I denne minileksjonen i «Bildebokskolen», mine småtips til andre fortellere, vil jeg minne om at alt eksisterer som motsetninger og kontraster til noe annet. Forskjeller er i hvert fall nødvendig for at vi skal oppleve noe. Det våte er vått fordi noe er tørt, det mørke er mørkt fordi noe er lyst og så videre. Dette forholdet overdriver jeg i illustrasjonene mine. Da skaper jeg mer varierte opplevelser sånn at leseren ikke går lei, og jeg forteller og viser på en tydeligere måte. Her kommer to eksempler på det:
1. I første illustrasjon, som er henta fra Gros og min bildebok «Snill» fra 2002, er det fullt av kontraster: rundt og rett, høyt og lavt, tett og løst. Og Lussi, den snille jenta, blir liten fordi læreren er stor. Samtidig skal bitene passe sammen. For bildeelementene må også ha noe felles, altså tilhøre samme univers, ellers blir det brudd og bare rart.
Tegneteknikken er forresten en kombinasjon av blyant/viskelær/vannfarger og papirkollasj.
2. Seinere i boka er bakgrunnene rotete, en klar kontrast til det stramme tavlemønsteret tidligere. Ja, den karikerte stilen passer temperamentet mitt godt. Jeg liker store, overtydelige fakter, fort og sakte, tungt og lett, bråkete og forsiktig, både estetisk og fortellermessig. Det blir tydeligere og rikere. Og gøyere og penere. Synes jeg.
PS. Og selvsagt må vi ikke glemme det som er mellom ytterpunktene: de fine nyansene, de små tonene. For alt hører med.
Les mer om motsetninger:
• Om variasjon og samlende helhet
• Om kluss og kontroll
• Om parallelle tegneoppdrag som kan øke kontraster og særpreg
Les også:
• Flere blogginnlegg om «Snill» (for eksempel om lydleken i nederste bildeeksempel)
• Wikipedia om «Snill»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar