Bildebokskolen 66: Inspirert av en tilfeldighet (og lurt med figurer i profil)

Summary in English: Picture Book Class #66: Inspiration from coincidences. In his new picture book about "Lars" (2011), Norwegian illustrator Svein Nyhus has combined paper collage with colouring in Photoshop. Here he shows how a random spot on the bathroom floor helped him turning the elephant's trunk into a profile and a characteristic and recognizable silhouette.

I høst kommer «Lars er ikke», pekebok nummer tre i serien om Lars. Teksten og bildene er fortsatt veldig, veldig enkle, og tegnestilen og kollasjeknikken er som i fjor.

I denne leksjonen i «Bildebokskolen», mine små råd og kommentarer om bøker og bilder, viser jeg hvordan tilfeldigheter kan hjelpe til i arbeidet. Denne gangen gjelder det en flekk som fikk meg til å forandre en detalj i en illustrasjon i den nye boka.

1. Skisser og første originalforsøk

Til oppslaget «Lars er ikke en elefant» valgte jeg først å tegne hovedpersonen som en tjukk koseelefant sett rett forfra. Figuren skulle fylle hele sida. Jeg hadde flere varianter på skissestadiet, men den ene kunne være like grei som den andre. Det gjaldt som vanlig bare å velge.



2. Flekk inspirerer til profil

Jeg var likevel ikke helt fornøyd. Jeg jobber mye for å lage tilsynelatende raske, lettvinte løsninger. Elefanten var ok, men jeg hadde sett meg blind på kanskje det viktigste ved formen på figuren: da jeg dagen etter tilfeldigvis oppdaga en flekk på baderomsgulvet, skjønte jeg straks at snabelen selvfølgelig måtte gjengis i profil! En figur der silhuetten har gjenkjennelige former og står på en rolig bakgrunn er selvsagt mye lettere å oppfatte enn en sammentrykt klatt med overlappende deler. Ja, profiler og silhuetter, for eksempel figurer med tydelige armer og bein ut fra kroppen, er et visuelt triks som er vanlig i all slags illustrasjonskunst, ikke minst i tegnefilmer. Kommunikasjonen blir mer effektiv. Det blir lettere å se hva en tegning forestiller.



3. Ferdig illustrasjon

Her er elefantfiguren tegna enda noen ganger, klipt ut, skanna inn, fargelagt i Photoshop og til sist plassert på boksida.

Motivet fikk en ny vri. Men ikke bare det. Elefantgutten gikk fra å være en passiv klump som er for tung for sykkelen sin til å bli en stor, liten elefant, aktiv og sterk nok til å løfte et helt hus, selv om det bare er klosser.



Elefant-oppslaget kom likevel ikke med i den ferdige boka. Redaktøren syntes pekeboka allerede hadde nok likeverdige dyretegninger og fjerna fire av dem. Ja, ja. Mye jobb for ingenting. Men greit nok. Enkelhet er en dyd. Og det ble i det minste et blogginnlegg om tilfeldigheter som inspirerer.

For tilfeldigheter kan virkelig gi nye ideer. Jeg synes særlig at former jeg ser i andre ting, gjerne sånne som har oppstått fritt og tilfeldig, ofte kan være veldig spennende og fine. De er i alle fall mye mer originale enn de formene jeg klarer å konstruere sjøl ved hjelp av begrensa fantasi og tankekraft. Det er likevel sjelden jeg bruker metoden i tegnearbeidet. Jeg velger det trygge, hermer etter en virkelighet og bruker formler og oppskrifter. Det burde jeg nok gjøre noe med. Være modigere og ta sjanser.

Se også:
• Tilfeldigheter kan også gi en ok tekst
• Kreative tilfeldigheter i papirkollasjer
• Andre blogginnlegg om Lars-bøkene

«Bildebokskolen» 65: / Fra skisse til ferdig illustrasjon 9: Digital kollasj av papirbiter i én farge

Summary in English: Picture Book Class #65: Digital collage and colouring of monochrome pencil drawings. Here the Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows the technique and process behind an illustration from "Lars is not" (original title "Lars er ikke", 2012), a picture book for small children: Step 1. Text ideas and early roughs; Step 2. A simple storyboard with thumbnails for all pages; Step 3. Original art work made with black pencil on monochrome paper; Step 4. Drawn elements cut out and pasted on white paper before scanning; editing and colouring as a digital collage in Photoshop; Step 5. The final book illustration.

