«Bildebokskolen» 49:Rosa selger!

Summary in English: Picture Book Class #: Pink sells! Norwegian illustrator Svein Nyhus here shows the cover of "Nice" ("Snill", 2002), a children's picture book about a little girl being so nice and silent that she ends up stuck in the wall. In fear of making a pink front cover with appeal only to girls, Nyhus made an "alternative cover" for boys; on the back of the book he put a funny figure in uniform. Nevertheless, there has been no need for this; "Nice" has sold relatively well with its "girlish" cover.

I et foredag nylig fortalte den engelske barnebokredaktøren Hilary Delamere at rosa selger. Hun forklarte at samme bokforside hadde blitt testa ut med ulike bakgrunnsfarger. Da viste det seg at bøker med rosa omslag solgte best, om enn bare til jenter. Interessant. Seinere la hun til at trender skifter, og at for eksempel typiske jentebøker hadde svært lav status i forleggeriet for bare noen år siden. Interessant dét også. Fra før har andre påstått at oransje bøker er mest populære, de skal visstnok gjøre kjøperne glade – og sultne, og at grønt er den minstselgende fargen. Atter andre mener rødt selger best, i alle fall varme farger. Okei.

Da jeg lagde omslaget til Gro Dahles bildebok «Snill» i 2002, valgte jeg ei overdrevent «jentete» forside. Jeg ville understreke hovedpersonens sukkersøte rolle og plasserte Lussi midt på en rosa bakgrunn omgitt av et mønster av gule soler eller blomster, som om hun var fanga i en tapet, kanskje. Skriften skulle dessuten være både sirlig og foruroligende. Dette var et ikke helt lett valg. Forsida er bokas reklameplakat, og jeg var redd fargen og figuren ville begrense lesergruppa til bare jenter.
For å utvide målgruppa for «Snill», lagde jeg en «alternativ forside for gutter» på baksida av boka. Illustrasjonen der viser en komisk politimann som er henta fra en illustrasjon inne i boka. Tanken var at bokhandlerne dermed kunne fronte boka med et motiv som hadde breiere kjønnsappell, dersom salget gikk dårlig. Men det trengtes tydeligvis ikke. Boka har i hvert fall kommet i flere opplag og solgt tre ganger så mye som normalt for en norsk bildebok.

For øvrig var historiske drakter og uniformer min store interesse som tenåring. Ja, kanskje jeg skulle lage en hel bok med sånne uniformstyper en gang? Et morsomt eksempel på et populært bokomslag er forresten Alan Corens humoristiske «Golfing for Cats» fra 1976. Bøker om golf og katter og bøker med hakekors skal ha vært de som solgte best den gangen. Derfor kombinerte forfatteren alt sammen i tittelen og forsidemotivet på ei bok som ikke handla om noe av det. Kanskje noe å tenke på, det også?

Se også:
• Guttemotiver i barnetegninger
• Kjøp trykk fra «Snill»

Utstilling på Hå gamle prestegard

Summary in English: Some of Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus' book illustrations from "Gentle" ("Snill", 2001) and "Good Night, Night" ("God natt, natt", 2009) are shown at an exhibition at Hå Gamle Prestegard, Jæren, Norway from September to October 2010.

Fra 4. september til 17. oktober 2010 viser Hå gamle prestgard på Jæren noen av Svein Nyhus' tegninger i galleriets serie med utstillinger av barnebokillustrasjoner. I et av de minste rommene har kultursenteret lagt fram litt tegneutstyr fra arbeidet med bildeboka «Snill» fra 2001 og hengt opp digitaltrykk og katteskisser fra «God natt, natt» fra 2009.




Svein Nyhus hadde for øvrig en større billedbokutstilling samme sted for nesten ti år siden.

Se også:
• Større illustrasjonsutstilling i Tønsberg 2012
• Kjøp trykk fra «Snill» og «God natt, natt»

«Bildebokskolen» 43:Samme motiv i ulike tegneteknikker

Summary in English:Picture Book Class #43: Yet another example of how Norwegian illustrator Svein Nyhus experiments with different drawing techniques. When working on an illustration for "Mrs Plum's Secret" ("Hemmeligheten til fru Plomme"), a children's picture book, Nyhus rejected the cartoon style and collage versions and ended up with the last picture here. Other examples of illustrations depicting the same subject in different techniques, styles and moods are found here, here, here, here, here and here. More illustrations from "Mrs. Plum's Secret" are seen here.

