Digital tegneteknikk:Begrensninger som kreativ hjelp

Summary in English: In this blog post Svein Nyhus shows five illustrations for a brochure on cultural activities in Vestfold County, Norway. He combines inforgraphic simplicity and limited colours with stylized cartoon characters to express diversity and activity. Further down he explains how he digitally imitates his paper collage technique; Nyhus draws directly into Photoshop on a graphic tablet with a screen; he makes several layers, clean up the sketchy lines (2a), puts grey behind (2b), cuts out outlines (2c) and paints with textured brushes (2d). Finally he makes a new layer where he applies colours (2e); when set to COLOR this layer will affect the layers beneath (2f). At the bottom are examples of "clip art" made from these illustrations.

Vestfold fylkeskommunes kulturplan: «Forside»
(Detaljene antyder fjorten kommuner, laksefiske i Lågen,
Høyjord stavkirke, Osebergskipet, Jarlsberg hovedgård,
Slottsfjellet, Mølen, Citadelløya og Færder fyr.)
© Svein Nyhus

Her viser jeg fem detaljerte illustrasjoner til Vestfold fylkeskommunes ferske kulturplan.

Jobben tok flere uker med kjærtegning og pirking. Ideen var å formidle «mangfold og aktivitet» på en ordentlig, men likevel inspirerende og særegen måte. Planen var ellers at en skulle kunne plukke ut detaljer fra bildene som en kunne bruke andre steder i heftet.

Jeg tror disse illustrasjonene fikk ekstra særpreg på grunn av begrensingene utafra. Jeg fikk nemlig tydelige føringer for oppdraget. Og jeg lagde noen egne. Det skriver jeg om her.

Begrensninger som hjelp til å fokusere og skape tydeligere særpreg

Reklamebyrået foreslo at jeg kunne lage illustrasjonene slik:
• som infografikk i retrofarger
• som lekne piktogrammer som står klart for seg sjøl
• med et skråstilt diamant-kvadrat i bakgrunnen.

Ok. Jeg idémyldra rundt temaene, lagde poengterte vitsefigurer, men
• tegna dem enklere, oppstilt og overtydelig i profil
• tilpassa bitene til hverandre uten overlapping
• prøvde å lage personlige vrier og skeiv assymetri i en rytmisk balansekunst og med mye sleng i streken.

I tillegg definerte jeg egne regler for konstruksjonsleken:
• bruk lite tynn strek og kontur (som ikke trengs når figurene forklares i silhuett)
• bland presise kutt med ruskete flater
• gjør figurene mørkere for at de skal stå tydelig mot lys eller hvit bakgrun (de lyseste partiene i figurene tilsvarer gråtoner i 30%)
• begrens fargene til brun, rød, grønn og lilla for å skape «beherska begeistring»
• utnytt at det er så lett å lage vannrette og loddrette linjer og plassere bitene nøyaktig i dataprogrammet og lag plansjer

«Kunst og kultur»
(med Teater Ibsen, Bølgen, DKS, UKM, AKS,
«Pikene på broen» og annet)
© Svein Nyhus

«Bibliotekene»
(moderne møteplass og demokratisk debatt-arena der
digitale muligheter delvis overtar for papir)
© Svein Nyhus

«Idrett og friluftsliv»
(Aktiviteter ved Oslofjorden og i innlandet. Andre elger
ser du forresten her.)
© Svein Nyhus

«Kulturarv»
(med karikerte stiliseringer av Osebergskipet, Hvalfangst-
monumentet, Gildehallen, Borrehaugene, Slottsfjelltårnet,
Svelvikferja, Holmestrand kirke, pilegrim, Horten-skip,
Grevestua og kompassrosa på Bolærne, Ulabrand,
tyskerhjelm, Tordenskjold-soldat, spiralristning, Vestfold-
bunad og annet)
© Svein Nyhus

Jeg synes resultatene viser at ytre begrensninger kan gi mer slående resultater enn når en kan lage hva som helst. Det er ellers lett å gå seg vill i alle muligheter og lage en ubestemmelig blanding av alt og ingenting.