Her kommer et nytt eksempel på hvordan jeg lager en bokillustrasjon, vist i trinn fra skisser til ferdig tegning. Eksempelet er fra «Lars er ikke», ei ny pekebok om Lars som kommer høsten 2012.

Jeg skreiv om den samme prosessen og kollasjeteknikken i fjor: hvordan jeg skisserte, tegna blyantoriginaler, klipte ut, skanna inn, fargela i Photoshop og til sist plasserte tegninger og tekst på boksidene. Det gjør jeg her også:

1. Manusutkast og ideskisser

Først lager jeg manus. Dette er småbarnsbøker med veldig korte tekster, svært få detaljer og høyt bla-tempo. Jeg jobber derfor ut fra en enkel hovedidé. Jeg drodler i vei uten å sensurere eller begrense meg, men noterer små og store innfall i en myldre- og samlefase som pågår til og fra over lang tid. Deretter, i en konsentrert og analytisk redigeringsfase, velger jeg ut de delene jeg synes passer best til prosjektet, og konstruerer et manusforslag. Enkelhet, gjentakelser, overraskelser, rekkefølge og barneperspektiv er viktig her. Jeg liker også pussigheter, undring, antydninger og hemmeligheter, overdrivelser, variasjon og kontraster. Men jeg må altså lage det veldig, veldig enkelt. Det kan være vanskelig nok.



(Jeg lager flere ideutkast enn jeg viser her. Jeg har også små samtaler med huskonsulenten og forlagsredaktøren om innholdet.)

2. Detaljert sideoversikt

Når manuset er bestemt, lager jeg en disposisjon over alle oppslagene i boka. Jeg tegner små negleskisser av hver side og plasserer tekster og motiver på riktig plass. Denne planen er som en storyboard for en film, og et nyttig redskap for å holde oversikt i arbeidet videre.



(Jeg foreslo å lage ei bok med en innmat (materie) på 40 sider. Det minste omfanget for ei bildebok er vanligvis 32 sider, deretter øker sideantallet i trinn på åtte sider på grunn av størrelsen på trykkarkene.)

3. Originaltegninger uten farger (svart fargeblyant på gråblått papir)

Da jeg eksperimenterte med tegneteknikken til de første bøkene om Lars i fjor, endte jeg opp med svart blyant på grått kopipapir. Fordi jeg ikke fant grått papir denne gangen, valgte jeg en blå papirfarge med omtrent samme valør (lyshet). Jeg foretrekker tjukk blyant og forsøker å tegne både enkelt og variert. Deretter skjærer jeg ut bitene med papirkniv. Ved å kombinere grove, spontane blyantstreker med skarpe, presise papirkutt oppstår det et rikere visuelt uttrykk med både kluss og kontroll. Både løst og fast, ledig og stivt, teksturert og glatt, følsomt og hardt.



4. Innskanning og digital bearbeiding

a. Originalbiter (figurer som er skåret ut og skanna inn for kollasj på datamaskinen)
Etter å ha skåret ut figurer og gjenstander, limer jeg dem på hvitt papir og skanner alt inn med litt forsterka kontrast. Deretter åpner jeg filene i Photoshop og velger desaturate (tatstatursnarvei «shift+cmd+U» på en mac) for å gjøre den blå papirfargen nøytralt grå før jeg bearbeider og fargelegger bitene videre.

b. Digital fargelegging og justering
Bitene blir lagt i hvert sitt lag i Photoshop slik at jeg kan flytte og forandre bildeelementene hver for seg. Jeg bruker tryllestaven («W») og lassoverktøyet («L») for å reinskjære figurene og fjerne det hvite rundt dem. Bakgrunnen i bildet består av et papir med malingstruktur og reint digitale fargeflater. Jeg kopierer figurer og biter for å teste ulike fargemuligheter. Det er mange måter å fargelegge på i Photoshop, men jeg bruker ofte penselverktøyet («B») med farva strek innstilt som color, soft light eller overlay i passende prosentstyrke.



5. Ferdig illustrasjon i boka

Her er figurer og bakgrunn ferdig retusjert, fargelagt og plassert sammen med teksten.



Teknikken gir god kontroll men tar lang tid

Digital kollasjteknikk gir god kontroll, men bildene kan lett bli så reine og feilfrie at uttrykket virker hardt og kaldt. Metoden er også forholdsvis lett å gjennomføre, men består av flere delprosesser og krever mye retusjering. Teknikken tar derfor ganske lang tid: Jeg slipper riktignok å bytte mellom ulike fargeblyanter og papirer, jeg kan tegne fort og rette opp feil på datamaskinen etterpå, men jeg blir også usikker, lager for mange likeverdige figurvarianter og bruker kjempelang tid på innskanning, digital reingjøring, retusjering, fargelegging og så videre.

Redigeringsprogrammet gir også så mange muligheter for å forandre detaljer og effekter at det nesten hemmer mer enn det hjelper. All utprøving bremser arbeidstempoet, og det blir vanskelig å velge. Ikke-digitale papiroriginaler med uforanderlige tilfeldigheter er derfor kanskje best likevel, i alle fall raskere og mer levende? Slik også livet mangler angreknapp, bare skjer, går framover og ikke kan gjøres om.

«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)
• 8. Digital kollasj av grå papirbiter («Lars danser»)

Se også:
• Digital fargelegging av en grå tegning («Lars danser» 2011)
• Heldigital tegning ved hjelp av en tegneskjerm («Lars er stor» 2013)

Reprise med nytt eksempel:Digital fargelegging av blyanttegning - og forbedring av figur

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he digitally colour a pencil drawing in Photoshop: 1. Sketches done in black ink etc. is traced with a grey HB pencil as thin lines and shadows onto transparent tracing paper; 2a. The drawing is scanned in RGB 350 dpi; 2b. The drawing is desaturated, "washed" and given more contrasts; 2c. A new layer is set to color mode and then painted to colour the pencil lines on the layer under; 2d. A new layer in transparent multiply mode is painted to give colour to details; 3. The finished illustration as an editorial cartoon for a newspaper. The article is about funny personal titles found in Norwegian telephone books, like "parrot carrier" and "old hen"; 4. The next day Nyhus made a better version; a time-consuming process that didn't pay off in money but in peace of mind.

Her viser jeg en tegneteknikk jeg har fortalt om flere ganger før, nemlig fargelegging av en grå blyanttegning ved hjelp av Photoshop. Eksemplet nå er en vitsetegning (artikkelillustrasjon) til Tønsbergs Blad.

1. Tusjskisser og blyantoriginal

1. Skisser (i svart tusj og blyant) reintegnes med grå blyant
strek for strek over på et gjennomsiktig kalkérpapir

Jeg lager alltid mange utkast, først raske skisser for å finne passende motiv, så mer nøyaktige for å finjustere detaljene. Jeg liker både pirk og enkelhet, sleivete streker og stramme, karikerte former, men klarer sjelden å få med begge deler i samme tegning.

I skissene her brukte jeg grov blyant og svart tusjpensel, men valgte blyant på kalkérpapir («matpapir») da jeg skulle reintegne originalen; jeg la kalkérpapiret over skissene og tegna av strekene med en tjukk HB-blyant. Det beste hadde kanskje vært å beholde den spontane, kraftige tusjteknikken, men blyant gir tynn, presis, men likevel variert strek og rikere gråtoner. Det er dessuten mulig å viske og dermed lett å rette opp feil.

2. Digital bearbeiding og fargelegging

Det tar tid å justere, retusjere og fargelegge en tegning på en datamaskin, men teknikken gir god kontroll:

2a. Tegningen ble skanna inn i RGB og 350 dpi. Bildefilen (i tiff-format) ble åpna i Photoshop.
2b. Jeg gjorde om blyanttegningen til svart-hvitt (valgte «desaturate»), økte kontrastene (ved hjelp av «levels») og rensa litt opp (brukte blant annet stempelverktøyet for å fjerne rusk og «dodge» og «burn tools» for å lysne, mørkne eller brenne bort blyantskygger).

2a. Innskanna tegning åpnes i Photoshop
(på eget lag og mode:Multiply = «gjennomsiktig»)

2b. Den blågrå blyantstreken gjøres svart-hvitt,
kontrastene økes litt og smårusk fjernes

2c. Jeg oppretta et nytt lag, stilte det i «color»-modus og malte inn farger (ved hjelp av et digitalt tegnebrett) for å gi blyantstreken på laget under en fargetone.
2d. Til sist malte jeg inn enkelte fargeflater i et eget lag som var stilt inn som gjennomsiktig «multiply». Jeg dempa fargene ved å skyve ned prosentskalaen for laget.

