SVEIN NYHUS: Bildebokskolen

Viser innlegg med etiketten Bildebokskolen. Vis alle innlegg

6. november 2012

Bildebokskolen 67:
Tilfeldig tekst kan gi overraskende resultat

Summary in English: Picture Book Class #67: A random text turns out to work ok in a picture book for small children. When making his new book "Lars is not" (Norwegian title "Lars er ikke", 2012), illustrator Svein Nyhus stumbled over a short dummy text (picture #2) that could go together with any of the simple animal illustrations in the book (picture #3): "And here's the mouth. It can bite." Still, Nyhus used the original text in the finished book (as the layout plan shows in picture #1).

Da jeg jobba med pekeboka «Lars er ikke», som kom i høst, oppstod det tilfeldigvis en ny, superkort bildeboktekst som passa helt ok til bildene. Selv om jeg ikke brukte denne nye teksten, ble det en fin påminnelse om at det ikke fins korrekte fasitsvar for illustrasjoner og skjønnlitteratur. Det handler bare om forskjellige muligheter - som alle kan være gode på sin måte.

Teksteksempelet i bildene under viser også at slående enkelhet stort sett alltid funker (selv om mylder og overflod selvsagt også kan være fint). Og det viser altså at tilfeldigheter kan føre til uventa resultater.

1. Detaljert sideoversikt med riktig tekst

Layout-oversikten for «Lars er ikke» viser alle sidene med teksten sånn som jeg planla den (og omtrent sånn den blei i den ferdige pekeboka).

2. Tidligere tekst og oppsett som grunnlag for nye sider

Da jeg skulle lage den nye boka, brukte jeg det samme oppsettet og den samme teknikken som i de to første Lars-bøkene. Jeg kopierte derfor en gammel photoshop-fil med riktig layout som mal for alle de nye sidene. Jeg valgte tilfeldigvis teksten «Og her er munnen. Den kan bite.» fra «Lars er Lars».

3. Samme tekst passer til alle motivene!

Jeg kopierte altså de samme, vilkårlige tekstlinjene og brukte dem som foreløpig blindtekst på alle sidene i den nye boka. Deretter la jeg inn motivene, forandra og flytta på dem, før jeg aller sist gjorde meg helt ferdig og også erstatta blindtekstene med riktig manus.

Men se! «Og her er munnen. Den kan bite.» ville ha passa fint til alle dyretegningene! Ja, det kunne blitt en veldig annerledes bok hvis jeg gjentok én og samme strofe på hvert eneste oppslag.

Jeg får prøve ut dét grepet en annen gang. Eller kanskje ikke. Idéen er litt morsom, og rampete, og sikkert også inspirerende for noen barn, men den er litt for tynn til å holde gjennom en hel bok, kanskje.

Se også:
• En tilfeldighet som påvirka en detalj i en tegning
• Kreative tilfeldigheter i papirkollasjer
• Andre blogginnlegg om tekst i bildebøker

9. september 2012

Bildebokskolen 66:
Inspirert av en tilfeldighet (og lurt med figurer i profil)

Summary in English: Picture Book Class #66: Inspiration from coincidences. In his new picture book about "Lars" (2011), Norwegian illustrator Svein Nyhus has combined paper collage with colouring in Photoshop. Here he shows how a random spot on the bathroom floor helped him turning the elephant's trunk into a profile and a characteristic and recognizable silhouette.

I høst kommer «Lars er ikke», pekebok nummer tre i serien om Lars. Teksten og bildene er fortsatt veldig, veldig enkle, og tegnestilen og kollasjeknikken er som i fjor.

I denne leksjonen i «Bildebokskolen», mine små råd og kommentarer om bøker og bilder, viser jeg hvordan tilfeldigheter kan hjelpe til i arbeidet. Denne gangen gjelder det en flekk som fikk meg til å forandre en detalj i en illustrasjon i den nye boka.

1. Skisser og første originalforsøk

Til oppslaget «Lars er ikke en elefant» valgte jeg først å tegne hovedpersonen som en tjukk koseelefant sett rett forfra. Figuren skulle fylle hele sida. Jeg hadde flere varianter på skissestadiet, men den ene kunne være like grei som den andre. Det gjaldt som vanlig bare å velge.

