Én mann i Warszawa

Summary in English : Svein Nyhus, Norwegian illustrator and writer of children's books, recently visited Warsaw with lectures and workshops as part of a series of arrangements focusing on taboos in children's culture. Three of his and wife Gro Dahle's picture books have been published in Polish: "Tato!" (2008), "Włosy mamy" (2010) and "Grzeczna" (2011).



Nylig besøkte jeg Warszawa i forbindelse med en serie arrangementer om tabuer i barnekunsten. Der snakka jeg om noen av Gro Dahles og mine bildebøker, jeg deltok med bilder på en liten utstilling, tegna og fortalte for barn og møtte journalister, blant annet i selveste Radio Trójka og i polsk kulturfjernsyn. Det var en uvanlig hyggelig og begivenhetsrik tur – selv om jeg ikke alltid klarte å improvisere like presist og klokt som jeg skulle ønske.

Det første bildet under er tatt en kald novembernatt 2011 foran byens kulturpalass i Stalin-gotikk og heroisk realisme. Under er glimt fra møter med blide barn, blant annet fra barnebokhandelen Badet (to små filmer ser du her og her.)



Hovedtema for foredragsrekka i Polen var tabuer i barnekulturen, ikke minst i moderne barnebøker. Ekspertene som diskuterte dette, så ut til å mene at det meste, ja, egentlig alt i livet, kan fortelles til barn, det gjelder bare å gjøre det på den riktige måten. Det handler altså om form. Det var vel også enighet om at mange i det kulturkonservative og katolske Polen er mer engstelige for problemorientert innhold enn mer frigjorte og likestilte skandinaver. Ja, noen hevdet tilogmed at barnebøker kan brukes til å forandre og forbedre samfunnet. Andre at kunsten må være fullstendig fri og åpen. Ja, kanskje det?

Hittil har tre av bildebøkene jeg har illustrert, kommet på polsk: «Pappa!» (1998, «Tato!», 2008), «Håret til mamma» (2007, «Włosy mamy», 2010) og «Snill» (2002, «Grzeczna», 2011).



Selv om forleggere og redaktører er gode hjelpere, blir oversettelser sjelden big business. Som oftest er utenlandske bokutgivelser isteden bare kulturutveksling og hyggelig oppmuntring, gjerne delvis finansiert av offentlig støtte. Og det er jo fint nok. EneDueRabe, det lille polske forlaget vårt som holder til i Gdańsk og har en halv assistent i hovedstaden, hadde for øvrig et interessant spesialtilbud under Polen-besøket mitt: tre bildebøker, gratis tilsendt i posten, var til salgs for under nitti kroner. Til sammenlikning koster en vanlig bildebok i Norge 250 kroner. Ja, ja.

Se også:
• En mann i Gdansk 2008
• «Håret til Mamma», «Pappa!» og «Snill» på polsk
• Blogginnlegg om alvorlige temaer i barnebøker

«Sinna Mann» på dansk - og litt om navn

Summary in English: Children's picture book "Angry Man"("Sinna Mann", 2003) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Denmark. The book is about a boy experiencing domestic violence as his father turns into a violent monster.

Høsten 2011 kom Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» på dansk som «Vrede mand». Boka handler om en gutt som opplever vold hjemme, og er et forsøkt på å ta opp et tabuemne for barn og voksne. «Sinna Mann» har fått forskjellige reaksjoner, blant annet denne, denne og disse, og kommet som teater og tegnefilm.

I den danske utgaven har hovedpersonen Boj fått navnet Mikkel, som er veldig vanlig i Danmark. Navnet gjør nok den symboltunge teksten mer tilgjengelig og virkelighetsnær, men oversettelsen fanger ikke helt forfatterens hensikt med det opprinnelige navnet. «Boj» er ikke noe navn i Norge, bare en vri på det engelske ordet «boy». Navnet ble konstruert for å ingen kanskje skulle føle seg navngitt og uthengt som voldsoffer. På den måten blir figuren mer nøytral og generell. Samtidig gjør det uvanlige «Boj» gutten, og fortellinga, mer personlig. «Boy» er forresten også navnet på sønnen til villmannen Tarzan, jungelens konge, i de populære filmene med Johnny Weissmüller på 1940-tallet. Det kan også passe litt. Dessuten har enkelte påpekt at Boj baklengs blir Job, og at forfatteren kanskje sammenlikner Bojs lidelser under den allmektige faren med den rettskafne Jobs voldsomme påkjenninger under Guds meningsløse prøvelser. I 2000 utgav faktisk Gro Dahle «Job», en selvstendig og leken gjendiktning av den klassiske «Jobs bok» i Bibelen.

