Summary in English: Svein Nyhus presents 108 drawings of birds from his illustrations for newspapers and children's books during the last 26 years. The collection shows different drawing styles and techniques, going from more conventional ballpoint pen and water colours, through experiments with pencil and eraser, collage, brush and ink and finally digital rendering.
Med ønske om at alle får luft under vingene i sommer, legger jeg ut en samling fugletegninger. De viser at stilen gradvis har forandra seg og at det er mange muligheter og
ulike løsninger på like oppgaver. Ja, samlinga kan kanskje inspirere andre til egne
eksperimenter?
Stil og teknikk i forandring
Fuglebildene her er utsnitt fra humoristiske
avistegninger og
bildebokillustrasjoner jeg har lagd de siste 26 åra.
På 1980- og 1990-tallet brukte jeg ofte tynn penn og vannfarger. Stilen var vitsete og
misforstått barnevennlig. Detaljene skulle være korrekte og lett å oppfatte, men uttrykket ble banalt. Alt var så konvensjonelt og forutsigbart. Teknikken var anstrengt og tegningene overarbeida. Det var samme oppskrift for alt og bare ett riktig svar. Illustrasjonene ble likegyldige og uinteressante. Og smilet stivna.
Seinere har jeg prøvd å slippe litt på
kontrollen. Jeg har stort sett beholdt gamle grep som klar strek, overdreven
stilisering, formtilpasning og
definerte arbeidsrammer, men jeg har lekt mer med form og teknikk. Jeg har
pirka og
klussa og testa
blyant,
kollasj,
tusjpensel og
datategning. Utprøvinga har ofte gått litt feil, men også overraska. Jeg har
snubla over nye måter å gjøre ting på. Det er gøy.
Tidligere sjekka jeg oftere referansebilder. Nå blåser jeg i om det blir litt gæernt. Jeg karikerer og forenkler etter husken hvis det passer. Jeg
hermer også etter mine egne tegninger. Da fortsetter jeg leken der jeg slapp sist, foredler og fortegner og driver innavl på personlige trekk. Sånn kan sluttresultatet få et tydeligere særpreg og en sterkere karakter. Samtidig er det selvsagt fint å få impulser utafra.
Selv om de uskyldige brukstegningene her er fattige hver for seg, liker jeg mangfoldet i bildekollasjen under. Ja, når jeg ser forsøkene under ett, stilt opp på denne måten, får jeg lyst til å lage mer. For det er slående hvor lite variasjon det tross alt er, jeg kunne ha spruta og herja og finpussa mye, mye mer. Likevel er det hyggelig å se at en viss mann har blitt modigere. En utvikling, i små steg, fra formel til forsiktig frilek.
God sommer!
1. Svaler (1991-2015)
2. Måker (1989–2014)
3. Kråker (1992–2014)
4. Ugler (1994–2014)
5. Ørner (1995–2014)
6. Småfugler (1997–2014)
7. ...og noen store (1994–2015)
Bonus: I 1997 tegna jeg et fordekt
sjølportrett i bildeboka
«Den grådige ungen». Der skriver nemlig
forfatteren om ei jente som spiser opp alt og alle, også «Kråkepappan». Tegningen av den kråkefaren passer perfekt som avslutning på dette blogginnlegget. Jeg var bare
så fornøyd med formen på håret hans!
Andre blogg-innlegg om like motiver i forskjellige teknikker:
•
skog
•
«Håret til Mamma»
•
pappaer •
hus •
soverom •
hav •
«Hemmeligheten til fru Plomme» •
sommertegninger
•
flere rom
...og flere dyretegninger:
•
frosker •
fisker •
katter •
flere dyr •
«Esops fabler» •
aper •
hunder •
rever
