«Bildebokskolen» 23:Samme motiv i ulike tegneteknikker

Summary in English: Picture book class #23: Seascapes. Five illustrations from Svein Nyhus' picture books depicting the same subject in different techniques, styles and moods: 1. Simple, yet rich pencil drawing from philosophical "Verden har ingen hjørner" ("The World Has No Corners", 1999); 2. Majestic collage with marbleized paper from Princess Märtha Louise's "Why Kings And Queens Don't Wear Crowns" (2004); 3. Overwhelming waves in "Opp og ut" ("Up And Away", 2008); 4. Symbolic, vignette-like ink and brush drawing from quiet, sensitive "God natt, natt" ("Good night, night", 2009); 5. An unpublished sketch 2009 playing with texture. All illustrations have clearly constructed compositions and a nonrealistic style.

Å sammenlikne bilder som har noe felles, kan være både moro og lærerikt for den som er opptatt av tegneteknikk og bildeuttrykk. Det har jeg tidligere forsøkt å vise her, her, her, her og her. I dagens lille leksjon skal jeg kommentere tegninger av hav som jeg har tegna i løpet av ti år. Selv om utførelsen er forskjellig, har bildene flere tekniske likhetestrekk. Motivet i alle er for eksempel strengt komponert. Det vil si at bitene er bevisst plassert i forhold til hverandre for å skape spenning og et slagkraftig uttrykk, og for å passe til sideformatet, bretten i midten og tekstfeltet. Dette har både fordeler og ulemper: overkontrollerte konstruksjoner får ikke så mange «feil», men kan bli veldig stive og ufrie. Et annet fellestrekk ved bildene her er at jeg ikke har tegna realistisk, men isteden prøvd å gjenskape en følelse eller indre forestilling av hav.

Ellers er det som vanlig overdrevne figurer og dempa farger i et forsøk på å skape en forståelig, men likevel litt annerledes opplevelse og en mer følsom stemning enn i barnebøker med mer kommersielle formuttrykk. Dessuten ønsker jeg at innhold og form, det vil si motiv og tegnemåte, skal følge hverandre. Jeg prøver altså å tegne et rolig motiv på en rolig måte og et bråkete motiv på en bråkete måte. Selv om det ikke alltid blir sånn likevel.

1. «Verden har ingen hjørner» (1999)
De korte tekstene i «Verden har ingen hjørner» inneholder filosofiske betraktninger fra et lite barn. Dette ville jeg illustrere med enkle motiver uten mange detaljer, men med desto større rom for tankene. Tegneteknikken er blyant og viskelær på vannfarger som gir rike nyanser og et rolig, følsomt preg.

2. «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004)
Åpningsmotivet i Märtha Louises eventyrbok viser hovedpersonene på vei fra Danmark til Norge i kongeskipet «Dannebrog». Fortellertonen er morsom, temaet kongelig og handlinga en del av norsk historie. Derfor ville jeg lage majestetiske tablåer i karikert og dramatisk stil. De marmorerte papirene i kollasjen passa godt til dét, og var dessuten ypperlige som bølgemateriale. Virkelighetens dronning Maud måtte forresten innom Horten for å spy.

3. «Opp og ut» (2008)
Bildeboka «Opp og ut» handler om to venner som går for å finne havet. Møtet med havet blir dermed historiens høydepunkt, og jeg har forsøkt å uttrykke noe overveldende gjennom linjene i illustrasjonen til denne scenen. Tegningen er utført med grå og oransje blyanter på kalkérpapir. Den er siden skanna inn og fargelagt i photoshop.


4. «God natt, natt» (2009)
Gro Dahles godnattbok som kommer i oktober, innholder små, stillferdige tekster jeg har illustrert med stiliserte, lett naivistiske tusjtegninger. Jeg ville at bildene skulle være enkle, men slående, slik at teksten kunne få stå i fred uten for mange tolkende eller forklarende detaljer. Illustrasjonene her likner dermed mer på forsiktige vignetter i en diktsamling enn på store bildebokillustrasjoner. Og bildeuttrykket blir mer symbolsk enn virkelighetstro. Teksten om å vente og lengte i bildet under illustrerte jeg med en rolig horisont og et hav av små bølger. Den store formen i høyre kant kan leserne tolke som de vil.



