Viser innlegg med etiketten Jeg!. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Jeg!. Vis alle innlegg

16. oktober 2010

«Bildebokskolen» 46:
Skjulte meldinger og «intertekstuelle referanser»

Summary in English: Picture Book Class #46: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows how he has put characters from previous children's books as "cameo appearances" or intertextual references into two illustrations from picture book "Me!" ("Jeg!", 2004). The drawing technique is cut outs made with coloured pencils on coloured papers glued onto patterned and marbleized backgrounds.

Jeg har i flere bokillustrasjoner lagt inn figurer fra andre bøker. Dette er særlig tydelig i et par illustrasjoner fra min egen billedbok «Jeg!» fra 2004. Det er en barnebok med eksistensielle funderinger og er en fri fortsettelse av den filosofiske «Verden har ingen hjørner» fra 1999, men denne gang illustrert med kollasjer av papirfigur limt på ark med marmorering og andre mønstre.

Å legge inn spor og detaljer fra andre bøker blir en liten lek med skjulte, private beskjeder og «intertekstuelle referanser», altså henvisninger til andre tekster eller verk. En kan også se på det som produktplassering og snikreklame. Uansett viser det at alle frie, skjønnlitterære arbeider er høyst personlige og at løsningene er helt avhengig av dem som lager dem.

I de to bildene fra «Jeg!» under har jeg tegna inn disse litterære karakterene:

• Åse (i ganske tynn utgave, med strutteliv på trøya og blomsterstrikk i svart hårtopp), lillebroren (bak trestamme), mora og faren (i bukseseler og svart hårtopp) fra bildeboka «Den grådige ungen» (1997).
• Blide, lyse Ninni, mora (med pannebånd), faren (i stripete, korterma trøye) og den svarte minigrisen fra «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998)
• Tommy (i stripete pysjamas) og den store faren fra «Pappa!» (1998)
• Viktor med pappesken fra «Verden har ingen hjørner» (1999).
• Runde fru Plomme (med alpelue) fra «Hemmeligheten til fru Plomme» (1999, ny utgave 2010)
• Lille Lu (med tutt-lue og koffert) fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001)
• Ingen (i nederste bildekant på høyre side i øverste bilde) fra «Ingen» (2002).
• Lussi (med hvit ståkrave og musefletter) fra «Snill» (2002)
• Boj (i stripete genser og med brev), Faren (i stripete skjorte og jakke) og mora (med svart hår i hvitflekkete kjole) fra «Sinna Mann» (2003)





I øverste bilde har jeg i midten også tegna mine egne barn: Simon (høy gutt med langt hår og trekant på T-skjorta, dengang 16 år), Kaia (foran ham, med hendene i lomma og belte, 14 år) og Ninni (ved siden av, med glidelås, slengbukser og smil, 11 år). Synes sjøl de likner.

Se også:
Andre eksempler på personlige henvisninger
Kjøp et signert trykk fra boka!

15. juni 2010

«Bildebokskolen» 35:
Barneblikket utvider bevisstheten

Summary in English: Picture Book class #35: In his semi-philosophical picture book "The World has No Corners" ("Verden har ingen hjørner", 1999) Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus looks at the world as young children do: they experience things for the first time, try to make sense of what they see and often end up with poetic comments on details in a magical world that adults forget. The book has no traditional story but short texts similar to quotes and ideas from his own children when they were 3-5 years old. "The World has No Cormers" was followed up with "Me!" ("Jeg!", 2004), a picture book illustrated with collages instead of drawings made with pencils and water colours.

I 1999 utgav jeg bildeboka «Verden har ingen hjørner». Den har ingen vanlig handling, bare korte, halvfilosofiske tekster. Det er tankene til en liten gutt som sitter i en pappeske og ser på verden rundt seg.

Idéen til boka kom etter et foredrag av den svenske bildebokforskeren Ulla Rhedin. Hun fortalte om bildebøker og psykologi, om hvordan små barn opplever verden som ny og magisk, men prøver å forstå den likevel. Det inspirerte meg veldig; den neste boka mi kunne selvfølgelig handle om alt - om hele verden! Dessuten likna bekrivelsene i foredraget på det våre egne barn ga uttrykk for. De kom med tilfeldige kommentarer om stort og smått, og de morsomste utsagnene skrev vi ned, slik du ser i bildet nedenfor. Dermed var det klart; jeg ville lage min egen lille samling med livsbetraktninger, skrevet som om de var sitater fra et barn.