2c. Blyantstreken fargelegges med blått og brunt og brush
satt til mode:light color eller mode:color burn (eller med
disse fargene på et eget lag satt til mode:color)

2d. Bakgrunn og detaljer fargelegges med
brush:mode:normal (på eget fargelag uavhengig streklaget)

3. Ferdig tegning

3. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 1

Den ferdige tegningen ble sendt til redaksjonen på epost som en høyoppløst jpeg-fil i RGB.

Tegningen skal brukes som illustrasjon til en uhøytidelig sak om uvanlige titler i telefonkatalogen. Foreløpig kan en nemlig kalle seg (nesten) hva en vil, for eksempel «papegøyetransportør», «hønemor», «reisende», «klovn» og «rakettforsker». Det har i hvert fall noen gjort i Vestfold.

Både motiv og tegneteknikk kunne selvsagt vært helt annerledes. For eksempel blir tegninger på grovt avispapir tydeligere med skarpere kontraster og svartere strek. Men nå ville jeg altså teste blyant. Og det var dette jeg fikk til innen tidsfristen. Jeg satser på at det gullige avispapiret gjør fargene mer harmoniske, og at tekstlinjene vil omslutte motivet i en passe behagelig sidelayout.

4. Aller sist: Ny original!

Jeg klarte ikke å la være; jeg måtte fortsette selv om jeg egentlig var ferdig. Dagen etter fikk jeg nemlig utsatt fristen, og da tegna jeg like godt en helt ny papegøyemann som jeg synes ble både tydeligere, strammere og morsommere.

Det første bildet under viser skissering på lysbordet for å få den nye erstatningsfiguren til å passe nøyaktig med strekene i originalen fra dagen før. Det neste viser det nye motivet ferdig reintegna på kalkérpapiret og skanna inn på iMacen (A3-skanneren min er gjemt i rotet bak).

4a. Skisse av ny papegøyemann

4b. Tegneren, tegningen (med ny papegøyemann),
datamaskinen og skanneren (delvis skjult)

4c. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt - versjon 2

4d. Tegningen på trykk i avisa

Ekstraarbeidet tok mange timer og var Ikke særlig lønnsomt. Men det var gøy å få leke mer med formene og gjøre tegningen bedre. Jeg ble i hvert fall mer fornøyd sjøl. Og endelig rolig. Så da var det verdt strevet likevel.

Se også:
• Digital fargelegging av grå blyantstrek 2007
• En annen stram herre 2004
• En nyere avistegning i samme teknikk (og enda en)

«Bildebokskolen» 62: Mer om kluss og kontroll

Summary in English: Picture Book Class # 62: Illustrations by Svein Nyhus' from his picture book "Up and Away" (original title "Opp og ut", 2008) showing both controlled and casually made effects; the first versions are early test drawings, the next the finished versions as printed in the book. The illustrator used pencil on tracing paper with digital colouring trying to combine a precise, controlled pencil technique with more lively details and contrasts; hair roughly painted with a brush, and backgrounds made of marbleized papers with randomly floating patterns. In 2008 Nyhus also made "Roy", a book with a more sketchy drawing style.

Her er en ny leksjon i «Bildebokskolen», mine tips og tanker til andre tegnere som vil lage bildebøker. Les det den som vil. Uansett: jeg fant noen gamle tegninger og tenkte jeg kunne gjenta litt om kluss og kontroll i illustrasjoner. Jeg liker nemlig både det som er tilfeldig og klussete, og det som er pirkete og kontrollert. Derfor forsøker jeg å lage bilder som kan være flere ting på én gang. Her er eksempler på det.

De første versjonene av motivene under er prøvetegninger til bildeboka «Opp og ut» fra 2008. De neste variantene er de samme motivene sånn de ble i den ferdige boka, altså etter at jeg hadde jobba enda mer med tegningene.



«Opp og ut« handler om en liten, modig snutefigur og en stor, engstelig steinmann som går til havet sammen. Fortellinga kan tolkes som en beskrivelse av motsatte kvaliteter, for eksempel liten og stor, modig og redd – eller kluss og kontroll.