5. Rask skisse
Spontane utkast blir selvfølgelig friskere og ledigere enn store, gjennomarbeida illustrasjoner der jeg flytter på hver bit og lapper motivet sammen. Under viser jeg en tilfeldig, ubrukt ideskisse fra arbeidet med «God natt, natt». Dette er en enkel, løs tegning med et tydelig hovedgrep. Det liker jeg. Jeg liker også å kombinere kluss og kontroll i samme illustrasjon. Og alle andre kontraster. Selv om motsetningene i dette tilfellet ble nokså ulogiske. Eller kanskje «stille robåt på opprørt hav» er litt spennende?

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:
• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 7. Pappaer tegne på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

Se også:
• Kjøp trykk av illustrasjonene

Bildebokskolen 10: Fra bok til teater og film (1)

Summary in English: Picture Book Class #10: From book to theatre and film (1). The pictures below show images from an animation short and a few theatrical adaptions of three picture books with illustrations by Svein Nyhus: Snill (2002), Sinna Mann (2003), and Why Kings and Queens Don't Wear Crowns (2004).

Noen av bildebøkene Svein Nyhus har illustrert, har blitt omarbeida til teaterstykker og filmer. Her kan du se eksempler på hvordan visuelle elementer fra disse bøkene er blitt tolka i andre medier. Det er viktig å understreke at filmer og teaterforestillinger inneholder bevegelse, lyd, romeffekter og andre virkemidler som gir rikere opplevelser enn bøkene og stillbildene her. Og at forfatter og illustratør ikke har blanda seg inn i oppsetningene, men gitt produsentene fritt spillerom.

1. Gro Dahles og Svein Nyhus' «Snill», som første gang ble utgitt i 2002, er blitt satt opp som små skuespill flere ganger. Bildene under viser Mamma, Pappa, hovedpersonen Lussi og Oldemor fra en av tegningene i boka og fra en dokketeaterforestilling i regi av Teater Felice ved Marte Malme i 2006.



2. Under ser du supersnille og stille Lussi fra «Snill» med handa i været bakerst i klasserommet, framstilt både i boka og i en teaterforestilling på Torshovteteret i Oslo i mai 2007. Skuespillerne er Anethe Alvsvåg, Hanne-Marte Sørlie og Cecilie Lundsholt, og fotografiet er fra Nordstrands Blad.



3. Bildeboka «Snill» ble også til en 10 minutter lang tegnefilm. Filmen ble regissert av Astrid Alma Åkra og produsert av Mikrofilm i Oslo. Filmen hadde premiere i 2006. Bildene under viser sofascenen i boka og i filmen. Her har animatørene vært ganske trofaste mot originalillustrasjonen.



4. Også klasseromsscenen i tegnefilmversjonen av «Snill» har beholdt mange elementer fra bokillustrasjonen. Legg forresten merke til hvordan synsvinkelen skifter her; i boka er det leseren som betrakter Lussi og resten av tablået utenfra, mens den samme scenen i filmen er sett fra der Lussi sitter:



«Snill» har ellers blant annet vært satt opp av Pantertanter i Trondheim i 2004 og av en ålandsk teatertrupp. Gro Dahle har dessuten skrevet om denne historien til ei fortelling i NRKs barnetime som hun har kalt «Lille frøken Linn og engelen i veggen». Flere av låtene derfra er med i en musikalsk skoleforestilling.

5. Også «Sinna Mann», en bildebok fra 2003 som handler om familievold, har blitt satt opp som en enkel teaterforestilling. Bildene under viser hovedpersonene i boka og i Teater Egals oppsetning. Forestillinga deres har blitt vist flere steder i Norge, blant annet i forbindelse med en turné i regi av Forum for Barnekonvensjonen og støtta av Redd Barna høsten og vinteren 2008. Skuespillerne i Teater Egal er Vivian Hein, Gunnar Strand og Gard Pedersen. (Foto:Terje Bendiksby /Scanpix)



I mars 2009 kom også en animasjonsfilm basert på boka «Sinna Mann».

