SVEIN NYHUS

Dobbel sprellemann

2012-01-26T18:00:00.010+01:00

Summary in English: A present for Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus celebrating their 50th birthday: A double jumping jack decorated with caricatures of the brothers in costumes from "Two Men and a Whiteboard", their drawing show for children. The toy is made in metal by colleague Werner Grossmann.

Da to menn nylig fylte hundre år, fikk jubilantene en dobbel sprellemann i malt metall. Kunstverket er lagd av illustratørkollega og leketøykonstruktør Werner Grossmann.

Svein og Egil bukker, takker og spreller!

Se også:
• Dobbelt bursdagsportrett 2010

Fra arkivene: Barnetegninger

2012-01-14T22:00:00.031+01:00

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus (50 years 2012) shows three drawings from when he was 5. His main inspiration was cartoons, TV and his twin brother Egil.

I 2012 blir tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus 50 år. Her markerer vi begivenheten med å presentere tre små tegninger fra dengang han mangla en null. Portrettene til venstre viser illustratøren i (stort sett) lykkelige øyeblikk på 1960-tallet, i 1981 og etter 2005.

Sveinemann vokste opp utenfor Tønsberg med tvillingbror og to storebrødre. Guttene fikk Donald hver uke, de hadde norsk og svensk fjernsyn, morelltrær i hagen og papir på rull.

Femåringens inspirasjonskilder kan altså oppsummeres i tre T-er: tvilling, tegneserier og TV. Og tegnepapir selvsagt. Andre T-er som beskriver tegningene her, ser ut til å være: tullete, tøft, tenkt. Ja, kanskje det?

Se også:
• Svein og tvillingbroren 1965, 1965, 1965, 1974, 1983 og 1983
• Svein og brødrene 1965, 1966 og 1968
• En annen barnetegning

Bildebokskolen 62: Mer om kluss og kontroll

2012-01-09T00:30:00.049+01:00

Summary in English: Picture Book Class # 62: Illustrations by Svein Nyhus' from his picture book "Up and Away" (original title "Opp og ut", 2008) showing both controlled and casually made effects; the first versions are early test drawings, the next the finished versions as printed in the book. The illustrator used pencil on tracing paper with digital colouring trying to combine a precise, controlled pencil technique with more lively details and contrasts; hair roughly painted with a brush, and backgrounds made of marbleized papers with randomly floating patterns. In 2008 Nyhus also made "Roy", a book with a more sketchy drawing style.

Her er en ny leksjon i «Bildebokskolen», mine tips og tanker til andre tegnere som vil lage bildebøker. Les det den som vil. Uansett: jeg fant noen gamle tegninger og tenkte jeg kunne gjenta litt om kluss og kontroll i illustrasjoner. Jeg liker nemlig både det som er tilfeldig og klussete, og det som er pirkete og kontrollert. Derfor forsøker jeg å lage bilder som kan være flere ting på én gang. Her er eksempler på det.

De første versjonene av motivene under er prøvetegninger til bildeboka «Opp og ut» fra 2008. De neste variantene er de samme motivene sånn de ble i den ferdige boka, altså etter at jeg hadde jobba enda mer med tegningene.

«Opp og ut« handler om en liten, modig snutefigur og en stor, engstelig steinmann som går til havet sammen. Fortellinga kan tolkes som en beskrivelse av motsatte kvaliteter, for eksempel liten og stor, modig og redd – eller kluss og kontroll.

Da jeg skulle illustrere historien, ville jeg kombinere forseggjorte, skyggelagte blyanttegninger med mer tilfeldige, marmorerte bakgrunner. Også håret på hovedpersonen skulle være mer lekent og spontant enn figurene og omgivelsene. På den måten ville jeg gjøre bildene rikere. Jeg ville også understreke forskjellen mellom den lille spretten med hår som vokser vilt og fritt og den store steinskallen som sitter fast. For det er lettere å vise og fortelle noe når jeg bruker forskjeller og kontraster. Og variasjon gjør alt mer spennende.

Likevel har jeg begrensa virkemidlene for å gi boka et tydeligere særpreg. Det betyr at jeg har valgt noen få og tydelige hovedgrep, og holdt meg til dem. Jeg har for eksempel brukt få farger og valgt enkle, nakne motiver. Og teknikken er gjennomført. Da blir uttrykket mer slående, og boka tydeligere og helere. Dermed skiller den seg ut, den blir sett og gjør inntrykk. Håper jeg.

(Mange farger og detaljer er selvsagt også fint til sitt bruk, men grenseløs bruk av alt som går an, kan lett bli rotete, forvirrende og dermed uinteressant. Dessuten: hvis alt er like viktig, blir det rett og slett likegyldig.)

Selve tegneteknikken er grå og oransje blyanter på kalkérpapir fargelagt i photoshop. Jeg lagde mange skisser og prøvde mange teknikker, men endte opp omtrent der jeg begynte. Tre skritt fram og to og et halvt tilbake. Ganske typisk. Men krussedull-krøllene ble altså til sist rødt bustehår malt med pensel. Flammende og spirende. Spor av levende liv. Det er jeg glad for.

PS. Eksemplene her viser også at illustrasjonene både tjener og taper på at jeg tegner noe om igjen. Selv om det bare er små forandringer, taper jeg kvaliteter jeg hadde, og vinner noe nytt. Men jeg skjønner det ikke før jeg ser det. Ja, ja, det skal ikke være lett.

PPS. Og joda, jeg kjenner meg igjen både i den muntre, fryktløse optimisten og den usikre kolossen her. Jeg er begge.

Se også:
• Blogginnlegg, forlaget og wikipedia om «Opp og ut» (og flere bilder fra boka her, her og her).
• Utvikling fra kontroll til kluss

Bildebokskolen 61: Musikalsk tekst

2012-01-04T14:00:00.013+01:00

Summary in English: Picture Book Class #61:Two spreads from children's picture book "Gentle" (or 'What a Girl!", original title "Snill", 2002) showing how Norwegian poet Gro Dahle plays with words and sounds in a personal, rhythmic picture book text that has more in common with poetry, musicality and drama than prose.

I dette innlegget i «Bildebokskolen» vil jeg kommentere en tekst jeg liker godt. Den er muntlig og levende, personlig, særegen og leken.

Utdraga her er henta fra bildeboka «Snill» fra 2002. Der forteller Gro Dahle om lille Lussi som er så snill og stille at hun blir helt usynlig og forsvinner inn i tapeten - men som brøyter seg vei ut av veggen igjen. Dobbeltsidene under viser nettopp Lussi etter at hun med et voldsomt brak har brutt ut av stillheten, og foreldrene endelig har funnet henne:

Men hva nå da, Lussi?
Lussi roper ikke lenger.
Lussi velter ikke flere stoler.
Lussi tramper heller ikke.
Smeller ikke, hyler ikke.
Hysj!
Lussi lytter.
Hysj!
Alle sammen ser på Lussi.
Lussi stirrer inn i veggen.
Hysj!
Liten lyd.
Liten stemme.
Lite pip.
Lite rop.
Hva var det?
Hvem? Hvor?
Noen der?
Noen inne?
Noen flere?
Noen hvisker.
Noen kommer.

Svaret følger på neste oppslag. Ja, her er det skikkelig «drama of the turning of the page» som Barbara Bader kalte fortellerteknikken i bildebøker i 1976:

Se på veggen!
Det stikker fram et lite hode.
Et lite smil, en liten nese.
Og så én til, og én til:
Lille Bitten.
Lille Lene.
Lille Lise.
Karoline.
Henriette.
Benedikte.
Ann-Katrine.
Tiril, Toril, Lotteliten.
Ser du at de titter fram?
Kikker ut.
Kryper ut.
En og to og tre og fire og fem.
Bare kom, du, sier Lussi
og rekker hånden fram.
Og bittelille Madeleine
som er nesten gjennomsiktig
triller ut,
tå for tå.
Tipp tapp to.

Fint, ikke sant? Det er i hvert fall lett å merke at forfatteren er poet. Teksten er rytmisk og musikalsk, med gjentakelser og bokstavrim, med ord og navn som spretter og danser, som popper opp, flyter, vokser, gror, med lyder som løper og leker på linjene. Og ingenting for vanskelig. Riktig inspirerende. Og slik bør en bildeboktekst være. Ordene skal ligge godt i munnen. Da blir det ikke bare lett å lese høyt, men gøy også. Både den store som leser og den lille som lytter, kan fryde seg. Og nytelse er ingen dårlig motivasjon, nei, det er vel drivkraft for det meste?

Forfatteren har sagt at bildeboktekster har mer til felles med poesi og dramatikk enn med prosa. Det er lett å forstå.

PS. «Men hva nå da?» er forresten et direkte sitat fra forlagsredaktørens kommentar til det første manuset forfatteren leverte. Historien slutta altfor brått, og redaktøren ville ha mer. Dermed skreiv Gro likegodt spørsmålet inn i teksten og svarte der. Enkelt og greit. Fortellerstemmen henvender seg dessuten direkte til leseren og lytteren, gjennom hele boka. Den sier: «se her, se der!», den spør, den peker, viser, forklarer, aktivt, som i en samtale nesten. Det blir levende. Det blir du og jeg. Det blir her og nå. Det liker jeg.

Se også:
• Andre blogginnlegg om ord og tekst i bildebøker
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Om jentenavna i «Snill»

Ja, ja, det var dagens dose navlebeskuende ubetydeligheter.

Godt nytt år!

2012-01-01T00:39:00.037+01:00

Summary in English: Svein Nyhus wish you all a Happy New Year!
"GODT NYTT H/ÅR" in Norwegian means "HAPPY NEW HAIR/YEAR". The drawing is Svein Nyhus' contribution to a booklet 2011 for the celebration of Danish colleague Hanne Kvist's 50th birthday; all texts and illustrations in the booklet had to be about the letter H, and Nyhus is playing with the Danish words for "(H)EAVEN" and "(H)ELL". The sketch was also a test for his children's book character "Lars".

Jeg håper alle får det fint i det nye året, at det blir fred på jord - og at ønskene mine går i oppfyllelse!

Apropos lek med bokstaven H: Da Hanne Kvist fylte 50 år våren 2011, ble det trykt et hefte med korte tekster og små illustrasjoner over temaet «bogstaven H». Mitt bidrag var en liten prøvetegning til hovedpersonen i pekebokserien om «Lars». Tegneteknikken er blyant på kalkerpapir (og litt justering på datamaskinen).

Konklusjon: Framtida er usikker, men vi kan påvirke den. I hvert fall litt.

God jul og godt, nytt år!

2011-12-22T02:00:00.011+01:00

Summary in English: Svein Nyhus wish you all a Merry Christmas and a Happy Creative New Year!

Håper alle får det kjempefint! Bruk det du har!

I 2012 blir to menn hundre år. Da blir det utstilling av bøker og bilder i Gyldendalhuset i Oslo.

Mer jul på bloggen:
• God jul 2009
• God jul 2010
• Julebord-tegninger 1991 og 2009

«Snill» i India

2011-12-17T22:00:00.071+01:00

Summary in English: Norwegian children's picture book "What a Girl!" (original title "Snill", 2002) by writer Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus was recently launched in India as part of World Girl-Child Picture Books Project; "Sheelu (the main character of the book) is a good girl, too good a girl. She does exactly what she is expected to do. And then one day she decides to be herself, and frees all the women in the family, trapped in the wall of tradition." The book is translated into both Hindi and English by Arundhati Deosthale with Mira B Laurantzon, with subsidies from NORLA (Norwegian literature abroad).

«Snill» utgitt i India
Nylig kom bildeboka «Snill» ut i India, både på hindi og engelsk. Selv om opplaget er lavt, fortjenesten minimal, illustrasjonene beskåret feil og boka et lite hefte uten stive permer, synes forfatteren og illustratøren dette er moro. Ekstra hyggelig er det at utgivelsen er del av et idealistisk prosjekt der bildebøker i skolene skal styrke jentenes selvtillit og stilling i samfunnet.

Arundhati Deosthale har oversatt, og NORLA, som hjelper til med å markedsføre og utgi norske bøker i utlandet, har gitt penger. De indiske utgavene koster 60 og 80 rupier, altså sju og ni kroner. Fint.

Engelsk oversettelse
Fin og imponerende er også tittelen «What A Girl!». Den er i alle fall ikke så forvirrende som «Snill», et ord som kan tolkes ironisk og misforstås av små barn; boka handler om ei jente som ikke bare er snill, men altfor snill, ja, selvutslettende lydig og grei. Så det er fint at barn er snille, selvsagt, bare de ikke forsvinner helt. I tidligere prøveoversettelser til engelsk har «Snill» blitt «Nice» og «Gentle».

Hovedpersonen Lussi har forresten fått navnet Sheelu: «Sheelu is a good girl, too good a girl. She does exactly what she is expected to do. And then one day she decides to be herself, and frees all the women in the family, trapped in the wall of tradition.» En uvanlig oppklarende baksidetekst. Fint det også.

Det var ellers morsomt å sjekke oversettelsen der Lussi blir så høyrøsta at «du kan høre henne helt til Finland» og gjesper så høyt «at du kan se helt til Kina»; i India har det blitt til «all the way to Nepal» og «all the way to the Andamans». Et geografisk navnebytte skjedde også i den svenske oversettelsen av «God natt, natt»

Lansering
Bildene under er fra boklanseringa på en skole i India 13. desember 2011.

Tidligere utgaver
«Snill» kom første gang på norsk i 2002. Den har siden også blitt utgitt på svensk (i 2008), polsk og dansk (begge i 2011). Og for ordens skyld: Fargene på forsidebildene er likere enn på de små kopiene her.

Se også:
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»

Bildebokskolen 60: «Sånt som er» på svensk, kritiske bokomtaler, håndteksting og bokdesign

2011-12-05T08:30:00.095+01:00

Summary in English: Picture Book Class #60: Lettering by hand. In children's picture book "Things That Are" ("Sånt som er", 2010) Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus has written all text by hand. The sketchy drawing technique is brush and ink with colouring in photoshop, an experiment to make a more lively and spontaneous expression. In the Danish and Swedish editons, however, the typography has been criticized for being too rough and sloppy, even ugly and unreadable for children. The illustrator agrees, and will try to choose differently the next time. He is learning by trial and error; art is playing and researching.

«Sånt som er» på svensk
I november kom «Sånt som er», ei bildebok jeg lagde i 2010, på svensk. Den handler om lille Eli som samler alt i kofferten sin, og er illustrert med tusjtegninger og plansjer med småskisser. Tegnestilen er ruskete og rask, ja, nesten barnslig enkel og sleivete. Jeg liker å eksperimentere med innhold og form, og her ville jeg prøve å skape mer liv, spontanitet og energi i bildeuttrykket enn i de overkontrollerte, skyggelagte blyanttegningene mine. Greit nok.

Eller?

For en svensk kritiker mener at innholdet er ok, men at skriftvalget i boka slett ikke er bra. Det samme gjorde en anmelder i Danmark da «Elis kuffert» kom ut der tidligere i høst. Javel, tenker jeg, og er enig. Typografien er rotete og vanskelig å lese.

Håndteksting
Å skrive eller tegne tekster for hånd virker ofte mer personlig enn å bruke trykte bokstaver og ferdige fonter. Skriftvalget mitt i «Sånt som er» var i alle fall et forsøk på å være fri og levende også i skriftbildet. Jeg ville gi boka et tydeligere særpreg og skape en visuell helhet ved å tegne alt. Men å utforme bokstaver krever kunstnerisk snert og formmessig konsentrasjon; bøker og illustrasjon handler om kommunikasjon, og en uleselig eller stygg skrift kan forstyrre og ødelegge opplevelsen.

Både den svenske og danske designeren har gjort så godt de har klart. De har etterlikna min slurvete, «personlige» skriveskrift, men resultatet har nok blitt for likegyldig. Bokstavene er ikke uforståelige, men den håndverksmessige utførelsen er slapp og ufokusert. Så jeg må skjerpe meg neste gang. Jeg må skrive penere, strammere, med flyt og fasthet, og kanskje bruke minuskler. De skal være lettere å lese.

Vær konsentrert og sjekk alt!
Stringens og detaljkontroll må altså også gjelde design og typografi, ikke bare tekst og illustrasjoner. For alt er selvsagt viktig for helhetsinntrykket, og ei bok er også et objekt og en materiell kunstopplevelse. Problemet er at jeg ofte er så sliten etter å ha lagd ferdig alle bildene til ei bok, at jeg ikke bryr meg om å dobbeltsjekke at ting er på plass og i orden - for eksempel at papiret vil passe til illustrasjonsteknikken og omslaget får riktig overflate. Litt dumt. Jeg burde være mer kvalitetsbevisst og følge med inntil det siste. «Sånt som er» hadde virka mer spesiell og gjennomført også som grafisk gjenstand hvis permen var matt og ikke blank, hvis omslaget var av grå bokpapp, kanskje, og det var sjirtingbind på ryggen. Tjukkere og mattere papir inni kunne også ha gitt en mer stofflig materialfølelse. Og skriften skulle altså ha vært ryddigere.

Ja, ja, jeg lærer. Jeg prøver og feiler og prøver igjen. Dessuten: kunst = forskning + lek. Så jeg får forske og leke videre. Og trøste meg med positive omtaler - som den til høyre, fra Dagens Nyheters «julklappstips» 18. desember 2011, og denne fra Svenska Dagbladet.

PS. Ifølge illustratør- og designerorganisasjonen Grafill og bokarrangementet «Årets vakreste bøker» «begynner det alltid med et førsteinntrykk». En vakker bok er «et stykke håndverk utøvd med presisjon» der det handler om «estetikk, design, illustrasjon, typografi, omslag, billedspråk, fargevalg, struktur, helhet, materialbruk, papirkvalitet, tyngde, tekstur, taktil opplevelse». Det skal jeg huske på.

Årets spiller 2011 - samme tegning to ganger

2011-11-29T21:30:00.079+01:00

Summary in English: The same illustration made twice For several years illustrator Svein Nyhus has made an editorial cartoon of the "the best local footballplayers of the year" for a small newspaper in Tønsberg, Norway. This November he made a new triple caricature with details and decor in his own horror vacui style with twisted, exaggerated forms, cartoon like lines and old fashioned decor elements: 1. Detailed sketches and the finished drawing in A3 format traced with grey HB pencil using a light table; 2. Digital colouring in Photoshop. 3. The finished illustration. Because of a misunderstanding, however, Svein later had to add a fourth portrait into the drawing. So he repeated the time consuming process and made the illustration once more: 4. New tracing sketch (made reversed to more easily control balance in shapes); 5. Tracing the detailed sketch onto a A3 paper using a thick, short HB pencil and drawing gloves.6. The new illustration with photoshop colours and now four persons. Previous "Players of the year" are seen here and here.

Hver høst tegner jeg en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blad av «årets spiller» i ulike divisjoner i distriktets lokalfotball. Her viser jeg hvordan jeg i år måtte tegne samme tegning to ganger på grunn av en uklar beskjed. Litt dumt, litt lærerikt, veldig tidkrevende. All tegning er utført med tjukk HB-blyant.

«Årets spiller 2011» - første versjon

1a. Bakgrunnsbilder og stikkord som grunnlag for tegnearbeidet.
1b. Blyantskisser og nøyaktig traceskisse (overleggingstegning) i A4-format
1c. Kopimaskinkopi av trace-skissa i A3-format (bak den ferdige tegningen) og ferdig papiroriginal (oppå), tegna av ved hjelp av lysbord.
2. Retusjering i Photoshop. Jeg skanner inn den grå blyanttegningen på A3-skanneren min og fargelegger motivet på datamaskinen. Blyantstrekene får farge ved hjelp av penselverktøyet («brush») innstilt som «soft light» (her har jeg spraya partier med brunt). Fargeflatene bak blir tegna med digital penn i et eget lag.
3.Ferdig avistegning. Blyantoriginalen er fargelagt digitalt.

Illustrasjonen gjengis som en helside i papiravisa og gis som gave til vinnerne; tegningen printes ut, rammes inn og overrekkes sammen med et gravert sølvkrus til hver spiller.

«Årets spiller 2011» - ny versjon med fire personer

Jeg sendte fornøyd over tegningen til avisa, men fikk straks beskjed om at jeg hadde fått feil opplysninger av redaksjonen. Det skulle være enda en vinner med på bildet, en tøffing fra 4. divisjon. Jeg ble derfor pent nødt til å tegne alt på nytt. Det krevde nesten to arbeidsdager ekstra, så timebetalinga og lønnsomheten ble dårlig, men oppdraget ga meg god mengdetrening. Bildene under viser detaljer fra arbeidet med den nye versjonen med fire personer:

4. Ny traceskisse (overleggingstegning). Jeg legger en kopi av den første versjonen bakfram oppå lysbordet og tegner en ny traceskisse speilvendt på grunnlag av den. Når motivet er speilvendt, blir det lettere å oppdage skeivheter og ubalanse i detaljene når jeg etterpå tegner av bildet rettvendt. (Passeren øverst ble brukt til en nesten umerkelig sirkelflate bak motivet.)
5. Jeg forstørrer traceskissa på kopimaskinen og rettvender motivet ved å legge papiret bakfram på lysbordet. Dermed kan jeg reintegne det nye bildet strek for strek over på et A3-ark. Hvis jeg tegner feil, visker jeg ut og prøver på nytt. Svake spor etter den gamle streken kan gjøre tegningen mer levende.

Legg merke til at jeg bruker tegnehansker for ikke å fette til papiret, og at jeg holder yndlingsblyanten min, en tjukk, kort, grå HB-blyant for nybegynnere, på en spesiell måte inni handa for å få den rette krafta og slengen i streken.
6.Ny avistegning med fire portretter.

I denne illustrasjonen har jeg forsøkt å kombinere et virvar av energisk aktivitet og snill dekor med vridde, brukne former og svungne linjer. De stramme, plagsomt tynne tegneseriekonturene har jeg blanda med løsere streker for å forene kluss og kontroll. Ikke noe av dette er særlig originalt; uttrykket minner om tradisjonelle vittighetstegninger, og både myldrestilen og de fleste detaljene har jeg brukt mange ganger før. Ja, de årvisse tegningene til «Årets spiller» har blitt variasjoner over et tema, en liten lek for å se hva som kan skje hvis jeg kopierer meg sjøl, driver innavl på én bildestil og ett motiv, istedenfor å eksperimentere med noe nytt. Men neste gang bør jeg kanskje gjøre tegningen rikere med mykere grånyanser, noen mørke tyngdepunkt og bredere konturer.

Arbeidet tok frustrerende lang tid, særlig å konstruere en nøyaktig overleggings-tegning og å fargelegge presist med digital penn. Samtidig var det moro å ha mulighet og råd til å sitte lenge med noe, gjøre seg ordentlig ferdig, uten ambisjon om å lage dypsindig kunst, bare et pent bilde og enkel moro.

Se også:
• «Årets spiller» 2007 og 2009
• «Årets spiller 2010»
Andre myldretegninger:
• «Julebord» (1991, 2009)
• «17. mai» (2006)
• «Regnsommer» (2007)

«Den grådige ungen» er kommet!

2011-11-24T15:00:00.026+01:00

Summary in English: Norwegian Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "The Greedy Kid" ("Den grådige ungen", 1997/2011) has been released in a fresh reprint this November. The painting under is from a primary school in Skien, Norway and inspired by the book cover.

I anledning av at Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Den grådige ungen» fra 1997 har blitt gitt ut på nytt, viser vi et veggmaleri fra Åfoss skole i Skien, fotografert i 2010. Motivet er direkte inspirert av hovedpersonen i boka og viser skolens grunnverdier som formanende utrop i det grådige gapet. Illustratøren synes det er gøy at noen har kopiert figuren hans. Og han er imponert over forenklinga.