For små barn opplever alt for første gang og møter omgivelsene med et fordomsfritt blikk. De lurer kanskje på det de ser, prøver seg fram og leter etter mening, men forstår ting på sin måte. Uansett er verden uendelig stor og hemmelighetsfull — og samtidig liten, nær og hverdagslig. Barn tenker dessuten konkret, men mangler selvfølgelig den kunnskapen og fornuften de voksne har. Da kan de si og finne på ting som virker feil og komiske, men like gjerne si noe veldig poetisk og poengtert.

Dette forfriskende barneblikket har alltid fascinert meg, og jeg har som forfatter flere ganger tatt på meg «barnebrillene». Da forsøker jeg å se tilværelsen fra nye vinkler, nedenfra kanskje, som et barn ville gjort. Jeg drar på oppdagelsesreise og skattejakt i småting, åpner opp sansene og skjerper fokus, prøver å bruke øyne, ører, nese, tunge og fingertupper. Det blir en øvelse i oppmerksomhet og observasjon. Samtidig liker jeg å uttrykke meg kort, enkelt og grunnleggende, igjen nesten slik et barn ville ha gjort.

Her viser jeg to eksempler fra bøker der jeg har brukt barneblikket.

1. Eksempel på barneblikket i «Verden har ingen hjørner»

På himmelen er sola som lyser på alle bilene,
og der er skyene og der bor Gud.
Gud sitter og venter og venter,
og Gud har en kjempelang stige
og et kjempetungt piano som velter når det er tordenvær.
Stigen går ned til fafar på kirkegården.
Han er ikke levende og kan ikke spise opp maten sin.

For mennesker vokser til de ikke klarer mer.
Så dør de.
Og mus dør og katter dør,
og blomstene tørker i vasen og faller ned på bordet.
Og allting blir borte i veikanten. Det har jeg sett.

Men i jorda ligger potetene og prater sammen
og vil opp i lyset.


2. Eksempel på barneblikket i «Jeg!»

Bildeboka «Jeg!» fra 2004 er en selvstendig fortsettelse av «Verden har ingen hjørner». Begge inneholder små, eksistensielle refleksjonstekster, men her er de illustrert med kollasjer istedenfor fargelagte blyanttegninger.

Se her.

Noen steder er jeg hard,
og noen steder er jeg bløt,
På øreflippen, for eksempel.
Og på kinnet.
Og se her.
Noen steder er jeg tjukk også
og noen steder er jeg tynn.
Og noen ganger fryser jeg
og noen ganger svetter jeg.
Og noen ganger er jeg grei,
og noen ganger er jeg skikkelig bøllete.
Men mest er jeg midt i mellom.
For jeg er en vanlig gutt.
Og helt uvanlig.
For det er bare jeg som er jeg.


Hvis en som voksen ser verden i et barneperspektiv, kan en gjenoppdage tinga rundt seg. Det er gøy. For når en møter livet på en ny måte, bruker sansene, er nysgjerrig og undrende, begynner en å tenke annerledes og blir mer til stede i øyeblikket. En blir mer kreativ, levende og ikke like fastlåst i gamle svar og vaner. Det oppstår nye opplevelser og ny innsikt. Omgivelsene blir fulle av detaljer, spor og pussige sammenhenger som en ikke tenkte på før. Alt får verdi og ladning. Ja, virkeligheten utvider seg, blir rikere, mer spennende og intens, og trivialitetene nesten gudommelige. Det gjelder bare å se etter som et barn. Bare snu deg nå. Har du tenkt på at det er akkurat sånn det er? At det skinner der borte, og har gjort det lenge? Eller at det er flere lyder oppå hverandre? Er det ikke utrolig og fantastisk?