2. Flekk inspirerer til profil

Jeg var likevel ikke helt fornøyd. Jeg jobber mye for å lage tilsynelatende raske, lettvinte løsninger. Elefanten var ok, men jeg hadde sett meg blind på kanskje det viktigste ved formen på figuren: da jeg dagen etter tilfeldigvis oppdaga en flekk på baderomsgulvet, skjønte jeg straks at snabelen selvfølgelig måtte gjengis i profil! En figur der silhuetten har gjenkjennelige former og står på en rolig bakgrunn er selvsagt mye lettere å oppfatte enn en sammentrykt klatt med overlappende deler. Ja, profiler og silhuetter, for eksempel figurer med tydelige armer og bein ut fra kroppen, er et visuelt triks som er vanlig i all slags illustrasjonskunst, ikke minst i tegnefilmer. Kommunikasjonen blir mer effektiv. Det blir lettere å se hva en tegning forestiller.

3. Ferdig illustrasjon

Her er elefantfiguren tegna enda noen ganger, klipt ut, skanna inn, fargelagt i Photoshop og til sist plassert på boksida.

Motivet fikk en ny vri. Men ikke bare det. Elefantgutten gikk fra å være en passiv klump som er for tung for sykkelen sin til å bli en stor, liten elefant, aktiv og sterk nok til å løfte et helt hus, selv om det bare er klosser.

Elefant-oppslaget kom likevel ikke med i den ferdige boka. Redaktøren syntes pekeboka allerede hadde nok likeverdige dyretegninger og fjerna fire av dem. Ja, ja. Mye jobb for ingenting. Men greit nok. Enkelhet er en dyd. Og det ble i det minste et blogginnlegg om tilfeldigheter som inspirerer.

For tilfeldigheter kan virkelig gi nye ideer. Jeg synes særlig at former jeg ser i andre ting, gjerne sånne som har oppstått fritt og tilfeldig, ofte kan være veldig spennende og fine. De er i alle fall mye mer originale enn de formene jeg klarer å konstruere sjøl ved hjelp av begrensa fantasi og tankekraft. Det er likevel sjelden jeg bruker metoden i tegnearbeidet. Jeg velger det trygge, hermer etter en virkelighet og bruker formler og oppskrifter. Det burde jeg nok gjøre noe med. Være modigere og ta sjanser.

Se også:
• Tilfeldigheter kan også gi en ok tekst
• Kreative tilfeldigheter i papirkollasjer
• Andre blogginnlegg om Lars-bøkene

2. september 2012

«Bildebokskolen» 65: / Fra skisse til ferdig illustrasjon 9:
Digital kollasj av papirbiter i én farge

Summary in English: Picture Book Class #65: Digital collage and colouring of monochrome pencil drawings. Here the Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows the technique and process behind an illustration from "Lars is not" (original title "Lars er ikke", 2012), a picture book for small children: Step 1. Text ideas and early roughs; Step 2. A simple storyboard with thumbnails for all pages; Step 3. Original art work made with black pencil on monochrome paper; Step 4. Drawn elements cut out and pasted on white paper before scanning; editing and colouring as a digital collage in Photoshop; Step 5. The final book illustration.

Her kommer et nytt eksempel på hvordan jeg lager en bokillustrasjon, vist i trinn fra skisser til ferdig tegning. Eksempelet er fra «Lars er ikke», ei ny pekebok om Lars som kommer høsten 2012.

Jeg skreiv om den samme prosessen og kollasjeteknikken i fjor: hvordan jeg skisserte, tegna blyantoriginaler, klipte ut, skanna inn, fargela i Photoshop og til sist plasserte tegninger og tekst på boksidene. Det gjør jeg her også:

1. Manusutkast og ideskisser

Først lager jeg manus. Dette er småbarnsbøker med veldig korte tekster, svært få detaljer og høyt bla-tempo. Jeg jobber derfor ut fra en enkel hovedidé. Jeg drodler i vei uten å sensurere eller begrense meg, men noterer små og store innfall i en myldre- og samlefase som pågår til og fra over lang tid. Deretter, i en konsentrert og analytisk redigeringsfase, velger jeg ut de delene jeg synes passer best til prosjektet, og konstruerer et manusforslag. Enkelhet, gjentakelser, overraskelser, rekkefølge og barneperspektiv er viktig her. Jeg liker også pussigheter, undring, antydninger og hemmeligheter, overdrivelser, variasjon og kontraster. Men jeg må altså lage det veldig, veldig enkelt. Det kan være vanskelig nok.

(Jeg lager flere ideutkast enn jeg viser her. Jeg har også små samtaler med huskonsulenten og forlagsredaktøren om innholdet.)

2. Detaljert sideoversikt

Når manuset er bestemt, lager jeg en disposisjon over alle oppslagene i boka. Jeg tegner små negleskisser av hver side og plasserer tekster og motiver på riktig plass. Denne planen er som en storyboard for en film, og et nyttig redskap for å holde oversikt i arbeidet videre.

