«Bildebokskolen» 4:Mer om tegneteknikk - samme motiv i ulike teknikker

Summary in English: Picture Book Class #4: Same illustration drawn in different styles. When working with the illustrations for Gro Dahle's"My Mum's Hair" (original title "Håret til Mamma", 2007), Svein Nyhus experimented with two completely different types of styles and techniques; The first drawing shown here was bulid up by simple figures and objects cut out in paper; the second (and final) version of this illustration was made using grey and orange pencils on tracing paper with colouring and editing in photoshop. The illustration for the colophon page of the book also went through this trial and error process (the two pictures at the bottom of this entry). The illustrator is still not sure if it was right to change to the more elaborate style.

Her er enda et eksempel på hvordan ulike tegneteknikker kan påvirke uttrykket i en illustrasjon.

Da jeg skulle lage illustrasjoner til bildeboka «Håret til Mamma», som ble utgitt i 2007, var jeg som alltid usikker på hvilken tegnemåte jeg skulle velge. Derfor tegna jeg den første store illustrasjonen i to helt forskjellige stiler.

Gro Dahles åpningstekst i boka er:

Dette er Emma.
Og dette er Emmas Mamma.
Verdens peneste Mamma,
verdens aller fineste Mamma.
For hun er Emmas Mamma.

Og slik løste jeg illustrasjonen til denne teksten:

1. Åpningsbildet i boka slår an tonen og presenterer hovedpersonene. I den første prøvetegningen under er figurene og detaljene enkle og tydelige. Dette er en papirklipp-teknikk der bitene ikke er limt til en papiroriginal, men plassert på bakgrunnen ved hjelp av photoshop. Selv om det kanskje ser lettvint ut, brukte jeg lang tid på å prøve meg fram med teknikk og former.



2. Da jeg skulle lage resten av tegningene, hadde det gått flere uker, og jeg var jeg blitt usikker igjen. Derfor valgte jeg like godt en helt annet tegneteknikk for illustrasjonene i den ferdige boka (tegningen under). Dessverre eller heldigvis.

Det samme motivet som i prøvetegningen ble nå tegna overdrevent sukkersøtt og barokt. Tegningen er utført med grå og oransje blyant på kalkerpapir i stort format og fargelagt i photoshop med marmorerte papirbakgrunner som er skanna inn:


Det samme teknikkskiftet gjaldt også illustrasjonen på kolofonsida bak i boka. Prøvetegningen under står til venstre, den ferdige bokillustrasjonen til høyre:



Jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken av disse tegnemåtene som er best. Dumt at jeg ikke klarer å få begge deler og alt på én gang.

Se også:
• Mer om tegneteknikken i «Håret til mamma»
• Om helhet og variasjon i illustrasjonene
• En annen bok med samme handling
• Kjøp trykk av illustrasjonen!

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker:
• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegna på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. «Fru Plomme» tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

Bildebokskolen 3:Tegneteknikk og materialvalg i illustrasjoner

Summary in English: Picture Book Class #3: Three picture book illustrations by Svein Nyhus showing different ways of drawing a forest. The first illustration is made with ball point pen and water colours in a main stream style, the second is from 2004 as a paper collage, and the last was made in 2008 using pencil, eraser and photoshop.

Er du klar for dagens leksjon i bildebokskolen? Den begynner her:

Ikke bare motivet i en illustrasjon, men også selve tegneteknikken og materialvalget betyr mye for hvordan en opplever bildet og uttrykket. Som eksempel på ulike tegneteknikker, kan en sammenlikne disse illustrasjonene av skog i noen av bildebøkene mine:

1. I Sesam Stasjon-boka «Bare Blåbær, Bjarne» fra 1993 (under) forsøkte jeg å tegne i en stil jeg troddde de amerikanske rettighetshaverne og kjøpeglade foreldrene ville ha: tynn strek, tydelig definerte former og sterke farger.



2. Da jeg over ti år seinere på nytt skulle illustrere skog, i bildeboka «Jeg!» fra 2004 (neste bilde), valgte jeg en helt annet teknikk. Det tok flere dager med prøving og feiling før jeg kom på, og turte, å lage skogen som en kollasj av flekkete papir som jeg hadde revet opp i brede strimler. Personlig synes jeg denne måten å framstille skog på er mer skogete, spennende og fantasieggende enn Sesam-skogen. Ja, denne enkle og samtidig rike skogen av kreative tilfeldighter liker jeg godt, også den antydende bakgrunnen.

Mer antydende skog, men i en grov penselteknikk, ser du i tegning nummer to her.