Flere ganger i «Bildebokskolen» har jeg lagt ut illustrasjoner som forestiller det samme, men er tegna i ulike teknikker. Her har jeg valgt en tegning fra Gro Dahles «Hemmeligheten til fru Plomme», en bildebok som opprinnelig ble utgitt i 1999, men som kommer i ny utgave i august 2010.

De fire eksemplene her viser hvordan jeg prøvde ut forskjellige tegnemåter for å finne en som passa til forfatterens alvorlige og spennende fortelling om en dame med ørevinger på ryggen som hører all verdens sorg. Den nederste tegningen er den som til slutt kom på trykk.

1. prøvetegning: Bildet viser hovedpersonene i boka, nemlig lille Lucia og tykke fru Plomme, i stue-scenen der fru Plomme flyr med vingene sine for første gang. Jeg har valgt en halvmorsom tegneseriestil med nesten overkontrollert formforenkling og veldig tydelige detaljer. Den lyse blyantteknikken er omtrent som i «Den grådige ungen» som kom to år tidligere.

2. prøvetegning: Motivet er nøyaktig det samme som i den første tegningen (jeg la over på lysbord og brukte blåpapir for å få det så likt). Men her brukte jeg andre farger, papirklipp og kopimaskinkopier for å få svartere strek. Uttrykket minner om celle-animasjon, tradisjonell tegnefilm der de bevegelige delene males på egne celler eller plast-ark; figurene har klare konturer og er tydelig atskilt fra bakgrunnen.

3. prøvetegning: Motivet er fortsatt det samme, men figurene er tegna og plassert litt annerledes. Papirklipp-teknikken er inspirert av den tyske bildebokillustratøren Wolf Erlbruchs kollasjer der han kombinerer strektegning med papirstrukturer og grafiske flatevirkninger. De utklipte figurene, den stive scenen og ikke minst skyggene her gjør at dette likner veldig på dokketeater. Det er ok.

Det var først i bildeboka «Snill» tre år seinere at jeg turte å å herme etter Wolf Erlbruchs effektfulle kollasjeteknikk. Jeg tror det var fordi jeg samtidig lagde en annen bok i en annen stil. Det var også da jeg turte å tegne jenteskikkelsen så karikert som i disse tre første forsøkene; Lucia-figuren i Fru Plomme-boka er altså forløperen til Lussi-figuren i Snill-boka (en variant tegna jeg seinere i Matilda-plakaten her).

Den ferdige bokillustrasjonen: Figurene er mindre karikert og gjenstandene ikke fullt så flate og oppstilte som i de andre tegningene, men særlig fru Plomme-skikkelsen blir litt slapp og formløs.

Illustrasjonen her er fra 2010-utgaven av boka. Der har jeg fargelagt de opprinnelige originaltegningene på nytt i photoshop.

Etter en del forsøk valgte jeg altså å bruke den grå blyantteknikken i den nederste illustrasjonen her. Men jeg var veldig usikker, og i ettertid har jeg tenkt mye på at jeg kanskje heller skulle beholdt stilen i den øverste. Men det er dessverre bare plass til én løsning. Trøsten er at alle tegneteknikker og visuelle uttrykk har sine spesielle kvaliteter, og at et bilde både får og mister noe når jeg forandrer ting. Jeg må bare forsøke å gjøre illustrasjonene så rike som mulig. Og helst så enkle som mulig også. Det er umulig, selvfølgelig, men det er likevel målet for det meste jeg lager: å kombinere flere kvaliteter.

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker:

• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegne på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter
• To gamle avistegninger
• En boktegning

«Bildebokskolen» 33:Hemmelige beskjeder og personlige løsninger

Summary in English: Picture Book Class #33: Two examples of hidden messages from Norwegian illustrator Svein Nyhus to his (and writer Gro Dahle's) children: 1. An illustration from picture book "Gentle" ("Snill", 2002) containing a small piece of paper with the text: "Simon, Kaia and Ninni are the world's nicest children. (...)" 2. An illustration from "Angry Man" ("Sinna Mann", 2003) with the names of the children written in the crown of the tree. Both examples show how illustration, as fiction in general, always is personal.

