Viser innlegg med etiketten Oversettelser. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oversettelser. Vis alle innlegg

24. mai 2010

«Håret til Mamma» og «Pappa!» på polsk

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "Håret til Mamma" ("Mum's Hair") has recently been published in Polish as "Włosy mamy". This is a children's book about a girl with a depressed mother, told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop. Nyhus' elaborate illustrations can also be found in "Tato!", the Polish edition of his own picture book "Pappa!" ("Dad!"), published in 2008.

Våren 2010 ble Gro Dahles og Svein Nyhus' «Håret til Mamma» fra 2007 utgitt på polsk. Det er en billedbok om Emma og mammaen hennes som er deprimert og psykisk syk. Historien blir fortalt gjennom en kort, poetisk og symbolsk tekst om det flotte håret som floker seg til og blir et villniss. Boka er illustrert med store, fargelagte blyanttegninger.

I anledning den utenlandske utgivelsen minner vi om Googles smarte oversettingstjeneste. For eksempel blir polske omtaler av «Håret til Mamma» slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik og sånn når Google oversetter dem til norsk. Automatiske maskinoversettelser blir litt merkelige, men gir likevel nyttige stikkord som forteller hva de fremmede tekstene handler om. Dessuten ble vi imponert over hvor mange nettkommentarer det allerede finnes om en oversatt barnebok fra et lite land. Det er tydeligvis lett å produsere tekster og legge dem ut. Sånn som her.

Det polske forlaget heter for øvrig EneDueRabe og holder til i Gdańsk. Oversetter er Helena Garczyńska. En hyggelig gjeng!

I 2008 utgav det polske forlaget Sveins billedbok «Pappa!» under tittelen «Tato!» (du kan bla litt her). Boka, som opprinnelig ble utgitt i 1998 (og i en miniutgave i 2005), har også kommet på gresk (2002), fransk (2005) og italiensk (2007), hver gang i små opplag.

Forfatteren mistenker at intressen fra utlandet skyldes de «vakre og følsomme» blyanttegningene og det allmennmenneskelige motivet: boka handler om en liten gutt som lengter etter pappa og dikter opp en fantastisk drømmeversjon av ham. For både store og små tenker på faren sin, enten han er der eller ikke. Dessuten trodde forleggerne kanskje at boka kunne bli en populær farsdagsgave? Vel, det ble den ikke, og verken forlag eller forfatter har tjent stort på disse oversettelsene. Og det er det vanlige for oversatte barnebøker. En klok markedsfører i Gyldendal sa det slik: «Dette er ikke bissniss, det er kulturutveksling».




Mens «Włosy mamy» ble presentert i et foredrag om deprimerte kvinner andre pinsedag 2010, leste forfatteren sjøl fra «Tato!» i tegnemøter med barn i Gdansk 2008 og Warzawa 2011. Han presenterte forresten også den italienske utgaven i en liten opplesning i Bologna 2007. Pussige greier.

Se også:
Polsk utgave av «Snill» 2011
• Svein Nyhus på besøk i Polen 2008 og 2011

12. mai 2010

Svensk radiokritikk av Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker

Summary in English: A link to a 15 min discussion on Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture books "Snill" ("Gentle"), "Sinna Mann" ("Angry Man") and "Roy", sent on Swedish national radio May 11th.

11. mai sendte det svenske debatt- og kritikkprogrammet «Nya vågen» «ett kritikersamtal om dom kontroversiella barnböckerna av norska författarparet Gro Dahle och Svein Nyhus»

Det tre kvarter lange radioprogrammet inneholder en klok diskusjon om barnebøker, et kort kåseri og til sist en samtale mellom to kritikere og programlederen om «Snäll», «Den Arge» og «Roy», bildebøker av Gro og Svein som kom på svensk i 2008 og 2009. Hvis du er ivrig nok, kan du høre alt på SR P1s Kulturradion her (webradio) eller her (lydfil).

Omtalen av bøkene er grundig og velvillig; for å sitere den ene kritikeren: «Man blir sugen på att doktorera på dom här böckerna». Javel.

