Mer fra arkivene: Tvillingers barnetegninger

Summary in English: A comparision of children's drawings made by Norwegian twins and illustrators Egil and Svein Nyhus aged 5-7 years: Egil's drawings are the ones to the left (first) in #1, #2, #3, #4, and in #5; Svein's to the right (second) in #1, #2, #3, and #4. It is striking how Egil intuitively understands form, volume, proportions, perspective, bodies, houses etc., and reproduces this on a piece of paper. However, the works of big brother Einar are more naively charming (#6). The talented Mr. Egil Nyhus is also the thoughest of the brothers in a photo from 1965 (#7). Still Egil can draw anything.

På dette bildet er tvillingbroren min Egil (til venstre) og jeg sju og et halvt. Året er 1969 og det er første skoledag. Det var trygt og fint. For det er hyggelig å være tvilling og ha en bestevenn som alltid er der. Det er dessuten inspirerende med en lekekamerat som tenker likt, mener likt, handler likt, et levende speilbilde som støtter og stimulerer og skaper sjøl. Samtidig er det vanskelig. Tvillinger blir sammenlikna og forveksla. De blir sett og ikke sett. Sjøl ble jeg kjempesterk som del av et par, men også sårbar og svak aleine. Sammen med (og uten) Egil følte jeg meg derfor både dobbel og halv.

Her skal også jeg sammenlikne Svein og Egil. Under ser du flere barnetegninger fra vi var 5-7 år gamle. Eksemplene viser at tegneferdighetene våre holdt et ganske høyt nivå, men at enegga tvillinger tross alt er forskjellige: Egil har alltid vært en uvanlig dyktig håndverker og ble tidlig rutinert, mens min egen utvikling har gått tråere (selv om jeg har blitt modigere med åra). Tegningene her vitner ellers om at vi begge først og fremst forteller med tegningene våre, ikke forskjønner verden eller avbilder virkeligheten.

Fordi personlighet i stor grad er noe vi blir født med, tror jeg at mange grunnleggende sett tegner på samme måte hele livet; den voksne beholder ofte stiltrekk som var synlige allerede i tidlige barnetegninger. Utviklinga etterpå er en justering fordi kroppen og hjernen modner. Uttrykket påvirkes selvsagt også av trening, erfaring og ikke minst impulser utenfra. Likevel gir medfødt talent og temperament muligheter og begrensinger som gjør seg gjeldende hele veien. Overfører jeg denne teorien til broren min og meg, synes jeg å se voksenstilen vår i barnetegningene her: Egil er sikker, tegner lett og korrekt. Svein er ikke like oppmerksom, men prøver hardt.

1. Sammenlikning: cowboy og fange i lenker (Egil og Svein 5 år)
Egils tegninger til venstre, Sveins til høyre. Jeg synes de eldste, intuitive barnetegningene har kunstneriske, mer sofistikerte kvaliteter som blir borte seinere. Ja, flinke oppskriftstegninger sjarmerer sjelden.



2. Sammenlikning: sittende mann (Egil og Svein 5 år)
Modell i rom. Sveins mann til høyre er vår egen pappa.



3. Sammenlikning: indianerscene (Egil og Svein 6 år)
Fri fantasi inspirert av tegneserier. Egils mesterlige tegning først, så Sveins.



4. Sammenlikning: soldater (Egil og Svein 7 år)
Soldatpropaganda og nazieffekter i tegneserier og filmer forførte meg og brødrene mine fra vi var bittesmå. Dette er guttegreier som er politisk ukorrekt, kanskje, men ikke verre enn voldsromantikken og militærestetikken i dag. Uansett irriterer jeg meg i ettertid mer over at jeg vrir hakekorset feil i tegningen min, at jeg legger kanonløpet foran personen i forgrunnen og ikke klarer å tegne tyskerhjelmer riktig. Godt at alle brødrene ble militærnektere (selv om Forsvaret gikk glipp av to uniformsnerder).



5. Flere tegninger fra vidunderbarnet Egil
Når jeg som voksen betrakter barnetegningene til tvillingbroren min, forstår jeg lettere den frustrasjonen jeg i mange år følte i forhold til egne tegneferdigheter. Jeg tegna selvsagt mer detaljert enn de fleste på min alder. Men Egils tegninger er rett og slett skremmende imponerende; hvordan han som femåring plasserer rette stolbein på gulvet, parallelt med hverandre og forskjøvet i rommet, hvordan han tegner gjerdestolper og hushjørner loddrett i et tredimensjonalt landskap på det flate arket, beskriver og forklarer former og volumer, rette og buede linjer, sirkler i forkortning, velger korrekte proporsjoner, knekker knær, albuer og fingre riktig vei, ja, til og med gjengir hestebein nesten som i virkeligheten. Jeg vokste rett og slett opp med et vidunderbarn: helt naturlig og uanstrengt tegna Egil det han så, huska og forstod. Jeg satte strekene feil.

Bortsett fra profiltegningen av meg, har Egil tegna motivene under uten å ha sett etter noe.




Jeg mista heldigvis ikke motet helt, men tegna uten å tenke for mye på det. Jeg øvde og trente. Men det var først som godt voksen at jeg innså at det gjelder å bli venner med det en har. En må utnytte og utvikle nettopp dette, være personlig og ikke konkurrere i å likne på andre. Da blir en ikke en mislykka kopi, men verdensmester i å være seg sjøl. Og det kan alle. Mulighetene er altså enorme, og seieren er bombesikker.

6. Mellombror Einars sjarmerende kunst
En trøst for en tapende tvilling er storebror Einars tegninger. Hans er enklere enn våre, men jeg liker dem bedre. De er sjarmerende naive og samtidig selvsikre, ryddige og behagelige. Jeg regner med at han har kikka på bilder og herma. For eksempel ser du den ekte Bjørn Wirkola her.



7. Foto-bonus: Firerbanden 1965

Det avslørende fotodokumentet til venstre viser hvem som er den egentlige lederen blant brødrene: minstemann Egil Nyhus (foran til høyre) har alltid vært råest, ikke bare på tegnepapiret.


PS. Bare for ordens skyld: jeg er selvsagt takknemlig for både tegnetalent, tvillingbror og andre utrolige tilfeldigheter. Jeg har fått rike fødselsgaver og trukket et vinnerlodd. Jeg unner dessuten Egil å være «den flinkeste».

Ok. Nok med nistirring på egen navle for i dag.

Se også:
• Flere av Sveins barnetegninger
• Barnetegninger brukt i ei bok
• Alle blogginnlegg om barnetegninger
• Tvillingbrødrenes voksentegninger

«Bildebokskolen» 62: Mer om kluss og kontroll

Summary in English: Picture Book Class # 62: Illustrations by Svein Nyhus' from his picture book "Up and Away" (original title "Opp og ut", 2008) showing both controlled and casually made effects; the first versions are early test drawings, the next the finished versions as printed in the book. The illustrator used pencil on tracing paper with digital colouring trying to combine a precise, controlled pencil technique with more lively details and contrasts; hair roughly painted with a brush, and backgrounds made of marbleized papers with randomly floating patterns. In 2008 Nyhus also made "Roy", a book with a more sketchy drawing style.

Her er en ny leksjon i «Bildebokskolen», mine tips og tanker til andre tegnere som vil lage bildebøker. Les det den som vil. Uansett: jeg fant noen gamle tegninger og tenkte jeg kunne gjenta litt om kluss og kontroll i illustrasjoner. Jeg liker nemlig både det som er tilfeldig og klussete, og det som er pirkete og kontrollert. Derfor forsøker jeg å lage bilder som kan være flere ting på én gang. Her er eksempler på det.

De første versjonene av motivene under er prøvetegninger til bildeboka «Opp og ut» fra 2008. De neste variantene er de samme motivene sånn de ble i den ferdige boka, altså etter at jeg hadde jobba enda mer med tegningene.



«Opp og ut« handler om en liten, modig snutefigur og en stor, engstelig steinmann som går til havet sammen. Fortellinga kan tolkes som en beskrivelse av motsatte kvaliteter, for eksempel liten og stor, modig og redd – eller kluss og kontroll.

Da jeg skulle illustrere historien, ville jeg kombinere forseggjorte, skyggelagte blyanttegninger med mer tilfeldige, marmorerte bakgrunner. Også håret på hovedpersonen skulle være mer lekent og spontant enn figurene og omgivelsene. På den måten ville jeg gjøre bildene rikere. Jeg ville også understreke forskjellen mellom den lille spretten med hår som vokser vilt og fritt, og den store steinskallen som sitter fast. For det er lettere å vise og fortelle noe når jeg bruker forskjeller og kontraster. Og variasjon skaper spenning.