I noen av bildebøkene til Svein Nyhus og Gro Dahle, har tegneren lagt igjen private spor i bildene. Det første eksemplet her viser en personlig melding skjult i den siste illustrasjonen i bildeboka «Snill»: hvis du snur bildet på hodet og studererer lappene foran vaktmesteren, kan du lese at «Simon, Kaia og Ninni er verdens fineste barn». Hvem som er foreldrene, sier lappen ingenting om. Men den viser at skjønnlitteratur er høyst personlig, at hvordan man skriver og tegner er individuelt og at det ikke fins fasitløsninger. Selv om det selvsagt er rammer og begrensninger for arbeidet, og selv om man vil formidle et bestemt budskap.




De samme tre navna er gjemt i flere bildebøker, for eksempel i trekrona i tegningen under, som er henta fra «Sinna Mann». Gro Dahle har ellers skrevet fire småbarnsbøker om barna Simon og Kaia — og om lillesøster Ninni i «Den helt vidunderlige grisen Nøffi».



Forresten: Vaktmesterfiguren i den første tegningen ble med i filmatiseringen av «Sinna Mann». Det har jeg fortalt om her.

Se også:
• Kjøp trykk av det enkle elgbildet

Svensk radiokritikk av Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker

Summary in English: A link to a 15 min discussion on Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture books "Snill" ("Gentle"), "Sinna Mann" ("Angry Man") and "Roy", sent on Swedish national radio May 11th.

11. mai sendte det svenske debatt- og kritikkprogrammet «Nya vågen» «ett kritikersamtal om dom kontroversiella barnböckerna av norska författarparet Gro Dahle och Svein Nyhus»

Det tre kvarter lange radioprogrammet inneholder en klok diskusjon om barnebøker, et kort kåseri og til sist en samtale mellom to kritikere og programlederen om «Snäll», «Den Arge» og «Roy», bildebøker av Gro og Svein som kom på svensk i 2008 og 2009. Hvis du er ivrig nok, kan du høre alt på SR P1s Kulturradion her (webradio) eller her (lydfil).

Omtalen av bøkene er grundig og velvillig; for å sitere den ene kritikeren: «Man blir sugen på att doktorera på dom här böckerna». Javel.

Intervju og bokomtaler på svensk

Summary in English: A new blog interview with Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus; Swedish reviews on picture books "Snill" ("Nice"), "Sinna Mann" ("Angry Man") and "Roy" ("Roy"); and a photo from a Swedish theater version of "Snill".

I fjor og tidligere i år gav det akademiske forlaget Daidalos i Göteborg ut Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker «Snill» («Snäll», «Sinna Mann» («Den Arge») og «Roy» («Roy») på svensk. Alle er oversatt av Lotta Eklund.

Det har siden vært mange omtaler av disse bøkene i svenske medier, ikke minst i Dagens Nyheter. Nylig ble også et kort intervju lagt ut på barnebokbloggen Barnungen.


«Snäll» - svenske anmeldelser på nettet:
• Sydsvenskan 22. 1. 2009
• Göteborgsposten 18.9.2009
• Värmlands Folkblad 16. 11. 2009

«Den arge» - svenske anmeldelser på nettet:
• Dagens Nyheter26. 5. 2009
• Helsingborgs Dagblad 30. 5. 2009
• Sydsvenskan 10. 6. 2009
• Kommunalarbetarn 21.10. 2009

«Roy» - svenske anmeldelser på nettet:
• Dagens Nyheter 10. 10. 2009
• Ny Tid 22. 10. 2009
• Svenska Dagbladet 2. 11. 2009
• Sydsvenskan 5. 11. 2009
• Länstidningen Östersund 13. 11. 2009

Svensk teaterversjon av «Snill»
Bildene under viser en svensk teaterversjon av Gro Dahles bildebok «Snill», framført av friteatergruppa Lumparlab fra Åland, og den tilsvarende scenen illustrert i boka.



Bilder fra norske teateroppsetninger basert på «Snill» ser du her. Boka har forresten akkurat kommet i et nytt opplag, denne gang i det opprinnelige store formatet fra 2002.