7. april 2010

Svensk TV om «Sinna mann» og andre bildebøker

Summary in English: Swedish national televison on history of children's picture books, among them "Den arge" ("Angry Man") by Norwegian poet Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus.

1. april handla det svenske TV-programmet «Antikmagasinet» om bildebøker for barn gjennom historien. I studio var det en ekspert på gamle ting og en på barnekultur. Aller sist i programmet blir den svenske utgaven av Gro Dahles og Svein Nyhus' «Sinna mann» presentert, og programlederen spør om det er verdt å samle på en slik tidstypisk tabubok. Antikvitetseksperten svarer tørt: «jag vet inte.» Godt sagt.

10. februar 2010

Ordlek i tegninger

Summary in English: Visual wordplay. Five pictures by Norwegian children's book illustrator Svein Nyhus for an exhibition about funny differences in Scandinavian words. Made 2006 as collages of patterned papers and cut-out drawings.

I 2006 lagde jeg som norsk barnebokillustratør noen små bilder til Nord-Ord, en stor vandreutstilling for barn om skandinaviske språk. Oppgaven min var å illustrere sju begreper som omtales med forskjellige ord på norsk, svensk og dansk. Jeg skulle tolke ordene bokstavelig og konkret for å vise hvordan det kan oppstå «overraskende bilder og sprø misforståelser» når disse språkene møtes.


Tegneteknikken jeg brukte, var kollasj av mønstra papir og utklipte figurer tegna med farveblyanter på farva papir.



(En annen løve ser du her – og en seinere tatovering er her.)

I dette blogginnlegget viser jeg fem av illustrasjonene fra utstillinga (alle motivene ble kvadratiske):

Løvetann (maskros på svensk og mælkebøtte på dansk)

Saksedyr (tvestjärt på svensk og ørentvist på dansk)
Øyenstikker (trollslända på svensk og guldsmed på dansk)
Örngott (putevar på norsk og pudevår på dansk)
Lynlås (glidelås på norsk og blixtlås på svensk)



Nord-Ord var et morsomt oppdrag, men jeg synes vel ikke bildene ble så lekne som jeg kunne ønske.

Originalene endte forresten opp på Deichmanske bibliotek i Oslo.

Ellers: Tvärslå er et lurt nettsted for dem som vil oversette nordiske ord. De supergrundige Ordbog over det danske sprog og Svenska Akademiens ordbok kan også være nyttige.

21. november 2009

Intervju og bokomtaler på svensk

Summary in English: A new blog interview with Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus; Swedish reviews on picture books "Snill" ("Nice"), "Sinna Mann" ("Angry Man") and "Roy" ("Roy"); and a photo from a Swedish theater version of "Snill".

I fjor og tidligere i år gav det akademiske forlaget Daidalos i Göteborg ut Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker «Snill» («Snäll», «Sinna Mann» («Den Arge») og «Roy» («Roy») på svensk. Alle er oversatt av Lotta Eklund.

Det har siden vært mange omtaler av disse bøkene i svenske medier, ikke minst i Dagens Nyheter. Nylig ble også et kort intervju lagt ut på barnebokbloggen Barnungen.


«Snäll» - svenske anmeldelser på nettet:
Sydsvenskan 22. 1. 2009
Göteborgsposten 18.9.2009
Värmlands Folkblad 16. 11. 2009

«Den arge» - svenske anmeldelser på nettet:
Dagens Nyheter26. 5. 2009
Helsingborgs Dagblad 30. 5. 2009
Sydsvenskan 10. 6. 2009
Kommunalarbetarn 21.10. 2009

«Roy» - svenske anmeldelser på nettet:
Dagens Nyheter 10. 10. 2009
Ny Tid 22. 10. 2009
Svenska Dagbladet 2. 11. 2009
Sydsvenskan 5. 11. 2009
Länstidningen Östersund 13. 11. 2009

Svensk teaterversjon av «Snill»
Bildene under viser en svensk teaterversjon av Gro Dahles bildebok «Snill», framført av friteatergruppa Lumparlab fra Åland, og den tilsvarende scenen illustrert i boka.



