelper ofte ikke at hver enkelt tekstlinje eller bildedetalj isolert sett er gode hvis ikke totaluttrykket er helhetlig. Omvendt kan en bildebok der designen er enhetlig og gjennomført, virke god selv om ikke alle enkeltbitene er det.

Et enkelt triks for å oppnå et slikt helhetsuttrykk er å bestemme seg tidlig for en tydelig vilje og holde seg til den. Det gjelder altså å begrense virkemidlene og være trofast mot den overgripende hovedideen. En annen måte er å bruke gode designere. De kan samle og binde sammen sprikende tekst- og bildeelementer i spennende komposisjoner og lage en enhetlig bok med klar og stram layout og typografi.

Dette passer godt med kreativitetens grunnformel 1+1=3. Det betyr at helheten er mer enn summen av enkeltdelene og at selve sammenstillinga gir et løft. Det skjer ikke minst når ord og bilde sammen gir en rikere opplevelse og skaper noe nytt.

Under viser jeg omslaget, forsatspapiret og fire oppslag med dikt fra «God natt, natt». Andre oppslag ser du her, her og her.







Se også:
• Om helthet og variasjon i «Hårt til mamma» (2007)
• Kjøp trykk fra boka

«Bildebokskolen» 25:Hvordan parallelle tegneoppdrag kan gi tydeligere særpreg

Summary in English: Picture Book Class # 25: Parallel illustration jobs.The pictures below show Svein Nyhus' illustrations from four picture books. They differ in visual style and technique. In 2002 Nyhus illustrated two books; "Ingen" ("Nobody") with simple pencil and water colour illustrations, and "Snill" ("Gentle") with more complex collages. In 2008 he also made two books; "Opp og ut" ("Up and Away") with precise, controlled pencil lines and "Roy" in a more scribbling technique. When illustrating two books during the same period of time, it's often easier to make contrasting designs that make each book look more individual and characteristic.

Et av hovedproblemene med å lage frie historier og bilder er nettopp friheten. Det gjelder også i en bildebok. For selv om temaet og motivet er bestemt, er det selvfølgelig utallige måter å forme fortellingene og illustrasjonene på. Riktignok er det ytre, tekniske begrensninger som format og omfang på boka, trykkfarger, tidsfrister og så videre, og ikke minst begrensninger i bildebokskapernes egne ferdigheter, men ellers er mulighetene nærmest uendelige.

Denne friheten kan gjøre at noen vil vise alt de kan på én gang og derfor prøver på for mye forskjellig. Det blir sjelden bra. Tvertimot bør en samle seg om ett uttrykk og noen få, enkle, tydelige og gjennomgående hovedgrep for å skape orden og slagkraft. Da kan parallelle oppdrag eller arbeider være en løsning, altså tegne- eller skriveoppdrag som skjer samtidig eller ganske nær hverandre i tid. På den måten kan nemlig illustratøren og forfatteren lettere fordele muligheter, ideer og lyster på ulike arbeider og reindyrke ett hoveduttrykk i hvert av dem.

Under viser jeg tegninger fra fire bildebøker der de visuelle uttrykkene i hver bok har blitt mer særegne fordi jeg jobba med to og to bøker samtidig og så på dem som motsetninger.

2002: «Ingen» kontra «Snill»

Våren 2002 tegna jeg til både bildeboka «Snill», der Gro Dahle er forfatteren, og «Ingen», der jeg sjøl har skrevet teksten.

I «Snill» var jeg tydelig påvirka av tyskeren Wolf Erlbruchs grafiske bildebokkollasjer og brukte detaljer og papirklipp. Samtidig jobba jeg med tegningene til «Ingen», en enkel historie om en ensom figur. I begge oppdragene tvilte jeg, som alltid, på egne løsninger, og kunne for eksempel ikke bestemme meg for om jeg skulle bruke konturer eller ikke. Men med to bøker kunne jeg gjøre begge deler! I «Snill» reindyrka jeg derfor den pirkete kollasjestilen og i «Ingen» det enkle, konturløse uttrykket. Bra.





«Ingen» har forresten mange ordspill. Det er egentlig litt pussig, fordi jeg vanligvis er ganske allergisk mot sånn type tørr humor. Isteden forsøkte jeg å leke med ordene og begrepene på en mer tankevekkende måte. På et slags metaplan ville jeg understreke at denne boka handler om nettopp ingen, om ensomhet, tomhet og «ikke noen», at boka bare er papir og trykksverte og innholdet ikke sant. Og samtidig vise at kunstige forestillinger kanskje er virkelige likevel.

2008: «Opp og ut» kontra «Roy»

Noen av det samme skjedde i 2008. I bøkene «Opp og ut» og «Roy» kunne jeg dyrke pirk og kontroll i den ene boka og kluss og kladding i den andre. Teknikken i begge er i hovedsak vanlig grå blyant på kalkerpapir og digital fargelegging.

Jeg brukte mye tid og energi på å finpusse konturer og former i «Opp og ut». Da jeg rett etterpå begynte på «Roy», var det derfor naturlig å være villere, friere og frekkere. Ja, de superraske skissene der ville jeg ikke ha turt å vise i en tidligere bok. Samtidig er det viktig å understreke at etterarbeidet med innskanning og redigering tok minst like lang tid som for «Opp og ut».





Uttrykket i disse bøkene ble nokså forskjellig, synes jeg, men likevel veldig Svein Nyhus. Og det er greit nok. Ja, ingen kan løpe fra seg sjøl.

Andre bøker med tydelig visuelt særpreg:
• «Håret til mamma» (2007)
• «God natt, natt» (2009)
• «Sånt som er» (2010)

Fra arkivene: Tvilling-paraden 1965

Summary in English: Memory Lane: The Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus, then only 3 years old, presented in "The Twin Parade" in a local newspaper 1965.

Som en grell påminnelse om at tida går, presenterer vi enda et forhistorisk avisutklipp fra arkivene.

Bildet viser tvillingtegnerne Egil (til venstre, med et drømmende blikk mot stjernene) og Svein Nyhus (til høyre, med et fast blikk mot virkeligheten) like før 3-årsdagen deres i januar 1965.

Dobbeltportrettet ble presentert under den faste vignetten «Tvilling-paraden» i Vestfold Arbeiderblad. Egil begynte for øvrig som fast karikaturtegner i denne avisa allerede som 16-åring. Dessuten: Ifølge Nyhus-mytologien skal konkurrenten Tønsbergs Blad ha nekta å trykke tegninger av brødrene da de var seks eller sju år. Redaksjonen der mente visstnok at barn ikke kunne tegne sånn. Utrolig. Hvis det er sant.

Se også:
• Svein og tvillingbroren 1965, 1965, 1974, 1983 og 1983
• Svein og brødrene 1965, 1966 og 1968
• Svein som barn og voksen 1965-2011