Ungen er ute. Og ungen er sulten!

Se også:
• «Den grådige ungen» i ny utgave

Én mann i Warszawa

2011-11-21T20:00:00.042+01:00

Summary in English : Svein Nyhus, Norwegian illustrator and writer of children's books, recently visited Warsaw with lectures and workshops as part of a series of arrangements focusing on taboos in children's culture. Three of his and wife Gro Dahle's picture books have been published in Polish: "Tato!" (2008), "Włosy mamy" (2010) and "Grzeczna" (2011).

Nylig besøkte jeg Warszawa i forbindelse med en serie arrangementer om tabuer i barnekunsten. Der snakka jeg om noen av Gro Dahles og mine bildebøker, jeg deltok med bilder på en liten utstilling, tegna og fortalte for barn og møtte journalister, blant annet i selveste Radio Trójka og i polsk kulturfjernsyn. Det var en uvanlig hyggelig og begivenhetsrik tur – selv om jeg ikke alltid klarte å improvisere like presist og klokt som jeg skulle ønske.

Motivet til venstre er tatt en kald novembernatt 2011 foran byens kulturpalass i Stalin-gotikk og heroisk realisme. Under er glimt fra møter med blide barn, blant annet fra barnebokhandelen Badet (to små filmer ser du her og her.)

Hovedtema for foredragsrekka i Polen var tabuer i barnekulturen, ikke minst i moderne barnebøker. Ekspertene som diskuterte dette, så ut til å mene at det meste, ja, egentlig alt i livet, kan fortelles til barn, det gjelder bare å gjøre det på den riktige måten. Det handler altså om form. Det var vel også enighet om at mange i det kulturkonservative og katolske Polen er mer engstelige for problemorientert innhold enn mer frigjorte og likestilte skandinaver. Ja, noen hevdet tilogmed at barnebøker kan brukes til å forandre og forbedre samfunnet. Andre at kunsten må være fullstendig fri og åpen. Ja, kanskje det?

Hittil har tre av bildebøkene jeg har illustrert, kommet på polsk: «Pappa!» (1998, «Tato!», 2008), «Håret til mamma» (2007, «Włosy mamy», 2010) og «Snill» (2002, «Grzeczna», 2011).

Selv om forleggere og redaktører er gode hjelpere, blir oversettelser sjelden big business. Som oftest er utenlandske bokutgivelser isteden bare kulturutveksling og hyggelig oppmuntring, gjerne delvis finansiert av offentlig støtte. Og det er jo fint nok. EneDueRabe, det lille polske forlaget vårt som holder til i Gdańsk og har en halv assistent i hovedstaden, hadde for øvrig et interessant spesialtilbud under Polen-besøket mitt: tre bildebøker, gratis tilsendt i posten, var til salgs for under nitti kroner. Til sammenlikning koster en vanlig bildebok i Norge 250 kroner. Ja, ja.

Se også:
• En mann i Gdansk 2008
• «Håret til Mamma», «Pappa!» og «Snill» på polsk
• Blogginnlegg om alvorlige temaer i barnebøker

En grundig bokanmeldelse (og to korte)

2011-11-21T10:00:00.022+01:00

Summary in English: A Norwegian book review on "Lars danser" ("Lars dances", 2011) and "Lars er Lars" ("Lars is Lars", 2011), picture books for small children by Svein Nyhus.

Barnebokkritikk.no, et nettsted for «seriøs og kvalifisert kritikk av norske barnebøker», anmeldte for kort tid siden de enkle småbarnsbøkene «Lars er Lars» og «Lars danser» av Svein Nyhus. Sjelden har han opplevd at en kritiker har sett og forstått bøkene så klart som her: «Lars er Lars handler om å oppdage seg selv. Boka legger opp til både underholdning, aktivitet, læring – og undring. Også Lars danser uttrykker en grunnleggende fascinasjon for kroppen. Boka handler om å ta plass, om fantasi og om glede. Dansen hans er grenseoverskridende.» Sånt liker forfatteren.

Under er også en omtale fra Dagbladet 25. november 2011 (og til høyre en oppfølger lille julaften). Det er hyggelig å lese at barn blir inspirert eller liker noe, men viktig å minne om at de er enkeltindivider og like forskjellige fra hverandre som voksne når det gjelder følelser og tanker.

Se også:
• Ulike bokomtaler (av «Sinna mann»)
• Overraskende leseranmeldelse (av «Sinna mann»)

«Roy» som teater i Sverige (og litt om tegningene i boka)

2011-11-10T23:42:00.038+01:00

Summary in English: A poster for a Swedish theater version of picture book "Roy" ("Roy", 2008) by Norwegian author Gro Dahle and illustrator Svein Nyhus. The designer used an illustration from the book for the poster. While the line in the original sketch runs free and easy, the finished original is somewhat stiffer, though much richer. Both drawings are made with pencils. The book illustrations were edited in Photoshop as digital collages. The book is about a dead dog.

Høsten 2011 lagde Teater 23 i Malmø i Sverige en teaterversjon av bildeboka «Roy» som Gro og jeg utga i 2008. Den handler om en gutt som savner den døde hunden sin Roy.

Som illustratør synes jeg det er gøy å se hvordan designeren har forandra breddetegningen fra boka for å passe inn på den høye plakaten. Og også at han eller hun har tegna et tre i min stil. Oppsetninga fikk forresten god kritikk. Det var jo hyggelig.

De to neste bildene viser illustrasjonen i boka; først strekutkastet der motivet og teksten er plassert på sidene, deretter den ferdige fargeillustrasjonen.

Streken og uttrykket i den raske blyantskissa er ledigere enn i den forseggjorte fargetegningen. Men fargetegningen, som er satt sammen av biter, inneholder mer, både for øyet og tankene. Neste gang får jeg prøve å få til begge deler i ett og samme bilde: være ledig og lett, rik og raus. Et ok ideal egentlig.

Tegneteknikken i de ferdige illustrasjonene er HB-blyant på kalkerpapir, diverse papirklipp og malte bakgrunnsark som er satt sammen, bearbeida og fargelagt som en digital kollasj i photoshop. Her er et par illustrasjoner til fra «Roy»:

Se også:
• Blogginnlegg og forlaget om «Roy»
• Svensk teaterversjon av bildeboka «Snill» 2009
• «Snill», «Sinna mann» og «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» som norsk figurteater

Aller siste: To menn i Vestfold!

2011-11-08T21:58:00.018+01:00

Summary in English: A short interview with Norwegian illustrators Svein and Egil Nyhus on local TV November 2011.

Ungdommelige TV Vestfold har nylig offentliggjort dette avslørende dobbeltportrettet av kunstnergeniene Svein og Egil Nyhus i forbindelse med deres suksessturné under Litteraturuka i Vestfold 2011. Vi sier bare: to menn er dobbelt så mange og dobbelt så gøy!

Under er avisomtaler fra Tønsbergs Blad og Gjengangeren, lokalaviser i nettopp Vestfold.

Siste: To menn på Vestlandet!

2011-10-24T12:21:00.001+02:00

Summary in English: Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus feasting on a sheep's head in Haugesund, Norway.

Da to menn besøkte Haugesund nylig, gnagde de i seg hvert sitt halve hode etter kveldens forestillinger. Synd de ikke fikk med seg hjernen. Den hadde de trengt.

Passende bonus:
Ulv i fåreklær fra «Esops fabler» 2007.
Flere tvetydige luringer ser du her. Og her.

Bildebokskolen 59: Digital fargelegging av en grå tegning (Illustratørtips)

2011-10-12T17:00:00.003+02:00

Summary in English: Picture Book Class #59: Grey originals coloured digitally. In his new picture books about "Lars" (2011), Norwegian illustrator Svein Nyhus has combined paper collage with colouring in Photoshop. The idea was to speed up the process by using the same black pencil and grey paper, but the digital editing and testing afterwards took hours (example d shows the printed result).

Tegneteknikk-tips: illustrasjonsoriginal uten farger
Her viser jeg en kombinasjon av tegneteknikker jeg har skrevet om tidligere. Da jeg tegna til pekebøkene mine om Lars, som er en nye i høst, endte jeg nemlig opp med en variant av kollasjteknikken min. Denne gangen tegna jeg med svart og hvitt på grått papir. Etter å ha skåret ut bitene og skanna dem inn, fargela jeg alt på datamaskinen etterpå. Jeg tenkte at dette ville gjøre jobben lettere og raskere. Slik ble det ikke. Jeg slapp riktignok å bytte mellom ulike fargeblyanter og papirer, og fikk god kontroll over fargebruken, men brukte altfor lang tid på den digitale bearbeidinga og rakk ikke leveringsfristen.

a. Tegning med svart fargeblyant på grått papir
(På bildet under bruker jeg et blekkviskelær som er skåret til for å kunne arbeide mer nøyaktig og fjerne fargeblyantstrek.)
b. Figurer som er skåret ut og skanna inn for kollasj på datamaskinen

c. Digital fargelegging og bearbeiding i Photoshop
Figuren og andre bildeelementer blir lagt i hvert sitt lag i Photoshop slik at jeg kan flytte og bearbeide bitene hver for seg. Bakgrunnen er bygd opp av et innskanna papir med malingstruktur og en digital fargeflate. Jeg kopierte figuren for å teste flere fargemuligheter. Tegneserieøynene gjorde jeg om til prikkeøyne. Det er mange måter å fargelegge på i Photoshop, men jeg bruker ofte penselverktøyet med farva strek innstilt som color, soft light eller overlay i passende prosentstyrke.

d. Ferdig illustrasjon i boka
Her er figuren og bakgrunnen fargelagt ferdig og plassert nøyaktig på boksidene sammen med teksten.

Se også:
• Papirkollasj i Photoshop
• Fargelegging av blyanttegning i Photoshop

Bildebokskolen 58: Digital retusjering av gamle tegninger

2011-10-08T00:00:00.012+02:00

Summary in English: Picture Book Class #58: Digitally correction of illustrations. In a fresh reprint of Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle's and Svein Nyhus' picture book "The Greedy Kid" («Den grådige ungen», 1997/2011) the illustrations are slightly retouched; In the example below the colours are darkened and a few tiles on the chequered floor have been cleared up (to the right of the girl's plate). The drawing technique is water colours with grey pencil on top. The book is about a jealous big sister eating everything to get attention.

Høsten 2011 kommer bildeboka «Den grådige ungen» fra 1997 i nytt opplag. Den er skrevet av Gro Dahle og illustrert av selveste meg. Boka handler om ei storesøster som eter alt hun kommer over, men som nok egentlig bare er sulten på oppmerksomhet. «Den grådige ungen» var den første boka der jeg tegna med blyant istedenfor kulepenn. Redaktøren ville ikke ha «sånn Sesam Stasjon-stil», så jeg måtte finne på noe annet. Dette er en av de få gangene jeg har fått ordentlig motstand, og boka ble et viktig skritt i min egen lille utvikling som illustratør.

Til den nye utgaven måtte alle de gamle tegningene skannes inn på nytt. Da benytta jeg anledningen til å retusjere og justere detaljer i bildene digitalt. Viktigst var å forsterke kontrastene. Grå, blank blyant blir ellers lett altfor matt på trykk. Jeg ville også rette opp noe som har irritert meg i flere år: i kjøkken-tegningen har jeg vært slumsete med rutemønsteret på gulvet til høyre for tallerkenen til jenta. I det nye bildet har jeg forsøkt å rydde opp i det. Det tok sin tid. Ja, så opphengt i unødvendig pirk kan noen av oss være.

Den opprinnelige tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske). Legg forresten merke til hvordan jeg tegner «kråkepappan». Det er et fritt sjølportrett der bustehåret kan likne på ei kråke.

Jeg forandra også tittelsida fordi den gamle typografien var for hard og upersonlig.