Da jeg skulle illustrere historien, ville jeg kombinere forseggjorte, skyggelagte blyanttegninger med mer tilfeldige, marmorerte bakgrunner. Også håret på hovedpersonen skulle være mer lekent og spontant enn figurene og omgivelsene. På den måten ville jeg gjøre bildene rikere. Jeg ville også understreke forskjellen mellom den lille spretten med hår som vokser vilt og fritt, og den store steinskallen som sitter fast. For det er lettere å vise og fortelle noe når jeg bruker forskjeller og kontraster. Og variasjon skaper spenning.

Likevel har jeg begrensa virkemidlene for å gi boka et tydeligere særpreg. Det betyr at jeg har valgt noen få og tydelige hovedgrep, og holdt meg til dem. Jeg har for eksempel brukt få farger og valgt enkle, nakne motiver. Og teknikken er gjennomført. Da blir uttrykket mer slående, og boka tydeligere og helere. Dermed skiller den seg ut, den blir sett og gjør inntrykk. Håper jeg.

(Mange farger og detaljer er selvsagt også fint til sitt bruk, men grenseløs bruk av alt som går an, kan lett bli rotete, forvirrende og dermed uinteressant. Dessuten: hvis alt er like viktig og like gyldig, blir det rett og slett likegyldig.)





Selve tegneteknikken er grå og oransje blyanter på kalkérpapir fargelagt i photoshop. Jeg lagde mange skisser og prøvde mange teknikker, men endte opp omtrent der jeg begynte. Tre skritt fram og to og et halvt tilbake. Ganske typisk. Men krussedull-krøllene ble altså til sist rødt bustehår malt med pensel. Flammende og spirende. Spor av levende liv. Det er jeg glad for.

PS. Eksemplene her viser også at illustrasjonene både tjener og taper på at jeg tegner noe om igjen. Selv om det bare er små forandringer, taper jeg kvaliteter jeg hadde, og vinner noe nytt. Men jeg skjønner det ikke før jeg ser det. Ja, ja, det skal ikke være lett.

PPS. Og joda, jeg kjenner meg igjen både i den muntre, fryktløse optimisten og den usikre kolossen her. Jeg er begge.

Se også:
• Utvikling fra kontroll til kluss
• Enda mer om stiv og løs tegnemåte

Dessuten:
• Blogginnlegg, forlaget og wikipedia om «Opp og ut»
(og flere bilder fra boka her, her og her)
• Kjøp trykk av tegninger fra «Opp og ut»

Årets spiller 2011 - samme tegning to ganger

Summary in English: The same illustration made twice For several years illustrator Svein Nyhus has made an editorial cartoon of the "the best local footballplayers of the year" for a small newspaper in Tønsberg, Norway. This November he made a new triple caricature with details and decor in his own horror vacui style with twisted, exaggerated forms, cartoon like lines and old fashioned decor elements: 1. Detailed sketches and the finished drawing in A3 format traced with grey HB pencil using a light table; 2. Digital colouring in Photoshop. 3. The finished illustration. Because of a misunderstanding, however, Svein later had to add a fourth portrait into the drawing. So he repeated the time consuming process and made the illustration once more: 4. New tracing sketch (made reversed to more easily control balance in shapes); 5. Tracing the detailed sketch onto a A3 paper using a thick, short HB pencil and drawing gloves.6. The new illustration with photoshop colours and now four persons. Previous "Players of the year" are seen here and here.

Hver høst tegner jeg en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blad av «årets spiller» i ulike divisjoner i distriktets lokalfotball. Her viser jeg hvordan jeg i år måtte tegne samme tegning to ganger på grunn av en uklar beskjed. Litt dumt, litt lærerikt, veldig tidkrevende. All tegning er utført med tjukk HB-blyant.

«Årets spiller 2011» - første versjon

1. Bakgrunnsbilder (1a), skisser i A4 (1b) og forstørra
overleggingsskisse og reintegna original i A3 (1c)
på lysbordet

1a. Bakgrunnsbilder og stikkord som grunnlag for tegnearbeidet.
1b. Blyantskisser og nøyaktig traceskisse (overleggingstegning) i A4-format
1c. Kopimaskinkopi av trace-skissa i A3-format (bak den ferdige tegningen) og ferdig papiroriginal (oppå), tegna av ved hjelp av lysbord.

