«Skal vi leke?»

Summary in English: In his new picture book "Do You Want To Play?" (original Norwegian title "Skal vi leke?") Svein Nyhus presents simple tasks for toddlers and stripped down illustrations in messy ink and brush. Nyhus' goal for the book was to play with it as a physical object, stimulate the interaction between child and reader, give life to a charming character, and just have fun.

«Skal vi leke?», som kom nå i november 2016, er en enkel pekebok for små barn. I den leker jeg med papirboka som fysisk gjenstand.

Uambisiøs minimalisme med ambisjoner

Boka er et uhøytidelig forsøk. Jeg ville lage noe ukomplisert på kort tid – og få det til å virke.

Derfor er alt i «Skal vi leke?» ekstremt nedstrippa. Teksten er minimal, med spørsmål og oppfordringer istedenfor en historie. Motiva likner på flate symboler. De er tegna med tusjpensel i en overdrevent kladdete strek. Fargene er begrensa til blått og rødt på kremgul bakgrunn.

Men tankene bak boka var ambisiøse nok: jeg ønska å aktivisere sanser og kropp og lage et sosialt leketøy for barn og voksne. Boka skulle kunne leses, og lekes, flere ganger. Jeg prøvde også å skape noe personlig og sjarmerende i all minimalisme. På den måten ville jeg gi liv til en figur av papir og gjøre boka til en venn. Ikke noe originalt nytt, men altså min variasjon over temaet.

Rask tusjing med pensel (og digital fargelegging) er en enkel teknikk.
Likevel tvilte jeg meg gjennom mange forsøk før jeg bestemte meg.

Jeg liker det som er sært og likevel forståelig. Og jeg liker å se hvor enkelt jeg kan lage ting og likevel gi uttrykket særpreg og gjøre opplevelsen rik.

Jeg har også kjempesans for barn (vel, for alle levende, egentlig), for undring, for nysgjerrighet og apetitt på livet. Ja, for alvor og lek og alvoret i leken. Jeg tror også det er viktig å tulle sammen.

Så joda, «Skal vi leke?» er enda et eksperiment med innhold og form i en bildebok. En konseptbok nesten.





Forresten (I)

Det første bokeksemplaret ble sendt i en konvolutt som var merka med navnet til tvillingbroren min. Det er en ubetydelig detalj, selvsagt, men jeg opplevde forvekslinga som uvanlig sympatisk. Det ble en hyggelig påminnelse om min egen plass i universet – og at et stort, aktivt forlag består av mennesker av kjøtt og blod.

Egil illustrerte flere populære barnebøker for Gyldendal på 1990-tallet. For meg representerte han et uoppnåelig ideal inntil jeg innså at alle er verdensmester i å være seg sjøl. Men han er selvfølgelig fortsatt en stor helt.

Forresten (II)

1. «Men se nå! Jeg kan lage et tak! Du, da?»

2. Joda! (Foto: S. A. Svendsen, 2007)

Forresten (III, juni 2017)

Videosnutten under er fra Litteraturfestivalen på Lillehammer i 2017. Der tegna og fortalte jeg for en gjeng med treåringer – mens Butti dytta meg rundt med papirfingeren sin.

Alltid morro å ha besøk av selveste Svein Nyhus i @gallerizink @norsklitteraturfestival ✨

Et innlegg delt av Galleri Zink (@gallerizink) torsdag 01. Juni. 2017 PDT

---

Se også:

Mer boklek:
• Å leke gjemsel med pekeboka «Lars er Lars»
• Å stimulere språket med «Lars er ikke»
• Å bruke «Jeg!» og andre bildebøker i barnehagen

Andre bøker i grov tusjteknikk:
• «God natt, natt» (2009)
• «Sånt som er» (2010)
• «Blekkspruten» (2016)