Se også:
• «Hemmeligheten til fru Plomme» fra 1999 med nye farger 2010

«Sinna Mann» på dansk - og litt om navn

2011-09-24T14:00:00.043+02:00

Summary in English: Children's picture book "Angry Man"("Sinna Mann", 2003) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Denmark. The book is about a boy experiencing domestic violence as his father turns into a violent monster.

Høsten 2011 kom Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» på dansk som «Vrede mand». Boka handler om en gutt som opplever vold hjemme, og er et forsøkt på å ta opp et tabuemne for barn og voksne. «Sinna Mann» har fått forskjellige reaksjoner, blant annet denne, denne og disse, og kommet som teater og tegnefilm.

I den danske utgaven har hovedpersonen Boj fått navnet Mikkel, som er veldig vanlig i Danmark. Navnet gjør nok den symboltunge teksten mer tilgjengelig og virkelighetsnær, men oversettelsen fanger ikke helt forfatterens hensikt med det opprinnelige navnet. «Boj» er ikke noe navn i Norge, bare en vri på det engelske ordet «boy». Navnet ble konstruert for å ingen kanskje skulle føle seg navngitt og uthengt som voldsoffer. På den måten blir figuren mer nøytral og generell. Samtidig gjør det uvanlige «Boj» gutten, og fortellinga, mer personlig. «Boy» er forresten også navnet på sønnen til villmannen Tarzan, jungelens konge, i de populære filmene med Johnny Weissmüller på 1940-tallet. Det kan også passe litt. Dessuten har enkelte påpekt at Boj baklengs blir Job, og at forfatteren kanskje sammenlikner Bojs lidelser under den allmektige faren med den rettskafne Jobs voldsomme påkjenninger under Guds meningsløse prøvelser. I 2000 utgav faktisk Gro Dahle «Job», en selvstendig og leken gjendiktning av den klassiske «Jobs bok» i Bibelen.

PS. Utgivelsen har fått hyggelig omtale flere steder, blant annet i «Skolebiblioteket» og avisa Politiken. Kritikeren i Politiken ga imidlertid illustratøren æren (eller skylda) for teksten, forfatteren for tegningene. Denne glippen kan tolkes som ukonsentrert barnebokanmelderi, men minner samtidig om at utenlandske medier ser ut til å være mye flinkere til å omtale oversatte bildebøker enn det norske medier er. Ja, særlig i Sverige og Polen har interessen for bøkene til Gro og Svein vært overraskende stor.

«Sinna Mann», som ble utgitt første gang i 2003, kom på kinesisk i 2005, svensk i 2009, islandsk i 2010 og japansk i 2011. Det danske forlaget Alfa har tidligere utgitt «Silkesød», en fin oversettelse av bildeboka «Snill».

Se også:
• Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk:

«Bag Mumme bor Moni« (2000)
«Lille Lu» (2001)
«Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006)
«Silkesød» (2011
«Elis kuffert» (2011)

• Blogginnlegg og wikipedia om «Sinna Mann»

Bildebokskolen 57: Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 8): Digital kollasj med grå papirbiter

2011-09-21T16:00:00.030+02:00

Summary in English: Picture Book Class #57: A simple book illustration in different techiques: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows examples from the process behind a book illustration in his new "Lars danser" ("Lars dances", 2011), a picture book for small children. Nyhus works thoroughly when experimenting: step 1. The illustrator starts off with a simple character drawn with brush, black ink and colouring in Photoshop; step 2. Nyhus keeps the simple lay out, but slightly changes the characters and switches to pencil; step 3. He ends up with a third technique: collage with pencil on paper, edited digitally. The idea was to enrichen the textures and appearance and speed up the process by using the same black pencil and grey paper instead of different coloured pencils and papers, but the image editing and testing afterwards took hours; step 4. The final book illustration.

Her presenterer jeg enda en gang stadiene i en illustrasjonsprosess fra tidlige skisser til ferdig bilde i ei bok. Eksempelet er fra den enkle småbarnsboka «Lars danser» som kommer høsten 2011. Bildene under viser at jeg lagde flere versjoner og prøvde ut ulike figurer og teknikker. Bak hvert av bildene ligger det enda flere utkast.

1. Tidlige neglskisser og første prøvetegning
Det første bildet viser enkle strekutkast av tre bokoppslag med motiv og tekst i størrelse 50% av bokformatet. Den reintegna prøvetegningen er tegna med svart tusjpensel og fargelagt i Photoshop.

2. Nye figurer og ny tegneteknikk
Selv om «Lars danser» er en enkel pekebok for små barn, ville jeg gi figurene litt mer særpreg og ladning. Etter masse skissering endte jeg opp med en familie i pysjamas (eller fangedrakter). Istedenfor å tegne med grov tusj, brukte jeg blyant.

3. Enda en ny teknikk
Fordi jeg syntes fargene bak strektegningene ble litt tamme, valgte jeg like før jeg var ferdig med alt, en ny tegneteknikk. Kollasj med grå papirbiter skulle gi et rikere uttrykk. Bitene skanna jeg inn og bearbeida i Photoshop; der avgrensa jeg dem med tryllestaven og fargela så de grå flatene med penselverktøyet og utvalgte farger innstilt som «color», «soft light» eller «overlay» i passende prosentstyrke.

4. Ferdig illustrasjon på trykk
Papirbitene er her ferdig fargelagt og plassert sammen med bakgrunner, fargelag og tekst. Innpakningspapiret som danner stripene på gulvet, har jeg brukt før, både her og der. Aller sist fikk Lars-figuren prikkeøyne istedenfor tegneserieøyne. Puh!

«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj («Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma»)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)
• 7. Papirkollasj («Tikk takk, sier Tiden»)

Se også:
• Omstendelig utvikling av Lars-figuren
• Kollasj-teknikk med svart blyant på grått papir

Barnebokminne: «Barna i det blå»

2011-09-21T08:00:00.013+02:00

Summary in English: A link to a short essay written by Norwegian illustrator Svein Nyhus about one of his first picture book memories: the playful "Barnen i luften" ("Children in the Air") by Swedish writer Leif Krantz and illustrator Ulf Löfgren.

Barnebokkritikk.no er et nettsted med grundige anmeldelser av barnebøker for dem som er interessert i det. Der ligger også «barnebokminner», en samling tekster der illustratører og barnebokfolk forteller om tidlige bokopplevelser. Mitt lille bidrag handler om Leif Krantz' og Ulf Löfgrens «Barna i det blå» (1963). Der møtte jeg en lek med virkelighet og fantasi som fascinerte stort. Jeg ser også, som halv hundreåring, at tegnestilen i Löfgrens tidlige bøker kan minne litt om min egen estetikk. Ja, sånn kan det gå. Miljøet påvirker store og små.

(Jeg ser at jeg har skrevet feil svensk tittel på «Barna i det blå» på barnebokkritikk.no. Opprinnelig het boka «Barnen i luften». Jeg unnlater visst også å nevne «Barnen i vattnet» (1964) i samme serie. Den boka gjorde like sterkt inntrykk, men minnene om den flyter sammen med de to andre.)

Bildebokskolen 56: Å tegne dyr

2011-09-18T21:00:00.029+02:00

Summary in English: Picture Book Class # 56: Drawing animals. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows animals drawn in different styles and techniques - ranging from inelegant use of ball point pen and coloured ink in 1995, over shaded pencil and paper collage to unstrained brush strokes and further developed experiments today. More animals are here and here.

Det er mange måter å tegne dyr på. Personlig foretrekker jeg å leke med overdrevne former, naivistiske forenklinger og klisjeer som tydelig viser hva jeg mener. Andre liker mer poetisk naturromantikk, rask antydning eller detaljert hyperrealisme. For alt går selvsagt an. Når det gjelder illustrasjoner fins det heldigvis ingen fasitsvar, bare ulike løsninger som er gode på hvert sitt vis.

Selv om det er gøy å karikere figurer og tegne barnevennlig og forståelig, forsøker jeg å unngå det altfor riktige - og altfor søte. Særlig dyr blir lett for yndige, og dermed uinteressante og kjedelige, i en slags forutsigbar og overbrukt Disney-stil med ansikter tegna etter oppskrift og tegneseriestrek uten særpreg. Det er morsommere med personlighet og overraskelser. Ofte prøver jeg å tegne levende dyr og kropper i en «forenkla sleng», for eksempel ei rask mus som en utstrakt klump der alt henger sammen i en organisk bevegelse, altså at linjer fra halen og bakbeina fortsetter i ryggen, hodet og snuta. Jeg tenker i hvert fall at det burde være sånn.

Her viser jeg noen dyretegninger fra bøkene og illustrasjonene mine.

Eksempel 1: krokodiller

Jeg liker ikke krokodilla i «Sesam Stasjon ABC» fra 1995. Jeg var ennå fastlåst i en «riktig» og overkontrollert stil. Da «Verden har ingen hjørner» kom fire år seinere, hadde det skjedd en liten tegneteknisk revolusjon; der brukte jeg grå blyantnyanser istedenfor kulepenn og tivolifarger. Og jeg tegna dyret i profil for å få en mer slående komposisjon og tydeligere figur. Det ble bedre.

Eksempel 2: isbjørner

Den første tegningen er fra «Sesam Stasjon ABC» (1995) og utført med kulepenn og vannløselig tusj, den andre er en papirkollasj fra «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004). Figurene i den tredje illustrasjonen, som er fra 2011, er også tegna med grov blyant på farva papir, men denne gangen satt sammen i photoshop. I Sesam Stasjon-tegningen var den gule dokkefiguren, og delvis tegnestilen, bestemt på forhånd. Det er absolutt morsommere å arbeide friere.

Eksempel 3: elger

Dette eksempelet på forenkling har jeg vist før. Jeg foretrekker den stiliserte tusjelgen i «God natt, natt» fra 2009. Juleillustrasjonen fra året før ble dessverre litt overarbeida.

Eksempel 4: rever

Disse revene liker jeg, særlig den røffe streken i kollasjreven fra «Esops fabler» fra 2007, og at munnen der er plassert som den er. Da blir figuren mer personlig - og reven passe dumlur. Dessuten fins det ingen feil i kunsten. Jeg synes også jeg var modig som turte å tegne en fugl så barnslig enkel som i pekeboka «Lars danser» fra 2011.

Se flere dyr i tidligere blogginnlegg:
• Gamle og nye katter
• Gamle og nye frosker
• Kollasjdyr 2006
• «Esops fabler» 2007
Jeg sammenlikner like motiver andre steder i bloggen også, blant annet her.

My Favorite War

2011-09-13T20:00:00.025+02:00

Summary in English: Preliminary concept sketches by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "My Favorite War", a prospective animated documentary by Ilze Burkovska Jacobsen. The film will deal with Ilze's childhood in communist Latvia and the country's post-war propaganda and falsification of history. N.B. In spite of the visual technique and motives, this will not be a children's film.

Her viser jeg fem tidlige prøvetegninger fra januar 2011 til Ilze Burkowska Jacobsens planlagte «My Favorite War», en animert dokumentarfilm om Ilzes oppvekst i det kommunistiske Latvia og myndighetenes og de voksnes løgnaktige etterkrigspropaganda.

Det er moro å få tegne soldater og uniformer på en ekspressiv og karikert måte, men skummelt å kanskje måtte jobbe med sånt som jeg ikke kan i det hele tatt. Den som lever får se. Et forprosjekt til filmen har i hvert fall fått støtte fra EU. Det er antakelig hyggelig.

Og forresten: Selv om filmen kommer til å handle mye om barns verden, er dette ikke en barnefilm. «My Favorite War« blir tvertimot en tankevekkende historie om forførerisk krigsromantikk og et folks lidelse, om bedrag og fortielse.

Tegneteknikken i bildene her er en blanding av tusjpensel, blyant på kalkérpapir og kollasj av papirbiter, alt fargelagt og bearbeida med Photoshop på datamaskin.