16. september 2009

Barnebokmessa i Bologna 2009 (3)

Summary in English: A link to yet another television interview with Svein Nyhus, illustrator and writer of children's books, this time from Bologna Children's Book Fair in March 2009. In this programme Nyhus guides the reporter from Norwegian national televison (NRK) through the book fair and shows him some roughs from his sketch book. See also Nyhus' simple drawings from the fair here.

Bokprogrammet på NRK 15. september 2009 hadde barnebøker som tema. Programmet inneholdt blant annet et par innslag med tegneren Svein Nyhusbarnebokmessa i Bologna i Italia i april 2009. Der tok han med seg programleder Hans Olav Brenner på en snarvisitt gjennom messa og viste skisser og bokideer på kanten av Piazza Maggiore. Programmet presenterte også barnebokforfatterne Stian Hole og Endre Lund-Eriksen og bøkene deres. Kult.

Se også:
Sveins enkle skisser fra Bologna 2009
Egil Nyhus i Bologna 2009
Svein og Egil Nyhus i Bologna 2007

8. april 2009

«Bildebokskolen» 16:
Soverom i bildebokillustrasjoner - og tegneteknisk utvikling

Summary in English: Picture Book Class #16: Bedrooms. Below are six illustrations of bedrooms from Svein Nyhus' picture books. The pictures are made in a simple, cartoonlike caricature style, but in different drawing techniques; The first and second illustration, from 1993 and 1995, is done with ballpoint pen and water colours in a screaming child-friendly mainstream style, while the next five have more subtle shades and shadows made with pencil (1997, 1998) and as paper collages (2004, 2005, 2008). The elements of these rooms are quite similar, but in the pencil drawings the details and faces are more open, symbolic or iconic. The pictures also contains boxes, drawers and things representing secrets and hidden stories to trigger the imagination of the reader. 

Her kommer sju soveromsmotiver fra bøker jeg har tegna til. De viser både likheter og ulikheter i arbeidene mine - og en tegneteknisk utvikling. Illustrasjonene i den pedagogiske Kritt og Klara-boka er pinlig dårlige (første bilde under). Figurene er tegna på en «barnevennlig» tegneseriemåte med grelle farger, heltrukne kulepennkonturer og likegyldig komposisjon. Ikke bra. Men fra og med «Den grådige ungen» i 1997 erstatta jeg denne tegnestilen med en mer nyansert blyantteknikk, og seinere også papirkollasjer, som gav større variasjon i uttrykket. Fortsatt pølsete og formelig, men mer ton-i-ton. Selv om det er lett å se at det er samme illustratør i alle bildene under, synes jeg blyantillustrasjonene er rikere og mer personlige enn de to første tegningene. Ja, det er interessant å se hva valg av tegneteknikk betyr. Jeg har jo ikke blitt flinkere til å tegne, bare tatt andre valg.

Under: «Kritt og Klara: Bamsen som ikke kunne si C» (1993)



Under: «Drømmemaskinen» (1995)



Under: «Den grådige ungen» (1997)



Under: «Pappa!» (1998)



Under: «Jeg!» (2004)



Under: «Tikk takk, sier Tiden» (2005)



Under: «Roy» (2008)



Romma i bildene er egentlig ganske like. Det er enkle rom med en dominerende seng, et par andre møbler, lange gardiner og rot som forteller om aktivitet. Når jeg ikke definerer hjørner og lister, er det for at leserne skal kunne dikte form og størrelse på romma sjøl. Jeg liker også å legge inn bokser og skuffer som kan romme hemmeligheter som pirrer leserens fantasi enda mer og dermed utvider historien. Det samme gjør en dør og et vindu som åpninger til verden der ute, til en familie kanskje, eller til muligheter, historier og opplevelser utenfor og bortenfor bildet mitt. Jeg tegner også ganske gammeldagse senger og møbler fordi jeg synes de tydeligere representerer grunnleggende begreper og ikke låser tolkningene til bestemte steder og tider. Ulempen er selvfølgelig at slike rom og bilder mangler personlighet, identitet og virkelighetsforankring, og derfor lett kan bli klisjeprega og likegyldige. Og nostalgisk umoderne. Ja, det er mye å passe seg for.

For øvrig har litteraturviter og kritiker Nina Goga skrevet på barnebokkritikk.no om nettopp hvordan soverom og barneværelser blir framstilt i noen bildebøker.

