Fra arkivene: Barnetegninger

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus (50 years 2012) shows three children's drawings from when he was 5. His main inspiration was cartoons, TV and his twin brother Egil.

I 2012 blir tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus 50 år. Her markerer vi begivenheten med å presentere tre små tegninger fra dengang han mangla en null. Portrettene til venstre viser illustratøren i (stort sett) lykkelige øyeblikk på 1960-tallet, i 1981 og etter 2005.

Sveinemann vokste opp utenfor Tønsberg med tvillingbror og to storebrødre. Guttene fikk Donald hver uke, de hadde norsk og svensk fjernsyn, morelltrær i hagen og papir på rull.

Femåringens inspirasjonskilder kan altså oppsummeres i tre T-er: tvilling, tegneserier og TV. Og tegnepapir selvsagt. Andre T-er som beskriver tegningene her, ser ut til å være: tullete, tøft, tenkt. Ja, kanskje det?





Se også:
• Svein og tvillingbroren 1965, 1965, 1965, 1974, 1983 og 1983
• Svein og brødrene 1965, 1966 og 1968
• En annen barnetegning av Svein
• Barnetegninger tegna av tvillinger
• «Stein Blyhus» sjarmerer Dolly 2014

Å tegne frosk med og uten ører

Summary in English: Three drawings of frogs made by Norwegian illustrator Svein Nyhus: as a school boy (8-9 years old) he didn't use reference and put ears on the creature; as an experienced illustrator (41) he made a cartoon-like frog in pencil and water colour; as an even more expierienced illustrator (46) he tried to recapture the spontanity of his childhood art.

Fra arkivene henter jeg denne gangen tre tegninger av frosker for å vise at det kan være en fordel å bruke referanser når en skal lage bilder av virkeligheten.

1: Det første eksempelet er henta fra «Jeg-boka», en skrivetreningsbok fra andreklasse på barneskolen. Den gang var jeg en ivrig forfatter og tegner på 8-9 år som ville fortelle medelevene om en frosk som var så oppblåst at den sprakk.
2: Det neste bildet under er fra 2003. Da var jeg blitt en voksen, rutinert illustratør som sjekker hvordan verden ser ut før han tegner den; jeg brukte blyant og vannfarger og lagde en vitsete frosk som kanskje var litt for karikert, men den hadde i det minste ikke synlige ører.
3: I det siste eksempelet, fra bildeboka «Roy» som kom fem år seinere, har jeg gått tilbake til det røffe, direkte uttrykket i skoletegningen, men beholdt den voksnes kunnskaper om forenkling. Da var jeg dessuten blitt så gammel at jeg ikke gadd å bruke bildereferanser, men prøvde å formidle min egen forestilling av «flat frosk».



Hvis du klikker på bildene, ser du hele illustrasjonene.

Se også:
• Flere vesener i vann (2003)
• En ny «Jeg-bok» (2004)
• En flat froskeprins (2009)
• En slurvefrosk (2010)
• Andre blogginnlegg om like motiver tegna på ulike måter
• Mer om forenkling av et motiv

Bildebokskolen 22: Barnetegninger og voksenkunst

Summary in English:

Picture Book Class #22: Children's drawings vs. art. The pictures from two of Gro Dahle's collections of poetry,"Regnværsgåter" ("Riddles for a rainy day", 1994) and "Velkommen til speilet" ("Welcome to the mirror", 1997), reflect the wide variety in illustration styles and techniques. The first book has a few, simple vignettes drawn by Simon and Kaia, then only 3-5 years old, while the other has sophisticated oil paintings by renowned Norwegian artist Lars Elling. In spite of their obvious differences, the pictures resembles in dedication and seriousness. Both books are aimed at adult readers.

Illustrasjoner kan være så mye, og det er selvsagt ingen fasitsvar på hva som passer best i ei bok. Det eneste som er sikkert, er at formen og innholdet, det vil si uttrykket, stilen og motivet, på en eller annen måte vil prege opplevelsen og dermed boka. Hvor sterkt avhenger av hvor påtrengende eller dominerende illustrasjonene er, men det er umulig å ikke se dem. For bilder blir oppfatta på et øyeblikk, altså med ett blikk, til forskjell fra tekst som må avkodes ord for ord og tar tid.

Under ser du noen sider fra to av lyrikeren Gro Dahles bøker. Disse viser på en morsom måte hvor forskjellig bokillustrasjoner kan være.

Diktsamlinga «Regnværsgåter» fra 1994 har forside og kapittelvignetter tegna av forfatterens egne barn, Simon og Kaia, som da var 3-5 år. Bildene er uprentensiøse småbarnsdrodlerier i enkel strek. Illustrasjonene i «Velkommen til speilet», en samling poetiske korttekster fra 1997, kan betraktes som en ytterlighet på motsatt side. Her er billedkunstneren Lars Ellings mettede oljemalerier utført med stor teknisk dyktighet og kunstnerisk bevissthet av en åpenbart voksen person.

1. «Regnværsgåter» (1994) med tegninger av Simon og Kaia

2. «Velkommen til speilet» (1997) med malerier av Lars Elling

Bildene i disse to bøkene har likevel tydelige fellestrekk. Motivene er konkrete, men likevel flertydige og forholder seg nokså fritt til teksten. De gir dermed rom for tolkning. De er dessuten kunstnerisk sofistikerte, ja, også de naivistiske barnetegningene med sine stiliserte, nesten abstrakte former og streker. Bildene er i tillegg utført med et tydelig alvor, ikke tøysete ironi, på tross av den estetiske leken med linjer og flater. Og sånt passer jo godt til skjønnlitterære tekster.

Et kanskje mer interessant poeng er hvordan «Velkommen til speilet» ble til. Der kom nemlig bildene før teksten, noe som er nokså uvanlig for bildebøker. Det betyr at her er det teksten som illustrerer bildene og ikke omvendt. Dermed blir begge deler nokså likeverdige.

Bøkene kan sees som digitale kopier i Nasjonalbibliotekets internettarkiv her og her.

Barnetegninger i tre stadier

Summary in English: A child's drawings in three stages:  #1. Simon, 6 years old, made this drawing of himself and his father Svein Nyhus after some kind of conflict they don't remember the details). This is exemplary visual communication; #2. When Simon was 8 years his class at school was told to draw "signs of spring". He then drew a naked man and a naked woman and wrote "mating time!"; #3. Simon, now 20 and still occupied with computer games and bodies, made this 3D game character.

Simon barnetegninger viser noe av det et stort barn kan tenke på:

1. Svein fikk denne tegningen da Simon var seks og opptatt av dataspill med levler og nyttige våpen. Verken far eller sønn husker hva det var som inspirerte til dette motivet, men det var vel mas fra pappa. Dette er uansett visuell kommunikasjon på høyt nivå.

Tillegg 2014: Simon tegna en oppdatert variant tjue år etterpå.

2. Denne besvarelsen på skoleoppgaven «Tegn et vårtegn» lagde Simon som åtteåring. Læreren ble litt brydd, men foreldrene var imponerte over den friske løsninga.

3. Simon er nå 20 år og fortsatt glødende interessert i dataspill og kropper. Bildet under viser en 3D-versjon av hans egenkonstruerte spillhelt. Om bare to uker skal han på utplassering hos Funcom i Oslo. Joda, han gleder seg.

Se også:
• Sveins barnetegninger
• Simons tegneblogg nå