(Jeg foreslo å lage ei bok med en innmat (materie) på 40 sider. Det minste omfanget for ei bildebok er vanligvis 32 sider, deretter øker sideantallet i trinn på åtte sider på grunn av størrelsen på trykkarkene.)

3. Originaltegninger uten farger (svart fargeblyant på gråblått papir)

Da jeg eksperimenterte med tegneteknikken til de første bøkene om Lars i fjor, endte jeg opp med svart blyant på grått kopipapir. Fordi jeg ikke fant grått papir denne gangen, valgte jeg en blå papirfarge med omtrent samme valør (lyshet). Jeg foretrekker tjukk blyant og forsøker å tegne både enkelt og variert. Deretter skjærer jeg ut bitene med papirkniv. Ved å kombinere grove, spontane blyantstreker med skarpe, presise papirkutt oppstår det et rikere visuelt uttrykk med både kluss og kontroll. Både løst og fast, ledig og stivt, teksturert og glatt, følsomt og hardt.

4. Innskanning og digital bearbeiding

a. Originalbiter (figurer som er skåret ut og skanna inn for kollasj på datamaskinen)
Etter å ha skåret ut figurer og gjenstander, limer jeg dem på hvitt papir og skanner alt inn med litt forsterka kontrast. Deretter åpner jeg filene i Photoshop og velger desaturate (tatstatursnarvei «shift+cmd+U» på en mac) for å gjøre den blå papirfargen nøytralt grå før jeg bearbeider og fargelegger bitene videre.

b. Digital fargelegging og justering
Bitene blir lagt i hvert sitt lag i Photoshop slik at jeg kan flytte og forandre bildeelementene hver for seg. Jeg bruker tryllestaven («W») og lassoverktøyet («L») for å reinskjære figurene og fjerne det hvite rundt dem. Bakgrunnen i bildet består av et papir med malingstruktur og reint digitale fargeflater. Jeg kopierer figurer og biter for å teste ulike fargemuligheter. Det er mange måter å fargelegge på i Photoshop, men jeg bruker ofte penselverktøyet («B») med farva strek innstilt som color, soft light eller overlay i passende prosentstyrke.

5. Ferdig illustrasjon i boka

Her er figurer og bakgrunn ferdig retusjert, fargelagt og plassert sammen med teksten.

Teknikken gir god kontroll men tar lang tid

Digital kollasjteknikk gir god kontroll, men bildene kan lett bli så reine og feilfrie at uttrykket virker hardt og kaldt. Metoden er også forholdsvis lett å gjennomføre, men består av flere delprosesser og krever mye retusjering. Teknikken tar derfor ganske lang tid: Jeg slipper riktignok å bytte mellom ulike fargeblyanter og papirer, jeg kan tegne fort og rette opp feil på datamaskinen etterpå, men jeg blir også usikker, lager for mange likeverdige figurvarianter og bruker kjempelang tid på innskanning, digital reingjøring, retusjering, fargelegging og så videre.

Redigeringsprogrammet gir også så mange muligheter for å forandre detaljer og effekter at det nesten hemmer mer enn det hjelper. All utprøving bremser arbeidstempoet, og det blir vanskelig å velge. Ikke-digitale papiroriginaler med uforanderlige tilfeldigheter er derfor kanskje best likevel, i alle fall raskere og mer levende? Slik også livet mangler angreknapp, bare skjer, går framover og ikke kan gjøres om.

«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)
• 8. Digital kollasj av grå papirbiter («Lars danser»)

Se også:
• Digital fargelegging av en grå tegning («Lars danser» 2011)
• Heldigital tegning ved hjelp av en tegneskjerm («Lars er stor» 2013)

5. juni 2012

«Bildebokskolen» 64:
Stikkord som hjelp til å fokusere

Summary in English: Picture Book Class # 64: "Angry Man" (original Norwegian title "Sinna Mann", 2003), Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book about domestic violence, has recently been published in Serbian. The notes in the photo here are from the illustration process, showing the writer's advice to the illustrator who didn't feel comfortable making scary pictures for children; the words read: "Make it harrowing". The illustrator often use simple key words to define goals, keep the focus and limit the use of visual effects. The finished book has been described as both disturbing and important.

«Sinna Mann», en alvorlig bildebok om familievold som Gro Dahle og jeg lagde i 2003, kommer på serbisk denne måneden. Det gir meg en anledning til å kommentere boka i «Bildebokskolen», mine små råd til andre tegnere og fortellere.

