Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Sinna Mann" ("Angry man", 2003), a picture book for children and adults about a boy witnessing domestic violence, has recently been published in a third edition. The first two images below show the father character in this book, transformating from "kind dad" to "angry man". The next two are from "Bak Mumme bor Moni" ("Suddenly Moni", 2000), a picture book about a little boy becoming a monster when he gets angry. The last images show two of the illustrator's different personalities; demonstrating that being playful is a quality often found by illustrators.
1. Personlighetsforvandling i «Sinna Mann»: I forbindelse med at bildeboka
«Sinna Mann» av
Gro Dahle og
Svein Nyhus i år blir utgitt i et tredje opplag, gjengir vi et par illustrasjoner fra boka. «Sinna Mann» ble opprinnelig utgitt i 2003 og handler om den lille gutten Boj som ser at pappa slår mamma. Bildene under viser hvordan faren i boka forvandler seg fra «snill pappa» til «sinna mann».
Forresten: Selv om temaet er superviktig, er ei barnebok om hjemmevold ingen typisk gavebok. Det overrasker derfor både forfatter og illustratør at «Sinna Mann» har kommet i tre opplag.
2. Personlighetsforvandling i «Bak Mumme bor Moni»: Bildeboka «Sinna Mann» ble til etter at
Øivind Aschjem i
Alternativ til Vold spurte om tegneren i
«Bak Mumme bor Moni» også kunne lage ei bok om barn og familievold. Øivind Aschjem hadde da brukt «Bak Mumme bor Moni» som samtalebok i behandlinga av voldsutøvere og -ofre. Boka, som er skrevet av Gro Dahle og kom ut i 2000, handler om den lille gutten Mumme som blir så forferdelig sinna at han forandrer seg til monsteret Moni.
Bildene under viser den følsomme Mumme — og Moni som kommer opp gjennom gulvet som en vulkan. Dette er en
allalderbok som bruker symboler og metaforer for å fortelle om følelser og psykologi. Rollefigurene utvikler seg også i løpet av den korte boka, noe som nesten alltid er tegn på kvalitet i en fortelling. Tegneteknikk er
blyant, viskelær og vannfarger.
3. Personlighetsforvandling hos tegneren: Også
illustratøren har flere ansikter.
Tøysekoppen og
varulven her er noen av de aller nyeste. Disse viser også at tegnere bør kunne leke og late som, og kanskje være litt skuespillere, særlig når de tegner figurer og
karikaturer. Ellers er nok de viktigste personlige kvalitetene hos en illustratør å kunne tenke i bilder, legge merke til ting og være
oppfinnsom.
Og når vi først er inne på det å tegne ansikter: Illustratøren pleier å tegne dokkefjes med lite mimikk i bøkene sine. Dermed kan leserne
sjøl dikte inn følelser i figurene. Det ser du i bildeeksemplene
her.
Se også:
•
Også hesten i «Bak Mumme bor Moni» forandrer karakter
Barnebokkritikk.no er et nettsted med grundige anmeldelser av barnebøker for dem som er interessert i det. Der ligger også «barnebokminner», en samling tekster der illustratører og barnebokfolk forteller om tidlige bokopplevelser. Mitt lille bidrag handler om Leif Krantz' og Ulf Löfgrens «Barna i det blå» (1963). Der møtte jeg en lek med virkelighet og fantasi som fascinerte stort. Jeg ser også, som halv hundreåring, at tegnestilen i Löfgrens tidlige bøker kan minne litt om min egen estetikk. Ja, sånn kan det gå. Miljøet påvirker store og små.