PS. Utgivelsen har fått hyggelig omtale flere steder, blant annet i «Skolebiblioteket» og avisa Politiken. Kritikeren i Politiken ga imidlertid illustratøren æren (eller skylda) for teksten, forfatteren for tegningene. Denne glippen kan tolkes som ukonsentrert barnebokanmelderi, men minner samtidig om at utenlandske medier ser ut til å være mye flinkere til å omtale oversatte bildebøker enn det norske medier er. Ja, særlig i Sverige og Polen har interessen for bøkene til Gro og Svein vært overraskende stor.

«Sinna Mann», som ble utgitt første gang i 2003, kom på kinesisk i 2005, svensk i 2009, islandsk i 2010 og japansk i 2011. Det danske forlaget Alfa har tidligere utgitt «Silkesød», en fin oversettelse av bildeboka «Snill».



Se også:
• Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk:

• «Bag Mumme bor Moni« (2000)
  
• «Lille Lu» (2001)
  
• «Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006)
  
• «Silkesød» (2011
  
• «Elis kuffert» (2011)

• Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

«Sinna Mann» på japansk

Summary in English: Children's picture book "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Japan. The book is about domestic violence seen from the perspective of a child as a boy is witnessing his father turning into a violent monster. Unlike the Norwegian version, which was published without therapeutic comments, the Japanese edition has advices and addresses for those who need help with such problems. Also for the Chinese version, published in Taiwan 2005, there was printed a booklet with advices to help families who suffer from violence at home.

Sommeren 2011 kom Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» i en japansk utgave («Papa to ikari oni : Hanashite goran, dareka ni»). Dette er ei alvorlig allalderbok om en gutt som opplever vold hjemme. Her har forfatteren og illustratøren kombinert en poetisk, symboltung og ganske vond tekst med uttrykkssterke tegninger i et forsøk på å lage ei barnebok som er kunstnerisk fri og uten altfor tydelige formaninger og oppskriftsmessige budskap. Boka har samtidig vært brukt av terapeuter og lærere i samtaler med barn og voksne som har vært utsatt for familievold.


I den japanske utgaven har forlaget lagt til et par sider med råd og kontaktadresser for dem som trenger hjelp, blant annet fra den norske initiativtakeren Øivind Aschjem. Boka blir for øvrig markedsført sammen med Anita Killis prisbelønte filmatisering av historien som kom på japansk samtidig.

Sinna Mann, som ble utgitt første gang i 2003, kom på kinesisk i 2005, svensk i 2009 og islandsk i 2010. Den blir utgitt i Danmark seinere i høst.



Se også:
• Bokpresentasjon med fyldige råd og hjelpetelefoner (automatisk oversatt fra japansk til engelsk)
• Bilder av oppslagene i den japanske utgaven
...og
• Blogginnlegg og Wikipedia om «Sinna Mann»

«Sånt som er» på dansk

Summary in English: Children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) by Norwegian writer/illustrator Svein Nyhus was recently released in Danish. The book is about little Eli collecting things to create a world. The story is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are".

Nylig kom bildeboka «Sånt som er» ut på dansk. Forfatteren og illustratøren ble gledelig overraska over at boka har fått en helt ny tittel: «Elis kuffert». Boka handler nemlig om lille Eli som samler «alt som er» i den røde kofferten sin.

I den norske utgaven står det ingenting om hovedpersonen er gutt eller jente. Forfatteren har tvertimot tenkt at det kan passe flere, blir rikere og mer fantasieggende om leseren får bestemme kjønnet sjøl. Derfor ga han også figuren en ganske kjønnsnøytral frisyre. Det samme grepet gjennomførte Svein i «Lille Lu og trollmannen Bulibar» fra 2001. «Eli» brukes på norsk og dansk vanligvis som jentenavn, men er guttenavn i enkelte andre språk. I den danske boka blir likevel barnet omtalt som «han». På hebraisk betyr navnet opprinnelig «min gud». Det passer i en liten skapelsesberetning som dette.

Illustratøren ser ellers at danskene ikke har skrevet teksten for hånd, men satt den med en skriveskrift. Det var ikke denne anmelderen like glad for.

Se også:
• Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk: «Bag Mumme bor Moni« (2000), «Lille Lu» (2001), «Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006), «Silkesød» (2011) og «Vrede mand» (2011)
• «Sånt som er» på svensk 2011
• Blogginnlegg og Wikipedia om «Sånt som er»

«Snill» på dansk

Summary in English: Children's picture Book "Nice" ("Snill", 2002) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently published in Danish. The illustrator thinks the Danish title "Silkesød", meaning "Sweet Silkie" or "Sweet (or nice) as silk", is quite ok.

Bildeboka «Snill», som Gro og jeg lagde i 2002, foreligger nå også på dansk. Tittelen «Silkesød» låter fint. Men så har det også vært tre oversettere, ser jeg. Boka handler om Lussi, eller på dansk Silke, som «er så sød, så sød - så sød, at hun en dag bliver helt væk.» Ifølge en nettbokhandel mottok vi i 2002 «Sveriges fornemste børnebogspris for bogen». Det visste vi ikke.
«Snill» har kommet i flere opplag på norsk, og i både stor og liten utgave. Boka har ellers blitt utgitt på svensk (i 2008) og polsk (i 2011).



Apropos danske utgivelser: I 2008 kom Gros «Havet i hovedet», ei bildebok som bare er utgitt på dansk. Den forteller omtrent samme historie som «Håret til mamma», men med en liten vri og tegninger av Iben Sandemose. Dessuten er boka (eller egentlig heftet) gratis. Ikke verst.

Se også:

«Silkesød» anmeldt i danske medier:
• Politiken 11. mai 2011
• Berlingske 26. mai 2011
• Skolebiblioteket juni 2011

• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Kjøp trykk fra bildeboka «Snill»

Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk:
• «Bag Mumme bor Moni« (2000)
• «Lille Lu» (2001)
• «Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006)
• «Vrede mand» (2011)
• «Elis kuffert» (2011)

Bokomtale i Sverige

Summary in English: A Swedish newspaper article on provocative crossover picture books by writer/illustrator couples Gro Dahle/Svein Nyhus (Norway) and Ole Dalsgaard/Dorte Karrebæk (Denmark).

Bloggredaksjonen har lenge lagt merke til hvor mye mer media-oppmerksomhet oversatte bildebøker får i nabolandet Sverige enn i Norge. Et ferskt eksempel er Sydsvenska Dagbladets Jenny Leonardz' omtale av allalderbøker av det norske forfatterparet Gro Dahle og Svein Nyhus og danskene Oskar K. (Ole Dalgaard) og Dorte Karrebæk.




Gro Dahles og Svein Nyhus' «Snill» ("Snäll", 2008), «Sinna Mann» ("Den Arge", 2009), «Roy» ("Roy", 2009) og «God natt, natt» ("God natt, natt", 2010) har kommet på svensk på forlaget Daidalos i Gøteborg. Daidalos har også utgitt de grensesprengende «Idiot!» og «Lägret» av Oskar K. og Dorte Karrebæk.

Se også:
• Intervju og omtaler på svensk 2009
• Svensk radiokritikk av Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker 2010
• Svensk TV 2010 om «Sinna Mann» og andre barnebøker

«Bildebokskolen» 51:«Snill» på polsk

Summary in English: Picture Book Class #51: Norwegian picture book "Nice" ("Snill", 2002) by Gro Dahle and Svein Nyhus will be published in Polish this February. The pictures here show different versions of the new title in "messy" handwriting and how the old globe in the illustrations is replaced with a Polish one.

I februar 2011 kommer Gros og min bildebok «Snill» på polsk. Til denne utgivelsen ville forlaget at tegneren skulle skrive tittelen som på den norske boka. Det var overraskende vanskelig. Jeg strevde i flere timer med svart tusjpensel, og måtte til sist sende fem varianter (bildet i midten under) og be forlaget plukke ut en av dem. Polakkene foretrakk en kladdete løkkeskrift. Sjøl tror jeg løse bokstaver ville blitt penere og tydeligere. Greit nok.