Stikkord

Denne gangen vil jeg vise hvordan jeg bruker stikkord for å samle tankene og lage «regler» når jeg jobber med bøker eller bilder. Nedskrevne ord kan nemlig gjøre det lettere å holde på én hovedidé for innholdet eller uttrykket, særlig når arbeidet er omfattende eller går over lang tid.

Jeg liker små hjelpeord som definerer klare mål. De hjelper oppmerksomheten min, rydder opp i tankene og markerer en retning i alle forvirrende innfall og visuelle muligheter. Med et overordna hovedmål blir arbeidet og prosjektet rett og slett mer fokusert, mer helhetlig og samla.

Tydelige og gjennomførte hovedgrep

Når jeg skal lage en illustrasjon eller en bok, prøver jeg å begrense virkemidlene ved å bestemme noen få tekniske eller idémessige hovedgrep - og holde meg til dem. Jeg gjør det mer eller mindre bevisst. Grepene eller målsetningene kan være lettere å huske på om jeg formulerer dem som stikkord på et papir.

Slike stikkord kan være «sirkler og intensitet», «konteinerestetikk», «liv og virvar», «bare bruk oransje, rødt og grønt» eller noe annet jeg synes passer til oppdraget. På samme måte som enhver teknikk har sin egen signatur som vil prege det en lager, vil selvfølgelig også et uttalt mål påvirke sluttresultatet. Stikkord styrer grunntonen og viser viljen i arbeidet. Uttrykket og bildene får tydeligere særpreg. Dermed blir alt mer iøyenfallende. Det virker sterkere.

Konsekvente regler hjelper meg også å holde orden på et stort prosjekt. Da blir det for eksempel lettere å skape helhet i en bildebok med mange illustrasjoner.

Eksempel på styrende hjelpeord

Jeg brukte stikkord-trikset i arbeidet med illustrasjonene til «Sinna Mann» for snart ti år siden: notatene i bildet her viser forfatterens råd da jeg var redd for at bildene mine ville bli for skumle for barn; Gro mente det gjaldt å ikke forskjønne virkeligheten, men prøve å formidle frykten, smerten og fortvilelsen som voldsofre og overgripere kan føle. Hun ville ha «sterke bilder om tilstedeværelse» og noe som kunne «få det til å røske».

For å lage «sterke, reine uttrykk» valgte jeg grove blyantstreker og papirkollasj av urolige bakgrunner. Stikkorda hjalp meg altså å konsentrere meg om enkle motiver, et ekspressivt uttrykk, en gjennomført bildeteknikk og en snever fargepalett. Dette begrensa valgene, men inspirerte også til kreativitet og nye løsninger.

«Sinna Mann» som eksperiment

«Sinna Mann» er for øvrig et skjønnlitterært eksperiment. Dette er en allalderbok om en gutt som ser at pappa slår mamma. Boka er ikke et pedagogisk opplysningshefte eller et kampskrift om et vanskelig problem, men et forsøk på å fortelle en historie på en selvstendig og kunstnerisk måte. «Sinna Mann» har verken blitt en bestseller eller en gavebok, til det er den for spesiell, tung og ubehagelig, men den har fått noen til å snakke, skrive og tenke. Det holder. Boka har også blitt filmatisert.

Den serbiske utgaven

Utgivelsen i Beograd er del av et antivoldsprosjekt og har fått støtte fra myndigheter i Norge og utlandet. Og for dem som lurer på de kyrilliske bokstavene på omslaget: «Љутити човек» (Ljutiti čovek) betyr «sint mann» på serbisk, et språk som har dobbelt så mange brukere som norsk. Opplaget for boka er likevel bare 600. Oversettelsen er altså ikke big business, bare kulturutveksling og terapi. Så bra!

Se også:
• Om å skape helhet ved å begrense virkemidlene (og likevel være variert)
• «Sinna Mann» på kinesisk, svensk, dansk, islandsk og japansk
• Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

6. februar 2012

«Bildebokskolen» 63:
Jentenavn i flere land

Summary in English: Picture Book Class #63: A spread from children's picture book "Gentle" (or 'What a Girl!", original title "Snill", 2002) showing how Norwegian poet Gro Dahle plays with different girl's names in a rhythmic text that has more in common with poetry, musicality and drama than prose. The book has also been published in Sweden, Denmark, Poland, and India; the last picture compares the names used in the different translations.

Sammenlikninger kan være gøy. Og nyttig. Ikke nødvendigvis for å skille godt fra dårlig, men for å se klarere, se likheter og forskjeller, oppdage detaljer, kvaliteter og særegenheter. For alt har noe eget. Det er bare å se etter.