2. Tegningen skannes inn og fargelegges i Photoshop

2. Retusjering i Photoshop. Jeg skanner inn den grå blyanttegningen på A3-skanneren min og fargelegger motivet på datamaskinen. Blyantstrekene får farge ved hjelp av penselverktøyet («brush») innstilt som «soft light» (her har jeg spraya partier med brunt). Fargeflatene bak blir tegna med digital penn i et eget lag.

3. Ferdig blyanttegning som er fargelagt digitalt
(med tre figurer)

3.Ferdig avistegning. Blyantoriginalen er fargelagt digitalt.

Illustrasjonen gjengis som en helside i papiravisa og gis som gave til vinnerne; tegningen printes ut, rammes inn og overrekkes sammen med et gravert sølvkrus til hver spiller.


«Årets spiller 2011» - ny versjon med fire personer

Jeg sendte fornøyd over tegningen til avisa, men fikk straks beskjed om at jeg hadde fått feil opplysninger av redaksjonen. Det skulle være enda en vinner med på bildet, en tøffing fra 4. divisjon. Jeg ble derfor pent nødt til å tegne alt på nytt. Det krevde nesten to arbeidsdager ekstra, så timebetalinga og lønnsomheten ble dårlig, men oppdraget ga meg god mengdetrening. Bildene under viser detaljer fra arbeidet med den nye versjonen med fire personer:

4. Ny overleggingsskisse med fire figurer

4. Ny traceskisse (overleggingstegning). Jeg legger en kopi av den første versjonen bakfram oppå lysbordet og tegner en ny traceskisse speilvendt på grunnlag av den. Når motivet er speilvendt, blir det lettere å oppdage skeivheter og ubalanse i detaljene når jeg etterpå tegner av bildet rettvendt. (Passeren øverst ble brukt til en nesten umerkelig sirkelflate bak motivet.)

5. Jeg tegner med tjukk HB-blyant på vanlig
kopieringspapir (legger over skissa på lysbordet)

5. Jeg forstørrer traceskissa på kopimaskinen og rettvender motivet ved å legge papiret bakfram på lysbordet. Dermed kan jeg reintegne det nye bildet strek for strek over på et A3-ark. Hvis jeg tegner feil, visker jeg ut og prøver på nytt. Svake spor etter den gamle streken kan gjøre tegningen mer levende.

Legg merke til at jeg bruker tegnehansker for ikke å fette til papiret, og at jeg holder yndlingsblyanten min, en tjukk, kort, grå HB-blyant for nybegynnere, på en spesiell måte inni handa for å få den rette krafta og slengen i streken.

6. Ny blyanttegning som er fargelagt digitalt
(med fire figurer)

6. Ny avistegning med fire portretter.

I denne illustrasjonen har jeg forsøkt å kombinere et virvar av energisk aktivitet og snill dekor med vridde, brukne former og svungne linjer. De stramme, plagsomt tynne tegneseriekonturene har jeg blanda med løsere streker for å forene kluss og kontroll. Ikke noe av dette er særlig originalt; uttrykket minner om tradisjonelle vittighetstegninger, og både myldrestilen og de fleste detaljene har jeg brukt mange ganger før. Ja, de årvisse tegningene til «Årets spiller» har blitt variasjoner over et tema, en liten lek for å se hva som kan skje hvis jeg kopierer meg sjøl, driver innavl på én bildestil og ett motiv, istedenfor å eksperimentere med noe nytt. Men neste gang bør jeg kanskje gjøre tegningen rikere med mykere grånyanser, noen mørke tyngdepunkt og bredere konturer.

Arbeidet tok frustrerende lang tid, særlig å konstruere en nøyaktig overleggings-tegning og å fargelegge presist med digital penn. Samtidig var det moro å ha mulighet og råd til å sitte lenge med noe, gjøre seg ordentlig ferdig, uten ambisjon om å lage dypsindig kunst, bare et pent bilde og enkel moro.

Se også:
• «Årets spiller» 2007 og 2009
• «Årets spiller 2010»
Andre myldretegninger:
• «Julebord» (1991, 2009)
• «17. mai» (2006)
• «Regnsommer» (2007)

«Bildebokskolen» 59: Digital fargelegging av en grå tegning (Illustratørtips)

Summary in English: Picture Book Class #59: Grey originals coloured digitally. In his new picture books about "Lars" (2011), Norwegian illustrator Svein Nyhus has combined paper collage with colouring in Photoshop. The idea was to speed up the process by using the same black pencil and grey paper, but the digital editing and testing afterwards took hours (example d shows the printed result).