Likevel har jeg begrensa virkemidlene for å gi boka et tydeligere særpreg. Det betyr at jeg har valgt noen få og tydelige hovedgrep, og holdt meg til dem. Jeg har for eksempel brukt få farger og valgt enkle, nakne motiver. Og teknikken er gjennomført. Da blir uttrykket mer slående, og boka tydeligere og helere. Dermed skiller den seg ut, den blir sett og gjør inntrykk. Håper jeg.

(Mange farger og detaljer er selvsagt også fint til sitt bruk, men grenseløs bruk av alt som går an, kan lett bli rotete, forvirrende og dermed uinteressant. Dessuten: hvis alt er like viktig og like gyldig, blir det rett og slett likegyldig.)





Selve tegneteknikken er grå og oransje blyanter på kalkérpapir fargelagt i photoshop. Jeg lagde mange skisser og prøvde mange teknikker, men endte opp omtrent der jeg begynte. Tre skritt fram og to og et halvt tilbake. Ganske typisk. Men krussedull-krøllene ble altså til sist rødt bustehår malt med pensel. Flammende og spirende. Spor av levende liv. Det er jeg glad for.

PS. Eksemplene her viser også at illustrasjonene både tjener og taper på at jeg tegner noe om igjen. Selv om det bare er små forandringer, taper jeg kvaliteter jeg hadde, og vinner noe nytt. Men jeg skjønner det ikke før jeg ser det. Ja, ja, det skal ikke være lett.

PPS. Og joda, jeg kjenner meg igjen både i den muntre, fryktløse optimisten og den usikre kolossen her. Jeg er begge.

Se også:
• Utvikling fra kontroll til kluss
• Enda mer om stiv og løs tegnemåte

Dessuten:
• Blogginnlegg, forlaget og wikipedia om «Opp og ut»
(og flere bilder fra boka her, her og her)
• Kjøp trykk av tegninger fra «Opp og ut»

«Bildebokskolen» 59: Digital fargelegging av en grå tegning (Illustratørtips)

Summary in English: Picture Book Class #59: Grey originals coloured digitally. In his new picture books about "Lars" (2011), Norwegian illustrator Svein Nyhus has combined paper collage with colouring in Photoshop. The idea was to speed up the process by using the same black pencil and grey paper, but the digital editing and testing afterwards took hours (example d shows the printed result).

Tegneteknikk-tips: illustrasjonsoriginal uten farger
Her viser jeg en kombinasjon av tegneteknikker jeg har skrevet om tidligere. Da jeg tegna til pekebøkene mine om Lars, som er en nye i høst, endte jeg nemlig opp med en variant av kollasjteknikken min. Denne gangen tegna jeg med svart og hvitt på grått papir. Etter å ha skåret ut bitene og skanna dem inn, fargela jeg alt på datamaskinen etterpå. Jeg tenkte at dette ville gjøre jobben lettere og raskere. Slik ble det ikke. Jeg slapp riktignok å bytte mellom ulike fargeblyanter og papirer, og fikk god kontroll over fargebruken, men brukte altfor lang tid på den digitale bearbeidinga og rakk ikke leveringsfristen.

a. Tegning med svart fargeblyant på grått papir
(På bildet under bruker jeg et blekkviskelær som er skåret til for å kunne arbeide mer nøyaktig og fjerne fargeblyantstrek.)
b. Figurer som er skåret ut og skanna inn for kollasj på datamaskinen



c. Digital fargelegging og bearbeiding i Photoshop
Figuren og andre bildeelementer blir lagt i hvert sitt lag i Photoshop slik at jeg kan flytte og bearbeide bitene hver for seg. Bakgrunnen er bygd opp av et innskanna papir med malingstruktur og en digital fargeflate. Jeg kopierte figuren for å teste flere fargemuligheter. Tegneserieøynene gjorde jeg om til prikkeøyne. Det er mange måter å fargelegge på i Photoshop, men jeg bruker ofte penselverktøyet med farva strek innstilt som color, soft light eller overlay i passende prosentstyrke.



d. Ferdig illustrasjon i boka
Her er figuren og bakgrunnen fargelagt ferdig og plassert nøyaktig på boksidene sammen med teksten.