Her skal jeg sammenlikne tekst, nærmere bestemt jentenavn som Gro Dahle ramser opp i bildeboka «Snill». Boka handler om lille Lussi som er så snill og stille at hun blir helt usynlig og forsvinner inn i veggen, men som heldigvis brøyter seg ut igjen og åpner opp for andre som sitter fast:

Ja, valg av navn kan være viktig, både i virkeligheten og i bøker. Det gjelder også hovedpersonen «Boj» i «Sinna mann». Og Eli.

Og apropos sammenlikninger: I flere innlegg i «Bildebokskolen» har jeg vist like motiver og teknikker, for eksempel skog, hav, soverom, pappaer, katter, frosker og andre dyr. Jeg har også sammenlikna tegnemåter og bildestiler i arbeidet med «Hemmeligheten til fru Plomme» og «Håret til mamma».

Se også:
• Om den musikalske teksten i «Snill»
• Andre innlegg om ordene i bildebøker
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Kjøp trykk fra boka

Greit. Da får det være nok med navlebeskuende ubetydelighter. For denne gang.

9. januar 2012

«Bildebokskolen» 62:
Mer om kluss og kontroll

Summary in English: Picture Book Class # 62: Illustrations by Svein Nyhus' from his picture book "Up and Away" (original title "Opp og ut", 2008) showing both controlled and casually made effects; the first versions are early test drawings, the next the finished versions as printed in the book. The illustrator used pencil on tracing paper with digital colouring trying to combine a precise, controlled pencil technique with more lively details and contrasts; hair roughly painted with a brush, and backgrounds made of marbleized papers with randomly floating patterns. In 2008 Nyhus also made "Roy", a book with a more sketchy drawing style.

Her er en ny leksjon i «Bildebokskolen», mine tips og tanker til andre tegnere som vil lage bildebøker. Les det den som vil. Uansett: jeg fant noen gamle tegninger og tenkte jeg kunne gjenta litt om kluss og kontroll i illustrasjoner. Jeg liker nemlig både det som er tilfeldig og klussete, og det som er pirkete og kontrollert. Derfor forsøker jeg å lage bilder som kan være flere ting på én gang. Her er eksempler på det.

De første versjonene av motivene under er prøvetegninger til bildeboka «Opp og ut» fra 2008. De neste variantene er de samme motivene sånn de ble i den ferdige boka, altså etter at jeg hadde jobba enda mer med tegningene.

«Opp og ut« handler om en liten, modig snutefigur og en stor, engstelig steinmann som går til havet sammen. Fortellinga kan tolkes som en beskrivelse av motsatte kvaliteter, for eksempel liten og stor, modig og redd – eller kluss og kontroll.

Da jeg skulle illustrere historien, ville jeg kombinere forseggjorte, skyggelagte blyanttegninger med mer tilfeldige, marmorerte bakgrunner. Også håret på hovedpersonen skulle være mer lekent og spontant enn figurene og omgivelsene. På den måten ville jeg gjøre bildene rikere. Jeg ville også understreke forskjellen mellom den lille spretten med hår som vokser vilt og fritt, og den store steinskallen som sitter fast. For det er lettere å vise og fortelle noe når jeg bruker forskjeller og kontraster. Og variasjon skaper spenning.

Likevel har jeg begrensa virkemidlene for å gi boka et tydeligere særpreg. Det betyr at jeg har valgt noen få og tydelige hovedgrep, og holdt meg til dem. Jeg har for eksempel brukt få farger og valgt enkle, nakne motiver. Og teknikken er gjennomført. Da blir uttrykket mer slående, og boka tydeligere og helere. Dermed skiller den seg ut, den blir sett og gjør inntrykk. Håper jeg.

(Mange farger og detaljer er selvsagt også fint til sitt bruk, men grenseløs bruk av alt som går an, kan lett bli rotete, forvirrende og dermed uinteressant. Dessuten: hvis alt er like viktig og like gyldig, blir det rett og slett likegyldig.)

Selve tegneteknikken er grå og oransje blyanter på kalkérpapir fargelagt i photoshop. Jeg lagde mange skisser og prøvde mange teknikker, men endte opp omtrent der jeg begynte. Tre skritt fram og to og et halvt tilbake. Ganske typisk. Men krussedull-krøllene ble altså til sist rødt bustehår malt med pensel. Flammende og spirende. Spor av levende liv. Det er jeg glad for.

PS. Eksemplene her viser også at illustrasjonene både tjener og taper på at jeg tegner noe om igjen. Selv om det bare er små forandringer, taper jeg kvaliteter jeg hadde, og vinner noe nytt. Men jeg skjønner det ikke før jeg ser det. Ja, ja, det skal ikke være lett.