PS. Det grove, ruskete og grå-brune uttrykket her minner mye om illustrasjonene mine i «Roy», ei bildebok om en død hund. Ellers et par detaljer: På fotografiet her ser du hvordan jeg brukte svart akrylfarge for å male den kjempestore skya i bildet med den røde gutten. Og her kan du lese om den populære tanksen «RUDY» i bildet med barna med flagg.

«Sinna Mann» på japansk

2011-09-07T23:50:00.028+02:00

Summary in English: Children's picture book "Angry Man"("Sinna Mann", 2003) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently released in Japan. The book is about domestic violence seen from the perspective of a child as a boy is witnessing his father turning into a violent monster. Unlike the Norwegian version, which was published without therapeutic comments, the Japanese edition has advices and addresses for those who need help with such problems. Also for the Chinese version, published in Taiwan 2005, there was printed a booklet with advices to help families who suffer from violence at home.

Sommeren 2011 kom Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebok «Sinna Mann» i en japansk utgave. Dette er ei alvorlig allalderbok om en gutt som opplever vold hjemme. Her har forfatteren og illustratøren kombinert en poetisk, symboltung og ganske vond tekst med uttrykkssterke tegninger i et forsøk på å lage ei barnebok som er kunstnerisk fri og uten altfor tydelige formaninger og oppskriftsmessige budskap. Boka har samtidig vært brukt av terapeuter og lærere i samtaler med barn og voksne som har vært utsatt for familievold.

I den japanske utgaven har forlaget lagt til et par sider med råd og kontaktadresser for dem som trenger hjelp, blant annet fra den norske initiativtakeren Øivind Aschjem. Boka blir for øvrig markedsført sammen med Anita Killis prisbelønte filmatisering av historien som kom på japansk samtidig.

Sinna Mann, som ble utgitt første gang i 2003, kom på kinesisk i 2005, svensk i 2009 og islandsk i 2010. Den blir utgitt i Danmark seinere i høst.

Se også:
• Blogginnlegg om «Sinna Mann»
• Wikipedia om «Sinna Mann»

«Sånt som er» på dansk

2011-09-07T23:49:00.023+02:00

Summary in English: Children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) by Norwegian writer/illustrator Svein Nyhus was recently released in Danish. The book is about little Eli collecting things to create a world. The story is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are".

Nylig kom bildeboka «Sånt som er» ut på dansk. Forfatteren og illustratøren ble gledelig overraska over at boka har fått en helt ny tittel: «Elis kuffert». Boka handler nemlig om lille Eli som samler «alt som er» i den røde kofferten sin.

I den norske utgaven står det ingenting om hovedpersonen er gutt eller jente. Forfatteren har tvertimot tenkt at det kan passe flere, blir rikere og mer fantasieggende om leseren får bestemme kjønnet sjøl. Derfor ga han også figuren en ganske kjønnsnøytral frisyre. Det samme grepet gjennomførte Svein i «Lille Lu og trollmannen Bulibar» fra 2001. «Eli» brukes på norsk og dansk vanligvis som jentenavn, men er guttenavn i enkelte andre språk. I den danske boka blir likevel barnet omtalt som «han». På hebraisk betyr navnet opprinnelig «min gud». Det passer i en liten skapelsesberetning som dette.

Illustratøren ser ellers at danskene ikke har skrevet teksten for hånd, men satt den med en skriveskrift. Det var ikke denne anmelderen like glad for.

Se også:
• Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk: «Bag Mumme bor Moni« (2000), «Lille Lu» (2001), «Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006), «Silkesød» (2011) og «Vrede mand» (2011)
• «Sånt som er» på svensk 2011
• Blogginnlegg og Wikipedia om «Sånt som er»

En skjeggete arbeidssommer er over!

2011-09-07T17:53:00.025+02:00

Summary in English: At last! After a long summer break and an intense and confused working period Norwegian illustrator Svein Nyhus is back with new blog posts on his pictures and books! The portrait below shows an desperate artist August 2011 with drawing gloves and a don't-cut-until-work-is-finished-beard.

Ventetida er over! Etter tre måneder helt uten blogg-innlegg om bildene og bøkene til Svein Nyhus, fortsetter vi endelig med nye oppdateringer!

Blogg-pausen skyldes den varme og våte sommeren da illustratøren har vært opptatt med å lage to småbøker. Arbeidet har som vanlig foregått i et følelsesmessig kaos av vågemot og håpløshet der Nyhus forstyrrer seg sjøl, prøver og feiler, tar lange pauser, men periodevis også jobber intenst hele døgnet - til omgivelsenes fortvilelse. Og som Harald Hårfagre har Svein Nyhus latt være å klippe skjegg og hår før jobben er fullført. Men nå er bøkene levert, skjegget tatt og bloggpostene tilbake igjen!

Bildet viser en sommerlig tegner på kokhett arbeidsrom kun iført tegnervanter og underbukse. Og ei klokke som maser.

Se også:
• Skjegget går 2010!

Fra arkivene: Sensur av en sommertegning

2011-06-13T02:00:00.010+02:00

Summary in English: An editorial cartoon made by a young Svein Nyhus for a local Norwegian newspaper 1988 to an article on banning docking of dogs' tails. The pen and ink illustration is rather confusing, but still an interesting example of censorship in media; the editors found Nyhus' small jokes on mutilated parts rather rude and cropped the picture. By doing so, they in fact "docked" the illustration - and made it clearer and better.

Fra arkivet henter vi en vitsete avistegning om kupering av hundehaler, tegna av en ung Svein Nyhus til Tønsbergs Blad en sommer for 23 år siden. Illustrasjonen er nokså rotete, men også et småmorsomt eksempel på sensur i aviser. Journalisten mislikte nemlig sterkt alle avkutta kroppsdeler, ikke minst den tankeløse mannen uten hjerne, og ba designerne beskjære, eller kupere, bildet. Greit nok. lllustrasjonen ble dessuten mindre forvirrende. Ja, poengtegninger bør være klare og enkle. Men inngrepet førte kanskje til at Svein etter dette sensurerte seg sjøl så mye at han ikke turte å sjanse på noe nytt.

Svein Nyhus og Kitty Crowther

2011-05-26T17:45:00.033+02:00

Summary in English: Norwegian illustrator and writer Svein Nyhus recently met Belgian colleague Kitty Crowther, ALMA award winner 2010, for an official interview at Norwegian Festival of Literature in Lillehammer, Norway. Svein Nyhus was impressed with Crowthers sincerity, brave originality and poetic beauty in her simple, yet rich picture books.

Tegneren Svein Nyhus møtte nylig den belgiske ALMA-prisvinneren Kitty Crowther til intervju og kollegial samtale under Norsk Litteraturfestival i Lillehammer. Crowther fortalte at historiefortelling har vært viktig for henne siden hun var liten, at forleggeren har hjulpet henne å satse på de rareste manusidéene og at arbeidet med bildebøkene alltid har begynt med en figur hun vil bli kjent med. Med vågemot og inderlighet har hun så skapt sine enkle, men samtidig mangesidige historier og bilder. Disse er preget av en blanding av eksistensielt alvor, eventyrlig originalitet og hverdagslig nærhet. Og alt er fortalt med poetisk skjønnhet. Sånt imponerer.

Bildebokskolen 55: Detaljer og forenkling i hustegninger

2011-05-16T18:00:00.054+02:00

Summary in English: Picture Book Class #55: Details and simplifiction: Eight picture book illustrations by Norwegian Svein Nyhus showing houses in different levels of details and simplifiction. The drawing techniques range from pencil and water colour to brush and ink coloured digitally.

Jeg har flere ganger drevet «komparative studier» og vist bilder som forestiller det samme. Denne gangen sammenlikner jeg åtte tegninger av hus som eksempler på detaljer og forenkling. Alle er henta fra bildebokillustrasjonene mine. I løpet av femten år har jeg gått fra en detaljert vitsetegnestil og «karikert realisme» til et løsere uttrykk. Husa har blitt mer symboler enn virkelige bygninger når tekstene har blitt mer poetiske med rom for fri tolkning. Men jeg liker fortsatt både detaljer og enkelhet, og synes ulike tegnemåter passer til ulike ting. Så enkelt. Ja, ulike oppdrag krever forskjellige løsninger.

1. «Den grådige ungen» (1997): Dette er en gammeldags enebolig i et idyllisk, norsk villastrøk som minner om mitt eget barndomshjem utenfor Tønsberg. Detaljene i tegningen skal gi leserne noe å se på og utvide historien som teksten forteller. Tegneteknikken er grå blyant, viskelær og vannfarger (vannløselig tusj på flaske).

2. «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998): Det røde huset er en karikert variant av vårt eget hus på Tjøme, på samme måte som teksten er en gjenfortelling av historien om vår egen datter Ninni og stuegrisen Nøffi. Legg forresten merke til kompostbingen bak huset og griseskiltet ved porten som også er basert på virkelige hendelser. Fortsatt er tegneteknikken blyant og vannfarger.

3. «Verden har ingen hjørner» (1999): Her leker jeg med lys, skygger og forenkla former, nesten som om det var en lekeby av byggeklosser. Inspirert av blant annet tysk ekspresjonisme bruker jeg også skeive vinkler og overdrivelser. Selve bygningene er dessuten mer eksotiske enn norske, ja, det meste er litt mystisk og annerledes. Det liker jeg. Teknikken er nok en gang blyant og viskelær.

4. «Bak Mumme bor Moni» (2000): Huset her skal være en visualisering av det generelle begrepet eller abstrakte tankebildet «hus». Teksten forteller om «Blå fjellet», «Hvite huset» og liknende, og da ville jeg antyde at dette er symboler og psykologi, ikke konkrete steder eller bygninger. Huset skulle dessuten være både rolig og truende på én gang. Jeg lagde over seksti utkast før jeg til slutt turte å sløyfe takstein, takrenner, vindussprosser og ringeklokke, og tegne så nakent som her.

5. «Ingen» (2001): Her tenkte jeg at en naken, konturløs flatestil kunne passe til en superenkel tekst om en som nesten ikke fins og er ensom. Samtidig la jeg inn gråtoner og nyanser for at det ikke skulle bli altfor kjedelig og ufølsomt. Forenklinga er dessuten en kontrast til de mer kompliserte illustrasjonene i «Snill» som jeg jobba med omtrent samtidig. På den måten skulle hver bok få sitt eget visuelle særpreg. Det tror jeg er viktig.

6. «Håret til mamma» (2007): Her kan leseren ane deler av husgavler i bakgrunnen. Jeg pleier ellers å tegne hele figurer og gjenstander uten beskjæring, og er dårlig på å antyde med få streker, men her viser jeg altså bare litt. Så får leseren dikte resten. Illustrasjonen er lagd som en blyanttegning i grått og oransje som er skanna inn, fargelagt og kombinert med marmorert papir i photoshop.

7. «God natt, natt» (2009): Huset her er så forenkla at det har blitt nesten som et skrifttegn i tusj, slående og tydelig som et piktogram, og slett ikke realistisk. Passer ok til den poetiske teksten. Tegneteknikken er svart tusjpensel fargelagt i photoshop.

8. «Sånt som er» (2010): Utsnittet her er henta fra bildeplansjene i den siste boka mi. Det viser hvordan jeg klusser videre og leker mer med husformen – som fortsatt har hjemlig saltak. Men byen til venstre virker heller litt søreuropeisk, kanskje? Teknikken er tusj og photoshop omtrent som i «God natt, natt».

Andre blogg-innlegg der jeg sammenlikner motiver og tegneteknikker:
• 3. Skog
• 4. «Håret til Mamma»
• 7. Pappaer
• 16. Soverom
• 20. Elger
• 23. Hav
• 27. Katter
• 43. «Hemmeligheten til fru Plomme»
• 56. Flere dyr
• Avistegninger
• En boktegning

«Snill» på dansk

2011-05-13T22:54:00.052+02:00

Summary in English: Children's picture Book "Nice" ("Snill", 2002) by Norwegian writer/illustrator couple Gro Dahle and Svein Nyhus was recently published in Danish. The illustrator thinks the Danish title "Silkesød", meaning "Sweet Silkie" or "Sweet (or nice) as silk", is quite ok.