Se også:
• Papirkollasj i Photoshop
• Fargelegging av blyanttegning i Photoshop
• Arbeidsprosessen med en annen Lars-illustrasjon
• Arbeidsprosessen med en nyere Lars-illustrasjon
• Arbeidsprosessen bak Lars-figuren

«Bildebokskolen» 58: Digital retusjering av gamle tegninger

Summary in English: Picture Book Class #58: Digitally correction of illustrations. In a fresh reprint of Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "The Greedy Kid" («Den grådige ungen», 1997/2011) the illustrations are slightly retouched; In the example below the colours are darkened and a few tiles on the chequered floor have been cleared up (to the right of the girl's plate). The drawing technique is water colours with grey pencil on top. The book is about a jealous big sister eating everything to get attention.

Høsten 2011 kommer bildeboka «Den grådige ungen» fra 1997 i nytt opplag. Den er skrevet av Gro Dahle og illustrert av selveste meg. Boka handler om ei storesøster som eter alt hun kommer over, men som nok egentlig bare er sulten på oppmerksomhet. «Den grådige ungen» var den første boka der jeg tegna med blyant istedenfor kulepenn. Redaktøren ville ikke ha «sånn Sesam Stasjon-stil», så jeg måtte finne på noe annet. Dette er en av de få gangene jeg har fått ordentlig motstand, og boka ble et viktig skritt i min egen lille utvikling som illustratør.

Til den nye utgaven måtte alle de gamle tegningene skannes inn på nytt. Da benytta jeg anledningen til å retusjere og justere detaljer i bildene digitalt. Viktigst var å forsterke kontrastene. Grå, blank blyant blir ellers lett altfor matt på trykk. Jeg ville også rette opp noe som har irritert meg i flere år: i kjøkken-tegningen har jeg vært slumsete med rutemønsteret på gulvet til høyre for tallerkenen til jenta. I det nye bildet har jeg forsøkt å rydde opp i det. Det tok sin tid. Ja, så opphengt i unødvendig pirk kan noen av oss være.



Den opprinnelige tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske). Legg forresten merke til hvordan jeg tegner «Kråkepappan». Det er et fritt sjølportrett der bustehåret kan likne på ei kråke.

Jeg forandra også tittelsida fordi den gamle typografien var for hard og upersonlig.



Se også:
• «Hemmeligheten til fru Plomme» fra 1999 med nye farger 2010
• Kjøp trykk av den grådige ungen og kråkepappan

«Bildebokskolen» 57:Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 8): Digital kollasj med grå papirbiter

Summary in English: Picture Book Class #57: A simple book illustration in different techiques: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows examples from the process behind a book illustration in his new "Lars danser" ("Lars dances", 2011), a picture book for small children. Nyhus works thoroughly when experimenting: step 1. The illustrator starts off with a simple character drawn with brush, black ink and colouring in Photoshop; step 2. Nyhus keeps the simple lay out, but slightly changes the characters and switches to pencil; step 3. He ends up with a third technique: collage with pencil on paper, edited digitally. The idea was to enrichen the textures and appearance and speed up the process by using the same black pencil and grey paper instead of different coloured pencils and papers, but the image editing and testing afterwards took hours; step 4. The final book illustration.

Her presenterer jeg enda en gang stadiene i en illustrasjonsprosess fra tidlige skisser til ferdig bilde i ei bok. Eksempelet er fra den enkle småbarnsboka «Lars danser» som kommer høsten 2011. Bildene under viser at jeg lagde flere versjoner og prøvde ut ulike figurer og teknikker. Bak hvert av bildene ligger det enda flere utkast.

1. Tidlige neglskisser og første prøvetegning
Det første bildet viser enkle strekutkast av tre bokoppslag med motiv og tekst i størrelse 50% av bokformatet. Den reintegna prøvetegningen er tegna med svart tusjpensel og fargelagt i Photoshop.



2. Nye figurer og ny tegneteknikk
Selv om «Lars danser» er en enkel pekebok for små barn, ville jeg gi figurene litt mer særpreg og ladning. Etter masse skissering endte jeg opp med en familie i pysjamas (eller fangedrakter). Istedenfor å tegne med grov tusj, brukte jeg blyant.



3. Enda en ny teknikk
Fordi jeg syntes fargene bak strektegningene ble litt tamme, valgte jeg like før jeg var ferdig med alt, en ny tegneteknikk. Kollasj med grå papirbiter skulle gi et rikere uttrykk. Bitene skanna jeg inn og bearbeida i Photoshop; der avgrensa jeg dem med tryllestaven og fargela så de grå flatene med penselverktøyet og utvalgte farger innstilt som «color», «soft light» eller «overlay» i passende prosentstyrke.