Noen kunstnere definerer derfor klare regler og dogmer for prosjektene sine. Slik holder de orden i kaos og skaper tydeligere fokus. Det tror jeg er et godt kreativt tips: å begrense mulighetene for å gjøre det lettere å ta valg. Med definerte visjoner og konkrete stikkord blir målet, og veien dit, tydeligere. En konsentrerer oppmerksomheten istedenfor å spre den. En blir også pressa til å velge annereledes enn en pleier. Da må en være oppfinnsom. Og da kan det skje noe nytt og kanskje spennende.

Så selv om bildene mine her ble oovveerrkkoonnttrroolllleerrtte, har de større egenart enn ellers. Oppstillingene er rotete og lekne, men fargebruken og formgrepene er stramme.

Tegneteknikken trinn for trinn

Tegnearbeidet foregikk på
en tegneskjerm.

Under viser jeg den digitale tegneteknikken trinn for trinn.

NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare min vri.

Jeg brukte tegneskjerm og Photoshop og etterlikna min analoge papirkollasjteknikk. Da kunne jeg i tillegg tegne med maleriske effekter, skjære ut bitene i flytende buer og lage vannrette og loddrette linjer veldig lett. Metoden er likevel ekstremt langsom fordi den består av mange trinn og jeg hele tida må prøve meg fram (jeg er mer treffsikker på papir). Men jeg kan rette feil underveis med angreknappen og får god kontroll med plasseringer og detaljer.

Illustrasjonene i «Akvarium», som kom høsten 2014, er tegna i omtrent samme teknikk.


1. Utkast

1a. Idéskisser. Da jeg leste manuset,
noterte jeg stikkord og drodla ideer.
(Photoshop-brushen jeg har
brukt her, likner forresten over-
raskende mye på ekte kulepenn.)

1b. Føringer. Reklamebyrået foreslo
infografikk med lekne piktogrammer,
retrofarger og diamantrute
som gjennomgående formelement.

1c. Utkast. Jeg beholdt et mylder av
enkle figurer og ruteformen i bak-
grunnen, men la til vitsete symboler
i «vridd eleganse». Streken er tegna
med penselverktøy («brushes») som
etterlikner blyant med grov strek.

2. Originaltegning

2a. Streklag. Strekene i utkastet ble
reintegna på et nytt, gjennomsiktig
lag.

2b. Grå papirfarge. En grå flate ble
lagt bak streken.

2c. Utskjæring. Detaljer og figurer
ble «skåret ut» med lasso- og
viskelær-verktøyet. Bitene blir
dermed «løse» uten bakgrunn.

2d. Ferdig tegning i grått. Alt ble
tegna ferdig med tynn og brei strek,
både glattere og med tekstur. For
å skape god kontrast til bakgrunnen,
er valørtonene i motivet foran
mørke (ikke lysere enn den
opprinnelige grå flata).

2e. Fargelag. Jeg tegna inn farger
(fra paletten øverst til høyre) på
et eget lag oppå det grå motivet.

2f. Fargelaget ble stilt til COLOR.
Dermed ble de grå figurene under
fargelagt. Sist slo jeg sammen farge-
og figurlag («merge layers») – og
illustrasjonen var ferdig!

Egen teknisk huskeliste.
I prinsippet kan en digital
teknikk gjentas helt presist
hver gang, men det er umulig
å huske alle trinn og knep
uten fysiske verktøy. Derfor
noterer jeg litt underveis.

Skjermbilde i 100%. Jeg oppretta Photoshop-dokumentet med høyde og bredde som
tegningene vil få på trykk, og med en punktoppløsning på 400 dpi. Bildet over
viser at digitale blyanter er mer pikslete enn ekte blyantstrek som jeg skanner inn fra
et papir, men at de digitale skjæresnittene rundt figurene er skarpe.
(Strukturen i bakgrunnen er innskanna malingsøl og ikke digital.)