Bildeboka «Snill», som Gro og jeg lagde i 2002, foreligger nå også på dansk. Tittelen «Silkesød» låter fint. Men så har det også vært tre oversettere, ser jeg. Boka handler om Lussi, eller på dansk Silke, som «er så sød, så sød - så sød, at hun en dag bliver helt væk.» Ifølge en nettbokhandel mottok vi i 2002 «Sveriges fornemste børnebogspris for bogen». Det visste vi ikke.
«Snill» har kommet i flere opplag på norsk, og i både stor og liten utgave. Boka har ellers blitt utgitt på svensk (i 2008) og polsk (i 2011).

Apropos danske utgivelser: I 2008 kom Gros «Havet i hovedet», ei bildebok som bare er utgitt på dansk. Den forteller omtrent samme historie som «Håret til mamma», men med en liten vri og tegninger av Iben Sandemose. Dessuten er boka (eller egentlig heftet) gratis. Ikke verst.

Se også:
•«Silkesød» anmeldt i danske medier:

• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
• Andre av Svein Nyhus' barnebøker på dansk:

«Bag Mumme bor Moni« (2000)
«Lille Lu» (2001)
«Hvorfor de kongelige ikke har krone på» (2006)
«Vrede mand» (2011)
«Elis kuffert» (2011)

Billedbokskolen 54: Overraskende leseranmeldelse av «Sinna Mann»

2011-04-29T08:00:00.008+02:00

Summary in English: Picture Book Class #54: A short, but interesting book review from a young pupil on Norwegian Gro Dahle's and Svein Nyhus' "Sinna Mann" ("Angry Man", 2003), an expressive crossover picture book about domestic violence: "The book is about: Bojj that has a father. And inside the fatherr lives Angry Man. Then Angry Man makes him very angry. And he becomes mega. My opinion about the book: It was borin. Because I like more violent stuf."

Tidligere i vår fikk bloggredaksjonen tilsendt en interessant bokanmeldelse av «Sinna Mann» skrevet av en skoleelev.

Bildeboka, som er forfattet av Gro Dahle, illustrert av Svein Nyhus og ble utgitt første gang i 2003, handler om familievold; det er en alvorlig historie om Boj som lever med en pappa som slår mamma. Den er fortalt med intens dramatikk, poetiske metaforer og store, ekspressive bilder i et forsøk på å forene kunstnerisk frihet med et pedagogisk budskap.

Boka og forfatterparet har fått både ros og ris for å presentere et tabuemne for barn og for formen fortellinga har fått. Greit nok. For selv om «Sinna Mann» ikke er en perfekt barnebok, har den vært viktig i terapeutiske samtaler og gjennom medieoppmerksomheten etterpå; den har satt fokus på et samfunnsproblem, vakt debatt, vært brukt i kampanjer mot vold, dannet grunnlag for teaterstykker og blitt filmatisert.

Vi aner ikke hvor gammel bokanmelderen her er, eller hvilken skole han går på, men liker konklusjonen i omtalen hans. Den viser i hvert fall at opplevelser er forskjellige, og kanskje annerledes enn det mange tror. Viktig å tenke på for den som lager bok. Eller noe annet.

Se også:
• Flere omtaler og anmeldelser av «Sinna mann»
• Om alvoret i «Sinna mann»

Fra arkivene: Sommertegning i to versjoner

2011-04-25T18:00:00.048+02:00

Summary in English: Two old editorial cartoons by Norwegian illustrator Svein Nyhus for a local newspaper. They both show "exhausted hosts saying goodbye to leaving families after a busy summer stay". The black-and-white-version is from 1987, the coloured from 1996. The illustrator tried to make the second one better, but it became overcontrolled and is still confusing.

I anledning den varme østlands-påska som nettopp er over, har jeg funnet fram to gamle sommertegninger fra Tønsbergs Blad.

En sjelden gang får jeg nemlig tegneoppdrag der jeg kan tegne et motiv på nytt og rette opp ting jeg ikke likte i første forsøk. Og avistegningene under er eksempel på nettopp dét: begge er illustrasjoner til humoristiske artikler om sommerbesøk på vestfoldkysten, og begge viser en matt vertsfamilie som tar farvel med badegjester som har satt huset på huet.

Den første vitsetegningen her er fra 1988 og utført med pennesplitt og svart tusj, den andre er fra 1996 og utført med kulepenn og vannfarger. Begge gangene lagde jeg nøyaktige skisser som jeg la over og tegna av på lysbordet.
Jeg prøvde å gjøre fargeversjonen klarere og ryddigere, men ser at det røde huset tar for mye oppmerksomhet fra hovedfigurene. Dessuten har formene og streken blitt så kontrollert at uttrykket blir nokså ensarta og likegyldig. Ja, kanskje jeg må lage en tredje, frekkere versjon med mer spenst og trøkk og liv?

Se også:
• Flere sammenlikninger av like motiver
• Nyere sommertegning i nyere teknikk

To menn i Arendal

2011-04-12T13:46:00.052+02:00

Summary in English: This spring Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus are visiting primary schools in Arendal, Norway with their drawing show "Two Men and a Whiteboard"; the photos here show a smiling couple on tour (the green one is from the breakfast table at the hotel).

Denne våren besøker de makne tegnerne Svein og Egil Nyhus barneskoler i Arendal med sin makeløse forestilling «To menn og en tavle». Her viser vi glimt fra det spennende turnélivet.

1. To gode venner.
2. To grønne venner.
3. En mattenøtt for to.
4.-5. Et lurt gjemmested.

For ordens skyld: Svein sitter ved den allmektige karikaturmester og tvillinglillebror Egils høyre hånd på bildene her.

Se også:
• To menn i Telemark: 1, 2 og 3.
• Hvordan se forskjell på Svein og Egil

Bokomtale i Sverige

2011-04-11T21:34:00.027+02:00

Summary in English: A Swedish newspaper article on provocative crossover picture books by writer/illustrator couples Gro Dahle/Svein Nyhus (Norway) and Ole Dalsgaard/Dorte Karrebæk (Denmark).

Bloggredaksjonen har lenge lagt merke til hvor mye mer media-oppmerksomhet oversatte bildebøker får i nabolandet Sverige enn i Norge. Et ferskt eksempel er Sydsvenska Dagbladets Jenny Leonardz' omtale av allalderbøker av det norske forfatterparet Gro Dahle og Svein Nyhus og danskene Oskar K. (Ole Dalgaard) og Dorte Karrebæk.

Gro Dahles og Svein Nyhus' «Snill» ("Snäll", 2008), «Sinna Mann» ("Den Arge", 2009), «Roy» ("Roy", 2009) og «God natt, natt» ("God natt, natt", 2010) har kommet på svensk på forlaget Daidalos i Gøteborg. Daidalos har også utgitt de grensesprengende «Idiot!» og «Lägret» av Oskar K. og Dorte Karrebæk.

Se også:
• Intervju og omtaler på svensk 2009
• Svensk radiokritikk av Gro Dahles og Svein Nyhus' bildebøker 2010
• Svensk TV 2010 om «Sinna Mann» og andre barnebøker

Pris til «Sånt som er»

2011-03-26T08:00:00.015+01:00

Summary in English: Illustrator and author Svein Nyhus' recently was awarded first prize in category "picture book" for his "All that are" ("Sånt som er", 2010) in "The Most Beautiful Books of the Year" ("Årets vakreste bøker"), an annual competition for Norwegian book designers and illustrators arranged by Grafill.

Denne bloggens PR-avdeling melder at tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus har mottatt gull i klassen «Bildebok» for «Sånt som er» under illustratørenes og bokdesignernes premiering av «Årets vakreste bøker». Avdelingen gratulerer fagjuryen med avgjørelsen!

Det første bildet under viser bok og pris. Det neste Nyhus' tvillingbror sittende drømmende ytterst til høyre på fjerde bakerste stolrad i Nasjonalbiblioteket 24. mars 2011 (øverst til høyre i bildet).

Juryen begrunner tildelingen slik: «En original, helhetlig og gjennomført bok som kan berøre og engasjere lesere i alle aldre. Den er gjennomført med en fantasifull skaperkraft og er rik på formspråk og visualisering. Boka er vevd sammen og komponert på mesterlig vis.» Javel. Tegneren fikk for øvrig et tilsvarende gull i «Årets vakreste bøker» i 1999, den gangen for «Pappa!». «Sånt som er» ble også nominert til den ypperste utmerkelsen «Årets vakreste bok», men tapte for en annen bok. Designen og materialvalget hadde ikke høy nok presisjon. Javel. Det samme skjedde forresten med «Sinna Mann» i 2004.

Se også:
• «Årets vakreste bøker» 2010
• Mer om «Sånt som er»

Tarzan-plakat

2011-03-16T23:00:00.026+01:00

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Tarzan og jungelens hjerte" ("Tarzan and the Hearth of the Jungle"), a play about Tarzan and robotic apes in a futuristic city, written and performed by a local amateur theatre group for children. The drawing technique is brush pen and black ink with colouring in Photoshop. Other posters for this group are shown here, here, here, here, and here.

Her er enda en plakat jeg har lagd for Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Etter det instruktøren Beate Munck har fortalt, har hun denne gangen skrevet en framtidsfabel om Tarzan i storbyen. Det er en ganske fri versjon med Jane, robot-aper, en lysorm og et elektrisk hjerte. Planen er i alle fall å bruke en slags neonlys-effekter på den svarte scenen. Tror jeg.

Som vanlig kjenner jeg få detaljer når det gjelder kostymer og scenografi. Jeg velger derfor en ganske urealistisk tegnestil som skal vise at plakatmotivet bare er en fri tolkning av den virkelige oppsetninga; jeg vil at publikum skal kjenne igjen hovedfiguren, men vil ellers bare fortelle at dette er en litt annerledes Tarzan-historie. Jeg prøver dessuten å lokke folk med noe som kanskje er litt spennende og mystisk, og litt morsomt. Og jeg forsøker å gjøre det tydelig og barnevennlig.

Tegneteknikken er svart tusjpensel med retusjering og fargelegging i photoshop.

Bildene under viser først noen av blyantskissene der jeg bestemmer motivet og hovedlayouten, deretter hvordan jeg bruker svart tusjpensel til figurene, svart fargeblyant til skyggene og tynn tusjpenn til teksten. Når jeg har lagd en stor mengde raske tegninger, velger jeg ut de jeg liker best, og skanner dem inn. Det tredje bildet viser apefigurene jeg skanna inn for kanskje å bruke på plakaten. Jeg prøvde bevisst å lage karikerte og forenkla figurer, ikke virkelighetstro eller riktige, men likevel så apete som mulig. (Bildene blir større hvis du klikker på dem)

De innskanna bitene klipper, tilpasser og plasserer jeg som et puslespill i photoshop. Det er en stor jobb. Tilfeldige streker blir bearbeida og satt nøyaktig der jeg vil ha dem. Det siste bildet under viser hvordan jeg til sist fargelegger strektegningen. Mulighetene er nærmest uendelige, men her prøvde jeg å holde meg til noe neonaktig (burde ha vært i rosa, turkis og gult), noe litt junglete og noe litt sært, kanskje.

Jeg har brukt mange timer på dette oppdraget. Det skyldes først og femst at jeg synes det er gøy å tegne og lage og vil lære mer om teknikken. I tillegg er jeg nok ganske perfeksjonistisk og ambisiøs. Bare litt synd jeg ikke er raskere. Men ting kunne vært verre. Selvfølgelig.