Se også
• Flere svenske omtaler er kommentert her, her og her
• Noen norske omtaler av «Sinna Mann»
• Svensk teaterversjon 2012

«Bildebokskolen» 25:Hvordan parallelle tegneoppdrag kan gi tydeligere særpreg

Summary in English: Picture Book Class # 25: Parallel illustration jobs.The pictures below show Svein Nyhus' illustrations from four picture books. They differ in visual style and technique. In 2002 Nyhus illustrated two books; "Ingen" ("Nobody") with simple pencil and water colour illustrations, and "Snill" ("Gentle") with more complex collages. In 2008 he also made two books; "Opp og ut" ("Up and Away") with precise, controlled pencil lines and "Roy" in a more scribbling technique. When illustrating two books during the same period of time, it's often easier to make contrasting designs that make each book look more individual and characteristic.

Et av hovedproblemene med å lage frie historier og bilder er nettopp friheten. Det gjelder også i en bildebok. For selv om temaet og motivet er bestemt, er det selvfølgelig utallige måter å forme fortellingene og illustrasjonene på. Riktignok er det ytre, tekniske begrensninger som format og omfang på boka, trykkfarger, tidsfrister og så videre, og ikke minst begrensninger i bildebokskapernes egne ferdigheter, men ellers er mulighetene nærmest uendelige.

Denne friheten kan gjøre at noen vil vise alt de kan på én gang og derfor prøver på for mye forskjellig. Det blir sjelden bra. Tvertimot bør en samle seg om ett uttrykk og noen få, enkle, tydelige og gjennomgående hovedgrep for å skape orden og slagkraft. Da kan parallelle oppdrag eller arbeider være en løsning, altså tegne- eller skriveoppdrag som skjer samtidig eller ganske nær hverandre i tid. På den måten kan nemlig illustratøren og forfatteren lettere fordele muligheter, ideer og lyster på ulike arbeider og reindyrke ett hoveduttrykk i hvert av dem.

Under viser jeg tegninger fra fire bildebøker der de visuelle uttrykkene i hver bok har blitt mer særegne fordi jeg jobba med to og to bøker samtidig og så på dem som motsetninger.

2002: «Ingen» kontra «Snill»

Våren 2002 tegna jeg til både bildeboka «Snill», der Gro Dahle er forfatteren, og «Ingen», der jeg sjøl har skrevet teksten.

I «Snill» var jeg tydelig påvirka av tyskeren Wolf Erlbruchs grafiske bildebokkollasjer og brukte detaljer og papirklipp. Samtidig jobba jeg med tegningene til «Ingen», en enkel historie om en ensom figur. I begge oppdragene tvilte jeg, som alltid, på egne løsninger, og kunne for eksempel ikke bestemme meg for om jeg skulle bruke konturer eller ikke. Men med to bøker kunne jeg gjøre begge deler! I «Snill» reindyrka jeg derfor den pirkete kollasjestilen og i «Ingen» det enkle, konturløse uttrykket. Bra.





«Ingen» har forresten mange ordspill. Det er egentlig litt pussig, fordi jeg vanligvis er ganske allergisk mot sånn type tørr humor. Isteden forsøkte jeg å leke med ordene og begrepene på en mer tankevekkende måte. På et slags metaplan ville jeg understreke at denne boka handler om nettopp ingen, om ensomhet, tomhet og «ikke noen», at boka bare er papir og trykksverte og innholdet ikke sant. Og samtidig vise at kunstige forestillinger kanskje er virkelige likevel.

2008: «Opp og ut» kontra «Roy»

Noen av det samme skjedde i 2008. I bøkene «Opp og ut» og «Roy» kunne jeg dyrke pirk og kontroll i den ene boka og kluss og kladding i den andre. Teknikken i begge er i hovedsak vanlig grå blyant på kalkerpapir og digital fargelegging.

Jeg brukte mye tid og energi på å finpusse konturer og former i «Opp og ut». Da jeg rett etterpå begynte på «Roy», var det derfor naturlig å være villere, friere og frekkere. Ja, de superraske skissene der ville jeg ikke ha turt å vise i en tidligere bok. Samtidig er det viktig å understreke at etterarbeidet med innskanning og redigering tok minst like lang tid som for «Opp og ut».





Uttrykket i disse bøkene ble nokså forskjellig, synes jeg, men likevel veldig Svein Nyhus. Og det er greit nok. Ja, ingen kan løpe fra seg sjøl.