6. Også Märtha Louises barnebok «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2004 har kommet i en sceneversjon. Den ble satt opp som figurteater av Hordaland teater høsten 2006. Bildene her viser hovedpersonene i en illustrasjon fra boka og som dokker i teaterforestillinga. Figurene er karikerte eventyrvarianter av virkelighetens kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav.



Se også:
•Teaterversjon av «Snill» på Åland 2009
•Svensk teaterversjon av «Snill» 2012

«Bildebokskolen» 7: Fra kontroll til kluss i tegninger (en personlig reise)

Summary in English: Picture Book Class #7: Drawing - from controlling to scribbling. Five father characters from different picture books by Svein Nyhus showing illustration styles and techniques changing from a more controlled use of pencil and eraser (1998), through collage (2003-2004), to a more straightforeward and lively technique (2008).

En bildebokillustrasjon kan utføres på uendelig mange måter. Enkel eller komplisert. fargesterk eller dempa, kontrollert eller klussete. Det siste har jeg et litt motstridende forhold til. Jeg liker begge deler, altså både detaljer, pirk og nitidig utført håndverk såvel som friske, ekspressive og direkte tak.

Uansett hvilket uttrykk eller hvilken bildeteknikk en velger, er det effekter og virkemidler som kan brukes godt eller dårlig. Ofte handler det om å finne en stil og en form som passer til innholdet eller budskapet en vil formidle. Det handler også om illustratørens personlighet, temperament og estetiske grunnsyn. Ja, kanskje aller viktigst er å lage bilder, og tekster, med personlig særpreg, uansett hvilken teknikk en velger. Og å formidle et nærvær og engasjement i prosjektet.

Her viser jeg en personlig utvikling fra kontroll til kluss og litt mer deilig kaos i fem eksempler fra bokillustrasjonene mine fra 1998 til 2008. Jeg sammenlikner ganske like motiver (lange pappaer), og alle tegningene er utført med blyant.

1. I bildeboka «Pappa!» fra 1998 prøvde jeg å tegne en fantastisk drømmepappa. Teknikken er blyant, viskelær og vannfarger. Jeg ville unngå konturer, men isteden forklare former og linjer med lys og skygge mot hverandre. Her hadde jeg full kontroll med detaljerte skisser på forhånd og nyspissa viskelær. Uttrykket kunne blitt veldig stivt og konstruert, men det gikk bedre enn jeg frykta. Bildene ble ganske myke og uanstrengte, men ikke særlig spontane. Og egentlig nokså tunge.

2. I illustrasjonene i «Verden har ingen hjørner» fra 1999 beholdt jeg blyantnyansene fra Pappa-boka, men innførte tydelige konturer. I tillegg klipte jeg ut enkelte deler og limte dem på bakgrunnen, som i eksempelet over. Dermed oppnådde jeg en kontrast og et spenn mellom stive streker og myke skygger. Uttrykket ble pent, men også litt fastlåst. Figurer og gjenstander ble klart definerte objekter i nakne tablåer nesten som i et dokketeater. Ja, her var det jeg som hadde styringa og trakk i trådene.

3. I tegningene i den psykologiske allalderboka «Sinna Mann» fra 2003, som handler om vold i hjemmet, slapp jeg meg mye mer løs. Det skyldtes ikke minst at jeg ikke hadde levert skisser til forlaget på forhånd, og derfor stod friere enn vanlig. Nøyaktige utkast og arbeidstegninger er vanligvis en stor hjelp, men kan også hemme og begrense. Nå ble det ingen omvei fra ide til ferdig bilde. Så istedenfor filing og pussing med gnikkeklut og viskelær som i tidligere bokillustrasjoner, ble det enkle, direkte streker på farva papir som jeg klipte ut og limte opp. Den rå og direkte metoden førte til en mer ekspressiv stil som uttrykker kraft og brutalitet. Det passa med innholdet i boka.