PPS. Og joda, jeg kjenner meg igjen både i den muntre, fryktløse optimisten og den usikre kolossen her. Jeg er begge.

Se også:
• Utvikling fra kontroll til kluss
• Enda mer om stiv og løs tegnemåte

Dessuten:
• Blogginnlegg, forlaget og wikipedia om «Opp og ut»
(og flere bilder fra boka her, her og her)
• Kjøp trykk av tegninger fra «Opp og ut»

4. januar 2012

«Bildebokskolen» 61:
Musikalsk tekst

Summary in English: Picture Book Class #61:Two spreads from children's picture book "Gentle" (or 'What a Girl!", original title "Snill", 2002) showing how Norwegian poet Gro Dahle plays with words and sounds in a personal, rhythmic picture book text that has more in common with poetry, musicality and drama than prose.

I dette innlegget i «Bildebokskolen» vil jeg kommentere en tekst jeg liker godt. Den er muntlig og levende, personlig, særegen og leken.

Utdraga her er henta fra bildeboka «Snill» fra 2002. Der forteller Gro Dahle om lille Lussi som er så snill og stille at hun blir helt usynlig og forsvinner inn i tapeten - men som brøyter seg vei ut av veggen igjen. Dobbeltsidene under viser nettopp Lussi etter at hun med et voldsomt brak har brutt ut av stillheten, og foreldrene endelig har funnet henne:

Men hva nå da, Lussi?
Lussi roper ikke lenger.
Lussi velter ikke flere stoler.
Lussi tramper heller ikke.
Smeller ikke, hyler ikke.
Hysj!
Lussi lytter.
Hysj!
Alle sammen ser på Lussi.
Lussi stirrer inn i veggen.
Hysj!
Liten lyd.
Liten stemme.
Lite pip.
Lite rop.
Hva var det?
Hvem? Hvor?
Noen der?
Noen inne?
Noen flere?
Noen hvisker.
Noen kommer.

Svaret følger på neste oppslag. Ja, her er det skikkelig «drama of the turning of the page» som Barbara Bader kalte fortellerteknikken i bildebøker i 1976:

Se på veggen!
Det stikker fram et lite hode.
Et lite smil, en liten nese.
Og så én til, og én til:
Lille Bitten.
Lille Lene.
Lille Lise.
Karoline.
Henriette.
Benedikte.
Ann-Katrine.
Tiril, Toril, Lotteliten.
Ser du at de titter fram?
Kikker ut.
Kryper ut.
En og to og tre og fire og fem.
Bare kom, du, sier Lussi
og rekker hånden fram.
Og bittelille Madeleine
som er nesten gjennomsiktig
triller ut,
tå for tå.
Tipp tapp to.

Fint, ikke sant? Det er i hvert fall lett å merke at forfatteren er poet. Teksten er rytmisk og musikalsk, med gjentakelser og bokstavrim, med ord og navn som spretter og danser, som popper opp, flyter, vokser, gror, med lyder som løper og leker på linjene. Og ingenting for vanskelig. Riktig inspirerende. Og slik bør en bildeboktekst være. Ordene skal ligge godt i munnen. Da blir det ikke bare lett å lese høyt, men gøy også. Både den store som leser og den lille som lytter, kan fryde seg. Og nytelse er ingen dårlig motivasjon, nei, det er vel drivkraft for det meste?

Forfatteren har sagt at bildeboktekster har mer til felles med poesi og dramatikk enn med prosa. Det er lett å forstå.

PS. «Men hva nå da?» er forresten et direkte sitat fra forlagsredaktørens kommentar til det første manuset forfatteren leverte. Historien slutta altfor brått, og redaktøren ville ha mer. Dermed skreiv Gro likegodt spørsmålet inn i teksten og svarte der. Enkelt og greit. Fortellerstemmen henvender seg dessuten direkte til leseren og lytteren, gjennom hele boka. Den sier: «se her, se der!», den spør, den peker, viser, forklarer, aktivt, som i en samtale nesten. Det blir levende. Det blir du og jeg. Det blir her og nå. Det liker jeg.

Se også:
• Andre blogginnlegg om ord og tekst i bildebøker
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Om jentenavna i «Snill»
• Kjøp trykk fra boka

Ja, ja, det var dagens dose uviktigheter.

