Summary in English: Picture Book Class #5: Secrets and hints. This entry discusses the use of secrets and hints in text and illustration to trigger the imagination of the reader and thus making a book "richer than itself". The line sketch shows an attic scene from
Svein Nyhus' picture book "The World has no Corners" ("Verden har ingen hjørner", 1999). The objects and details in this rough holds hidden secrets and hints of stories which are not told in the text. When finishing the illustration (the next picture) these objects were made into one strange shape in an attempt to thrill the reader's mind even more.
Er du klar for mer skrive- og tegneundervisning i
«Bildebokskolen»? Okei, da begynner vi:
Et enkelt triks for å skape spenning i en historie, er å bruke
hemmeligheter og antydninger. Da blir tilhørerne
nysgjerrige. De begynner å lure og stille spørsmål, de gjetter,
bruker fantasien og dikter med. På den måten blir historien
rikere. Den rommer noe mer enn det en bare hører, leser eller ser. Ja, fortellinga blir
større enn seg sjøl og
mer intelligent enn forfatteren eller opphavspersonen.Dette grepet prøver jeg å bruke ofte, også i illustrasjonene. Det gjelder å være
konkret, men samtidig ikke vise alt, bare
antyde. Jeg kan derfor legge inn spor av noe mer eller noe skjult, for eksempel en lukket dør, en skuff, et skrin, eller kanskje bare en nøkkel. Da oppstår det spørsmål: Hva er bak døra? Hvor passer nøkkelen? Hvem eier skoene i kroken? Og hvorfor er det noen som gråter? Jeg kan også tegne noe ubestemmelig. En flekk, en skygge eller en merkelig form blir da en
Rorschach-test for fantasien.
Barn har en ekstra evne til å leve seg inn i fantasier og bli med på leken. Og det er særlig poetiske tekster som har tolkningsrom og åpninger. Det motsatte er vitser, informasjon og reklame. Der er det klare, entydige budskap som skal forstås uten tvil og tolkninger. Og det er greit nok til sitt bruk. Men altså kanskje ikke i en skjønnlitterær bildebok.
Okei. Et eksempel:
I
«Verden har ingen hjørner» fra 1999 forsøkte jeg å vekke leserens nysgjerrighet i illustrasjonen der hovedpersonen kikker opp på loftet og undrer seg over det som er der:
På loftet er det flere esker og flere ting, og der er det spindelvev på veggen. Og der er det varmt om sommeren og kaldt om vinteren. Og i plankene er øynene til en hel familie. Og spindelvevet er så stille, så stille. Eller kanskje edderkoppen synger uten at jeg hører det? Og kanskje edderkoppen ler av meg når jeg snur meg vekk og ikke ser?Slik illustrerte jeg denne teksten:
1. I
utkastet til illustrasjonen bestemte jeg tydelig hva det skulle være på loftet, men antyda samtidig historier og hemmeligheter: En bamse med avrevet hode, en låst kiste, en flaskepost med hodeskalletikett og annet. Jeg tenkte dette kunne pirre nysgjerrigheten. Hva? Hvem Hvorfor? Ellers lot jeg det være ganske tomt og åpent i bildet for å konsentrere oppmerksomheten og ikke forstyrre teksten og tankene med for mange visuelle inntrykk.
2. I
den ferdige illustrasjonen gikk jeg et skritt videre. For å stimulere fantasien ytterligere og gjøre det enda mer mystisk, forandra jeg samlinga av gamle saker til en merkelig, antydende form,
både konkret og ubestemmelig på samme tid.
Jeg er usikker på om det ferdige bildet ble mer spennende og fantasieggende enn skissemotivet. Det er jo en fare for at motivet blir uinteressant hvis det blir altfor abstrakt og ugjenkjennelig. Da blir det kanskje bare form uten mening og innhold? Ja, kanskje det bare blir likegyldig? Det er ikke godt å vite. Jeg får trøste meg med at jeg forsøkte.
Se også:•
Nysgjerrihetspirrende detalj i «Snill» (2002)•
Fantasieggende antydninger i «Sånt som er» (2011)