4. I «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» fra 2004 valgte jeg en tegneteknikk som skulle kombinere den nøyaktige kontrollen med en friere strek, som i Sinna Mann. Her ble figurene tegna fort med med grov blyant på farva papir, som siden ble skåret ut med skarpe, presise kanter og limt på bakgrunnen. I tillegg brukte jeg marmorert papir der fargene danner et mønster som er både tilfeldig og detaljert på én gang. En fin kombinasjon.

(Kollasjeteknikken med grov blyantstrek på farva papir videreutvikla jeg til en heldigital variant i «Hva sier reven?» i 2013.)

5. I bildeboka «Roy» fra 2008 gikk jeg enda lengre i å slippe meg løs. Jeg brukte en tjukk blyant og prøvde meg fram, men lot strekene stå selv om det ble klussete og litt feil. Dermed ble det mer prøvende, følsomt og levende. Blyantstreken ble forsterka i photoshop, der jeg også la inn fargene. Bakgrunnene er innskanna papir med malingsøl.

Jeg har hele veien forsøkt å lage enkle, slående komposisjoner og likevel gjøre uttrykket rikt og nyansert. Men jeg er en grundig mann og har lett for å overarbeide bildene mine. Derfor strever jeg etter et raskere, mer sleivete uttrykk som virker mer levende og spontant enn det overkontrollerte og tilsynelatende feilfrie.

(Aller modigst med klussinga mi har jeg nok vært i «Sånt som er» fra 2010. Småtegningene der er kjempesleivete, men jobben tok likevel fryktelig lang tid.)

Digitale foredeler og ulemper

Når en bruker digitale hjelpemidler og bilderedigeringsprogrammer er det mye lettere å kombinere kontroll og kluss i en illustrasjon. Det er for eksempel vanlig å skanne inn en rufsete skisse for å bearbeide og fargelegge den nøyaktig og kontrollert i photoshop. Dermed blir uttrykket både ledig og presist på samme tid. Men det digitale resultatet kan også bli for perfekt, så teknisk briljant at det virker unaturlig og dødt. Og de fleste forelsker seg lettere i noe levende med skjønnhetsfeil enn i et vakkert eller delikat parfymert lik.

Se også:
• Mer om kontroll og kluss
• Enda mer om stiv og løs tegnemåte
• Kjøp trykk av pappa med slips

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker:
• 3. Skog tegna på forskjellige måter
• 4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
• 16. Soverom tegna på forskjellige måter
• 23. Hav tegna på forskjellige måter
• 27. Katter tegna på forskjellige måter
• 43. «Fru Plomme» tegna på forskjellige måter
• 56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

«Bildebokskolen» 6:Linjer og former i en tegning

Summary in English: Picture Book Class #6: Lines and shapes in a drawing: As an illustrator Svein Nyhus likes to exaggerate and play with lines, shapes and contrasts. In an illustration for the picture book "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" he tried to make a caricature portrait of the tall and majestic King Haakon VII of Norway standing by a window. The pictures show some of the steps in the process of finding the right form for this character; to the left is shown an early rough, in the middle a clumsy attempt to make this better and to the right the finished illustration where lines are straightened up and the king's body seems more organic and elegant. Some of the same flowing lines were found in a green insect visiting the illustrator (the photo at the bottom).

Som alle tegnere har også jeg min egen, personlige smak og estetiske sans. Jeg liker for eksempel å overdrive og fortegne virkeligheten med mye bruk av kontraster. Jeg er også veldig glad i å leke med tydelig definerte og avklarte linjer og former, enten det er som i en tredimensjonal skulptur eller en flat silhuett.

Jeg lager derfor mange skisser for å finne den passende slengen og forløpet i en strek, de riktige buene, tyngde- og knekkpunktene i en form eller profil. Uttrykket kan bli kunstig og konstruert i forhold til en raskere, mer spontan og tilfeldig tegning. Og faren for at tegningen blir overarbeida og stivner, er stor. Men når formen er organisk og linjene flyter, kan det likevel oppleves levende, behagelig og naturlig.