Bilder fra norske teateroppsetninger basert på «Snill» ser du her. Boka har forresten akkurat kommet i et nytt opplag, denne gang i det opprinnelige store formatet fra 2002.

Se også
• Flere svenske omtaler er kommentert her, her og her
Noen norske omtaler av «Sinna Mann»
Svensk teaterversjon 2012

25. september 2009

«Bildebokskolen» 24:
«Roy» på svensk - og en tolkende illustrasjon

Summary in English: Picture Book Class #24: Picture book "Roy" by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Swedish. The book is about a boy mourning his dead dog, and the illustration below clearly shows how the illustrator interpret the short text and adds his concrete details to the story. The picture was made as a Photoshop collage of pencil drawings, pieces of paper and a painted background.

Nylig ble «Roy», Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok om en gutt som sørger over sin døde hund, utgitt på svensk. I den anledningen gjengir vi her en tegning fra boka.

Bildet under er fra det andre oppslaget i boka. Der tolker og utvider illustratøren forfatterens korte tekst med sine egne detaljer. Slik oversetter han det abstrakte tankeinnholdet i ordene til noe sansbart og konkret i et bilde. For øvrig opplevde en student fra Skolebibliotekarkunnskap 2 ved UiA stubben med den bøyde greinen på bildet som «mannen med ljåen». Vi bøyer oss i støvet for slike observante tolkninger. Ved hjelp av lesernes meddiktning blir bildene mer innholdsrike enn tegneren har tenkt, og boka rikere enn seg sjøl! Det er bra.

Tegneteknikken er forresten HB-blyant på kalkerpapir, diverse papirklipp og malt bakgrunnsark som er bearbeida og fargelagt i photoshop.

Det akademiske forlaget Daidalos i Göteborg har tidligere også utgitt «Snill» og «Sinna mann» på svensk, alle oversatt av Lotta Eklund. En liten omtale av den svenske Roy-boka finner du her. Og noen grundigere her (Dagens Nyheter), her (Svenska Dagbladet), her (Sydsvenskan) og her (Ny Tid).

Se også:
Tegnefilm-utkast i en liknende grå-brun ruskestil
Skisse fra «Roy»
• Andre av Svein Nyhus' bøker på svensk: «Varför prinsar och prinsessor inte har krona på huvudet» (2007), «Snäll» (2008), «Den arge» (2009), «God natt, natt» (2010) og «Sånt som är» (2011)

22. juni 2009

Bokanmeldelse av svensk «Sinna Mann»

Summary in English: A link to a book review on the Swedish edition of picture book "Sinna Mann" ("Angry Man") by Gro Dahle and Svein Nyhus.

Tidligere i år ble bildeboka «Sinna mann» av Gro Dahle og Svein Nyhus utgitt på svensk. Boka, som har fått tittelen «Den arge», ble nylig anmeldt i Dagens Nyheter.

Vi klarer ikke å la være å gjengi kritikerens konklusjon: «”Den arge” är en rungande befrielsehymn, en självständighetsförklaring av två geniala bilderbokskonstnärer som ser alla människor med stor kärlek.» Det låter fint.

Boka, som første gang kom på norsk i 2003, har også fått en del oppmerksomhet i Norge, både positiv og negativ.

Flere svenske anmeldelser og omtaler:
Dagens Nyheter 26.5.2009
Helsingborgs Dagblad 30.5.2009
Sydsvenskan 10.6.2009
Kommunalarbetarn 21.10.2009
Svensk TV om «Sinna Mann» og andre bildebøker 2010
Svensk radiokritikk av Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker 2010
Bokomtale i Sverige 2011

Se også:
«Sinna Mann» som dokketeater i Sverige 2013
Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna mann»

26. april 2009

«Bildebokskolen» 17:
Negative rom og undertekst i en forsidetegning

Summary in English: Picture Book Class #17: In this article Norwegian illustrator Svein Nyhus writes about the front cover of "Sinna Mann" ("Angry Man"), a therapeutic picture book for children (and adults) about a boy witnessing domestic violence as his father turns into a violent monster. In the red picture below Nyhus show his early sketch for this cover, while the other pictures show the finished result (with titles in three languages). In the final illustration the illustrator replaced the monstrous character with the little boy's staring face, a rough background and rigid typography, disturbing elements that can trigger the imagination of the reader. This way the illustration benefits from "negative space" and may seem richer. The visual effect of the "masculine" letters in the Norwegian title is lost in the Swedish and Chinese versions though (the small pictures).

For å markere at bildeboka >«Sinna Mann» i disse dager blir utgitt på svensk, vil jeg i denne økta av bildebokskolen kommentere nettopp den boka. Innlegget her blir nokså navlebeskuende og teknisk, og passer bare for spesielt interesserte. Men det er kanskje du? Okei. Da vil jeg si noe om negative rom og undertekst som virkemidler i en fortelling eller i en tolkende, skjønnlitterær illustrasjon.

Negative rom vil si at noe du ikke ser direkte, likevel er til stede på en eller annen måte gjennom det som er eller skjer i det «positive», synlige rommet. Det samme gjelder undertekst, det vil si noe som ikke sies rett ut, men som antyder en dypere mening eller noe annet utenfor det enkeltordene forteller. Dette kan brukes for å vekke leserens assosiasjoner, fantasier og indre bilder - altså for å legge inn åpne muligheter som kan utvide historien istedenfor konkretiseringer som kanskje begrenser tolkninga og gjør historien flatere og mer banal. Under viser jeg et forsøk på å bruke dette trikset i en bildebokillustrasjon: 

1. Da jeg skulle tegne forsida på
«Sinna mann», som er en ganske rå bildebok om en voldelig pappa, ville jeg først lage et dramatisk og ekspressivt bilde av en monstermann. Jeg prøvde å forme det i rødt og svart som en stilisert mental figur, et slags tankebilde, litt i stil med symbolene og de språklige bildene i Gro Dahles tekst. Resultatet ser du i utkastet under. Jeg var tydelig inspirert av ekspresjonistisk plakatkunst fra mellomkrigstida. Ved å gi figurene nesten samme kroppstilling forsøkte jeg også å vise forbindelsen mellom far og sønn og at foreldrenes oppførsel kan danne mønster for barna.



2. Jeg valgte likevel til sist å fjerne hele pappafiguren og isteden sette barnet i fokus slik jeg viser i den ferdige bokforsida under. Der ser hovedpersonen på noe utenfor bildet, noe vi kanskje kan oppleve gjennom ham. Dermed blir barnet viktigere og rollen som «vitne til vold» tydeligere. Dessuten syntes jeg bokstavformene i tittelen «SINNA MANN» er harde, langbeinte og maskuline nok til å være sin egen illustrasjon. Klusset i bakgrunnen er ment å være «noe dramatisk», en ubestemmelig og samtidig konkret visualiering av en ubehagelig følelse. I ettertid har noen tolka disse blå-hvite bakgrunnsstrøkene som et iskledt kjempefjell, et ras eller snøskred. Og det er mer enn hva jeg tenkte på. Så da virker kanskje bildet som det skal, det vil si vekker leserens meddiktning og egen kreativitet som dermed overtar jobben for illustratøren.

Men som alltid mister jeg også noen kvaliteter når jeg velger noe annet.



Den nye forsideversjonen uten stor mann kom forresten bare en time før leveringsfristen utløp og alle andre tegninger var klare. Da hadde jeg holdt på i ukesvis og fortvilte den siste natta over en forsideillustrasjon jeg ikke syntes passa med resten av bildene og figurene i boka. Så jeg valgte den enkleste løsninga: jeg brukte den korte fristen som ressurs og arbeidsredskap, skar gjennom og fjerna hele problemet, nemlig den store pappafiguren. Så løp jeg til bussen for å levere illustrasjonene til forlaget i Oslo. Dermed ble det som det ble.

3. En kuriøs detalj for illustratørnerden: Det litt brutale uttrykket i den stivbeinte titteltypografien har blitt borte i oversettelsene som har kommet på svensk og
kinesisk (bildene under). Den svenske tittelen inneholder runde, mildere bokstavformer som ødelegger den kantete, sinna effekten. Virkninga blir også borte på den taiwanesiske utgaven fra 2005. For øvrig antar jeg at det siste skrifttegnet i den kinesiske tittelen, altså den opp-og-ned-vendte V-en, må bety «mann». Det likner i hvertfall veldig på to buksebein. Det liker jeg.

