Viser innlegg med etiketten Håret til Mamma. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Håret til Mamma. Vis alle innlegg

2. juni 2010

«Bildebokskolen» 32:
Samme historie fortalt på to måter: «Håret til mamma» og «Havet i hovedet»

Summary in English:
Picture Book Class #32: Same story told in two different ways:
Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Håret til Mamma" ("Mum's Hair"), published in Norwegian 2007, is a children's picture book about a girl and her mother suffering from mental illness. The story is told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop. The story was rewritten by the author and published as a therapeutic book in Danish in 2008 ("Havet i hovedet"/"The Sea in the Head"). This time "hair" as symbol for mind and mental condition was replaced by "ocean" as the metaphor. Norwegian artist Iben Sandemose made new ink illustrations.


Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Håret til Mamma» fra 2007 handler om ei jente og mammaen hennes som er deprimert og psykisk syk. I den korte, poetiske teksten i boka bruker forfatteren hår som metafor, et språklig bilde, for følelser og mental helse. Denne fortellinga kom i 2008 også i en dansk «skyggeutgave» under tittelen «Havet i hovedet». Det er en variant med ny tekst av forfatteren og nye illustrasjoner av Iben Sandemose. I denne leksjonen av bildebokskolen blir tre oppslag fra disse bøkene sammenlikna for å vise hvordan en fortelling kan få nye bilder, både språklig og visuelt.

Ideen om å lage en barnebok, eller egentlig et skjønnlitterært opplysningshefte, om psykisk syke foreldre kom opprinnelig som en forespørsel fra Socialt Udviklingscenter SUS i København. Men da Gro Dahle hadde skrevet manuset sitt, og viste det til forlagsredaktøren i Norge, ville hun heller ha den. Dermed skrev forfatteren en ny versjon til Danmark.

I den danske «Havet i hovedet» har fortellinga om jenta og mammaen fått en annen vri: istedenfor flokete hår som symbol for psykiske lidelser, bruker forfatteren opprørt hav som metafor. Gros forfatterstemme med gjentakelser, rytme og poetiske bilder er likevel tydelig i begge tekstene.

1. Rolig begynnelse med ladning og muligheter: Selv om grunnhistorien er den samme, gjør tegningene at «Håret til mamma« og «Havet i hovedet» virker veldig ulike. Begge begynner likevel med hovedpersonene: I den norske boka er det jenta Emma, i den danske lille Tulle. Men mens illustrasjonene i «Håret til mamma» viser mammaen, er hun ikke med i en eneste tegning i «skyggeboka». Illustratøren der overlater isteden til leseren å forestille seg henne. Et fortellerteknisk meget interessant valg.



2. Dramatisk midtparti: Mens Emma forsvinner inn i stormer og floker i håret til mamma, seiler Tulle inn i stormene på havet i hodet hennes. Men begge steder forteller forfatteren om en skikkelse som forsøker å hjelpe, som holder fast og styrer. I den danske utgaven er dette gjort enda tydeligere gjennom en opplysningstekst aller først i heftet. Den sier at det ikke er barns oppgave eller ansvar å hjelpe en syk voksen.



3. Trygg slutt: Som for praktisk talt alle barnebøker, ender også denne historien lyst, trygt og håpefullt, i alle fall inntil videre. Den spinkle huska med tynt tau er en forsiktig påminnelse om at det går opp og ned her i verden og det meste er usikkert.



Det blir kanskje feil å holde så forskjellige visuelle uttrykk og stiler opp mot hverandre som her. Sammenlikninger gjør det likevel lettere å se egenarten og kvalitetene ved et arbeid. Den store, innbundne boka har tunge, forseggjorte blyanttegninger fargelagt i photoshop, det danske heftet raske, lette og lyse tusjtegninger der figurene er morsommere og søtere. Begge uttrykk har sine sterke og svake sider. Hvilken versjon en leser vil foretrekke, avhenger både av personlig smak og den situasjonen boka brukes i. Uansett blir kommunikasjonen, altså formidlinga av budskapet og innholdet i fortellinga, forskjellig. Det blir også opplevelsen.

«Havet i hovedet» kan forresten bestilles direkte fra SUS. Heftet er gratis. Det er ikke den norske boka. Men det koster ikke noe å låne den på biblioteket. Eller å skumlese den i butikken.



Se også:
• Andre barnebøker av Gro Dahle på dansk:

24. mai 2010

«Håret til Mamma» og «Pappa!» på polsk

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "Håret til Mamma" ("Mum's Hair") has recently been published in Polish as "Włosy mamy". This is a children's book about a girl with a depressed mother, told in simple, poetic words and large pencil drawings coloured in photoshop. Nyhus' elaborate illustrations can also be found in "Tato!", the Polish edition of his own picture book "Pappa!" ("Dad!"), published in 2008.

Våren 2010 ble Gro Dahles og Svein Nyhus' «Håret til Mamma» fra 2007 utgitt på polsk. Det er en billedbok om Emma og mammaen hennes som er deprimert og psykisk syk. Historien blir fortalt gjennom en kort, poetisk og symbolsk tekst om det flotte håret som floker seg til og blir et villniss. Boka er illustrert med store, fargelagte blyanttegninger.

I anledning den utenlandske utgivelsen minner vi om Googles smarte oversettingstjeneste. For eksempel blir polske omtaler av «Håret til Mamma» slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik, slik og sånn når Google oversetter dem til norsk. Automatiske maskinoversettelser blir litt merkelige, men gir likevel nyttige stikkord som forteller hva de fremmede tekstene handler om. Dessuten ble vi imponert over hvor mange nettkommentarer det allerede finnes om en oversatt barnebok fra et lite land. Det er tydeligvis lett å produsere tekster og legge dem ut. Sånn som her.

Det polske forlaget heter for øvrig EneDueRabe og holder til i Gdańsk. Oversetter er Helena Garczyńska. En hyggelig gjeng!

I 2008 utgav det polske forlaget Sveins billedbok «Pappa!» under tittelen «Tato!» (du kan bla litt her). Boka, som opprinnelig ble utgitt i 1998 (og i en miniutgave i 2005), har også kommet på gresk (2002), fransk (2005) og italiensk (2007), hver gang i små opplag.

Forfatteren mistenker at intressen fra utlandet skyldes de «vakre og følsomme» blyanttegningene og det allmennmenneskelige motivet: boka handler om en liten gutt som lengter etter pappa og dikter opp en fantastisk drømmeversjon av ham. For både store og små tenker på faren sin, enten han er der eller ikke. Dessuten trodde forleggerne kanskje at boka kunne bli en populær farsdagsgave? Vel, det ble den ikke, og verken forlag eller forfatter har tjent stort på disse oversettelsene. Og det er det vanlige for oversatte barnebøker. En klok markedsfører i Gyldendal sa det slik: «Dette er ikke bissniss, det er kulturutveksling».




Mens «Włosy mamy» ble presentert i et foredrag om deprimerte kvinner andre pinsedag 2010, leste forfatteren sjøl fra «Tato!» i tegnemøter med barn i Gdansk 2008 og Warzawa 2011. Han presenterte forresten også den italienske utgaven i en liten opplesning i Bologna 2007. Pussige greier.

Se også:
Polsk utgave av «Snill» 2011
• Svein Nyhus på besøk i Polen 2008 og 2011

19. mai 2010

«Bildebokskolen» 30:
Tegnevanter (illustratørtips 1)

Summary in English: Picture Book Class #30: An illustrator's tip: the use of cotton gloves prevent smudging a pencil drawing or spoiling the paper with fat from the skin. (Gloves also make it easier to move the hand smoothly over a graphics tablet.)

Jeg bruker ofte vanter for å beskytte papiret når jeg tegner. Da unngår jeg å gni inn fett fra huden som kan gjøre det vanskeligere å bruke vannfarger eller blyant etterpå. Myke bomullsvanter kan også brukes som fille for å gni utover blyant eller pastellkritt. De er dessuten lett å skifte hvis jeg vil holde meg rein på hendene.

Jeg kjøper vanter på apoteket og klipper av fingertuppene på dem for å få mer følelse og kontroll med tegneredskapet jeg holder i. Det finnes også spesielle «ustillingshansker» for å håndtere kunstverk uten å skitne dem til. Engangshansker i latex fungerer ikke.

Det kan også være lurt å bruke et stykke papir under tegnehanda for å unngå å sette av fett, svette og skitt. Et papirstykke ligger dessuten i ro og gnir ikke streken utover som håndbevegelser kan gjøre.

På bildet jobber jeg med blyant og viskelær på kalkérpapir for å lage en tegning til «Håret til mamma» i 2007. På kalkérpapir er det veldig lett å smøre streken utover og lage myke gråtoner, men det er like lett å skitne til alt, så hansker er derfor til stor hjelp.

Du ser også bilder av vantene mine her og her.

Bonustips: Tørre vanter kan også være nyttig for den som sliter med at klam hud ikke glir lett på et digitalt tegnebrett, men bremser håndbevegelsene og hemmer tegneflyten.

Se også:
Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging

15. desember 2009

«Bildebokskolen» 27:
Kattetegninger

Summary in English: Picture Book Class # 27: Drawings of cats by Norwegian illustrator Svein Nyhus showing a change in style and technique in his picture books - ranging from inelegant use of ball point pen and water colours in 1995, over shaded pencil and collage experiments to unstrained brush strokes in 2009.