Andre teaterplakater:
• «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)
• «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)
• «Nasjonal prøve» (svart akrylmaling og photoshop, 2010)
• «Tivolinatten» (svart tusj og photoshop, 2011)

Bildebokskolen 53: Sjølportrett i «Snill»

2011-03-07T16:00:00.009+01:00

Summary in English: Picture Book Class #53: In picture book "Nice" ("Snill", 2002), Norwegian illustrator Svein Nyhus has drawn a self portrait (with round eyeballs), as well as writer Gro Dahle (with glasses and pigtails), his children and characters from other childrens' books by Dahle/Nyhus.

I en av illustrasjonene i bildeboka «Snill» fra 2002 har jeg portrettert meg sjøl med klinkekule-øyne, bollekinn og larve-øyebryn. Jeg har også tegna inn forfatteren med musefletter, de tre barna våre og noen av figurene fra andre barnebøker jeg har illustrert: Viktor fra «Verden har ingen hjørner» (1999), Lille Lu fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001) og Mumme fra «Bak Mumme bor Moni» (2000).

Dette viser bare at skjønnlitterære illustrasjoner er høyst personlige. Det samme gjelder selvfølgelig forfatterens tekst og leserens opplevelse.

Se andre personlige detaljer og hemmeligheter:
• i «Snill» (2002)
• i «Sinna Mann» (2003)
• i «Jeg!» (2004)

Å tegne frosk med og uten ører

2011-02-28T10:00:00.015+01:00

Summary in English: Three drawings of frogs made by Norwegian illustrator Svein Nyhus: as a school boy (8-9 years old) he didn't use reference and put ears on the creature; as an experienced illustrator (41) he made a cartoon-like frog in pencil and water colour; as an even more expierienced illustrator (46) he tried to recapture the spontanity of his childhood art.

Fra arkivene henter jeg denne gangen tre tegninger av frosker for å vise at det kan være en fordel å bruke referanser når en skal lage bilder av virkeligheten.

1: Det første eksempelet er henta fra «Jeg-boka», en skrivetreningsbok fra andreklasse på barneskolen. Den gang var jeg en ivrig forfatter og tegner på 8-9 år som ville fortelle medelevene om en frosk som var så oppblåst at den sprakk.
2: Det neste bildet under er fra 2003. Da var jeg blitt en voksen, rutinert illustratør som sjekker hvordan verden ser ut før han tegner den; jeg brukte blyant og vannfarger og lagde en vitsete frosk som kanskje var litt for karikert, men den hadde i det minste ikke synlige ører.
3: I det siste eksempelet, fra bildeboka «Roy» som kom fem år seinere, har jeg gått tilbake til det røffe, direkte uttrykket i skoletegningen, men beholdt den voksnes kunnskaper om forenkling. Da var jeg dessuten blitt så gammel at jeg ikke gadd å bruke bildereferanser, men prøvde å formidle min egen forestilling av «flat frosk».

Hvis du klikker på bildene, ser du hele illustrasjonene.

Se også:
• Flere vesener i vann (2003)
• En ny «Jeg-bok» (2004)
• En flat froskeprins (2009)
• En slurvefrosk (2010)
• Andre blogginnlegg om like motiver tegna på ulike måter
• Mer om forenkling av et motiv

Teaterplakat for «Tivolinatten»

2011-02-18T14:00:00.011+01:00

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Tivolinatten" ("The Funfairnight"), a play performed by a local amateur theatre group for children and youths. The drawing technique is brush pen with black ink and colouring in Photoshop. Other posters for this group are shown here, here, here and here.

Jeg har flere ganger tidligere vist teaterplakater jeg har tegna for Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Denne gangen gjelder det barneforestillinga «Tivolinatten». Skuespillet er skrevet av Gro Dahle sammen med de unge skuespillerne; de har sagt hvilke skikkelser og typer de helst vil spille, og fått rollene skrevet spesielt for seg.

Jeg har fått høre noen detaljer om stykket, men veit ellers lite om hvordan kostymer, rekvisitter og scenografi blir. Jeg har derfor prøvd å lage en innholdsrik plakat med gjenkjennelige, men likevel frie gjengivelser av rollefigurene. Håper den lokker noen.

Tegneteknikken er svart tusjpensel med retusjering og fargelegging på datamaskinen.

Selv om plakaten kanskje virker rask og enkel, brukte jeg mange timer på å lage en haug med tegninger i spontan penselstrek. Jeg skanna inn tegningene, åpna dem i photoshop og valgte ut de beste bitene. Et temmelig tidkrevende, men lærerikt gratisoppdrag. Sånt som foreldre til teaterbarn forventes å gjøre.

Se også:
• Teaterplakater til «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)
• Teaterplakat til «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• Teaterplakat til «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)
• Teaterplakat til «Nasjonal prøve» (svart akrylmaling og photoshop, 2010)

Bildebokskolen 52: En gave til leserens fantasi

2011-02-13T23:00:00.057+01:00

Summary in English: Picture Book Class #52: In picture book "Nice" ("Snill", 2002), the illustrator Svein Nyhus has put in several dotted clots as "a gift to the readers' own imagination"; they can interpret these elements as stones, sponges, dark skies, something broken, a disturbing feeling or whatever they like. This structure was made by sprinkling salt onto wet acrylic paint. The symbolic and poetic text is by Gro Dahle.

Tidligere i «bildebokskolen» har jeg skrevet om sånt som kan pirre leserens fantasi. I bildeboka «Snill», en symbolsk allalderbok som Gro og jeg ga ut i 2002 og handler om ei sjølutslettende snill jente, er det et gjennomgående bildeelement som skal gjøre nettopp dét: å få leseren til å utvide historien med sine egne forestillinger. I tolkende illustrasjoner og skjønnlitteratur kan det være en fordel, ja, nesten helt nødvendig.
I illustrasjonene i «Snill» er det nemlig flere gråblå, prikkete flekker som kan minne om steiner, svamper eller skyer. Og de forestiller alt dette, og likevel ikke. For jeg tenkte ikke på spesielle gjenstander eller ting da jeg lagde flekkene. Jeg ville tvertimot framstille noe som var konkret og ubestemmelig på samme tid, både klart og uklart, synlig og usynlig. Slik skulle flekkene vekke nysgjerrigheten og stimulere til meddiktning; de skulle være en gave til leserens egen fantasi.

Jeg vil altså at leserne skal oppleve og forstå de gråblå flekkene som de sjøl vil. Dermed blir de medskapende og deltakende; noen synes flekkene likner på ruglete steiner, natursvamper med porer eller mørke ruskeskyer, andre tenker kanskje på bruddstykker av noe ødelagt, på vonde følelser, en klump i magen, noe urolig og truende. Andre igjen overser dem helt. Alt dette er like riktig og greit; lesernes opplevelser er selvfølgelig helt og fullt deres egne og derfor like viktige som som det bokskaperne måtte ha ment, kanskje tilogmed viktigere. Bra. For med større rom for tolkninger blir boka rikere enn forfatterens og illustratørens begrensa idéer, ja, boka blir større enn seg sjøl.

Selve prikkestrukturen lagde jeg av gråblå akrylmaling og salt som jeg dryssa over malinga mens den ennå var våt. Da oppstod det prikker og nupper der saltkorna ble liggende. Jeg lagde flere papirer med slike malingprikker, reiv ut passende biter og limte dem sammen med figurene til store kollasjer.

Det tok forresten ganske lang tid før jeg tilfeldigvis kom over denne effekten og fant på å bruke den som en fantasieggende detalj i bildene. Noe liknende har skjedd før; når jeg bruker tid, jobber friere, eksperimenterer og leker, oppdager jeg ofte ting som overrasker meg sjøl. Sånt er gøy.

Den siste illustrasjonen i boka viser at historien slutter, eller egentlig fortsetter, med en prikkeflekk nederst i høyre hjørne. Hva som skjer videre, og hva den vesle gutten har i lomma, blir ikke nevnt i teksten. Det må leseren bestemme sjøl. Slik blir slutten både avklart og åpen. Livet og verden går videre.

Forøvrig kan jeg legge til at jeg følte meg fri til å overdrive og fortegne figurer og detaljer i denne boka. Gro har skrevet en fantasifull historie med doble meninger, språklige bilder og sammenlikninger. Dermed trengte jeg ikke etterlikne virkeligheten, men kunne skape et eget univers med egne regler. På den måten ville jeg også understreke den poetiske og symbolske tonen i forfatterens fortelling. Dessuten ville jeg sjøl kommentere og fortolke teksten, berike og utvide den med noe nytt og annet, ikke bare tegne nøyaktig det samme som ordene forteller om.

Se også:
• Fantasieggende småtegninger og stikkord i «Sånt som er» (2010)»
• Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner» (1999)
• En annen teknikk for å lage tilfeldige mønstre på papir

To menn i Stavanger

2011-02-09T11:00:00.020+01:00

Summary in English: A short tv interview with Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus visiting Stavanger with their drawing show for children. In Stavanger they also held a speech for collegues and others at a Nordic conference on children's literature.

Da tvillingtegnerne Svein og Egil Nyhus nylig besøkte biblioteket på Sølvberget i Stavanger med tegneforestilinga «To menn og en tavle», fikk NRK Rogaland dette drømmeintervjuet om søppellitteratur og barnslighet. Okei. Én hjerne med to munner får sagt ting dobbelt så tydelig. Og med dobbelt så mange ord.

To menn i Stavanger deltok også på «Nyhus og Nyhus om børs og katedral» under den nordiske barnebokkonferansen der.

Bildet av brødrene som forteller for de voksne, er tatt av Kubbemor.

Bildebokskolen 51: «Snill» på polsk

2011-02-02T20:00:00.040+01:00

Summary in English: Picture Book Class #51: Norwegian picture book "Nice" ("Snill", 2002) by Gro Dahle and Svein Nyhus will be published in Polish this February. The pictures here show different versions of the new title in "messy" handwriting and how the old globe in the illustrations is replaced with a Polish one.

I februar 2011 kommer Gros og min bildebok «Snill» på polsk. Til denne utgivelsen ville forlaget at tegneren skulle skrive tittelen som på den norske boka. Det var overraskende vanskelig. Jeg strevde i flere timer med svart tusjpensel, og måtte til sist sende fem varianter (bildet i midten under) og be forlaget plukke ut en av dem. Polakkene foretrakk en kladdete løkkeskrift. Sjøl tror jeg løse bokstaver ville blitt penere og tydeligere. Greit nok.

Etterpå har det slått meg hvor mye tid jeg kan bruke på justeringer og nyanser som egentlig er helt ubetydelige. Og at småting som jeg tror er fort gjort, kan ta mye lengre tid enn arbeid som virker mer omfattende når det er ferdig. Uansett må jeg være flink til å prioritere det viktigste og ikke låse meg fast i bagateller og irritasjonsmomenter. Det er enda godt det fins tidsfrister.

I den oversatte utgaven av «Snill» har forresten designeren bytta ut den gamle utklippsglobusen med en polsk variant. Det var gøy å se.

Barnebokforlaget Ene Due Rabe i Gdańsk har også gitt ut «Pappa!» og «Håret til Mamma» på polsk, to andre bildebøker jeg har illustrert med «pene» blyanttegninger. Bøkene er oversatt av Helena Garczyńska.

Se også:
• Andre bildebøker på polsk: «Pappa!» (2008) og «Håret til mamma» (2010)
• «Snill» på svensk (2008) og dansk (2011)
• Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»

Prisrekord til tegnefilmen «Sinna Mann»

2011-01-31T06:00:00.021+01:00

Summary in English: More images from the animated "Angry Man", a film about domestic violence, based upon a children's picture book written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. The film was made as a cut-out animation by Norwegian Anita Killi in 2009 and was the most awarded film internationally in 2010.

Anita Killis tegnefilm «Sinna Mann», som bygger på Gro Dahles og Svein Nyhus' billedbok med samme navn, har inntil 2011 blitt vist på nesten hundre filmfestivaler og vunnet over førti priser. Det gjør Anita Killi til den mest prisbelønte filmskaperen i hele verden i 2010.