6. april 2009

Bildebokskolen 14: Alvorlige temaer i barnebøker

Summary in English: Picture Book Class #14: Serious issues in children's literature. This entry discusses how to present serious issues and disturbing subjects in books for children. Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Sinna Mann" ("Angry Man", 2002), a picture book about domestic violence, is used as an example for this kind of literature. Some people found "Sinna Mann" too frigthening to show to children, while others considered it as a helpful tool in therapy for both children and adults. The Taiwanese edition of this book was published with an information brochure about violence within the family.

Kona mi Gro Dahle, som er en dreven forfatter og skrivekurslærer, har blant annet lært meg at en kan oppnå engasjement og temperatur i en tekst eller bok både gjennom innhold og form, altså ved å velge et brennbart eller følsomt tema eller motiv - eller ved å skrive på en særlig engasjert eller bråkete måte. Da blir leseren berørt følelsesmessig, og boka virker sterkere. Selvfølgelig.

Gro har da også skrevet flere bildeboktekster om psykologiske temaer hun synes er interesssante eller viktige, blant annet i «Hemmeligheten til fru Plomme» (1998), som handler om all sorg og nød en hører om, «Bak Mumme bor Moni» (2001), en bok om en liten gutts uforståelige raseri, «Snill» (2002), om selvutslettende jenter, og «Håret til Mamma» (2007), en billedbok om en psykisk syk mor.

Her skal jeg kommentere noen sider ved det alvorlige og dramatiske innholdet i «Sinna Mann», som første gang ble gitt ut i 2003. Det er ei bildebok om gutten Boj som lever i et hjem der pappa er voldelig og slår mamma. Teksten er poetisk og full av symboler og undertekst, tegningene er store og ekspressive.

1. Veldig tidlig i arbeidet med illustrasjonene noterte jeg følgende råd fra Gro: «Lag sterke, sterke bilder med tilstedeværelse» og «få det til å røske». Dermed klarte jeg å være råere enn jeg egentlig turte. Det tror jeg var bra.

2. Bildet her viser det dramatiske høydepunktet i «Sinna Mann». Den voldelige faren i historien har vokst til et kjempestort, brennende monster. Teksten er full av symboler, språklige bilder og kraftfulle effekter, og jeg har forsøkt å følge opp det i tegningen. Her ville forfatteren gjenskape dramatikken og ubehaget i voldssituasjonen, og hun ba meg kline til. Da tegna jeg et voldsomt fjell av en pappa, men sensurerte meg sjøl også. Jeg viste for eksempel ikke at faren faktisk slår mora til gutten. Slik blir det dessuten rom for leserens egen fantasi. Og dermed oppstår det mye farligere bilder enn det jeg kan klare, eller ønsker, å tegne.

3. Da Sinna Mann ble utgitt på kinesisk på Taiwan i 2005, lagde forlaget like godt et pedagogisk veiledninghefte om familievold (bildet under). Jeg aner ikke hva som står i heftet, men antakelig er det råd til helsepersonell, lærere og pårørende om hvordan en behandler ofrene for volden,og kanskje noe om hvordan en kan forbygge den. Jeg er usikker. Jeg veit bare at jeg synes blåfargen var litt stilig. Og at det sikkert er viktig og nyttig det som står.




Ellers har jeg spekulert på om boka ble oversatt til kinesisk fordi jeg tilfeldigvis har tegna hovedpersonene med asiatiske ansiktstrekk. En barnebok om hjemmevold er i hvert fall ingen gavebok med særlig store kommersielle potensialer, selv om problemstillinga dessverre er internasjonal nok. Ja, salget har nok særlig gått til biblioteker og institusjoner.

I tillegg til den norske og kinesiske utgaven, skal «Sinna Mann» komme på svensk i løpet av året.