Andre bøker med tydelig visuelt særpreg:
• «Håret til mamma» (2007)
• «God natt, natt» (2009)
• «Sånt som er» (2010)

«Bildebokskolen» 21:Marmorering av papir

Summary in English:

Picture Book Class #21: Marbleizing paper. Several of Svein Nyhus' illustrations are made as collages with coloured and marbleized papers. Paper marbling is a craft with long traditions, but Svein does it the simple way; He dips plain paper onto thinned oil paint floating on the surface of a thickened water solution. As oil and water don't mix, the result is a monotype with patterns similar to marble. Near the bottom of this blog post there are three book illustrations with marbleized paper in the background. Marbled paper in illustrations may seem trivial and trite, but can also make a pattern of vivid shapes and details that stimulate the imagination of the reader.

Flere av bokillustrasjonene mine er utført som kollasjer av småtegninger og marmorert papir. Teknikken for å lage papir med marmorliknende mønstre bygger på at vann og olje ikke blander seg. Kort sagt er det bare å dryppe oljemaling i et vannbad så det oppstår et overflatemønster, legge et papir oppi og løfte fargene av på det. Forklart mer detaljert foregår det på denne måten:

1. Først lager jeg en blanding av vann og tapetlim i ei bøtte. En kan også bruke flytende tøymykner eller noe annet som gir vannbadet en tjukkere konsistens.

2. Denne blandinga heller jeg i et flatt kar. For å få plass til store papirer, har jeg lagd et kar av en kommodeskuff kledd med en dekningsplast jeg har stifta fast (se karet øverst til venstre i fotografiet under).

3. Deretter tynner jeg ut oljemaling (fra tuber) med løsemiddel til jeg får en fargeblanding som drypper. Det er lurt å lage flere farger i hver sine begre eller glass. Fargene tilpasser jeg til illustrasjonen jeg skal lage.

4. Så drypper jeg malinga på vannet. Jeg bruker pensel eller plastpipetter som jeg har fått gratis i en hobbybutikk. Oljefargene legger seg som en film på vannet og danner et mønster det er vanskelig å kontrollere. Og nettopp det er hovedpoenget: at mønsteret blir tilfeldig og rikt. Det er likevel mulig å blåse lett på oljefilmen eller tegne forsiktig med et strå for å lage spesielle tegninger. En kan også bruke en grov kam for å lage kammønstre, eller skvette for å lage stenkmønstre. Personlig har jeg ofte valgt lysere farger og mer tilfeldige flekker enn i tradisjonelt dekorpapir.

5. Papiret legges forsiktig, men bestemt ned i fargefilmen slik at hele arket får kontakt uten luftbobler mellom. Jeg griper tak i hjørnene og legger store papirer på plass omtrent som jeg ruller ut et teppe. Papiret løftes opp igjen med det samme. Og vips, så har mønsteret festa seg til arket! Dette går fort. Avtrykket på papiret er et engangstrykk, og det er nødvendig å dryppe farger i vannet for hvert papir en skal dekorere. Vannbadet skifter jeg ut først når det er blitt veldig møkkete eller gått nesten tomt.

6. Deretter henger jeg det våte papiret til tørk på en klessnor.

7. Når papirene har tørka, bruker jeg strykejern for å jevne ut de verste buklene.

8. Bunken med mamorerte papirer blir et varelager jeg kan bruke når jeg skal velge papirbiter til en kollasj.

Jeg har bare brukt vanlig oljemaling og vann, men det finnes mer avanserte oppskrifter, blant annet for vannløselig akrylmaling, og også ferdige marmoreringsfarger som er lettere å bruke. Det er ellers fint å ha god plass til å legge utover ark og til å søle når en jobber. Sjøl har jeg kjøpt store ark billig på et trykkeri, og marmorerer fort uten å tenke så veldig på kvaliteten. Jeg har hatt vannbadet ved dusjen hjemme og brukt den til å skylle vekk tapetlimklumper som setter seg på papiret. Men metoden kan også utføres smått i en isboks. Eller skikkelig grisete utendørs. Det er bare å eksperimentere i vei og leke. Uansett hvordan en gjør det, er det lett og fort å lage intrikate mønstre. Dagen etter har jeg strøket og sortert de tørre papirene.