Mitt eget soverom, da?

Jo, jeg har alltid hatt soverom sammen med noen. Helt siden tvillingbroren min og jeg som én celleklump delte oss i to. Det er kanskje derfor jeg ikke har noe eierforhold til dette rommet, selv om jeg alltid sover best i min egen seng. Men historier derfra er det jo likevel. For eksempel fortalte mamma at vi som bebier aldri gråt på likt, men at den ene tvillingen lå stille i senga og lytta til den andres (Sveins) skrik. Da jeg var tre-fire år husker jeg også at jeg hadde mammas gamle nattkjole av myk, lyserød flanell som koseklut. Den lukta trygt. Jeg synes også å huske at tvillingbror Egil fikk låne en av pappas malerskjorter som en slags erstatning. Da vi begynte på skolen, fikk vi lange, voksne senger som var snekra av fangene på Sem kretsfengsel, tror jeg. Sengene hadde breie sprinkler øverst og nederst som vi kunne vokse ut mellom. Og under den ene stod en kjempetung pappeske full av tegneserier, førsteutgaver og andre skatter som for lengst er borte. Ja, etter hvert ble gutterommet vårt en ungdommelig tegnehule med psykedelisk blomstertapet, felles stereoanlegg og arkitektlamper i plast. Der var det hyggelig å vokse opp, sove, tegne og drømme. Som fangene på fortet.

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:
3. Skog tegna på forskjellige måter
4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
7. Pappaer tegne på forskjellige måter
23. Hav tegna på forskjellige måter
27. Katter tegna på forskjellige måter
43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

...og et tillegg i 2014:
• Flate rom uten kanter i ulike tegneteknikker 1967-2014
...og dessuten:
Nina Goga om soverom og barneværelser i bildebøker.

19. februar 2009

Bildebokskolen 3:
Tegneteknikk og materialvalg i illustrasjoner

Summary in English: Picture Book Class #3: Three picture book illustrations by Svein Nyhus showing different ways of drawing a forest. The first illustration is made with ball point pen and water colours in a main stream style, the second is from 2004 as a paper collage, and the last was made in 2008 using pencil, eraser and photoshop.

Er du klar for dagens leksjon i bildebokskolen? Den begynner her:

Ikke bare motivet i en illustrasjon, men også selve tegneteknikken og materialvalget betyr mye for hvordan en opplever bildet og uttrykket. Som eksempel på ulike tegneteknikker, kan en sammenlikne disse illustrasjonene av skog i noen av bildebøkene mine:

1. I Sesam Stasjon-boka «Bare Blåbær, Bjarne» fra 1993 (under) forsøkte jeg å tegne i en stil jeg troddde de amerikanske rettighetshaverne og kjøpeglade foreldrene ville ha: tynn strek, tydelig definerte former og sterke farger.



2. Da jeg over ti år seinere på nytt skulle illustrere skog, i bildeboka «Jeg!» fra 2004 (neste bilde), valgte jeg en helt annet teknikk. Det tok flere dager med prøving og feiling før jeg kom på, og turte, å lage skogen som en kollasj av flekkete papir som jeg hadde revet opp i brede strimler. Personlig synes jeg denne måten å framstille skog på er mer skogete, spennende og fantasieggende enn Sesam-skogen. Ja, denne enkle og samtidig rike skogen av kreative tilfeldighter liker jeg godt, også den antydende bakgrunnen.

Mer antydende skog, men i en grov penselteknikk, ser du i tegning nummer to her.



3. I bildeboka «Opp og ut» fra 2008 (under) valgte jeg en slags mellomting: Her er alle detaljer i skogen tegna nøyaktig med tydelige skyggelegging og konturer. Samtidig har jeg forsøkt å dempe fargene og pirre nysgjerrigheten med merkelige former og tilfeldige flekker. Men jeg er farlig nær kitsj og tilbake til likegyldig Sesam stasjon.



Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:

4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
7. Pappaer tegne på forskjellige måter
16. Soverom tegna på forskjellige måter
23. Hav tegna på forskjellige måter
27. Katter tegna på forskjellige måter
43. Fru Plomme-illustrasjon i ulik tegneteknikk