4. Etter at Gro og jeg lagde triologien «Bak Mumme bor Moni», «Snill» og «Sinna Mann», har vi mottatt flere oppfordringer om å ta opp andre alvorlige temaer i barnebøkene våre. Bildet under viser én av disse henvendelsene - et anonymt brev fra Oslo som utfordrer oss i å lage en bok om incest:

Et annet brev ba oss lage en litterær brannfakkel om «vår tids kanskje aller største samfunnsproblem». Temaet skulle da være sukker. Ja, det er mye å bekymre seg om. Men vi har altså ennå ikke lagd bøker om verken blodskam eller karbohydrater.

Kan en skrive om hva som helst for barn?

Det blir sagt at barnebokskapere i dag kan fortelle om alt i sine bøker, og at alle grenser i barnelitteraturen er sprengt. Likevel er det nok fortsatt en del som er upassende å formidle til barn, selv om det kanskje mer gjelder form enn innhold. Noen sier spøkefullt, men observant nok, at det eneste som skiller barne- og voksenlitetraturen er at barnebøkene ikke viser nakne kvinnebryst. Andre påpeker at forskjellen ligger i etikken som formidles i bøkene, at fortellinger for barn tross alt må formidle et slags håp. Ellers er ser det ut til å ha kommet et nytt tabu i barnebøker de siste åra - nemlig idyll. Hvorfor skulle det være farlig og forbudt? Fordi det er virkelighetsfjernt eller ikke samfunnsengasjert nok? Eller rett og slett fordi kos og harmoni blir kjedelig og uspennende i en fortelling og ikke selger nok? Jeg veit ikke. Bare at det uansett blir utgitt langt flere hyggelige og morsomme underholdningsbøker, såkalt fascinasjonslitteratur, enn gravalvorlig problemlitteratur for barn. Og godt er kanskje det.

Se også:
«Sinna Mann» på kinesisk, svensk, dansk, islandsk og japansk
Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

Oppdatering!

13 år seinere, i 2016, lagde vi faktisk en bok om incest - nemlig «Blekkspruten».

25. februar 2009

Bildebokskolen 8: Feil i bøker

Summary in English: Picture Book Class #8: Mistakes when printing/publishing books: When the Norwegian picture book "Snill" ("Nice" in English) was published in Swedish 2008, one of Svein Nyhus' illustrations (the book on the top) by mistake was replaced by an old, rejected version of another illustration (the book in the middle). However, the correct illustration was back when a new edition of the Swedish version was published (the book at the bottom). This shows that there will always be some mistakes, small or big, when publishing a book. Guaranteed. It also shows that life goes on nevertheless. Guaranteed.

Da bildeboka «Snill», som Gro og jeg gav ut i 2002, kom på svensk i 2008, var et av oppslagene i boka utstyrt med feil illustrasjon:

Istedenfor tegningen i den norske originalutgaven (øverst), gjenga det svenske forlaget et gammelt, ubrukt forslag til et helt annet motiv i boka (i midten). Det norske forlaget sendte rett og slett feil tegning til Sverige, og ingen oppdaga noe før boka var ferdig trykt. 

Dette oppslaget er det dramatiske høydepunktet i Snill-boka. Den opprinnelige og riktige illustrasjonen øverst viser den innestengte hovedpersonen Lussi som sprenger seg ut av veggen, mens den uriktige illustrasjonen i midten er tam og litt intetsigende. Men den uriktige tegningen bryter ikke fullstendig med innholdet i teksten, og den fungerte derfor ok likevel. Ja, antakelig har ingen av de svenske bokkjøperne sett at det var noe merkelig her i det hele tatt. Dessuten ville det ha vært altfor dyrt å trykke boka på nytt. Det var likevel hyggelig at riktig illustrasjon var på plass da et nytt opplag av den svenske utgaven kom et halvt år etterpå (nederst). 

Hva kan en lære av dette?