3. I bildeboka «Opp og ut» fra 2008 (under) valgte jeg en slags mellomting: Her er alle detaljer i skogen tegna nøyaktig med tydelige skyggelegging og konturer. Samtidig har jeg forsøkt å dempe fargene og pirre nysgjerrigheten med merkelige former og tilfeldige flekker. Men jeg er farlig nær kitsj og tilbake til likegyldig Sesam stasjon.



Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:

• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegne på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. Fru Plomme-illustrasjon i ulik tegneteknikk

«Bildebokskolen» 2:Sensur i bildebøker

Summary in English: Picture Book Class #2: Censorship and picture books. Three examples of censoring the books of Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus. In an illustration for a Sesame Street colouring book (first picture) "no weapons were allowed". The knife depicted in the rough to this illustration is a small pocket knife traditionally used for making willow flutes in Norway,and not regarded as a weapon in Norwegian culture. The illustrator had to remove it though. The second example deals with the use of the word 'negro' in modern children's books (it was replaced in the smaller second edition of this "dedam har ingen hjørner"). The third example is an act of self-censorship and shows how the illustrator changed the face of a character from "Bak Mumme bor Moni". The first face was meant to be more stimulating to the reader's own imagination, but could be misinterpret as "totally destroyed", and was therefore changed into a version with more defined features.

Her er tre småmorsomme eksempler på sensur i bildebøker:

1. På 1990-tallet utgav Gyldendal mange trykksaker med figurene fra barne-tv-serien «Sesam Stasjon». Disse utgivelsene måtte godkjennes  av rettighetshaverne i NRK og i Children's Televison Workshop i USA. Forlaget faksa derfor over alle forslag til tekster og  illustrasjoner for kontroll i New York.

Bildet under viser mitt illustrasjonsforslag til et årstidsmotiv i en fargeleggingsbok om Sesam Stasjon. Hovedpersonene i tegningen gjør typiske våraktiviteter: Bjarne og Max henger opp fuglekasse, mens O. Tidemann spikker seljefløyte. Da kopiene med de amerikanske rettelsene kom tilbake, var den vesle tollekniven merka med beskjeden: «Vennligst fjern kniven (vi viser ikke våpen i bøkene våre.)» Ja, ser man det. Det ble kulturkollisjon og det nyttige verktøyet måtte vekk.



2. Det  neste eksemplet handler om selvsensur. 

Da jeg utgav «Verden har ingen hjørner» i 1999, var en av tekstene i boka (bildet under) slik:

Jeg skal bli en mann som jeg ikke kjenner nå.
For en dag vokser det skjegg i ansiktet mitt,
og jeg får lange bein,
og stemmen min blir tung og rar
og jeg kan brøle.

Men jeg kan aldri bli dame.
Og jeg kan aldri bli neger.

Da boka kom i ny utgave (i mindre størrelse) i 2002, hadde verden og språkutviklinga gått videre, og jeg forandra slutten på denne måten:

Men jeg kan aldri bli dame.
Og jeg kan aldri bli bebi igjen.

Så ordet neger gikk ut. Ja, det er ikke noen vits å provosere bare for å såre. For øvrig kan en jo kanskje også reagere på nest siste linje og si at det faktisk går an å skifte kjønn... Den rettelsen får jeg ta hvis det blir noen tredje utgave (kanskje jeg skal bytte det ut med Men jeg kan aldri bli robot?)



3. Det siste eksemplet er også selvsensur. I den psykologiske allalderboka «Bak Mumme bor Moni» med tekst av Gro Dahle, skulle jeg tegne en skummel skikkelse kalt Moni. Moni rir på Svarte Hesten med seksten bein og er en slags ustyrlig monsterversjon av den snille gutten Mumme som er hovedperson i boka. 

Javel, tenkte jeg, her får jeg kline til og spille på leserens egen fantasi. Jeg tegna derfor først et skyggelagt, ubestemmelig ansikt som kunne tolkes nokså fritt (bildet under til venstre). Men de skeive ansiktslinjene gjorde det for skummelt, syntes jeg. Det så ut som om ansiktet var skadd eller ødelagt. Så da kom selvsensuren. Jeg viska bort skyggeansiktet og tegna øyne, nese og munn isteden (bildet til høyre). Litt mystisk og truende det også, men likevel mer forsiktig.

 

Se også
• Sensur av en sommertegning

«Bildebokskolen» 1:En bokillustrasjon blir til (fra idé til bok 1)

Summary in English:

Picture Book Class #1: Making an Illustration for a Picture Book. Here the process of making the opening illustration in "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" (2004/2005) is shown in five steps. First the illustrator Svein Nyhus had to find a subject, i.e. decide what to draw (picture 1). The next was to gather information and do research (2). Then a detailed rough and page layout was made (3). After this the illustrator started to work with the final art work, in this case using pencils, coloured papers and a collage technique. The last picture (5) shows the final result as printed in the book.