4. Ferdig illustrasjon på trykk
Papirbitene er her ferdig fargelagt og plassert sammen med bakgrunner, fargelag og tekst. Innpakningspapiret som danner stripene på gulvet, har jeg brukt før, både her og der. Aller sist fikk Lars-figuren prikkeøyne istedenfor tegneserieøyne. Puh!



«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)

Se også:
• Omstendelig utvikling av Lars-figuren
• Kollasj-teknikk med svart blyant på grått papir
• Arbeidsprosessen med en nyere Lars-illustrasjon

Bildebokskolen 56: Å tegne dyr

Summary in English: Picture Book Class # 56: Drawing animals. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows animals drawn in different styles and techniques - ranging from inelegant use of ball point pen and coloured ink in 1995, over shaded pencil and paper collage to unstrained brush strokes and further developed experiments today. More animals are here and here.

Det er mange måter å tegne dyr på. Personlig foretrekker jeg å leke med overdrevne former, naivistiske forenklinger og klisjeer som tydelig viser hva jeg mener. Andre liker mer poetisk naturromantikk, rask antydning eller detaljert hyperrealisme. For alt går selvsagt an. Når det gjelder illustrasjoner fins det heldigvis ingen fasitsvar, bare ulike løsninger som er gode på hvert sitt vis.

Selv om det er gøy å karikere figurer og tegne barnevennlig og forståelig, forsøker jeg å unngå det altfor riktige - og altfor søte. Særlig dyr blir lett for yndige, og dermed uinteressante og kjedelige, i en slags forutsigbar og overbrukt Disney-stil med ansikter tegna etter oppskrift og tegneseriestrek uten særpreg. Det er morsommere med personlighet og overraskelser. Ofte prøver jeg å tegne levende dyr og kropper i en «forenkla sleng», for eksempel ei rask mus som en utstrakt klump der alt henger sammen i en organisk bevegelse, altså at linjer fra halen og bakbeina fortsetter i ryggen, hodet og snuta. Jeg tenker i hvert fall at det burde være sånn.

Her viser jeg noen dyretegninger fra bøkene og illustrasjonene mine.

Eksempel 1: krokodiller

Jeg liker ikke krokodilla i «Sesam Stasjon ABC» fra 1995. Jeg var ennå fastlåst i en «riktig» og overkontrollert stil. Da «Verden har ingen hjørner» kom fire år seinere, hadde det skjedd en liten tegneteknisk revolusjon; der brukte jeg grå blyantnyanser istedenfor kulepenn og tivolifarger. Og jeg tegna dyret i profil for å få en mer slående komposisjon og tydeligere figur. Det ble bedre.



Eksempel 2: isbjørner

Den første tegningen er fra «Sesam Stasjon ABC» (1995) og utført med kulepenn og vannløselig tusj, den andre er en papirkollasj fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004). Figurene i den tredje illustrasjonen, som er fra 2011, er også tegna med grov blyant på farva papir, men denne gangen satt sammen i photoshop. I Sesam Stasjon-tegningen var den gule dokkefiguren, og delvis tegnestilen, bestemt på forhånd. Det er absolutt morsommere å arbeide friere.



Eksempel 3: elger

Dette eksempelet på forenkling har jeg vist før. Jeg foretrekker den stiliserte tusjelgen i «God natt, natt» fra 2009. Juleillustrasjonen fra året før ble dessverre litt overarbeida.



Eksempel 4: rever

Disse revene liker jeg, særlig den røffe streken i kollasjreven fra «Esops fabler» fra 2007, og at munnen der er plassert som den er. Da blir figuren mer personlig - og reven passe dumlur. Dessuten fins det ingen feil i kunsten. Jeg synes også jeg var modig som turte å tegne en fugl så barnslig enkel som i pekeboka «Lars danser» fra 2011.



Se flere dyr i andre blogginnlegg:

• Gamle og nye katter
• Gamle og nye frosker
• Kollasjdyr 2006
• «Esops fabler» 2007
• Karikerte aper 2011
• En papegøyemann 2012
• En snill elefant 2012
• Viltre hunder 2012
• ...og noen fisker 2003

Jeg sammenlikner like motiver andre steder i bloggen også, blant annet her. Dessuten, apropos dyrtegninger: Sjekk denne luringen fra 2013!