3. Bildeutsnitt som selvstendige småtegninger (egen «clip art»)

Fordi figurene og detaljene i disse illustrasjonene ligger «utklipt» på egne lag i Photoshop, atskilt fra bakgrunnen, er det lett å plukke ut biter med lassoverktøyet. Utsnittene kan brukes som vignetter og selvstendige småtegninger andre steder i heftet.

Jeg satt lenge for å isolere og ordne enkeltelementer og kopiere og fargelegge detaljer på nytt. Slik lagde jeg ryddig «clip art» av mine egne tegninger, og bygde opp en liten bildebank som andre kan velge fra for å lage sine egne kollasjer. Dermed øker bruksverdien av illustrasjonene veldig. Avtalen er nemlig at fylkeskommunen skal kunne bruke bildene fritt i andre medier og sammenhenger siden.

Bildene under viser noen bearbeida utsnitt fra de sammensatte hovedillustrasjonene.

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

© Svein Nyhus

Og her er to eksempler på hvordan illustrasjonene er brukt i praksis:



Se også:
• Tegninger av vestfoldkultur 1991 og 2006 (i mer tradisjonell teknikk)
• En logotegning i samme teknikk
• Digitale bokillustrasjoner 2013: «Lars er stor» og «Hva sier reven?»
• Digitale bokillustrasjoner 2014: «Akvarium»

... og photoshoptegninger til Simon, sønnen min:
• Raske tegninger
• Tegnetips
• Videoer

Illustrasjonstips:Å utnytte deler fra én tegning i flere andre

Summary in English: Digital collage: Here Svein Nyhus shows an unpretentious logo drawing for voluntary activities in the small municipality of Tjøme, Norway. The simple drawing was made directly in Photoshop with foreground and background on separate layers, and elements drawn as silhouttes with no overlapping, making it easy to copy and paste them into new digital collages.

Dagens lille illustrasjonstips viser hvordan en kan lage en tegning ned enkeltdeler som kan settes sammen til nye illustrasjoner. Det kan være nyttig når en vil utnytte et lite motiv over større plass, for eksempel i en trykksak, og ikke vil gjenta nøyaktig det samme alle steder.

Nylig tegna jeg nemlig en uhøytidelig logo for et aktivitetsprosjekt her jeg bor. Den ble bygd opp av elementer som jeg kunne omplassere i nye småillustrasjoner.

Enkel illustrasjon tegna direkte i Photoshop med forgrunn og bakgrunn som «utklipte» biter
på egne lag

Jeg brukte Photoshop og tegneskjerm. Viktigst var likevel at jeg 1) tegna figurene i tydelig silhuett uten overlapping og 2) skilte forgrunn og bakgrunn på egne bildelag. Dermed ble det lett å velge utsnitt med lassoverktøyet og leke med kopier av delene i nye kollasjer.

I bildet under er mindre varianter av den første tegningen. Eksempelet viser at en illustrasjon forholdsvis lett kan få større bruksverdi når en bruker biter om igjen. Og fordi det visuelle uttrykket nødvendigvis må bli det samme, vil trykksaker og nettsider med tegningene virke enhetlige og samtidig varierte.

Bitene kopiert og satt sammen til nye småillustrasjoner («digital kollasj»)

Vel, denne leken tok faktisk litt tid. Og motivene er selvsagt for glatte og konvensjonelle til at de blir virkelig interessante. Dette er i beste fall bare familievennlig reklame. Likevel er jeg fornøyd med å tegne kommunevåpenet som smilefjes og Færder fyr som langstrakt dame. Jeg antyder også lokale landemerker som bru og vippefyr. Ja, dette er brukstegninger, det er vel det de kan kalles.

Samme grep i andre illustrasjoner

Løse gjenbruksfigure

Jeg brukte omtrent samme gjenbruksidé og vitsefigurer da jeg tegna langstrakte sidevignetter til Tønsbergs Blad for tre år siden. Detaljene var ikke like finoppdelt, men delmotivene såpass atskilt at jeg kunne konstruere nye kombinasjoner. Teknikken var blyant og vannløselig tusj på papir. Jeg retusjerte i Photoshop og gjorde fargene ekstra skarpe for at de skulle stå passe dempa på grågult avispapir.