1.
Det blir alltid én eller flere feil når en lager ei bok (eller en annen trykksak). Garantert. Det er derfor viktig å lese korrektur, å dobbeltsjekke detaljer og passe på at feilene blir så få og umerkelige som mulig. Og å ikke ergre seg over at det ble noen likevel.
2.Illustratører og forfattere er følsomme mennesker, og mange blir lett irritert over små eller store feil i bøkene sine, feil de sjøl kanskje opplever som «katastrofer», men som andre trolig ikke en gang ser. Ja, mange er overdrevent opptatt av egne prosjekter og veldig fokusert på tekniske detaljer i utgivelsene. Det viser at bøkene er viktige for dem som lager dem. En slik holdning er kanskje også en forutsetning for at noen i det hele tatt skal gidde å lage flere bøker i en verden som har ganske mange fra før.
3.De fleste feil er ubetydelige. 
4.Verden går videre uansett feil.
5. Er feilen grov nok, kan en håpe på at boka blir en kuriositet med høy samlerverdi.

Se også:
• Andre av Svein Nyhus' bøker på svensk: «Varför prinsar och prinsessor inte har krona på huvudet» (2007), «Roy» (2009), «Den arge» (2009), «God natt, natt» (2010) og «Sånt som är» (2011)
• «Snill» på dansk og polsk 2011
Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
Gjespemotivet som tidsskriftforside 2012

19. februar 2009

«Bildebokskolen» 2:
Sensur i bildebøker

Summary in English: Picture Book Class #2: Censorship and picture books. Three examples of censoring the books of Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus. In an illustration for a Sesame Street colouring book (first picture) "no weapons were allowed". The knife depicted in the rough to this illustration is a small pocket knife traditionally used for making willow flutes in Norway,and not regarded as a weapon in Norwegian culture. The illustrator had to remove it though. The second example deals with the use of the word 'negro' in modern children's books (it was replaced in the smaller second edition of this "dedam har ingen hjørner"). The third example is an act of self-censorship and shows how the illustrator changed the face of a character from "Bak Mumme bor Moni". The first face was meant to be more stimulating to the reader's own imagination, but could be misinterpret as "totally destroyed", and was therefore changed into a version with more defined features.

Her er tre småmorsomme eksempler på sensur i bildebøker:

1. På 1990-tallet utgav Gyldendal mange trykksaker med figurene fra barne-tv-serien «Sesam Stasjon». Disse utgivelsene måtte godkjennes  av rettighetshaverne i NRK og i Children's Televison Workshop i USA. Forlaget faksa derfor over alle forslag til tekster og  illustrasjoner for kontroll i New York.

Bildet under viser mitt illustrasjonsforslag til et årstidsmotiv i en fargeleggingsbok om Sesam Stasjon. Hovedpersonene i tegningen gjør typiske våraktiviteter: Bjarne og Max henger opp fuglekasse, mens O. Tidemann spikker seljefløyte. Da kopiene med de amerikanske rettelsene kom tilbake, var den vesle tollekniven merka med beskjeden: «Vennligst fjern kniven (vi viser ikke våpen i bøkene våre.)» Ja, ser man det. Det ble kulturkollisjon og det nyttige verktøyet måtte vekk.



2. Det  neste eksemplet handler om selvsensur

Da jeg utgav «Verden har ingen hjørner» i 1999, var en av tekstene i boka (bildet under) slik:

Jeg skal bli en mann som jeg ikke kjenner nå.
For en dag vokser det skjegg i ansiktet mitt,
og jeg får lange bein,
og stemmen min blir tung og rar
og jeg kan brøle.

Men jeg kan aldri bli dame.
Og jeg kan aldri bli neger.


Da boka kom i ny utgave (i mindre størrelse) i 2002, hadde verden og språkutviklinga gått videre, og jeg forandra slutten på denne måten:

Men jeg kan aldri bli dame.
Og jeg kan aldri bli bebi igjen.


Så ordet neger gikk ut. Ja, det er ikke noen vits å provosere bare for å såre. For øvrig kan en jo kanskje også reagere på nest siste linje og si at det faktisk går an å skifte kjønn... Den rettelsen får jeg ta hvis det blir noen tredje utgave (kanskje jeg skal bytte det ut med Men jeg kan aldri bli robot?)