Etterpå har det slått meg hvor mye tid jeg kan bruke på justeringer og nyanser som egentlig er helt ubetydelige. Og at småting som jeg tror er fort gjort, kan ta mye lengre tid enn arbeid som virker mer omfattende når det er ferdig. Uansett må jeg være flink til å prioritere det viktigste og ikke låse meg fast i bagateller og irritasjonsmomenter. Det er enda godt det fins tidsfrister.

I den oversatte utgaven av «Snill» har forresten designeren bytta ut den gamle utklippsglobusen med en polsk variant. Det var gøy å se.





Barnebokforlaget Ene Due Rabe i Gdańsk har også gitt ut «Pappa!» og «Håret til Mamma» på polsk, to andre bildebøker jeg har illustrert med «pene» blyanttegninger. Bøkene er oversatt av Helena Garczyńska.

Se også:
• Andre bildebøker på polsk: «Pappa!» (2008) og «Håret til mamma» (2010)
• «Snill» på svensk (2008) og dansk (2011)
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Kjøp trykk fra »Snill»

«Bildebokskolen» 37:Bokforsider

Summary in English: Picture Book Class #37: Front cover of "Little Lu and Bulibar the Wizard", a fantasy book for children by Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus 2001: 1. Early roughs in different techniques (a. marker pens; b./c. water colours, pencil and eraser - b. as collage/c. on one piece of paper); 2. Bookcovers of the Danish and Italian edition with new typography - and a Norwegian audiobook.

For ti år siden skreiv og illustrerte jeg «Lille Lu og trollmannen Bulibar», en fantasybok for små barn. Her kommenterer jeg forsida på den boka. Den består av min egen tegning, tegna med grå blyant og vannfarger, og Gyldendals serielogo fra den gangen. Under viser jeg også noen utkast og andre versjoner av dette omslaget.

1. Utkast

Det første grovutkastet til forside ble tegna ganske raskt med tusjpenner i sterke farger. Det viser hovedpersonen i fortellinga, den vesle bæreren LIlle Lu, som arbeider i Byen Ba i fantasilandet Lingerland. I et seinere, mer forseggjort forslag la jeg til trollmannen Bulibar og eksperimenterte med to litt ulike tegneteknikker; begge variantene er utført med vannfarge, blyant og viskelær, men mens den ene er en enkel kollasj av utklipte papirfigurer er den andre tegna med mykere nyanser og overganger på et helt stykke papir.



Karakterene var forresten ikke helt ferdigutvikla i forslaga over, og i den endelige boka har bæreren og trollmannen fått andre hatter. Ellers ser jeg at det ble mer smell i de mørke utkasta med figurene tegna i profil enn i den ferdige forsidetegningen som ble skanna inn litt for svakt. I ettertid føler jeg derfor at jeg heller skulle valgt en av disse variantene på trykk. Men det er heldigvis ikke så farlig; jeg kan uansett ikke løpe fra meg sjøl og valga mine. Og det ene er sikkert like greit som det andre.

2. Ferdig forside - andre versjoner

Den norske utgaven fikk Gyldendals «Les for meg»-design med bokstaver som jeg synes er litt vanskelig å lese. Da likte jeg bedre skriftvalget i den danske oversettelsen, som ble både penere og ryddigere. I Italia kom boka som billig pocketbok med myke permer og salgsfremmende fargestriper. Det tredje bildet under viser CD-versjonen som ble utgitt i 2003.



Aporopos oversettelser: rettighetene til boka om Lille Lu tror jeg også ble solgt til Sveits og Frankrike, selv om boka ennå ikke har kommet på tysk eller fransk. Men det franske forlaget planlegger visstnok å utgi den med nye illustrasjoner. Det dreier seg uansett om små opplag og små penger.

Noen tips for å lage et godt bokomslag

1. En bokforside skal skille seg ut fra mengden og pirre nysgjerrigheten slik at leseren får lyst til å kikke på akkurat den boka.
2. Forsida bør gi klare signaler om sjanger og innhold (uten å avsløre for mye).
3. Forsida bør være et slående blikkfang og en reklameplakat både sett på nært hold og på avstand.
4. Tittel og forfatternavn bør være lett å lese.
5. Også bokryggen bør skille seg ut fra andre bøker, for eksempel med en liten figur eller illustrasjon; når kunder leiter fritt blant bokryggene i overfylte hyller, er det nok litt lettere å velge ut bøker med tegning på ryggen. Enkle titler kan også skrives med bokstavene satt riktig vei under hverandre, istedenfor å vippe tekstlinjene nitti grader over på sida.