Nå vil jeg prøve på litt bildebokundervisning. Her vil jeg vise hvordan jeg lager en bokillustrasjon trinn for trinn.

Eksempelillustrasjonen er en tegning fra Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet, Märtha Louises barnebok fra 2004 som handler om da kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge i 1905. Kommentartekstene mine kommer før bildene her.

1. Bestemme motiv

Først leser jeg teksten og lager bittesmå skisser av hva det handler om for å få en oversikt.

Denne fortellinga åpner med at den nye norske kongen kommer over havet med båt fra Danmark. Fotografiet under viser den aller første tegningen jeg tegna til denne historien. Det handler om bølger, båt og tre hovedpersoner.

2. Sjekke detaljer og samle inn bakgrunnstoff

Denne fortellinga er ikke helt sann, selv om den handler om virkelige personer og begivenheter. Det betyr at jeg kan tegne og fantasere nokså fritt, men bør sjekke ting som skal likne på virkeligheten.

Bildet under viser Vihelm Arnesens maleri av det danske kongeskipet Dannebrog som kong Haakon kom med i 1905. Skipet i tegningen min bør se litt ut som det.

3. Lage en arbeidsskisse

Når jeg har bestemt motiv, det vil si hva jeg skal tegne, må jeg finne ut hvordan det skal se ut på papiret, altså hvilken form det skal ha og hvor det skal plasseres. Jeg prøver meg fram til jeg har en strektegning som viser omtrent hvordan jeg vil at den ferdige illustrasjonen skal bli.

Bildet under viser et detaljert strekutkast der jeg har plassert motivet nøyaktig på boksidene sammen med teksten. Fordi det bare er en strek, er det lett å forandre det som ikke er bra. Forlaget og forfatteren må godkjenne disse planene før jeg kan begynne på fargetegningen som skal brukes i boka.

En slik skisse kan sammenliknes med en arkitekttegning før en bygger på ordentlig.

4. Lage fargetegningen som skal brukes i boka

Når skissa er godtatt, kan jeg reintegne den, det vil si lage det samme motivet i form av en originaltegning i farger.

Tegneteknikken og materialbruken kan variere veldig i forskjellige illustrasjoner. I denne boka valgte jeg å tegne figurer og gjenstander med blyanter på farva kopipapir, klippe dem ut og lime dem sammen til et helt bilde som i en kollasj. Fordi jeg bare hadde papir i noen få farger, ble fargeskalaen i hver illustrasjon og gjennom boka helhetlig og behagelig. Med løse papirbiter er det også lettere å bytte ut deler, flytte rundt og prøve ulike komposisjoner.

Jeg lagde mange forsøk før jeg bestemte meg for hvilke biter jeg synes var bra nok. Det er uendelig mange muligheter, og sånn utprøving kan ta lang tid, men det ferdige bildet blir vanligvis mye bedre når jeg gjør det på den måten. Jeg kan forresten velge raske tegneteknikker eller langsomme og pirkete.

5. Den ferdige illustrasjonen

Her er den ferdige tegningen slik den er i trykt boka. Alle papirbitene er limt på plass, og designeren har plassert teksten der jeg har satt av plass til det. Bølgene er lagd av papir som er marmorert i et spesielt fargebad. Originaltegningen er akkurat så stor som den er gjengitt på trykk (ca. A3-størrelse).

Målet mitt med illustrasjonene i denne boka var å lage bilder som virka kongelige, det vil si store og mektige, litt kunstige og stive, men samtidig med fine detaljer, stor variasjon og kontraster. Jeg ville også at uttrykket skulle være friskt og levende. Derfor brukte jeg både rolige flater, sylskarpe papirkutt og grove, raske blyantstreker om hverandre. Dessuten er teksten en overdreven og leken karikatur av virkeligheten og det bør også vises i bildene.

Istedenfor å bruke saks og lim, kan en skanne inn blyanttegningene og flytte rundt på bitene i et dataprogram, for eksempel photoshop. Det kan ta litt lengre tid, men en får full kontroll og mange flere muligheter. En ulempe ved å jobbe digitalt kan være at en ikke får en papiroriginal som er enestående, mer stofflig og fargerik enn en reproduksjon, men at bildet bare er en usynlig samling elektronisk informasjon som en kan lage uendelig mange identiske kopier av.

Ble jeg fornøyd? Joda, selv om skipet ble stivt, vridd og rart.

Og hvor lang tid tok det å lage en sånn illustrasjon? Med forarbeid og kildegraving, skissering og tegning, pirking og klussing, teknikktesting, klipping, liming, prøving og feiling, ja, med stort og smått... skal vi se... litt over 40 år, kanskje? I hvert fall for meg.