Som jeg har nevnt flere ganger før, kan det være interessant og gøy å sammenlikne bilder, for eksempel egne tegninger eller ganske like motiver. Her viser jeg kattetegninger fra åtte av bildebøkene jeg har illustrert. Teknikken varierer fra kulepenn og vannfarger, over blyant og papirkollasje til tusjpensel og digital fargelegging.

Selv om ingen av kattene her er særlig godt tegna, er jeg veldig fornøyd med utviklinga fra den kjedelige, «barnevennlige» stilen i den første illustrasjonen til den uvørne streken i den siste. «Den grådige ungen» er forresten den første boka der jeg turte å bruke blyant i tegninger som skulle trykkes. Teknikken oppstod litt tilfeldig da forlaget ikke ville ha «sånn Sesam Stasjon-stil». Den kommentaren gav meg en ny retning. Så tusen takk for den!

Hvis du klikker på bildene, får du se hele illustrasjonen.

«Sesam Stasjon ABC» (1995) og «Den grådige ungen» (1997)


«Verden har ingen hjørner» (1999) og «Moro-vers» (2000)


«Roy» (2008) og «God natt, natt» (2009)



Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:
3. Skog tegna på forskjellige måter
4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
7. Pappaer tegne på forskjellige måter
16. Soverom tegna på forskjellige måter
23. Hav tegna på forskjellige måter
43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

Se også:
En forsidekatt 2012
En katt i «Hva sier reven?» 2013
Kjøp trykk av kattetegningene fra «Den grådige ungen», «Moro-vers» og «Håret til mamma»

9. august 2009

«Bildebokskolen» 21:
Marmorering av papir

Summary in English:
Picture Book Class #21: Marbleizing paper. Several of Svein Nyhus' illustrations are made as collages with coloured and marbleized papers. Paper marbling is a craft with long traditions, but Svein does it the simple way; He dips plain paper onto thinned oil paint floating on the surface of a thickened water solution. As oil and water don't mix, the result is a monotype with patterns similar to marble. Near the bottom of this blog post there are three book illustrations with marbleized paper in the background. Marbled paper in illustrations may seem trivial and trite, but can also make a pattern of vivid shapes and details that stimulate the imagination of the reader.

Flere av bokillustrasjonene mine er utført som kollasjer av småtegninger og marmorert papir. Teknikken for å lage papir med marmorliknende mønstre bygger på at vann og olje ikke blander seg. Kort sagt er det bare å dryppe oljemaling i et vannbad så det oppstår et overflatemønster, legge et papir oppi og løfte fargene av på det. Forklart mer detaljert foregår det på denne måten:

1. Først lager jeg en blanding av vann og tapetlim i ei bøtte. En kan også bruke flytende tøymykner eller noe annet som gir vannbadet en tjukkere konsistens.

2. Denne blandinga heller jeg i et flatt kar. For å få plass til store papirer, har jeg lagd et kar av en kommodeskuff kledd med en dekningsplast jeg har stifta fast (se karet øverst til venstre i fotografiet under).

3. Deretter tynner jeg ut oljemaling (fra tuber) med løsemiddel til jeg får en fargeblanding som drypper. Det er lurt å lage flere farger i hver sine begre eller glass. Fargene tilpasser jeg til illustrasjonen jeg skal lage.


4. drypper jeg malinga på vannet. Jeg bruker pensel eller plastpipetter som jeg har fått gratis i en hobbybutikk. Oljefargene legger seg som en film på vannet og danner et mønster det er vanskelig å kontrollere. Og nettopp det er hovedpoenget: at mønsteret blir tilfeldig og rikt. Det er likevel mulig å blåse lett på oljefilmen eller tegne forsiktig med et strå for å lage spesielle tegninger. En kan også bruke en grov kam for å lage kammønstre, eller skvette for å lage stenkmønstre. Personlig har jeg ofte valgt lysere farger og mer tilfeldige flekker enn i tradisjonelt dekorpapir.

5. Papiret legges forsiktig, men bestemt ned i fargefilmen slik at hele arket får kontakt uten luftbobler mellom. Jeg griper tak i hjørnene og legger store papirer på plass omtrent som jeg ruller ut et teppe. Papiret løftes opp igjen med det samme. Og vips, så har mønsteret festa seg til arket! Dette går fort. Avtrykket på papiret er et engangstrykk, og det er nødvendig å dryppe farger i vannet for hvert papir en skal dekorere. Vannbadet skifter jeg ut først når det er blitt veldig møkkete eller gått nesten tomt.