Andre blogginnlegg om «Lille Lu og trollmannen Bulibar»:
• Enkelt, men merkelig språk og kjønnsnøytral hovedperson
• Om tegningene inne i boka
• Fransk utgave med mye lettere omslagstegning av en annen illustratør

«Bildebokskolen» 34:Metaperspektiv og andre tekstdetaljer

Summary in English: Picture Book Class # 34: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus comments on the language in four of his children's books: the use of meta-perspective in "The World Has No Corners" ("Verden har ingen hjørner", 1999) and "Nobody" ("Ingen", 2002); the absence of the pronouns "he" and "she" for the main character "Little Lu" in the fantasy novel "Little Lu and Bulibar the Wizard" ("Lille Lu og trollmannen Bulibar", 2001); and poetic rhymes in "Up and Away" ("Opp og ut", 2008)

Jippi! Her kommer enda flere detaljer om barnebøkene mine! Nei, jeg burde vel heller beklage denne ekstremt sjølopptatte «bildebokskolen» min. Men det er godt ment: jeg vil dele erfaringer fra bokarbeidet mitt med dem som er interessert i sånt, og kanskje si noe om illustrasjon og barnelitteratur. Og fordi jeg kjenner mine egne bøker best, bruker jeg dem som eksempler. Okei. Denne gangen handler det om fire små tekstdetaljer jeg er fornøyd med.

1. Avslutninga i «Verden har ingen hjørner»: Bakerst i den halvfilosofiske bildeboka «Verden har ingen hjørner» fra 1999 er det en liten tekst med metaperspektiv, altså en tekst om teksten, som jeg synes gir prosjektet et passende løft:

En gang var jeg en gutt.
Og en gang var denne boka
og dette papiret
bare en tanke i hodet
og et tre i skogen.

2. Virkelighetsleken i «Ingen»: Metablikket kan også brukes på «Ingen» fra 2002, en bildebok om en ensom figur som heter Ingen. Leseren kan leve seg inn i fantasien, men like gjerne tolke teksten som fullstendig sann fordi den forteller om seg sjøl: boka handler bokstavelig talt om ingen nettopp fordi det bare er papir og trykksverte og ikke en levende person. Jeg liker denne leken med virkeligheten — og at det kanskje setter i gang noen nye tanker.

3. Merkverdighetene i «Lille Lu og trollmannen Bulibar»: Også i fortellingsboka «Lille Lu og trollmannen Bulibar» fra 2001 ville jeg stimulere fantasien og få leserne til å dikte sjøl. Jeg ville for eksempel ikke bestemme kjønnet til hovedpersonen, en liten trollmannlærling, men overlate til hver enkelt å avgjøre om boka handler om en gutt eller ei jente. I denne korte barneromanen skriver jeg derfor aldri «han» eller «hun» om Lille Lu, men bruker konsekvent bare navnet. Dette er et påfunn som kan gjøre språket unaturlig, men også mer personlig. Setningene får i hvert fall et litt annerledes preg. Og en litt merkelig tone syntes jeg passa bra til en litt merkelig verden som i denne fantasyromanen.

I «Lille Lu og trollmannen Bulibar» forsøkte jeg også å bruke et enkelt ordforråd, nesten som hos et lite barn, for å komme nærmere følelsene, ja, selve livsalvoret, kanskje. Dessuten jobba jeg med rytmen og lyden i ordene for at teksten skulle bli ok å lese høyt.

4. Poesien i «Opp og ut«: Også i bildeboka «Opp og ut» fra 2008, som handler om en liten og en stor raring på vei mot havet, ville jeg bruke et litt rart språk. Jeg ville skrive kort og enkelt, gjøre teksten rytmisk og bruke stikkord istedenfor hele setninger. Det var i hvert fall det jeg prøvde på. Tvillingbroren min sier at jeg var påvirka av de poetiske skriveriene til kona mi. Ja, kanskje det. Eller er det omvendt?