I bildeboka «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»skulle jeg i en illustrasjon tegne en langstrakt karikatur av den ranke og majestetiske kong Haakon ved vinduet. Her er noen av stadiene i prosessen med å finne riktig form for den skikkelsen:



Figuren til venstre er fra en tidlig strekskisse. Den er grei nok, men litt likegyldig og ikke poengtert nok, synes jeg. I tegningen i midten prøvde jeg å videreutvikle figuren, men la til for mye og gjorde den isteden klumpete og uavklart. I den ferdige illustrasjonen til høyre klarte jeg å finne tilbake til grunnformene og stramme dem opp i en gjennomløpende svung, synes jeg. Kongen ser nesten ut som en elegant bokstav. (Tegningen i boka er enda litt strammere enn det bølgete papirklippet på bildet her).

Noen av de samme formene og linjene oppdaga jeg forresten i et grønt kryp som landa på tegnepapiret mitt en varm sommerettermiddag da takvinduene stod på vidt gap. Insektet hadde alt på rett plass, naturlig og organisk. Det var smekkert og smidig, karaktersterkt og kraftfullt. Og ganske bittelite. En visuell nytelse med vinger på.

Se også:
• Hele illustrasjonen i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
• Lange pappa-figurer 1998-2008
• Tegning av en annen stram herre 2012
• Datafigurer med sleng 2015
• Mer om stiv og løs tegnemåte

«Bildebokskolen» 1:En bokillustrasjon blir til (fra idé til bok 1)

Summary in English:

Picture Book Class #1: Making an Illustration for a Picture Book. Here the process of making the opening illustration in "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns" (2004/2005) is shown in five steps. First the illustrator Svein Nyhus had to find a subject, i.e. decide what to draw (picture 1). The next was to gather information and do research (2). Then a detailed rough and page layout was made (3). After this the illustrator started to work with the final art work, in this case using pencils, coloured papers and a collage technique. The last picture (5) shows the final result as printed in the book.

Nå vil jeg prøve på litt bildebokundervisning. Her vil jeg vise hvordan jeg lager en bokillustrasjon trinn for trinn.

Eksempelillustrasjonen er en tegning fra Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet, Märtha Louises barnebok fra 2004 som handler om da kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge i 1905. Kommentartekstene mine kommer før bildene her.

1. Bestemme motiv

Først leser jeg teksten og lager bittesmå skisser av hva det handler om for å få en oversikt.

Denne fortellinga åpner med at den nye norske kongen kommer over havet med båt fra Danmark. Fotografiet under viser den aller første tegningen jeg tegna til denne historien. Det handler om bølger, båt og tre hovedpersoner.

2. Sjekke detaljer og samle inn bakgrunnstoff

Denne fortellinga er ikke helt sann, selv om den handler om virkelige personer og begivenheter. Det betyr at jeg kan tegne og fantasere nokså fritt, men bør sjekke ting som skal likne på virkeligheten.

Bildet under viser Vihelm Arnesens maleri av det danske kongeskipet Dannebrog som kong Haakon kom med i 1905. Skipet i tegningen min bør se litt ut som det.

3. Lage en arbeidsskisse

Når jeg har bestemt motiv, det vil si hva jeg skal tegne, må jeg finne ut hvordan det skal se ut på papiret, altså hvilken form det skal ha og hvor det skal plasseres. Jeg prøver meg fram til jeg har en strektegning som viser omtrent hvordan jeg vil at den ferdige illustrasjonen skal bli.

Bildet under viser et detaljert strekutkast der jeg har plassert motivet nøyaktig på boksidene sammen med teksten. Fordi det bare er en strek, er det lett å forandre det som ikke er bra. Forlaget og forfatteren må godkjenne disse planene før jeg kan begynne på fargetegningen som skal brukes i boka.

En slik skisse kan sammenliknes med en arkitekttegning før en bygger på ordentlig.

4. Lage fargetegningen som skal brukes i boka

Når skissa er godtatt, kan jeg reintegne den, det vil si lage det samme motivet i form av en originaltegning i farger.