3. Det siste eksemplet er også selvsensur. I den psykologiske allalderboka «Bak Mumme bor Moni» med tekst av Gro Dahle, skulle jeg tegne en skummel skikkelse kalt Moni. Moni rir på Svarte Hesten med seksten bein og er en slags ustyrlig monsterversjon av den snille gutten Mumme som er hovedperson i boka. 

Javel, tenkte jeg, her får jeg kline til og spille på leserens egen fantasi. Jeg tegna derfor først et skyggelagt, ubestemmelig ansikt som kunne tolkes nokså fritt (bildet under til venstre). Men de skeive ansiktslinjene gjorde det for skummelt, syntes jeg. Det så ut som om ansiktet var skadd eller ødelagt. Så da kom selvsensuren. Jeg viska bort skyggeansiktet og tegna øyne, nese og munn isteden (bildet til høyre). Litt mystisk og truende det også, men likevel mer forsiktig.

 

Se også
Sensur av en sommertegning

17. februar 2009

To menn på tur - reiseminner fra bildearkivet (1)

Summary in English: Photos showing Norwegian illustrators Egil and/or Svein Nyhus drawing for children in Beijing, China 2005; Vestfold, Norway 2005; Bologna, Italy 2005; Bergen, Norway 2005; Åland, Finland 2007; Gdansk, Poland 2008; and Drangedal, Norway 2009. The last photo shows Svein playing and posing with a spider .

Fra fotoarkivet henter vi sju bilder fra turer med «To menn og en tavle» og andre tegneforestillinger med Svein og Egil Nyhus.

1. Svein Nyhus på besøk i en universitetsbarnehage i Beijing da bildeboka «Verden har ingen hjørner» ble utgitt på kinesisk (avisutklipp fra Fazhi Wan Bao 23. juli 2005). Svein var berømt i to dager. Det var kjempebanner og bevokta signering i byens største bokhandel, intervjuer, egen sjåfør og møte med ungpionerer i Den forbudte by. Det hyggeligste var likevel å møte den norskkinesiske forleggeren og familien hennes.

2. To menn og barnehagebarn under Litteraturuka i Vestfold 2005. Egil har skjegg og Svein langt hår, men de er like pene. Brødrene har møtt barn i litteraturuka siden 1995, året da de debuterte med hver sin bildebok («Drømmemaskinen» og «Virre Vapps ville vift»).

3. En mann og en tavle på besøk i Italia under barnebokmessa i Bologna i april 2007. I forbindelse med utgivelsen av Sveins bildebok «Pappa!» på italiensk ble det arrangert en liten opplesning og en improvisert tegneforestilling i byens bibliotek Sala Borsa ved Piazza Maggiore. Redaktøren Giovanni Nucci fra Edizioni E/O i hvit skjorte, forfatteren i blått sammen med matchende tolk.

4. To menn blide og brune under festspillene i Bergen mai 2007. Fotografen var en japansk turist, og det var kveldens siste tur med Fløibanen. Svein hadde høyrehanda i gips og kunne nesten bare klusse, men Egil redda tegneforestillingene med sin enorme sjarm og treffsikre strek.

5. To menn i baren på Ålandsbåten på vei hjem fra skole- og bibliotekbesøk i Mariehamn i 2007. Bingoen ombord var gøy, men finsk julesjokolade med pepperkakesmak var litt merkelig. På Åland spiste brødrene varm skolelunsj i felleskantine for en barneskole og et gamlehjem. Det var fint.

6. En mann og en tavle i det gamle rådhuset i Gdansk i 2008. Forestillinga var både norsk-polsk kulturutveksling og reklame for den polske utgaven av Sveins bildebok «Pappa!» Tolken og oversetteren Helena Garczynska står med ryggen til. Forfatteren var i Gdansk på trollseminar med illustratørkameraten Ingerlise Kongsgaard. «Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.»

7. To menn i 23 kuldegrader ved Bustrak skule i Drangedal 2009. Dette tvillingskiltet var et av høydepunktene på turneen (et annet var å være med Egil i spaanlegget på hotellet).

Bonusbilde: Halve to menn med levende hitlerbart 2006 (ja, den er ekte).

Andre barter ser du forresten her.