«Bildebokskolen» 32:Samme historie fortalt på to måter: «Håret til mamma» og «Havet i hovedet»

Summary in English:
Picture Book Class #32: Same story told in two different ways: Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Håret til Mamma" ("Mum's Hair"), published in Norwegian 2007, is a children's picture book about a girl and her mother suffering from mental illness. The story is told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop. The story was rewritten by the author and published as a therapeutic book in Danish in 2008 ("Havet i hovedet"/"The Sea in the Head"). This time "hair" as symbol for mind and mental condition was replaced by "ocean" as the metaphor. Norwegian artist Iben Sandemose made new ink illustrations.

Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Håret til Mamma» fra 2007 handler om ei jente og mammaen hennes som er deprimert og psykisk syk. I den korte, poetiske teksten i boka bruker forfatteren hår som metafor, et språklig bilde, for følelser og mental helse. Denne fortellinga kom i 2008 også i en dansk «skyggeutgave» under tittelen «Havet i hovedet». Det er en variant med ny tekst av forfatteren og nye illustrasjoner av Iben Sandemose. I denne leksjonen av bildebokskolen blir tre oppslag fra disse bøkene sammenlikna for å vise hvordan en fortelling kan få nye bilder, både språklig og visuelt.

Ideen om å lage en barnebok, eller egentlig et skjønnlitterært opplysningshefte, om psykisk syke foreldre kom opprinnelig som en forespørsel fra Socialt Udviklingscenter SUS i København. Men da Gro Dahle hadde skrevet manuset sitt, og viste det til forlagsredaktøren i Norge, ville hun heller ha den. Dermed skrev forfatteren en ny versjon til Danmark.

I den danske «Havet i hovedet» har fortellinga om jenta og mammaen fått en annen vri: istedenfor flokete hår som symbol for psykiske lidelser, bruker forfatteren opprørt hav som metafor. Gros forfatterstemme med gjentakelser, rytme og poetiske bilder er likevel tydelig i begge tekstene.

1. Rolig begynnelse med ladning og muligheter: Selv om grunnhistorien er den samme, gjør tegningene at «Håret til mamma« og «Havet i hovedet» virker veldig ulike. Begge begynner likevel med hovedpersonene: I den norske boka er det jenta Emma, i den danske lille Tulle. Men mens illustrasjonene i «Håret til mamma» viser mammaen, er hun ikke med i en eneste tegning i «skyggeboka». Illustratøren der overlater isteden til leseren å forestille seg henne. Et fortellerteknisk meget interessant valg.



2. Dramatisk midtparti: Mens Emma forsvinner inn i stormer og floker i håret til mamma, seiler Tulle inn i stormene på havet i hodet hennes. Men begge steder forteller forfatteren om en skikkelse som forsøker å hjelpe, som holder fast og styrer. I den danske utgaven er dette gjort enda tydeligere gjennom en opplysningstekst aller først i heftet. Den sier at det ikke er barns oppgave eller ansvar å hjelpe en syk voksen.



3. Trygg slutt: Som for praktisk talt alle barnebøker, ender også denne historien lyst, trygt og håpefullt, i alle fall inntil videre. Den spinkle huska med tynt tau er en forsiktig påminnelse om at det går opp og ned her i verden og det meste er usikkert.



Det blir kanskje feil å holde så forskjellige visuelle uttrykk og stiler opp mot hverandre som her. Sammenlikninger gjør det likevel lettere å se egenarten og kvalitetene ved et arbeid. Den store, innbundne boka har tunge, forseggjorte blyanttegninger fargelagt i photoshop, det danske heftet raske, lette og lyse tusjtegninger der figurene er morsommere og søtere. Begge uttrykk har sine sterke og svake sider. Hvilken versjon en leser vil foretrekke, avhenger både av personlig smak og den situasjonen boka brukes i. Uansett blir kommunikasjonen, altså formidlinga av budskapet og innholdet i fortellinga, forskjellig. Det blir også opplevelsen.

«Havet i hovedet» kan forresten bestilles direkte fra SUS. Heftet er gratis. Det er ikke den norske boka. Men det koster ikke noe å låne den på biblioteket. Eller å skumlese den i butikken.

---

Se også:
• Andre barnebøker av Gro Dahle på dansk:

• «Bag Mumme bor Moni« (2000)
  
• «Fem vinde over Tamalon» (2002)
  
• «Silkesød» (2011)
  
• «Vrede mand» (2011)