Nå, i oktober 2014, kom endelig «Akvarium», den første bildeboka Gro og jeg har lagd sammen på fem år. Den handler om Moa som må passe på mammaen som er en fisk. Historien er enkel og sterk (det mest rørende er den siste setningen i boka).Her viser jeg bilder fra tegnejobben, både ferdige illustrasjoner og skisser fram til en av dem. Jeg skriver også kort om hva og hvordan jeg tegner, altså om eksperimenter med motivinnhold og utforming.
NB! En kan lage illustrasjoner ved hjelp av datautstyr på mange, mange måter. Her viser jeg bare noen av mine egne knep. De passer selvsagt ikek til alt.
Innhold, form og digital tegning
Jeg liker å tegne inn småting som ikke er nevnt i teksten. Sånn hjelper og tolker jeg ordene. Da kan også den som ser, dikte videre sjøl og dermed utvide den korte historien.Jeg vil også lage kontraster og variasjon innafor samme, helhetlige univers. Dessuten bør motivene være innholdsrike og enkle på én gang. I tillegg ville jeg lage forseggjorte illustrasjoner med mye å kikke og gruble på. Og jeg ville formidle noe som var både vakkert og ubehagelig innestengt.
Figurene, fargene og de fortegna formene ligner på mye av det jeg har gjort før – for eksempel papirkollasjene i «Tikk takk, sier Tiden» fra 2005. Men i «Akvarium» er alt, bortsett fra bakgrunnene med ekte malingsøl, tegna direkte på en tegneskjerm som er kobla til datamaskinen.
Da kan jeg leke med dataeffekter fra første strek, jeg kan etterlikne blyanter og pensler og lage geometriske former, rette linjer og presise kutt. Det gir god kontroll med plasseringer og andre deler av håndverket, og jeg kan forandre og justere alt underveis. Ja, det meste blir reint og pent.
Men digital tegneteknikk har også svakheter:
1. Databilder kan virke perfekte, men også unaturlig glatte og livløse. Stoffligheten og materialmotstanden er helt annereldes enn i virkeligheten, og mange mangler spontanitet og energi.
2. Det finnes ingen enestående originaltegninger på papir.
3. Det trengs erfaring - eller prøvetrykk - for å beregne hvordan skjermbildene blir gjengitt på trykk. Vanligvis er lyskontrastene større og mørke partier klarere på en skjerm, mens detaljer blir skarpere på papir.
4. Det er vanskelig å avslutte arbeidet når en hele tida kan gjøre ting bedre.
5. Datajobbing skjer med små fingerbevegelser og tegnerrumpa i ro, ikke med store anstrengelser og opplevelser av kropp og materialer som i tradisjonell, fysisk kunst. Sånt setter spor.
Og fra forrige blogginnlegg om «Akvarium» viser jeg disse illustrasjonene på nytt:
Fra idéskisser til ferdig illustrasjon
Småbildene under viser en oversikt over boksidene (storyboard med enkle negleskisser) og utkast til én av illustrasjonene. Her presenterer jeg bare noen av mange forsøk og trinn i prosessen. Ja, jeg er nok litt gæern som prøver i det uendelige og ikke treffer bedre med en gang. Men mest gæern er jeg kanskje som skriver om tegningene i en egen blogg? Som om dette skulle være viktig for andre enn meg. Hm.
|
| 1. Utkast til sideoversikt (48 siders innmat og 20 tekstoppslag) |
|
| 2. Ferdig sideoversikt |
|
| 3. Plassering av figurer og detaljer (tidlig komposisjon/layout) |
|
| 4. Plassering av figurer og detaljer (litt seinere forsøk på skissestadiet) |
|
| 5. Enda mer skissering |
|
| 6. Reintegning av figurer («heldigital papirkollasj») |
|
| 7. Foreløpig prøvetegning (viser teknikk og motiv) |
|
| 8. Forsøk på å forbedre hovedfiguren |
|
| 9. Ferdig bokillustrasjon med flere detaljer og innskanna papirbakgrunn (motiv nummer 3, side 10-11, i sideoversikten) |
For den teknisk interesserte
Jeg tegner på en Cintiq 22HD i Photoshop CS6 på en Mac. Dokumentet er i RGB, har en oppløsning på 350 dpi og samme størrelse som planlagt sideformat i den trykte papirboka (pluss 5 mm beskjæringsmonn i alle sider). Jeg prøver å skape helhet og tydelig særpreg i uttrykket ved å holde meg til bestemte formgrep og metoder, bruke faste pensel-etterlikninger og ha en nokså begrensa fargepalett. Og det blir mange lag i Photoshop, til skisser, bakgrunner, ferdige biter og effekter i ulike varianter.
 |
| Jeg tegner bitene på en tegneskjerm (prøver å etterlikne papirkollasj) |
|
| Ferdig bok, cintiq og mac på rotete arbeidsrom. |
PS. Når jeg nå leser gjennom den ferdige boka, oppdager jeg detaljer jeg glemte og ting jeg burde ha tegna mer i samsvar med teksten. Sånn er det alltid. Jeg blir litt fornøyd og litt misfornøyd. Og løsninga på det? Å gå videre, selvsagt.
Se flere «fra skisse til ferdig bokillustrasjon»:
• Blyant og vannfarger i «Hemmeligheten til fru Plomme»
• Blyant og vannfarger i «Moro-vers»
• Papirkollasj i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
• Papirkollasj i «Tikk takk, sier Tiden»
• Digital fargelegging og kollasj i «Lars danser»
• Digital fargelegging og kollasj i «Lars er ikke»
• Datategninger i «Lars er stor»
• Datategninger i «Hva sier reven?»
og:
• Et par illustrasjoner til fra «Akvarium»
• Det rotete arbeidsrommet
og:
• Bokanmeldelser av «Akvarium» 2014 og 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar