«Bildebokskolen» 65: / Fra skisse til ferdig illustrasjon 9: Digital kollasj av papirbiter i én farge

Summary in English: Picture Book Class #65: Digital collage and colouring of monochrome pencil drawings. Here the Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows the technique and process behind an illustration from "Lars is not" (original title "Lars er ikke", 2012), a picture book for small children: Step 1. Text ideas and early roughs; Step 2. A simple storyboard with thumbnails for all pages; Step 3. Original art work made with black pencil on monochrome paper; Step 4. Drawn elements cut out and pasted on white paper before scanning; editing and colouring as a digital collage in Photoshop; Step 5. The final book illustration.

Her kommer et nytt eksempel på hvordan jeg lager en bokillustrasjon, vist i trinn fra skisser til ferdig tegning. Eksempelet er fra «Lars er ikke», ei ny pekebok om Lars som kommer høsten 2012.

Jeg skreiv om den samme prosessen og kollasjeteknikken i fjor: hvordan jeg skisserte, tegna blyantoriginaler, klipte ut, skanna inn, fargela i Photoshop og til sist plasserte tegninger og tekst på boksidene. Det gjør jeg her også:

1. Manusutkast og ideskisser

Først lager jeg manus. Dette er småbarnsbøker med veldig korte tekster, svært få detaljer og høyt bla-tempo. Jeg jobber derfor ut fra en enkel hovedidé. Jeg drodler i vei uten å sensurere eller begrense meg, men noterer små og store innfall i en myldre- og samlefase som pågår til og fra over lang tid. Deretter, i en konsentrert og analytisk redigeringsfase, velger jeg ut de delene jeg synes passer best til prosjektet, og konstruerer et manusforslag. Enkelhet, gjentakelser, overraskelser, rekkefølge og barneperspektiv er viktig her. Jeg liker også pussigheter, undring, antydninger og hemmeligheter, overdrivelser, variasjon og kontraster. Men jeg må altså lage det veldig, veldig enkelt. Det kan være vanskelig nok.



(Jeg lager flere ideutkast enn jeg viser her. Jeg har også små samtaler med huskonsulenten og forlagsredaktøren om innholdet.)

2. Detaljert sideoversikt

Når manuset er bestemt, lager jeg en disposisjon over alle oppslagene i boka. Jeg tegner små negleskisser av hver side og plasserer tekster og motiver på riktig plass. Denne planen er som en storyboard for en film, og et nyttig redskap for å holde oversikt i arbeidet videre.



(Jeg foreslo å lage ei bok med en innmat (materie) på 40 sider. Det minste omfanget for ei bildebok er vanligvis 32 sider, deretter øker sideantallet i trinn på åtte sider på grunn av størrelsen på trykkarkene.)

3. Originaltegninger uten farger (svart fargeblyant på gråblått papir)

Da jeg eksperimenterte med tegneteknikken til de første bøkene om Lars i fjor, endte jeg opp med svart blyant på grått kopipapir. Fordi jeg ikke fant grått papir denne gangen, valgte jeg en blå papirfarge med omtrent samme valør (lyshet). Jeg foretrekker tjukk blyant og forsøker å tegne både enkelt og variert. Deretter skjærer jeg ut bitene med papirkniv. Ved å kombinere grove, spontane blyantstreker med skarpe, presise papirkutt oppstår det et rikere visuelt uttrykk med både kluss og kontroll. Både løst og fast, ledig og stivt, teksturert og glatt, følsomt og hardt.



4. Innskanning og digital bearbeiding

a. Originalbiter (figurer som er skåret ut og skanna inn for kollasj på datamaskinen)
Etter å ha skåret ut figurer og gjenstander, limer jeg dem på hvitt papir og skanner alt inn med litt forsterka kontrast. Deretter åpner jeg filene i Photoshop og velger desaturate (tatstatursnarvei «shift+cmd+U» på en mac) for å gjøre den blå papirfargen nøytralt grå før jeg bearbeider og fargelegger bitene videre.

b. Digital fargelegging og justering
Bitene blir lagt i hvert sitt lag i Photoshop slik at jeg kan flytte og forandre bildeelementene hver for seg. Jeg bruker tryllestaven («W») og lassoverktøyet («L») for å reinskjære figurene og fjerne det hvite rundt dem. Bakgrunnen i bildet består av et papir med malingstruktur og reint digitale fargeflater. Jeg kopierer figurer og biter for å teste ulike fargemuligheter. Det er mange måter å fargelegge på i Photoshop, men jeg bruker ofte penselverktøyet («B») med farva strek innstilt som color, soft light eller overlay i passende prosentstyrke.



5. Ferdig illustrasjon i boka

Her er figurer og bakgrunn ferdig retusjert, fargelagt og plassert sammen med teksten.



Teknikken gir god kontroll men tar lang tid

Digital kollasjteknikk gir god kontroll, men bildene kan lett bli så reine og feilfrie at uttrykket virker hardt og kaldt. Metoden er også forholdsvis lett å gjennomføre, men består av flere delprosesser og krever mye retusjering. Teknikken tar derfor ganske lang tid: Jeg slipper riktignok å bytte mellom ulike fargeblyanter og papirer, jeg kan tegne fort og rette opp feil på datamaskinen etterpå, men jeg blir også usikker, lager for mange likeverdige figurvarianter og bruker kjempelang tid på innskanning, digital reingjøring, retusjering, fargelegging og så videre.

Redigeringsprogrammet gir også så mange muligheter for å forandre detaljer og effekter at det nesten hemmer mer enn det hjelper. All utprøving bremser arbeidstempoet, og det blir vanskelig å velge. Ikke-digitale papiroriginaler med uforanderlige tilfeldigheter er derfor kanskje best likevel, i alle fall raskere og mer levende? Slik også livet mangler angreknapp, bare skjer, går framover og ikke kan gjøres om.

«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)
• 8. Digital kollasj av grå papirbiter («Lars danser»)

Se også:
• Digital fargelegging av en grå tegning («Lars danser» 2011)
• Heldigital tegning ved hjelp av en tegneskjerm («Lars er stor» 2013)

Reprise med nytt eksempel:Digital fargelegging av blyanttegning - og forbedring av figur

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he digitally colour a pencil drawing in Photoshop: 1. Sketches done in black ink etc. is traced with a grey HB pencil as thin lines and shadows onto transparent tracing paper; 2a. The drawing is scanned in RGB 350 dpi; 2b. The drawing is desaturated, "washed" and given more contrasts; 2c. A new layer is set to color mode and then painted to colour the pencil lines on the layer under; 2d. A new layer in transparent multiply mode is painted to give colour to details; 3. The finished illustration as an editorial cartoon for a newspaper. The article is about funny personal titles found in Norwegian telephone books, like "parrot carrier" and "old hen"; 4. The next day Nyhus made a better version; a time-consuming process that didn't pay off in money but in peace of mind.

Her viser jeg en tegneteknikk jeg har fortalt om flere ganger før, nemlig fargelegging av en grå blyanttegning ved hjelp av Photoshop. Eksemplet nå er en vitsetegning (artikkelillustrasjon) til Tønsbergs Blad.

1. Tusjskisser og blyantoriginal

1. Skisser (i svart tusj og blyant) reintegnes med grå blyant
strek for strek over på et gjennomsiktig kalkérpapir

Jeg lager alltid mange utkast, først raske skisser for å finne passende motiv, så mer nøyaktige for å finjustere detaljene. Jeg liker både pirk og enkelhet, sleivete streker og stramme, karikerte former, men klarer sjelden å få med begge deler i samme tegning.

I skissene her brukte jeg grov blyant og svart tusjpensel, men valgte blyant på kalkérpapir («matpapir») da jeg skulle reintegne originalen; jeg la kalkérpapiret over skissene og tegna av strekene med en tjukk HB-blyant. Det beste hadde kanskje vært å beholde den spontane, kraftige tusjteknikken, men blyant gir tynn, presis, men likevel variert strek og rikere gråtoner. Det er dessuten mulig å viske og dermed lett å rette opp feil.

2. Digital bearbeiding og fargelegging

Det tar tid å justere, retusjere og fargelegge en tegning på en datamaskin, men teknikken gir god kontroll:

2a. Tegningen ble skanna inn i RGB og 350 dpi. Bildefilen (i tiff-format) ble åpna i Photoshop.
2b. Jeg gjorde om blyanttegningen til svart-hvitt (valgte «desaturate»), økte kontrastene (ved hjelp av «levels») og rensa litt opp (brukte blant annet stempelverktøyet for å fjerne rusk og «dodge» og «burn tools» for å lysne, mørkne eller brenne bort blyantskygger).

2a. Innskanna tegning åpnes i Photoshop
(på eget lag og mode:Multiply = «gjennomsiktig»)

2b. Den blågrå blyantstreken gjøres svart-hvitt,
kontrastene økes litt og smårusk fjernes

2c. Jeg oppretta et nytt lag, stilte det i «color»-modus og malte inn farger (ved hjelp av et digitalt tegnebrett) for å gi blyantstreken på laget under en fargetone.
2d. Til sist malte jeg inn enkelte fargeflater i et eget lag som var stilt inn som gjennomsiktig «multiply». Jeg dempa fargene ved å skyve ned prosentskalaen for laget.

2c. Blyantstreken fargelegges med blått og brunt og brush
satt til mode:light color eller mode:color burn (eller med
disse fargene på et eget lag satt til mode:color)

2d. Bakgrunn og detaljer fargelegges med
brush:mode:normal (på eget fargelag uavhengig streklaget)

3. Ferdig tegning

3. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 1

Den ferdige tegningen ble sendt til redaksjonen på epost som en høyoppløst jpeg-fil i RGB.

Tegningen skal brukes som illustrasjon til en uhøytidelig sak om uvanlige titler i telefonkatalogen. Foreløpig kan en nemlig kalle seg (nesten) hva en vil, for eksempel «papegøyetransportør», «hønemor», «reisende», «klovn» og «rakettforsker». Det har i hvert fall noen gjort i Vestfold.

Både motiv og tegneteknikk kunne selvsagt vært helt annerledes. For eksempel blir tegninger på grovt avispapir tydeligere med skarpere kontraster og svartere strek. Men nå ville jeg altså teste blyant. Og det var dette jeg fikk til innen tidsfristen. Jeg satser på at det gullige avispapiret gjør fargene mer harmoniske, og at tekstlinjene vil omslutte motivet i en passe behagelig sidelayout.

4. Aller sist: Ny original!

Jeg klarte ikke å la være; jeg måtte fortsette selv om jeg egentlig var ferdig. Dagen etter fikk jeg nemlig utsatt fristen, og da tegna jeg like godt en helt ny papegøyemann som jeg synes ble både tydeligere, strammere og morsommere.

Det første bildet under viser skissering på lysbordet for å få den nye erstatningsfiguren til å passe nøyaktig med strekene i originalen fra dagen før. Det neste viser det nye motivet ferdig reintegna på kalkérpapiret og skanna inn på iMacen (A3-skanneren min er gjemt i rotet bak).

4a. Skisse av ny papegøyemann

4b. Tegneren, tegningen (med ny papegøyemann),
datamaskinen og skanneren (delvis skjult)

4c. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 2

4d. Tegningen på trykk i avisa

Ekstraarbeidet tok mange timer og var Ikke særlig lønnsomt. Men det var gøy å få leke mer med formene og gjøre tegningen bedre. Jeg ble i hvert fall mer fornøyd sjøl. Og endelig rolig. Så da var det verdt strevet likevel.

Se også:
• Digital fargelegging av grå blyantstrek 2007
• En annen stram herre 2004
• En nyere avistegning i samme teknikk (og enda en)

Årets spiller 2011 - samme tegning to ganger

Summary in English: The same illustration made twice For several years illustrator Svein Nyhus has made an editorial cartoon of the "the best local footballplayers of the year" for a small newspaper in Tønsberg, Norway. This November he made a new triple caricature with details and decor in his own horror vacui style with twisted, exaggerated forms, cartoon like lines and old fashioned decor elements: 1. Detailed sketches and the finished drawing in A3 format traced with grey HB pencil using a light table; 2. Digital colouring in Photoshop. 3. The finished illustration. Because of a misunderstanding, however, Svein later had to add a fourth portrait into the drawing. So he repeated the time consuming process and made the illustration once more: 4. New tracing sketch (made reversed to more easily control balance in shapes); 5. Tracing the detailed sketch onto a A3 paper using a thick, short HB pencil and drawing gloves.6. The new illustration with photoshop colours and now four persons. Previous "Players of the year" are seen here and here.

Hver høst tegner jeg en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blad av «årets spiller» i ulike divisjoner i distriktets lokalfotball. Her viser jeg hvordan jeg i år måtte tegne samme tegning to ganger på grunn av en uklar beskjed. Litt dumt, litt lærerikt, veldig tidkrevende. All tegning er utført med tjukk HB-blyant.

«Årets spiller 2011» - første versjon

1. Bakgrunnsbilder (1a), skisser i A4 (1b) og forstørra
overleggingsskisse og reintegna original i A3 (1c)
på lysbordet

1a. Bakgrunnsbilder og stikkord som grunnlag for tegnearbeidet.
1b. Blyantskisser og nøyaktig traceskisse (overleggingstegning) i A4-format
1c. Kopimaskinkopi av trace-skissa i A3-format (bak den ferdige tegningen) og ferdig papiroriginal (oppå), tegna av ved hjelp av lysbord.

2. Tegningen skannes inn og fargelegges i Photoshop

2. Retusjering i Photoshop. Jeg skanner inn den grå blyanttegningen på A3-skanneren min og fargelegger motivet på datamaskinen. Blyantstrekene får farge ved hjelp av penselverktøyet («brush») innstilt som «soft light» (her har jeg spraya partier med brunt). Fargeflatene bak blir tegna med digital penn i et eget lag.

3. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt
(med tre figurer)

3.Ferdig avistegning. Blyantoriginalen er fargelagt digitalt.

Illustrasjonen gjengis som en helside i papiravisa og gis som gave til vinnerne; tegningen printes ut, rammes inn og overrekkes sammen med et gravert sølvkrus til hver spiller.


«Årets spiller 2011» - ny versjon med fire personer

Jeg sendte fornøyd over tegningen til avisa, men fikk straks beskjed om at jeg hadde fått feil opplysninger av redaksjonen. Det skulle være enda en vinner med på bildet, en tøffing fra 4. divisjon. Jeg ble derfor pent nødt til å tegne alt på nytt. Det krevde nesten to arbeidsdager ekstra, så timebetalinga og lønnsomheten ble dårlig, men oppdraget ga meg god mengdetrening. Bildene under viser detaljer fra arbeidet med den nye versjonen med fire personer:

4. Ny overleggingsskisse med fire figurer

4. Ny traceskisse (overleggingstegning). Jeg legger en kopi av den første versjonen bakfram oppå lysbordet og tegner en ny traceskisse speilvendt på grunnlag av den. Når motivet er speilvendt, blir det lettere å oppdage skeivheter og ubalanse i detaljene når jeg etterpå tegner av bildet rettvendt. (Passeren øverst ble brukt til en nesten umerkelig sirkelflate bak motivet.)

5. Jeg tegner med tjukk HB-blyant på vanlig
kopieringspapir (legger over skissa på lysbordet)

5. Jeg forstørrer traceskissa på kopimaskinen og rettvender motivet ved å legge papiret bakfram på lysbordet. Dermed kan jeg reintegne det nye bildet strek for strek over på et A3-ark. Hvis jeg tegner feil, visker jeg ut og prøver på nytt. Svake spor etter den gamle streken kan gjøre tegningen mer levende.

Legg merke til at jeg bruker tegnehansker for ikke å fette til papiret, og at jeg holder yndlingsblyanten min, en tjukk, kort, grå HB-blyant for nybegynnere, på en spesiell måte inni handa for å få den rette krafta og slengen i streken.

6. Ny blyanttegning som er fargelagt digitalt
(med fire figurer)

6. Ny avistegning med fire portretter.

I denne illustrasjonen har jeg forsøkt å kombinere et virvar av energisk aktivitet og snill dekor med vridde, brukne former og svungne linjer. De stramme, plagsomt tynne tegneseriekonturene har jeg blanda med løsere streker for å forene kluss og kontroll. Ikke noe av dette er særlig originalt; uttrykket minner om tradisjonelle vittighetstegninger, og både myldrestilen og de fleste detaljene har jeg brukt mange ganger før. Ja, de årvisse tegningene til «Årets spiller» har blitt variasjoner over et tema, en liten lek for å se hva som kan skje hvis jeg kopierer meg sjøl, driver innavl på én bildestil og ett motiv, istedenfor å eksperimentere med noe nytt. Men neste gang bør jeg kanskje gjøre tegningen rikere med mykere grånyanser, noen mørke tyngdepunkt og bredere konturer.

Arbeidet tok frustrerende lang tid, særlig å konstruere en nøyaktig overleggings-tegning og å fargelegge presist med digital penn. Samtidig var det moro å ha mulighet og råd til å sitte lenge med noe, gjøre seg ordentlig ferdig, uten ambisjon om å lage dypsindig kunst, bare et pent bilde og enkel moro.

Se også:
• «Årets spiller» 2007 og 2009
• «Årets spiller 2010»
Andre myldretegninger:
• «Julebord» (1991, 2009)
• «17. mai» (2006)
• «Regnsommer» (2007)

«Bildebokskolen» 57:Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 8): Digital kollasj med grå papirbiter

Summary in English: Picture Book Class #57: A simple book illustration in different techiques: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows examples from the process behind a book illustration in his new "Lars danser" ("Lars dances", 2011), a picture book for small children. Nyhus works thoroughly when experimenting: step 1. The illustrator starts off with a simple character drawn with brush, black ink and colouring in Photoshop; step 2. Nyhus keeps the simple lay out, but slightly changes the characters and switches to pencil; step 3. He ends up with a third technique: collage with pencil on paper, edited digitally. The idea was to enrichen the textures and appearance and speed up the process by using the same black pencil and grey paper instead of different coloured pencils and papers, but the image editing and testing afterwards took hours; step 4. The final book illustration.

Her presenterer jeg enda en gang stadiene i en illustrasjonsprosess fra tidlige skisser til ferdig bilde i ei bok. Eksempelet er fra den enkle småbarnsboka «Lars danser» som kommer høsten 2011. Bildene under viser at jeg lagde flere versjoner og prøvde ut ulike figurer og teknikker. Bak hvert av bildene ligger det enda flere utkast.

1. Tidlige neglskisser og første prøvetegning
Det første bildet viser enkle strekutkast av tre bokoppslag med motiv og tekst i størrelse 50% av bokformatet. Den reintegna prøvetegningen er tegna med svart tusjpensel og fargelagt i Photoshop.



2. Nye figurer og ny tegneteknikk
Selv om «Lars danser» er en enkel pekebok for små barn, ville jeg gi figurene litt mer særpreg og ladning. Etter masse skissering endte jeg opp med en familie i pysjamas (eller fangedrakter). Istedenfor å tegne med grov tusj, brukte jeg blyant.



3. Enda en ny teknikk
Fordi jeg syntes fargene bak strektegningene ble litt tamme, valgte jeg like før jeg var ferdig med alt, en ny tegneteknikk. Kollasj med grå papirbiter skulle gi et rikere uttrykk. Bitene skanna jeg inn og bearbeida i Photoshop; der avgrensa jeg dem med tryllestaven og fargela så de grå flatene med penselverktøyet og utvalgte farger innstilt som «color», «soft light» eller «overlay» i passende prosentstyrke.



4. Ferdig illustrasjon på trykk
Papirbitene er her ferdig fargelagt og plassert sammen med bakgrunner, fargelag og tekst. Innpakningspapiret som danner stripene på gulvet, har jeg brukt før, både her og der. Aller sist fikk Lars-figuren prikkeøyne istedenfor tegneserieøyne. Puh!



«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)

Se også:
• Omstendelig utvikling av Lars-figuren
• Kollasj-teknikk med svart blyant på grått papir
• Arbeidsprosessen med en nyere Lars-illustrasjon

«Bildebokskolen» 50:Formen kom før innholdet i plansjene i «Sånt som er»

Summary in English: Picture Book Class #50: Form before content. Norwegian illustrator Svein Nyhus' new children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) tells the story of little Eli collecting things to create a world. The book is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are". This blog post shows how Nyhus' idea of making a book with plates goes back to the late 1990's and came before actual content (theme, text or pictures).

Som regel begynner arbeidet med ei bok som en idé om et tema eller et motiv. Når det gjelder bildeboka «Sånt som er», som kom i november 2010 og handler om lille Eli som samler alt som er, begynte jeg derimot verken med handling, skikkelser eller tegninger. Her var presentasjonsformen viktigere enn innholdet og bildene.

Jeg har nemlig lenge hatt lyst til å lage en bildebok der historien eller budskapet blir fortalt gjennom plansjer med småtegninger. Og nettopp plansjeformen ble grunnlaget for denne fortellinga.

Jeg vil at bøkene mine skal være litt rare, men lette å forstå. Ofte ender jeg opp med ideer og tekster presentert i punkter og biter istedenfor en tradisjonell, sammenhengende historie. På den måten blir strukturen løsere, og opplevelsen friere. Da må leserne skape sammenhengene sjøl, og det blir dermed mer rom for deres egen fantasi. For å gjøre tolkninga enda mer åpen, ville jeg i «Sånt som er» i tillegg bruke antydende stikkord og raske skisser istedenfor overforklarende tekster og detaljerte tegninger. Jeg ville i hvert fall prøve det ut.

Tidlige plansjebok-ideer (1998, 1999, 2010)

Strektegningen fra 1998 viser at jeg har ønska å leke med plansjer en god stund. Tegningen er henta fra en søknad om støtte til en bildebokidé jeg hadde da, og består av tilfeldige drodlerier som jeg sorterte etter tema. Istedenfor å skrive ei vanlig fortelling, ville jeg lage en katalog over merkelige ting i «Lingerland». Dette bokprosjektet fikk riktignok ingen penger, men ideene førte til at jeg skreiv fantasyromanen «Lille Lu og trollmannen Bulibar» som kom ut i 2001 og fikk kulturdepartementets litteraturpris året etter.

Plansjebildene under er lagd ti år seinere. Det første, fra 2009, viser et kjapt prinsipputkast til to sider i ei plansjebok. Her handler det ikke om et fantasirike, men om vår egen verden. I det andre bildet, fra januar 2010, har jeg gått videre og lagd en prøveillustrasjon til et konkret bokprosjekt, nemlig «Sånt som er».



«Sånt som er» (2010)

Manuset og prøvetegningene til «Sånt som er» ble kraftig forandra da jeg gjorde boka ferdig høsten 2010. Jeg beholdt hovedpersonen og plansjeformen, men forkorta historien, gjorde poengene tydeligere og bytta ut de fleste småtegningene. Jeg ville dessuten bruke en uanstrengt «klussestil» i tegningene – og samtidig stramme dem opp med presis fargelegging i photoshop. I tillegg ville jeg eksperimentere mer med tusjpensel-teknikken i «God natt, natt» fra året før.

A4-arket til venstre viser en oversikt over alle sidene i «Sånt som er». Der er hovedideer og motiver plassert i riktig rekkefølge. Dette papiret fungerte som hovedmanus og arbeidsdokument helt til det siste. Jeg hadde i tillegg en haug tekstforslag og skisser, men slapp å spikre detaljene på forhånd. Dermed fikk jeg frihet til å tilpasse bitene etter hvert som de kom til under arbeidets gang.
Under viser jeg fire oppslag fra den ferdige plansjeboka. Hovedhistorien om Eli som samler ting i kofferten sin, står på sidene til venstre, plansjene til høyre.



«Sånt som er» ble ikke som planlagt. Helst ville jeg ha konstruert en tjukk katalog over et helt univers, men denne varianten er i det minste et forsøk på å lage ei myldrebok av løsrevne innfall som leserne kan oppleve og forstå som de vil. For jeg vil nok heller skape undring enn å gi entydige svar. Dessuten klarte jeg å gjennomføre prosjektet. Det var en stor seier bare dét – selv om utgivelsen ble forsinka fem uker og jeg ble fullstendig utslitt. Jeg turte også å bruke de første råskissene som originaler. Så om boka ikke ble perfekt, lærte jeg noe – og var modig. Håper det var verdt slitet.

Se også:
• Undertekst og antydninger i «Sånt som er»
• Raske småtegninger i «Sånt som er»

Fra arkivet: «Grønn hybel» 1999

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows a cartoonish poster drawing from 1999, made for an environmental information campaign focusing on "green habits" for young persons living in bedsits.

På 1990-tallet lagde jeg en stor mengde snille, poengerte vitsetegninger til brosjyrer og plakater for Miljøheimevernet. Det var forløperen for dagens Grønn Hverdag, et nettverk av organisasjoner som skal få folk til å oppføre seg mer miljøvennlig. Budskapet i trykksakene var da som nå enkelt og positivt: å tipse om gode vaner i hverdagen.

Et eksempel på tegningene mine for Miljøheimevernet er plakatllustrasjonen til «Grønt og trangt» fra 1999. Den ble brukt i en liten kampanje retta mot unge hybelboere. Til venstre er blyantutkastet til plakaten som oppdragsgiveren måtte se før jeg tegna motivet ferdig. Det viser en stor myldretegning, avkrysningsliste med miljøtiltak på sida og innmeldingsblankett nederst.

Originalen i farger er tegna med tynne tusjer og breie markerpenner på kopipapir i A2-størrelse. Skyggene er tegna med grå blyanter og viskelær. For å ha mest mulig kontroll, la jeg papiret over en detaljert skisse på lysbordet og tegna av bildet strek for strek. Fordi plakatteksten ble flytta fra venstre til høyre side av tegningen, speilvendte jeg motivet sånn at det ble bedre balanse på plakaten.

I ettertid synes jeg tegningen ble litt grell og forvirrende, men er kanskje grei nok på en plakat som en skal bruke litt tid på? Uansett fikk jeg plass til de fleste av alle idéene mine. Ellers er det jo interessant å legge merke til at datidas hybelliv mangler PC'er og moderne teknologi (bortsett fra en telefon med antenne i forklelomma og noen cd-plater).

Se også:
• Myldretegning med bløtere ordspill

«Bildebokskolen» 38 / Fra skisse til ferdig illustrasjon 7:Papirkollasj

Summary in English: Picture Book Class #38: Making of an illustration for "Time says Tick Tock" ("Tikk takk, sier tiden", 2005), a children's picture book about a girl becoming aware of Time when getting a new watch, written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. Step 1: Sketches and roughs: character design and page layout; Step 2: Original art work: making a collage of drawn, cut-out elements (pencils on coloured papers, bakground patterned with rubber stamps); Step 3: Finished book illustration. Portraits of the illustrator and author at the bottom.

Som i flere tidligere blogginnlegg, blant annet dette, viser jeg her hvordan jeg lager en bokillustrasjon fra skisse til ferdig trykt fargetegning. Eksempelillustrasjonen er denne gangen fra «Tikk takk, sier Tiden», en bildebok som Gro og jeg ga ut i 2005. Den handler om ei jente som får klokke av bestemor og plutselig blir kjent med Tiden, en skikkelse som alltid er der, forstyrrer og maser, men som jenta til sist blir venner med.

Som vanlig var manus, det vil si historien eller teksten, ferdig før jeg begynte å tegne. Jeg arbeida med illustrasjonene uten å bruke data.

1. Skisser og utkast

a. Tidlige skisser til figurer og litt utprøving av tegneteknikk.
b. Detaljert layoutforslag som viser plassering av teksten og en strekskisse av den planlagte tegningen. Dette er en viktig arbeidstegning som forlaget får se og kan kommentere før jeg begynner på fargeillustrasjonene.



2. Arbeid med originaltegningen

a. Mer nøyaktig traceskisse (overleggingstegning) som erstatter strekskissa i layoutforslaget. Motivet er det samme, men formene er strammere og komposisjonen, altså plasseringa av bildeelementene, er enklere og mer slående. Skissa er tegna med blyant. Detaljene i motivet blir kopiert over på farva papir ved hjelp av lysbord og blåpapir.
b. Figurene blir lagd av sammenlimte papirbiter i ulike farger. Jeg tegner streker og konturer med blyant og skjærer eller klipper ut bitene.



a. Jeg prøver ut hvor jeg skal plassere figurer og gjenstander på arket. Bakgrunnen er lagd med tall-stempler på lysegult papir og klokkefiguren er tegna på kalkérpapir. Jeg bruker en pappramme i riktig proporsjoner og med svart sytråd som markerer planlagt papirbrett i midten av boka.
b. Originalbildet som ferdig kollasj med alle bitene limt fast.



3. På trykk i boka

Den ferdige tegningen blir plassert som planlagt ifølge layoututkastet for boksidene. Bildet er beskåret i alle kanter.



Bonus: Eksklusive fotos av hovedpersonen, tegneren og forfatteren i 2005!



«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma«)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)

Se også:
• Lurt med bilderamme når en lager kollasj
• Mer om illustrasjonene i «Tikk takk, sier Tiden»