Jeg viser en tilsvarende arbeidsprosess her (et annet motiv fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet») og her (en tegning fra «Moro-vers», 2000). Jeg forteller også litt mer om denne båt-illustrasjonen her.

Se også:
• En bokanmeldelse av «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
• Kjøp trykk av båt-illustrasjonen!

Flere reiseminner - Svein i USA 2006

Summary in English: Photo showing Princess Märtha Louise of Norway touring USA 2006 with the American edition of her children's book "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns". The banners behind the princess are decorated with Svein Nyhus' illustrations from the book.

Her kommer enda mer fra reisearkivet: Det norskamerikanske mann-og-kone-forlaget Skandisk, som ga ut Märtha Louises barnebok Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet i USA, inviterte forfatter og illustratør til Minneapolis i april 2006. 

Svein fikk fem begivenhetsrike dager med boksignering, vertskap og kunststudenter. Høydepunktet var påskegudstjeneste i kirke med resepsjonsdisk og kortautomat. Der måtte politivakt, prinsesse og alle andre fram å motta nattverd (alkoholfritt alternativ i den ovale koppen). Det var også moro å se hvordan driftige amerikanere selger bøker rett fra bagasjerommet på bilen og spiller på sag under søndagsmiddag med bordbønn. Og så var det jo festlig å bestige en badevekt med amerikanske måleenheter. 

Suvenirbildet under er tatt i Van Dusen-senteret der eventyrfortelleren underholdt Sons of Norway og bunadskledde kids. Bakgrunnsdekoren er Sveins tegninger fra boka.

To menn på tur - reiseminner fra bildearkivet (1)

Summary in English: Photos showing Norwegian illustrators Egil and/or Svein Nyhus drawing for children in Beijing, China 2005; Vestfold, Norway 2005; Bologna, Italy 2005; Bergen, Norway 2005; Åland, Finland 2007; Gdansk, Poland 2008; and Drangedal, Norway 2009. The last photo shows Svein playing and posing with a spider .

Fra fotoarkivet henter vi sju bilder fra turer med «To menn og en tavle» og andre tegneforestillinger med Svein og Egil Nyhus.

1. Svein Nyhus på besøk i en universitetsbarnehage i Beijing da bildeboka «Verden har ingen hjørner» ble utgitt på kinesisk (avisutklipp fra Fazhi Wan Bao 23. juli 2005). Svein var berømt i to dager. Det var kjempebanner og bevokta signering i byens største bokhandel, intervjuer, egen sjåfør og møte med ungpionerer i Den forbudte by. Det hyggeligste var likevel å møte den norskkinesiske forleggeren og familien hennes.

2. To menn og barnehagebarn under Litteraturuka i Vestfold 2005. Egil har skjegg og Svein langt hår, men de er like pene. Brødrene har møtt barn i litteraturuka siden 1995, året da de debuterte med hver sin bildebok («Drømmemaskinen» og «Virre Vapps ville vift»).

3. En mann og en tavle på besøk i Italia under barnebokmessa i Bologna i april 2007. I forbindelse med utgivelsen av Sveins bildebok «Pappa!» på italiensk ble det arrangert en liten opplesning og en improvisert tegneforestilling i byens bibliotek Sala Borsa ved Piazza Maggiore. Redaktøren Giovanni Nucci fra Edizioni E/O i hvit skjorte, forfatteren i blått sammen med matchende tolk.

4. To menn blide og brune under festspillene i Bergen mai 2007. Fotografen var en japansk turist, og det var kveldens siste tur med Fløibanen. Svein hadde høyrehanda i gips og kunne nesten bare klusse, men Egil redda tegneforestillingene med sin enorme sjarm og treffsikre strek.

5. To menn i baren på Ålandsbåten på vei hjem fra skole- og bibliotekbesøk i Mariehamn i 2007. Bingoen ombord var gøy, men finsk julesjokolade med pepperkakesmak var litt merkelig. På Åland spiste brødrene varm skolelunsj i felleskantine for en barneskole og et gamlehjem. Det var fint.

6. En mann og en tavle i det gamle rådhuset i Gdansk i 2008. Forestillinga var både norsk-polsk kulturutveksling og reklame for den polske utgaven av Sveins bildebok «Pappa!» Tolken og oversetteren Helena Garczynska står med ryggen til. Forfatteren var i Gdansk på trollseminar med illustratørkameraten Ingerlise Kongsgaard. «Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.»

7. To menn i 23 kuldegrader ved Bustrak skule i Drangedal 2009. Dette tvillingskiltet var et av høydepunktene på turneen (et annet var å være med Egil i spaanlegget på hotellet).

Bonusbilde: Halve to menn med levende hitlerbart 2006 (ja, den er ekte).

Andre barter ser du forresten her.