5. desember 2011

«Bildebokskolen» 60:
«Sånt som er» på svensk, kritiske bokomtaler, håndteksting og bokdesign

Summary in English: Picture Book Class #60: Lettering by hand. In children's picture book "Things That Are" ("Sånt som er", 2010) Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus has written all text by hand. The sketchy drawing technique is brush and ink with colouring in photoshop, an experiment to make a more lively and spontaneous expression. In the Danish and Swedish editons, however, the typography has been criticized for being too rough and sloppy, even ugly and unreadable for children. The illustrator agrees, and will try to choose differently the next time. He is learning by trial and error; art is playing and researching.

«Sånt som er» på svensk
I november kom «Sånt som er», ei bildebok jeg lagde i 2010, på svensk. Den handler om lille Eli som samler alt i kofferten sin, og er illustrert med tusjtegninger og plansjer med småskisser. Tegnestilen er ruskete og rask, ja, nesten barnslig enkel og sleivete. Jeg liker å eksperimentere med innhold og form, og her ville jeg prøve å skape mer liv, spontanitet og energi i bildeuttrykket enn i de overkontrollerte, skyggelagte blyanttegningene mine. Greit nok.

Eller?

For en svensk kritiker mener at innholdet er ok, men at skriftvalget i boka slett ikke er bra. Det samme gjorde en anmelder i Danmark da «Elis kuffert» kom ut der tidligere i høst. Javel, tenker jeg, og er enig. Typografien er rotete og vanskelig å lese.

Håndteksting
Å skrive eller tegne tekster for hånd virker ofte mer personlig enn å bruke trykte bokstaver og ferdige fonter. Skriftvalget mitt i «Sånt som er» var i alle fall et forsøk på å være fri og levende også i skriftbildet. Jeg ville gi boka et tydeligere særpreg og skape en visuell helhet ved å tegne alt. Men å utforme bokstaver krever kunstnerisk snert og formmessig konsentrasjon; bøker og illustrasjon handler om kommunikasjon, og en uleselig eller stygg skrift kan forstyrre og ødelegge opplevelsen.

Både den svenske og danske designeren har gjort så godt de har klart. De har etterlikna min slurvete, «personlige» skriveskrift, men resultatet har nok blitt for likegyldig. Bokstavene er ikke uforståelige, men den håndverksmessige utførelsen er slapp og ufokusert. Så jeg må skjerpe meg neste gang. Jeg må skrive penere, strammere, med flyt og fasthet, og kanskje bruke minuskler. De skal være lettere å lese.

Vær konsentrert og sjekk alt!
Stringens og detaljkontroll må altså også gjelde design og typografi, ikke bare tekst og illustrasjoner. For alt er selvsagt viktig for helhetsinntrykket, og ei bok er også et objekt og en materiell kunstopplevelse. Problemet er at jeg ofte er så sliten etter å ha lagd ferdig alle bildene til ei bok, at jeg ikke bryr meg om å dobbeltsjekke at ting er på plass og i orden - for eksempel at papiret vil passe til illustrasjonsteknikken og omslaget får riktig overflate. Litt dumt. Jeg burde være mer kvalitetsbevisst og følge med inntil det siste. «Sånt som er» hadde virka mer spesiell og gjennomført også som grafisk gjenstand hvis permen var matt og ikke blank, hvis omslaget var av grå bokpapp, kanskje, og det var sjirtingbind på ryggen. Tjukkere og mattere papir inni kunne også ha gitt en mer stofflig materialfølelse. Og skriften skulle altså ha vært ryddigere.

Ja, ja, jeg lærer. Jeg prøver og feiler og prøver igjen. Dessuten: kunst = forskning + lek. Så jeg får forske og leke videre. Og trøste meg med positive omtaler - som den til høyre, fra Dagens Nyheters «julklappstips» 18. desember 2011, og denne fra Svenska Dagbladet. En anmeldelse fra Expressen advarer mot at boka er beregnende og pretensiøs og vil snik-kristne barneleseren, men også at den er feministisk og avantgardistisk. Godt sett, selv om jeg nok ikke prøver å frelse noen.

PS. Ifølge illustratør- og designerorganisasjonen Grafill og bokarrangementet «Årets vakreste bøker» «begynner det alltid med et førsteinntrykk». En vakker bok er «et stykke håndverk utøvd med presisjon» der det handler om «estetikk, design, illustrasjon, typografi, omslag, billedspråk, fargevalg, struktur, helhet, materialbruk, papirkvalitet, tyngde, tekstur, taktil opplevelse». Det skal jeg huske på.

12. oktober 2011

«Bildebokskolen» 59:
Digital fargelegging av en grå tegning (Illustratørtips)

Summary in English: Picture Book Class #59: Grey originals coloured digitally. In his new picture books about "Lars" (2011), Norwegian illustrator Svein Nyhus has combined paper collage with colouring in Photoshop. The idea was to speed up the process by using the same black pencil and grey paper, but the digital editing and testing afterwards took hours (example d shows the printed result).

