Summary in English: Picture Book Class #60: Lettering by hand. In children's picture book "Things That Are" ("Sånt som er", 2010) Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus has written all text by hand. The sketchy drawing technique is brush and ink with colouring in photoshop, an experiment to make a more lively and spontaneous expression. In the Danish and Swedish editons, however, the typography has been criticized for being too rough and sloppy, even ugly and unreadable for children. The illustrator agrees, and will try to choose differently the next time. He is learning by trial and error; art is playing and researching.
«Sånt som er» på svenskI november kom
«Sånt som er», ei bildebok jeg lagde i 2010, på
svensk. Den handler om lille Eli som samler alt i kofferten sin, og er illustrert med
tusjtegninger og
plansjer med småskisser. Tegnestilen er
ruskete og rask, ja, nesten barnslig
enkel og sleivete. Jeg liker å eksperimentere med innhold og form, og her ville jeg prøve å skape mer liv, spontanitet og energi i bildeuttrykket enn i de
overkontrollerte, skyggelagte
blyanttegningene mine. Greit nok.
Eller?
For en
svensk kritiker mener at innholdet er ok, men at skriftvalget i boka slett ikke er bra. Det samme gjorde en
anmelder i Danmark da
«Elis kuffert» kom ut der tidligere i høst. Javel, tenker jeg, og er enig. Typografien er rotete og vanskelig å lese.
HåndtekstingÅ skrive eller tegne tekster for hånd virker ofte mer personlig enn å bruke trykte bokstaver og ferdige fonter. Skriftvalget mitt i «Sånt som er» var i alle fall et forsøk på å være fri og levende også i skriftbildet. Jeg ville gi boka et tydeligere særpreg og skape en visuell helhet ved å tegne alt. Men å utforme bokstaver krever kunstnerisk snert og formmessig konsentrasjon; bøker og illustrasjon handler om kommunikasjon, og en uleselig eller stygg skrift kan forstyrre og ødelegge opplevelsen.
Både den svenske og danske designeren har gjort så godt de har klart. De har etterlikna min slurvete, «personlige» skriveskrift, men resultatet har nok blitt for likegyldig. Bokstavene er ikke uforståelige, men den håndverksmessige utførelsen er slapp og ufokusert. Så jeg må skjerpe meg neste gang. Jeg må skrive penere, strammere, med flyt og fasthet, og kanskje bruke
minuskler. De skal være lettere å lese.
Vær konsentrert og sjekk alt!Stringens og detaljkontroll må altså også gjelde design og typografi, ikke bare tekst og illustrasjoner. For alt er selvsagt viktig for helhetsinntrykket, og ei bok er også et objekt og en materiell kunstopplevelse. Problemet er at jeg ofte er så sliten etter å ha lagd ferdig alle bildene til ei bok, at jeg ikke bryr meg om å dobbeltsjekke at ting er på plass og i orden - for eksempel at papiret vil passe til illustrasjonsteknikken og omslaget får riktig overflate. Litt dumt. Jeg burde være mer kvalitetsbevisst og følge med inntil det siste. «Sånt som er» hadde virka mer spesiell og gjennomført også som grafisk gjenstand hvis permen var matt og ikke blank, hvis omslaget var av grå bokpapp, kanskje, og det var
sjirtingbind på ryggen. Tjukkere og mattere papir inni kunne også ha gitt en mer stofflig materialfølelse. Og skriften skulle altså ha vært ryddigere.
Ja, ja, jeg lærer. Jeg prøver og feiler og prøver igjen. Dessuten:
kunst = forskning + lek. Så jeg får forske og leke videre. Og trøste meg med positive omtaler - som den til høyre, fra Dagens Nyheters «julklappstips» 18. desember 2011, og
denne fra Svenska Dagbladet. En
anmeldelse fra Expressen advarer mot at boka er beregnende og pretensiøs og vil snik-kristne barneleseren, men også at den er feministisk og avantgardistisk. Godt sett, selv om jeg nok ikke prøver å frelse noen.
PS. Ifølge illustratør- og designerorganisasjonen
Grafill og bokarrangementet
«Årets vakreste bøker» «begynner det alltid med et førsteinntrykk». En vakker bok er «et stykke håndverk utøvd med presisjon» der det handler om «estetikk, design, illustrasjon, typografi, omslag, billedspråk, fargevalg, struktur, helhet, materialbruk, papirkvalitet, tyngde, tekstur, taktil opplevelse». Det skal jeg huske på.