Toppvignetter til avisside («god morgen – høst og jul»)
med delene kopiert i litt ulike kombinasjoner

Toppvignetter til avisside («god morgen – vår»)
med delene kopiert i litt ulike kombinasjoner

Forenkla figurer i tydelig silhuett

For å vise fordelene med flate silhuettfigurer i piktogram-stil tar jeg med utsnitt fra to motiver som likner på hverandre, ett fra 1991 (til venstre i bildeparene), et annet fra 2014. I den eldste tegningen er Tordenskiold og Ibsen tegna ganske tydelig med tynn penn og vannfarger, i den nyeste tegningen er figurene mer stiliserte og flate – og i samme digitale, maleriske kollasjteknikk som Tjøme-motivene over. Vel, begge teknikker og formspråk har sine kvaliteter. Om den ene eller andre varianten er best, handler derfor mer om formsans enn egenskaper ved teknikken.

Utsnitt av pennetegning fra 1991 og digitalkollasj fra  2014,
den siste med stiliserte, flate «piktogrammer» i silhuett

Utsnitt av pennetegning fra 1991 og digitalkollasj fra 2014,
den siste med «piktogrammer»

Se også
• Detaljerte tegninger i samme digitalteknikk
• Nye kollasjer av gamle biter (fra «Hva sier reven?» 2016)

Ny bildebok av Gro Dahle og Svein Nyhus i oktober:Digitale tegninger i «Akvarium»

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' new children's picture book "Aquarium" ("Akvarium" in Norwegian) will be out in October. All illustrations are rendered digitally. The book is about a girl whose mother is a fish.

I oktober 2014 kommer «Akvarium», ei bildebok som Gro Dahle har skrevet teksten til og jeg har illustrert. Den handler om Moa og mora hennes som er en fisk. Den må Moa passe godt på.

Bildene er tegna i typisk sveinnyhusk pirkestil med tette, konstruerte tablåer, overdrevne kontraster, småskeive former, rare skygger, symbolske detaljer, runde dokkehoder, marmorerte bakgrunner og grått, blått og brunt. Men istedenfor å bruke blyant, som har vært tegneredskap i flere bøker før, forsøkte jeg denne gangen å jobbe videre med heldigital kollasj.

Alle illustrasjonsbitene er tegna på en
tegneskjerm. Teknikkvarianten etterlikner
papirkollasj (som er fargelagt digitalt).

Dette illustrasjonsoppdraget blei et tegneteknisk eksperiment som tok mye, mye lenger tid enn planlagt. Alle elementene i bildene blei tegna på et tegnebrett med skjerm (Cintiq) som løse biter på egne lag i Photoshop. Jeg brukte penseletterlikninger («brushes») og innstillinger med dekkende farge som skjulte de første strekene. Penslene hadde ulike strukturer, farger og strekbredder. Og jeg bytta og bytta hele tida og prøvde meg fram for å få det omtrent som jeg ville.

Denne utprøvende prosessen blei i perioder fullstendig utmattende, og jeg rakk verken leveringsfristen eller den siste finpussen. Jeg ville for mye på én gang, både skjære skarpt, male mykt og risse sprøtt, tegne med og uten tynne streker, gjøre det overkontrollert og løssluppent, flatt og dypt, tøysete og alvorlig – og skape en særegen akvarietydelighet.

Jeg skulle selvfølgelig ha snudd i tide og valgt en annen metode. Bildene blei for dataglatte, upersonlige og overarbeida. Komposisjonene blei likegyldige, figurene klisjeprega. Men jeg er samtidig glad for å ha gjennomført, tross alt, og fornøyd med flere detaljer. I ettertid, når slitet kommer på avstand, innser jeg også at arbeidet har gitt interessant erfaring. Uansett er teksten god. Enkel og sterk som alltid når Gro skriver. Da kan ikke boka bli helt umulig.



Forrige bok Gro og jeg lagde sammen, var «God natt, natt» i 2009. I mellomtida har dattera vår Kaia illustrert tre av barnebøkene hennes: «Håpe, sa gåsa» (2011), «Jeg kunne spise en ku» (2012) og «Krigen» (2013). De er fine.

Se også
• Flere tegninger fra «Akvarium» og mer om teknikken
• En annen bok med mørklugga dokkejente i rom med løse dørkarmer og urolige bakgrunner
• En liten bok illustrert på tegneskjerm – og en stor
...og
• Intervju om arbeidsmotstand – og inspirasjon
og
• Bokanmeldelser av «Akvarium 2014 og 2015

Det er lov å herme

Summary in English: Svein Nyhus shows how some of his book illustrations have inspired children and others to make their own art. The examples are from "The Greedy Child" (Norwegian original title "Den grådige ungen", 1997), "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" (2004), and an exhibiton on Scandinavian languages (the Norwegian word for dandelion literally means "lion's tooth", 2006).

Lørdag tegna jeg for barn på Litteraturhuset i Oslo. Etterpå lot jeg dem drodle videre på tavla. Det var hyggelig.

Det minte meg også på to viktige prinsipper i tegnerfaget: at barnetegninger veldig ofte er inspirerende frie og uredde, lekne og tilstedeværende. Og at det er lov å herme. Ja, selvsagt tar vi inntrykk av det vi har rundt oss. Og selvsagt må jeg som illustratør studere andres bilder for å sjekke hvordan ting ser ut.

Under viser jeg eksempler på mer herming: bildeboka «Den grådige ungen» har inspirert til en oppdragende skoledekorasjon, «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» til finsk fanart og «Nord-ord» til en ungdommelig tatovering.







Se også:
• En hekla tegning 2015
• Mer barnslig tavletegning
• Liknende hestetegninger fra 2000 og 2013

«Lille Lu» med nye tegninger!

Summary in English: "Little Lu and Bulibar the Wizard" (Norwegian original title "Lille Lu og trollmannen Bulibar"), a children's book from 2001 written and illustrated by Svein Nyhus, has recently been published in French. The publishing company has replaced Nyhus's drawings with new ones by another illustrator. Svein Nyhus finds the easier, unstrained style to be very inspiring!

Og så, endelig, i februar 2014 kommer fortellingsboka «Lille Lu og trollmannen Bulibar» fra 2001 ut på fransk - uten mine tegninger! Ja, det er inspirerende og gøy med en ny, mye lettere omslagstegning av en annen illustratør. Oversettelsen er ved selveste Jean-Baptiste Coursaud (som også har vært pådriver for utgivelsen).

Boka har tidligere blitt oversatt til italiensk og dansk. Den fikk ok kritikk og premie, men oppfølgeren kom aldri. Ideene var mange, men alle forsvant i rotet mitt.

Se også:
• Opprinnelig bokomslag fra 2001
• Flere illustrasjoner fra originalutgaven
• En kort fransk omtale
• En annen bok på fransk

Ifølge denne lille omtalen (og Googles oversettertjeneste) er «Lillelu et Bulibar» en fortelling som «leker med språket og ofte brister i vakre digresjoner». Det var inspirerende.

Bildebokskolen 72 (digital tegneteknikk): Å etterlikne blyant og papirkollasj på en tegneskjerm

Summary in English: Picture Book Class #72: Norwegian illustrator Svein Nyhus explains how he made the drawings for his fifth picture book about "Lars" (2013): Nyhus used a Cintiq, a graphic tablet with a screen, to imitate a pencil and collage technique with colouring in Photoshop; a. storyboard, b. Cintiq, c. finished cover; 1. thumbnail in pencil, 2. enlarging in Photoshop, 3. line sketches, finished drawing and Photoshop brushes, 4. merging line art and grey layer, 5. cutting using lasso tool, 6. coloring (brush set to soft light), 7. positioning elements, 8. finished digital art work. This method was also used for all illustrations in "What Does the Fox Say?" (2013).

Her kommer nye tegnetips i «Bildebokskolen». Denne gangen forklarer jeg hvordan jeg etterlikner en tradisjonell blyantteknikk ved hjelp av en tegneskjerm og Photoshop. Gjennomgangen er dessverre veldig detaljert. Så den forvirrer kanskje mer enn den oppklarer. Blogginnlegget kan likevel gi ideer som andre kan leke med videre.

Det er nesten uendelig mange måter å lage bilder i et dataprogram! Løsninga jeg viser her, er ikke perfekt. Den er bare et personlig, nokså tungvint forsøk på å herme etter en analog kollasjteknikk jeg har brukt før. Eksemplene er henta fra den vesle bildeboka «Lars er stor», bok nummer fem i småbarnsserien om Lars. Den kom i november 2013.


a.-c. Arbeidsmetoden

a. Sideoversikt/storyboard for «Lars er stor»

a. Sideoversikt tegna med vanlig blyant

Aller først bestemte jeg innhold og manus i boka. Deretter tegna jeg tekstene og små motivskisser inn i en storyboard. Her brukte jeg en grå HB-blyant og lagde tegninger som jeg leste inn i skanneren og siden ordna i Photoshop (et dyrt, men proft dataprogram for å lage og forandre bilder).

b. Tegning på Cintiq
(tegneskjerm foran, dataskjerm bak)

b. Fargeoriginaler tegna med tegneskjerm

Da jeg begynte på originalene til bokillustrasjonene, tok jeg i bruk en Cintiq, et digitalt tegnebrett med trykkfølsom dataskjerm og trådløs penn. Tegneskjermen er veldig dyr, men nyttig for profesjonelle illustratører som likevel bearbeider bildene sine digitalt. Jeg slipper å skanne inn originaler, og variasjonsmulighetene er veldig store, men jeg mister den rike ektheten i blyant på papir. Jeg får heller ingen håndfast original i form av en enestående papirtegning. Dessuten krever teknikken trening før en finner ut av ting.

Jeg rigger opp tegneskjermen foran hovedskjermen min. Denne gangen forsøkte jeg å jobbe ute i sommersola, men måtte gå inn for å se skjermbildet bedre (selv om jeg dekte til med pappeske og teppe).

c. Ferdig bokomslag (alt er tegna digitalt)

c. Digital etterlikning av blyant og papirkollasj

Det ferdige bokomslaget er tegna helt uten blyant og papir. Stilen og den heldigitale tegneteknikken likner veldig på den analoge teknikken (blyant på papir) fra de foregående Lars-bøkene. Cintiq-ekseperimentet var altså ganske vellykka, selv om streken ble litt mattere og kjedeligere.


1.-8. Den heldigitale blyant- og kollasjteknikken i detalj

1.-2. Negleskisse fra sideoversikt og forstørra kopi i
Photoshop

1. Jeg tegna en liten negleskisse med vanlig blyant på papir og skanna den inn i Photoshop.

2. jeg forstørra den grove miniskissa til full bokstørrelse.

3. Skisser fram til ferdig strektegning i Photoshop

3. Jeg skisserte videre og tegna strekoriginalene på tegneskjermen med en blyantetterlikning i Photoshop.

Jeg valgte blyantliknende «brush» (penselverktøyet) og nøytral, svart farge. Jeg begynte med å tegne en ny skisse på et eget lag («layer») i Photoshop. Jeg dempa dette streklaget, oppretta et nytt lag og tegna nye forsøk oppå til jeg ble fornøyd.

Lagra «pensler» i Photoshop
(«new tool preset») og vindu
for å endre penselegenskaper
(«brush panel»)

Photoshop-brush-er som etterlikner blyantstreker

Det gjelder å finne en blyant-etterlikning i penselverktøyet i Photoshop som passer. Etter langvarig prøving og feiling (se noen penseltester i bildene under) fant jeg fram til en grov blyant-strek, en tynnere variant og en utgnidd for å etterlikne det analoge forbildet i de andre Lars-bøkene.