Tegneteknikken og materialbruken kan variere veldig i forskjellige illustrasjoner. I denne boka valgte jeg å tegne figurer og gjenstander med blyanter på farva kopipapir, klippe dem ut og lime dem sammen til et helt bilde som i en kollasj. Fordi jeg bare hadde papir i noen få farger, ble fargeskalaen i hver illustrasjon og gjennom boka helhetlig og behagelig. Med løse papirbiter er det også lettere å bytte ut deler, flytte rundt og prøve ulike komposisjoner.

Jeg lagde mange forsøk før jeg bestemte meg for hvilke biter jeg synes var bra nok. Det er uendelig mange muligheter, og sånn utprøving kan ta lang tid, men det ferdige bildet blir vanligvis mye bedre når jeg gjør det på den måten. Jeg kan forresten velge raske tegneteknikker eller langsomme og pirkete.

5. Den ferdige illustrasjonen

Her er den ferdige tegningen slik den er i trykt boka. Alle papirbitene er limt på plass, og designeren har plassert teksten der jeg har satt av plass til det. Bølgene er lagd av papir som er marmorert i et spesielt fargebad. Originaltegningen er akkurat så stor som den er gjengitt på trykk (ca. A3-størrelse).

Målet mitt med illustrasjonene i denne boka var å lage bilder som virka kongelige, det vil si store og mektige, litt kunstige og stive, men samtidig med fine detaljer, stor variasjon og kontraster. Jeg ville også at uttrykket skulle være friskt og levende. Derfor brukte jeg både rolige flater, sylskarpe papirkutt og grove, raske blyantstreker om hverandre. Dessuten er teksten en overdreven og leken karikatur av virkeligheten og det bør også vises i bildene.

Istedenfor å bruke saks og lim, kan en skanne inn blyanttegningene og flytte rundt på bitene i et dataprogram, for eksempel photoshop. Det kan ta litt lengre tid, men en får full kontroll og mange flere muligheter. En ulempe ved å jobbe digitalt kan være at en ikke får en papiroriginal som er enestående, mer stofflig og fargerik enn en reproduksjon, men at bildet bare er en usynlig samling elektronisk informasjon som en kan lage uendelig mange identiske kopier av.

Ble jeg fornøyd? Joda, selv om skipet ble stivt, vridd og rart.

Og hvor lang tid tok det å lage en sånn illustrasjon? Med forarbeid og kildegraving, skissering og tegning, pirking og klussing, teknikktesting, klipping, liming, prøving og feiling, ja, med stort og smått... skal vi se... litt over 40 år, kanskje? I hvert fall for meg.

Jeg viser en tilsvarende arbeidsprosess her (et annet motiv fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet») og her (en tegning fra «Moro-vers», 2000). Jeg forteller også litt mer om denne båt-illustrasjonen her.

Se også:
• En bokanmeldelse av «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
• Kjøp trykk av båt-illustrasjonen!

Flere reiseminner - Svein i USA 2006

Summary in English: Photo showing Princess Märtha Louise of Norway touring USA 2006 with the American edition of her children's book "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns". The banners behind the princess are decorated with Svein Nyhus' illustrations from the book.

Her kommer enda mer fra reisearkivet: Det norskamerikanske mann-og-kone-forlaget Skandisk, som ga ut Märtha Louises barnebok Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet i USA, inviterte forfatter og illustratør til Minneapolis i april 2006. 

Svein fikk fem begivenhetsrike dager med boksignering, vertskap og kunststudenter. Høydepunktet var påskegudstjeneste i kirke med resepsjonsdisk og kortautomat. Der måtte politivakt, prinsesse og alle andre fram å motta nattverd (alkoholfritt alternativ i den ovale koppen). Det var også moro å se hvordan driftige amerikanere selger bøker rett fra bagasjerommet på bilen og spiller på sag under søndagsmiddag med bordbønn. Og så var det jo festlig å bestige en badevekt med amerikanske måleenheter. 

Suvenirbildet under er tatt i Van Dusen-senteret der eventyrfortelleren underholdt Sons of Norway og bunadskledde kids. Bakgrunnsdekoren er Sveins tegninger fra boka.