Tegneteknikk-tips: illustrasjonsoriginal uten farger
Her viser jeg en kombinasjon av tegneteknikker jeg har skrevet om tidligere. Da jeg tegna til pekebøkene mine om Lars, som er en nye i høst, endte jeg nemlig opp med en variant av kollasjteknikken min. Denne gangen tegna jeg med svart og hvitt på grått papir. Etter å ha skåret ut bitene og skanna dem inn, fargela jeg alt på datamaskinen etterpå. Jeg tenkte at dette ville gjøre jobben lettere og raskere. Slik ble det ikke. Jeg slapp riktignok å bytte mellom ulike fargeblyanter og papirer, og fikk god kontroll over fargebruken, men brukte altfor lang tid på den digitale bearbeidinga og rakk ikke leveringsfristen.

a. Tegning med svart fargeblyant på grått papir
(På bildet under bruker jeg et blekkviskelær som er skåret til for å kunne arbeide mer nøyaktig og fjerne fargeblyantstrek.)
b. Figurer som er skåret ut og skanna inn for kollasj på datamaskinen



c. Digital fargelegging og bearbeiding i Photoshop
Figuren og andre bildeelementer blir lagt i hvert sitt lag i Photoshop slik at jeg kan flytte og bearbeide bitene hver for seg. Bakgrunnen er bygd opp av et innskanna papir med malingstruktur og en digital fargeflate. Jeg kopierte figuren for å teste flere fargemuligheter. Tegneserieøynene gjorde jeg om til prikkeøyne. Det er mange måter å fargelegge på i Photoshop, men jeg bruker ofte penselverktøyet med farva strek innstilt som color, soft light eller overlay i passende prosentstyrke.



d. Ferdig illustrasjon i boka
Her er figuren og bakgrunnen fargelagt ferdig og plassert nøyaktig på boksidene sammen med teksten.



Se også:
• Papirkollasj i Photoshop
• Fargelegging av blyanttegning i Photoshop
• Arbeidsprosessen med en annen Lars-illustrasjon
• Arbeidsprosessen med en nyere Lars-illustrasjon
• Arbeidsprosessen bak Lars-figuren

«Bildebokskolen» 58: Digital retusjering av gamle tegninger

Summary in English: Picture Book Class #58: Digitally correction of illustrations. In a fresh reprint of Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "The Greedy Kid" («Den grådige ungen», 1997/2011) the illustrations are slightly retouched; In the example below the colours are darkened and a few tiles on the chequered floor have been cleared up (to the right of the girl's plate). The drawing technique is water colours with grey pencil on top. The book is about a jealous big sister eating everything to get attention.

Høsten 2011 kommer bildeboka «Den grådige ungen» fra 1997 i nytt opplag. Den er skrevet av Gro Dahle og illustrert av selveste meg. Boka handler om ei storesøster som eter alt hun kommer over, men som nok egentlig bare er sulten på oppmerksomhet. «Den grådige ungen» var den første boka der jeg tegna med blyant istedenfor kulepenn. Redaktøren ville ikke ha «sånn Sesam Stasjon-stil», så jeg måtte finne på noe annet. Dette er en av de få gangene jeg har fått ordentlig motstand, og boka ble et viktig skritt i min egen lille utvikling som illustratør.

Til den nye utgaven måtte alle de gamle tegningene skannes inn på nytt. Da benytta jeg anledningen til å retusjere og justere detaljer i bildene digitalt. Viktigst var å forsterke kontrastene. Grå, blank blyant blir ellers lett altfor matt på trykk. Jeg ville også rette opp noe som har irritert meg i flere år: i kjøkken-tegningen har jeg vært slumsete med rutemønsteret på gulvet til høyre for tallerkenen til jenta. I det nye bildet har jeg forsøkt å rydde opp i det. Det tok sin tid. Ja, så opphengt i unødvendig pirk kan noen av oss være.



Den opprinnelige tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske). Legg forresten merke til hvordan jeg tegner «Kråkepappan». Det er et fritt sjølportrett der bustehåret kan likne på ei kråke.

Jeg forandra også tittelsida fordi den gamle typografien var for hard og upersonlig.



Se også:
• «Hemmeligheten til fru Plomme» fra 1999 med nye farger 2010
• Kjøp trykk av den grådige ungen og kråkepappan