Tegneteknikk-tips: illustrasjonsoriginal uten farger
Her viser jeg en kombinasjon av tegneteknikker jeg har skrevet om tidligere. Da jeg tegna til pekebøkene mine om Lars, som er en nye i høst, endte jeg nemlig opp med en variant av kollasjteknikken min. Denne gangen tegna jeg med svart og hvitt på grått papir. Etter å ha skåret ut bitene og skanna dem inn, fargela jeg alt på datamaskinen etterpå. Jeg tenkte at dette ville gjøre jobben lettere og raskere. Slik ble det ikke. Jeg slapp riktignok å bytte mellom ulike fargeblyanter og papirer, og fikk god kontroll over fargebruken, men brukte altfor lang tid på den digitale bearbeidinga og rakk ikke leveringsfristen.

a. Tegning med svart fargeblyant på grått papir
(På bildet under bruker jeg et blekkviskelær som er skåret til for å kunne arbeide mer nøyaktig og fjerne fargeblyantstrek.)
b. Figurer som er skåret ut og skanna inn for kollasj på datamaskinen

c. Digital fargelegging og bearbeiding i Photoshop
Figuren og andre bildeelementer blir lagt i hvert sitt lag i Photoshop slik at jeg kan flytte og bearbeide bitene hver for seg. Bakgrunnen er bygd opp av et innskanna papir med malingstruktur og en digital fargeflate. Jeg kopierte figuren for å teste flere fargemuligheter. Tegneserieøynene gjorde jeg om til prikkeøyne. Det er mange måter å fargelegge på i Photoshop, men jeg bruker ofte penselverktøyet med farva strek innstilt som color, soft light eller overlay i passende prosentstyrke.

d. Ferdig illustrasjon i boka
Her er figuren og bakgrunnen fargelagt ferdig og plassert nøyaktig på boksidene sammen med teksten.

Se også:
• Papirkollasj i Photoshop
• Fargelegging av blyanttegning i Photoshop
• Arbeidsprosessen med en annen Lars-illustrasjon
• Arbeidsprosessen med en nyere Lars-illustrasjon
• Arbeidsprosessen bak Lars-figuren

8. oktober 2011

«Bildebokskolen» 58:
Digital retusjering av gamle tegninger

Summary in English: Picture Book Class #58: Digitally correction of illustrations. In a fresh reprint of Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "The Greedy Kid" («Den grådige ungen», 1997/2011) the illustrations are slightly retouched; In the example below the colours are darkened and a few tiles on the chequered floor have been cleared up (to the right of the girl's plate). The drawing technique is water colours with grey pencil on top. The book is about a jealous big sister eating everything to get attention.

Høsten 2011 kommer bildeboka «Den grådige ungen» fra 1997 i nytt opplag. Den er skrevet av Gro Dahle og illustrert av selveste meg. Boka handler om ei storesøster som eter alt hun kommer over, men som nok egentlig bare er sulten på oppmerksomhet. «Den grådige ungen» var den første boka der jeg tegna med blyant istedenfor kulepenn. Redaktøren ville ikke ha «sånn Sesam Stasjon-stil», så jeg måtte finne på noe annet. Dette er en av de få gangene jeg har fått ordentlig motstand, og boka ble et viktig skritt i min egen lille utvikling som illustratør.

Til den nye utgaven måtte alle de gamle tegningene skannes inn på nytt. Da benytta jeg anledningen til å retusjere og justere detaljer i bildene digitalt. Viktigst var å forsterke kontrastene. Grå, blank blyant blir ellers lett altfor matt på trykk. Jeg ville også rette opp noe som har irritert meg i flere år: i kjøkken-tegningen har jeg vært slumsete med rutemønsteret på gulvet til høyre for tallerkenen til jenta. I det nye bildet har jeg forsøkt å rydde opp i det. Det tok sin tid. Ja, så opphengt i unødvendig pirk kan noen av oss være.

Den opprinnelige tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske). Legg forresten merke til hvordan jeg tegner «Kråkepappan». Det er et fritt sjølportrett der bustehåret kan likne på ei kråke.

Jeg forandra også tittelsida fordi den gamle typografien var for hard og upersonlig.

Se også:
• «Hemmeligheten til fru Plomme» fra 1999 med nye farger 2010
• Kjøp trykk av den grådige ungen og kråkepappan

Abonner på: Innlegg ( Atom )

KUNSTTRYKK TIL SALGS PRINTS FOR SALE