6. Deretter henger jeg det våte papiret til tørk på en klessnor.



7. Når papirene har tørka, bruker jeg strykejern for å jevne ut de verste buklene.


8. Bunken med mamorerte papirer blir et varelager jeg kan bruke når jeg skal velge papirbiter til en kollasj.



Jeg har bare brukt vanlig oljemaling og vann, men det finnes mer avanserte oppskrifter, blant annet for vannløselig akrylmaling, og også ferdige marmoreringsfarger som er lettere å bruke. Det er ellers fint å ha god plass til å legge utover ark og til å søle når en jobber. Sjøl har jeg kjøpt store ark billig på et trykkeri, og marmorerer fort uten å tenke så veldig på kvaliteten. Jeg har hatt vannbadet ved dusjen hjemme og brukt den til å skylle vekk tapetlimklumper som setter seg på papiret. Men metoden kan også utføres smått i en isboks. Eller skikkelig grisete utendørs. Det er bare å eksperimentere i vei og leke. Uansett hvordan en gjør det, er det lett og fort å lage intrikate mønstre. Dagen etter har jeg strøket og sortert de tørre papirene.

Ferdige illustrasjoner

Marmorert papir i en illustrasjon kan oppleves som overflatisk pynt og banalt effektmakeri. Men det kan også gi et levende, rikt og detaljert mønster av abstrakte former som kan pirre fantasien. Papiret kan dessuten skape en fin kontrast til andre teksturer, flater og teknikker i bildet. I tegningene under har jeg brukt marmorert papir som bakgrunn. Illustrasjonene er henta fra bildebøkene «Snill» (2001), «Tikk takk, sier Tiden» (2005) og «Håret til mamma» (2007). I den sistnevnte boka skanna jeg inn mønstrene og bearbeida dem videre i et bilderedigeringsprogram. Du kan se andre eksempler her, her og her.



Bonus: Bildet til venstre viser en festlig bieffekt etter noen dager med marmorering og sprutebilder barbeint på badet. Kunst på egne bein. Sånt er gøy.

19. februar 2009

«Bildebokskolen» 4:
Mer om tegneteknikk - samme motiv i ulike teknikker

Summary in English: Picture Book Class #4: Same illustration drawn in different styles. When working with the illustrations for Gro Dahle's"My Mum's Hair" (original title "Håret til Mamma", 2007), Svein Nyhus experimented with two completely different types of styles and techniques; The first drawing shown here was bulid up by simple figures and objects cut out in paper; the second (and final) version of this illustration was made using grey and orange pencils on tracing paper with colouring and editing in photoshop. The illustration for the colophon page of the book also went through this trial and error process (the two pictures at the bottom of this entry). The illustrator is still not sure if it was right to change to the more elaborate style.

Her er enda et eksempel på hvordan ulike tegneteknikker kan påvirke uttrykket i en illustrasjon.

Da jeg skulle lage illustrasjoner til bildeboka «Håret til Mamma», som ble utgitt i 2007, var jeg som alltid usikker på hvilken tegnemåte jeg skulle velge. Derfor tegna jeg den første store illustrasjonen i to helt forskjellige stiler.

Gro Dahles åpningstekst i boka er:

Dette er Emma.
Og dette er Emmas Mamma.
Verdens peneste Mamma,
verdens aller fineste Mamma.
For hun er Emmas Mamma.


Og slik løste jeg illustrasjonen til denne teksten:

1. Åpningsbildet i boka slår an tonen og presenterer hovedpersonene. I den første prøvetegningen under er figurene og detaljene enkle og tydelige. Dette er en papirklipp-teknikk der bitene ikke er limt til en papiroriginal, men plassert på bakgrunnen ved hjelp av photoshop. Selv om det kanskje ser lettvint ut, brukte jeg lang tid på å prøve meg fram med teknikk og former.



2. Da jeg skulle lage resten av tegningene, hadde det gått flere uker, og jeg var jeg blitt usikker igjen. Derfor valgte jeg like godt en helt annet tegneteknikk for illustrasjonene i den ferdige boka (tegningen under). Dessverre eller heldigvis.

Det samme motivet som i prøvetegningen ble nå tegna overdrevent sukkersøtt og barokt. Tegningen er utført med grå og oransje blyant på kalkerpapir i stort format og fargelagt i photoshop med marmorerte papirbakgrunner som er skanna inn:


Det samme teknikkskiftet gjaldt også illustrasjonen på kolofonsida bak i boka. Prøvetegningen under står til venstre, den ferdige bokillustrasjonen til høyre:



Jeg er fortsatt ikke sikker på hvilken av disse tegnemåtene som er best. Dumt at jeg ikke klarer å få begge deler og alt på én gang.

Se også:
Mer om tegneteknikken i «Håret til mamma»
Om helhet og variasjon i illustrasjonene
En annen bok med samme handling
Kjøp trykk av illustrasjonen!

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker:
3. Skog tegna på forskjellige måter
7. Pappaer tegna på forskjellige måter
16. Soverom tegna på forskjellige måter
23. Hav tegna på forskjellige måter
27. Katter tegna på forskjellige måter
43. «Fru Plomme» tegna på forskjellige måter
56. Flere dyr tegna på forskjellige måter