Summary in English:
Picture Book Class #22: Children's drawings vs. art. The pictures from two of Gro Dahle's collections of poetry,"Regnværsgåter" ("Riddles for a rainy day", 1994) and "Velkommen til speilet" ("Welcome to the mirror", 1997), reflect the wide variety in illustration styles and techniques. The first book has a few, simple vignettes drawn by Simon and Kaia, then only 3-5 years old, while the other has sophisticated oil paintings by renowned Norwegian artist Lars Elling. In spite of their obvious differences, the pictures resembles in dedication and seriousness. Both books are aimed at adult readers.
Illustrasjoner kan være så mye, og det er selvsagt ingen fasitsvar på hva som passer best i ei bok. Det eneste som er sikkert, er at formen og innholdet, det vil si uttrykket, stilen og motivet, på en eller annen måte vil prege opplevelsen og dermed boka. Hvor sterkt avhenger av hvor påtrengende eller dominerende illustrasjonene er, men det er umulig å ikke se dem. For bilder blir oppfatta på et øyeblikk, altså med ett blikk, til forskjell fra tekst som må avkodes ord for ord og tar tid.
Under ser du noen sider fra to av lyrikeren Gro Dahles bøker. Disse viser på en morsom måte hvor forskjellig bokillustrasjoner kan være.
Diktsamlinga «Regnværsgåter» fra 1994 har forside og kapittelvignetter tegna av forfatterens egne barn, Simon og Kaia, som da var 3-5 år. Bildene er uprentensiøse småbarnsdrodlerier i enkel strek. Illustrasjonene i «Velkommen til speilet», en samling poetiske korttekster fra 1997, kan betraktes som en ytterlighet på motsatt side. Her er billedkunstneren Lars Ellings mettede oljemalerier utført med stor teknisk dyktighet og kunstnerisk bevissthet av en åpenbart voksen person.
1. «Regnværsgåter» (1994) med tegninger av Simon og Kaia
Bildene i disse to bøkene har likevel tydelige fellestrekk. Motivene er konkrete, men likevel flertydige og forholder seg nokså fritt til teksten. De gir dermed rom for tolkning. De er dessuten kunstnerisk sofistikerte, ja, også de naivistiske barnetegningene med sine stiliserte, nesten abstrakte former og streker. Bildene er i tillegg utført med et tydelig alvor, ikke tøysete ironi, på tross av den estetiske leken med linjer og flater. Og sånt passer jo godt til skjønnlitterære tekster.
2. «Velkommen til speilet» (1997) med malerier av Lars Elling
Bildene i disse to bøkene har likevel tydelige fellestrekk. Motivene er konkrete, men likevel flertydige og forholder seg nokså fritt til teksten. De gir dermed rom for tolkning. De er dessuten kunstnerisk sofistikerte, ja, også de naivistiske barnetegningene med sine stiliserte, nesten abstrakte former og streker. Bildene er i tillegg utført med et tydelig alvor, ikke tøysete ironi, på tross av den estetiske leken med linjer og flater. Og sånt passer jo godt til skjønnlitterære tekster.
Et kanskje mer interessant poeng er hvordan «Velkommen til speilet» ble til. Der kom nemlig bildene før teksten, noe som er nokså uvanlig for bildebøker. Det betyr at her er det teksten som illustrerer bildene og ikke omvendt. Dermed blir begge deler nokså likeverdige.