Det er vanskelig å finne Photoshop-pensler eller -blyanter som har de strukturene og egenskapene jeg ønsker. Nettet tilbyr riktignok mange gratisvarianter, og bildeprogrammet har noen ganske ok penselmuligheter, men jeg måtte forandre de jeg omsider valgte, i «brush panel». Der kan jeg endre mønstre, strekformer, størrelser, vinkler, trykkfølsomhet og så videre. Verktøy med innstillinger jeg bruker ofte, lagrer jeg som «new tool preset» for å finne dem lettere.

Pensler i Photoshop:
utprøving av ferdigkjøpte varianter

Pensler i Photoshop («brushes»):
utprøving av ulike varianter

4.-5. Strektegning får grå bakgrunn og «klippes ut» i
Photoshop

4. Jeg kombinerte den digitale streken med en grå papirbakgrunn.

Da strektegningen på skjermen var ferdig, skanna jeg inn et grått papirark med litt mer struktur enn en jevn dataflate. Jeg «smelta sammen» streklaget med den grå flata («merge layers»).

5. Jeg «skar ut» figurene og formene.

Jeg brukte lassoverktøyet (og litt viskelæret) for å skjære eller klippe ut en «løs» figur uten bakgrunn. Den rufsete blyantstreken kombinert med en presis «skjærekant» gir et spenn i uttrykket som jeg liker.

6. Grå figur blir fargelagt i Photoshop

6. Jeg fargela det grå digitalt.

Jeg fargela den grå eller svart-hvite tegningen med en enkel, brei Photoshop-pensel stilt inn i moduset «soft light» og med farger fra en palett jeg hadde definert på forhånd. Det fins i tillegg andre innstillinger for å oppnå andre visuelle effekter. Her prøvde jeg å etterlikne stilen og teknikken jeg har brukt i bøkene før.

7. Bildelementene blir plassert i illustrasjonen i Photoshop

7. Jeg skalerte de ferdige figurene og satte dem på riktig plass i bildet.

Når alle biter var tegna, «klipt ut» og fargelagt, justerte jeg størrelsene og plasserte dem på boksidene sånn jeg hadde planlagt. Hvert bildeelement er på sitt eget lag i Photoshop. Det kan bli en litt rotete Photosop-fil, så det kan være lurt å merke alle bitene med navn og gruppere dem i mapper.

8. Ferdig oppslag (dobbeltside) i «Lars er stor»

8. Ferdig illustrasjon i boka

Alle bildeelementene i boka er tegna med den digitale pennen på tegneskjermen og passende Photoshop-brush-er direkte i tegneprogrammet. Det fins altså ingen papiroriginaler til disse bokillustrasjonene (bortsett fra mønsteret i steinen som jeg skanna inn fra et ark med malingstruktur).


Oppsummert

Det er mange, mange måter å tegne i Photoshop på, og alle finner sine egne vrier. Bildene her viser bare min metode i dette spesielle oppdraget. Ja, dette blogginnlegget er egentlig bare en samling huskelapper til meg sjøl.

Heldigital blyant- og kollasjteknikk

Prinsippskisse med annet motiveksempel

Selv om jeg sjelden gjentar nøyaktig samme tegneteknikk i to bøker, brukte jeg denne digitalteknikken også i «Hva sier reven?». Den illustrerte jeg heldigitalt på Cintiq-en like etter at jeg var ferdig med «Lars er stor».

Se også
• Eldre forsøk med tegneskjermen til «My Favorite War» (2013)
• Nyere forsøk med tegneskjermen til «Hva sier reven?» (2013)
• Nyere forsøk med tegneskjermen til «Akvarium» (2014)
og
• Samme uttykk tegna på papir i «Lars danser» (2011)
• Samme uttykk tegna på papir i «Lars er ikke» (2012)