Ferdige illustrasjoner

Marmorert papir i en illustrasjon kan oppleves som overflatisk pynt og banalt effektmakeri. Men det kan også gi et levende, rikt og detaljert mønster av abstrakte former som kan pirre fantasien. Papiret kan dessuten skape en fin kontrast til andre teksturer, flater og teknikker i bildet. I tegningene under har jeg brukt marmorert papir som bakgrunn. Illustrasjonene er henta fra bildebøkene «Snill» (2001), «Tikk takk, sier Tiden» (2005) og «Håret til mamma» (2007). I den sistnevnte boka skanna jeg inn mønstrene og bearbeida dem videre i et bilderedigeringsprogram. Du kan se andre eksempler her, her og her.

Bonus: Bildet til venstre viser en festlig bieffekt etter noen dager med marmorering og sprutebilder barbeint på badet. Kunst på egne bein. Sånt er gøy.

Bildebokskolen 10: Fra bok til teater og film (1)

Summary in English: Picture Book Class #10: From book to theatre and film (1). The pictures below show images from an animation short and a few theatrical adaptions of three picture books with illustrations by Svein Nyhus: Snill (2002), Sinna Mann (2003), and Why Kings and Queens Don't Wear Crowns (2004).

Noen av bildebøkene Svein Nyhus har illustrert, har blitt omarbeida til teaterstykker og filmer. Her kan du se eksempler på hvordan visuelle elementer fra disse bøkene er blitt tolka i andre medier. Det er viktig å understreke at filmer og teaterforestillinger inneholder bevegelse, lyd, romeffekter og andre virkemidler som gir rikere opplevelser enn bøkene og stillbildene her. Og at forfatter og illustratør ikke har blanda seg inn i oppsetningene, men gitt produsentene fritt spillerom.

1. Gro Dahles og Svein Nyhus' «Snill», som første gang ble utgitt i 2002, er blitt satt opp som små skuespill flere ganger. Bildene under viser Mamma, Pappa, hovedpersonen Lussi og Oldemor fra en av tegningene i boka og fra en dokketeaterforestilling i regi av Teater Felice ved Marte Malme i 2006.



2. Under ser du supersnille og stille Lussi fra «Snill» med handa i været bakerst i klasserommet, framstilt både i boka og i en teaterforestilling på Torshovteteret i Oslo i mai 2007. Skuespillerne er Anethe Alvsvåg, Hanne-Marte Sørlie og Cecilie Lundsholt, og fotografiet er fra Nordstrands Blad.



3. Bildeboka «Snill» ble også til en 10 minutter lang tegnefilm. Filmen ble regissert av Astrid Alma Åkra og produsert av Mikrofilm i Oslo. Filmen hadde premiere i 2006. Bildene under viser sofascenen i boka og i filmen. Her har animatørene vært ganske trofaste mot originalillustrasjonen.



4. Også klasseromsscenen i tegnefilmversjonen av «Snill» har beholdt mange elementer fra bokillustrasjonen. Legg forresten merke til hvordan synsvinkelen skifter her; i boka er det leseren som betrakter Lussi og resten av tablået utenfra, mens den samme scenen i filmen er sett fra der Lussi sitter:



«Snill» har ellers blant annet vært satt opp av Pantertanter i Trondheim i 2004 og av en ålandsk teatertrupp. Gro Dahle har dessuten skrevet om denne historien til ei fortelling i NRKs barnetime som hun har kalt «Lille frøken Linn og engelen i veggen». Flere av låtene derfra er med i en musikalsk skoleforestilling.

5. Også «Sinna Mann», en bildebok fra 2003 som handler om familievold, har blitt satt opp som en enkel teaterforestilling. Bildene under viser hovedpersonene i boka og i Teater Egals oppsetning. Forestillinga deres har blitt vist flere steder i Norge, blant annet i forbindelse med en turné i regi av Forum for Barnekonvensjonen og støtta av Redd Barna høsten og vinteren 2008. Skuespillerne i Teater Egal er Vivian Hein, Gunnar Strand og Gard Pedersen. (Foto:Terje Bendiksby /Scanpix)



I mars 2009 kom også en animasjonsfilm basert på boka «Sinna Mann».

6. Også Märtha Louises barnebok «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2004 har kommet i en sceneversjon. Den ble satt opp som figurteater av Hordaland teater høsten 2006. Bildene her viser hovedpersonene i en illustrasjon fra boka og som dokker i teaterforestillinga. Figurene er karikerte eventyrvarianter av virkelighetens kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav.



Se også:
•Teaterversjon av «Snill» på Åland 2009
•Svensk teaterversjon av «Snill» 2012