Boka «Sinna Mann» ble utgitt i 2003 og handler om familievold. Den har blitt oversatt til kinesisk, svensk og islandsk. I løpet av 2011 kommer også en dansk og japansk utgave. Våren 2011 skal dessuten filmversjonen på turné blant skolebarn i Rogaland.

I anledning prisrekorden presenterer vi noen av utklippsfigurene fra animasjonsfilmen: papirdokkene i kassa på bildet viser forskjellige varianter av pappa- og sinna mann-figuren som ble brukt der. Anita Killi har laget filmen i cut-out-teknikk, det vil si med flate papir- og materialbiter som hun flytter og fotograferer bilde for bilde slik at det ser ut som om de beveger seg i den ferdige filmen.

Bildene under viser hvordan animatøren har formet sine egne versjoner av illustrasjonene i billedboka. Det første bildet er fra boka, det andre fra filmen. Gutten i filmen likner for øvrig mer på Viktor i Svein Nyhus' «Verden har ingen hjørner» enn på Boj i boka om «Sinna Mann». Animatøren har også lagt til nye detaljer og scener som ikke var med i den opprinnelige historien. Det er fint.

Se også:
• Flere sammenlikninger mellom bildene i boka og filmen
• Filmfigur hentet fra billedboka «Snill»
• Anita Killis egen beskrivelse av arbeidet med filmen
• Se filmen her

Å være tvilling

2011-01-10T21:00:00.036+01:00

Summary in English: Personal comments on having a twin brother by Norwegian illustrators Svein and Egil Nyhus for literature magazine "Ratatosk", spring 2011; Svein sometimes feels weak like being one half of a whole, sometimes strong as a double; Egil shows the brothers on tour with their drawing show for children. Black ink with colouring in photoshop.

Våren 2011 kommer kulturtidsskriftet Ratatosk ut med et temanummer om «søsken i litteraturen». I bladet har blant annet tegnerne Svein og Egil Nyhus bidratt med hver sin helside om seg selv og tvillingbroren.

Plansjen til Svein, den følsomme filosofen, er inspirert av tegningene i hans egen bildebok «Sånt som er». Tegneserien til Egil, den sylskarpe satirikeren, likner på de poengterte ukeblikk-karikaturene hans i Romerikes Blad. Svein forteller om skiftende identitetsfølelse som tvilling, Egil om en typisk situasjon fra turnélivet med tegneforestillingen «To menn og en tavle». Tegneteknikken er tusj og photoshop (Svein bruker uvøren pensel, Egil presis penn).

Deler av Sveins tegning ble forresten lagd under Axel Revolds imponerende freskomaleri «Teknikk, vitenskap, diktning» fra 1932 i Deichmanske bibliotek i Oslo. Altså stort og smått og høyt og lavt i skjønn forening.

Se også:
• Flere av Egils karikaturtegninger
• En virkelig speileffekt
• Alle blogginnlegg om tvillingbrødrene
• Sveins første forsøk med tusj og photoshop

PS. Tidsskriftet kom samme høst ut som bok.

God jul og godt nytt år!

2010-12-24T02:00:00.016+01:00

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus wishes everyone a Merry Xmas and a Happy New Year with two illustrations inspired by picture book "Nice" ("Snill", 2002).

Svein Nyhus ønsker store og små god jul og godt nytt år. Han håper alle har og får det greit.

Småtegningene i bildet er fra 2003. De er inspirert av denne illustrasjonen i bildeboka «Snill» og er lagd som papirkollasjer: figurene er tegna med blyanter, maling og pastellkritt på millimeterpapir; prikkeflekkene bak er lagd med salt i våt akrylmaling.

«God natt, natt» på svensk

2010-12-23T17:00:00.010+01:00

Summary in English: Gro Dahle's and Svein Nyhus' children's book "Good night, night" ("God natt, natt", 2009) was recently published in Swedish. One of the poems in the book is about thieves fleeing to Sweden. In the Swedish edition the thieves are running to Norway.

Gro Dahles og Svein Nyhus' trøstende bildebok «God natt, natt» fra 2009 ble nylig utgitt på svensk.

Et av godnatt-dikta i boka er til «alle tjuver og kjeltringer» og «røvere som rømmer til skogs eller til Sverige.». I den svenske oversettelsen er det «tjuvar och bedragere» og «rövare som rymmer till skogs eller til Norge.» Det er trygt å tenke på, sånn like før julaften og ved inngangen til et nytt tiår.

Ja, god jul til alle tjuver og kjeltringer, nordmenn og svensker, alle som rømmer eller krysser grenser!

Tegneteknikken er svart tusjpensel fargelagt digitalt.

Se også:
• Andre av Svein Nyhus' bøker på svensk: «Varför prinsar och prinsessor inte har krona på huvudet» (2007), «Snäll» (2008), «Roy» (2009), «Den arge» (2009) og «Sånt som är» (2011)

Teaterplakat til «Nasjonal prøve»

2010-12-19T00:14:00.058+01:00

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Nasjonal prøve" ("National test"), a play performed by a local amateur theatre group for youths. Other posters for this group are shown here, here and here.

Jeg har tidligere vist teaterplakater jeg har tegna til Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Denne gangen gjelder det en forestilling for ungdomsskolelever, nemlig «Nasjonal prøve» av Maria Tryti Vennerød. Stykket handler om en skoleklasse som skal avholde en nasjonal prøve samtidig som det foregår en massakre på naboskolen. Forestillinga er et slags debatteater om makt, personlige valg og forhold i det norske samfunnet.

Etter en del skissering og teknikkprøver, valgte jeg å bruke et flekk-ansikt av våt akrylmaling som plakatillustrasjon:

På den ferdige plakaten til venstre har jeg lekt videre med malingflekken i photoshop for å lage et grafisk uttrykk.

Jeg har ennå ikke sett skuespillet, som har premiere først i januar 2011, men det skal visstnok bli et psykologisk drama i en karikert, stilisert form, og med en viss kunstnerisk ambisjon. Det har jeg forsøkt å vise på plakaten. Fordi stykket delvis handler om ekstremistisk politikk, har jeg dessuten etterlikna den ekspresjonistiske plakatstilen fra mellomkrigstida. Og fordi tittelen stort sett forklarer seg sjøl, har jeg ikke trengt å tegne skuespillere eller viktige gjenstander. Tvertimot passer det enkle uttrykket godt til den planlagte scenografien; scenerommet blir helt nakent og uten rekvisitter, bare fylt av skuespillerne utkledt i svart, hvitt og litt rødt. Bokstavene er skrevet med tusjpensel og spritpenn.
Se også:
• Teaterplakater til «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)
• Teaterplakat til «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)
• Teaterplakat til «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)

Årets forballspiller 2010 og «horror vacui»

2010-12-05T00:15:00.037+01:00

Summary in English: New football illustration: An editorial cartoon of "local football players of the year" made by Svein Nyhus for a Norwegian newspaper 2010. Similar caricatures have been published every year since 1987. Original A3 size drawing is based on a detailed sketch, traced with grey pencils, then scanned and finally adjusted and coloured in photoshop. The detailed style without any empty spaces may resemble "horror vacui".

«Årets spiller 2010»

Som jeg har vist i et tidligere blogginnlegg, tegner jeg hver høst en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blads kåring av de beste lokale fotballspillerne i ulike divisjoner. Tegningen blir både trykt i avisa og kopiert og ramma inn som gaver til vinnerne.

Også i årets avistegning har jeg forsøkt å lage morsomme og lettfattelige detaljer i en dekorativ stil. Ja, jeg bruker mye tid på å konstruere en nøyaktig overleggings- eller traceskisse der alt er plassert riktig. Denne skissa tegner jeg av med grå blyant til en originaltegning som jeg deretter skanner inn, bearbeider og fargelegger i photoshop. En kontrollert, men tidkrevende prosess.

For mange detaljer og for få rolige flater?

Fotballtegningen min ble nok litt overarbeida, i hvert fall overfylt og rotete, men den har også noen fordeler:

• Bildet er innholdsrikt og gir avisleserne mye å kikke på
• Motivet uttrykker aktivitet og vitalitet
• Karikaturportretter som ikke likner, blir kamuflert i og hjulpet av detaljer og forklarende tekster
• Oppdragsgiverne får mange streker for honoraret
• Tegningen ser dyrere og flottere ut som premie
• Jeg kan leke med former og linjer, en litt gammeldags tegnemåte og enkle effekter

Jeg har for øvrig et dobbelt forhold til detaljer; jeg liker både myldring og enkelhet, men føler at jeg har en sykelig uvane med å fylle alle tomrom og pauser med noe, enten det gjelder småting i en illustrasjon, ustoppelig prat eller rot rundt meg. I kunsten kan fenomenet visstnok kalles «horror vacui», «redsel for det tomme rom». Det er et morsomt trøsteord.

Se også:
Andre karikaturtegninger:
• «Årets spiller» 2007 og 2009
• «Årets spiller» 2011
Flere myldretegninger:
• «Julebord» (1991, 2009)
• «Grønn hybel» (1999)
• «17. mai» (2006)
• «Regnsommer» (2007)
• «Skolestart« (2007)
Men mest imponerende:
• Tvillingbror Egils suverene karikaturer!

Bildebokskolen 50: Form før innhold: Plansjene i «Sånt som er»

2010-11-29T19:30:00.023+01:00

Summary in English: Picture Book Class #50: Form before content. Norwegian illustrator Svein Nyhus' new children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) tells the story of little Eli collecting things to create a world. The book is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are". This blog post shows how Nyhus' idea of making a book with plates goes back to the late 1990's and came before actual content (theme, text or pictures).

Som regel begynner arbeidet med ei bok som en idé om et tema eller et motiv. Når det gjelder bildeboka «Sånt som er», som kom i november 2010 og handler om lille Eli som samler alt som er, begynte jeg derimot verken med handling, skikkelser eller tegninger. Her var presentasjonsformen viktigere enn innholdet og bildene.

Jeg har nemlig lenge hatt lyst til å lage en bildebok der historien eller budskapet blir fortalt gjennom plansjer med småtegninger. Og nettopp plansjeformen ble grunnlaget for denne fortellinga.

Jeg vil at bøkene mine skal være litt rare, men lette å forstå. Ofte ender jeg opp med ideer og tekster presentert i punkter og biter istedenfor en tradisjonell, sammenhengende historie. På den måten blir strukturen løsere, og opplevelsen friere. Da må leserne skape sammenhengene sjøl, og det blir dermed mer rom for deres egen fantasi. For å gjøre tolkninga enda mer åpen, ville jeg i «Sånt som er» i tillegg bruke antydende stikkord og raske skisser istedenfor overforklarende tekster og detaljerte tegninger. Jeg ville i hvert fall prøve det ut.

Tidlige plansjebok-ideer (1998, 1999, 2010)

Strektegningen fra 1998 viser at jeg har ønska å leke med plansjer en god stund. Tegningen er henta fra en søknad om støtte til en bildebokidé jeg hadde da, og består av tilfeldige drodlerier som jeg sorterte etter tema. Istedenfor å skrive ei vanlig fortelling, ville jeg lage en katalog over merkelige ting i «Lingerland». Dette bokprosjektet fikk riktignok ingen penger, men ideene førte til at jeg skreiv fantasyromanen «Lille Lu og trollmannen Bulibar» som kom ut i 2001 og fikk kulturdepartementets litteraturpris året etter.

Plansjebildene under er lagd ti år seinere. Det første, fra 2009, viser et kjapt prinsipputkast til to sider i ei plansjebok. Her handler det ikke om et fantasirike, men om vår egen verden. I det andre bildet, fra januar 2010, har jeg gått videre og lagd en prøveillustrasjon til et konkret bokprosjekt, nemlig «Sånt som er».

«Sånt som er» (2010)

Manuset og prøvetegningene til «Sånt som er» ble kraftig forandra da jeg gjorde boka ferdig høsten 2010. Jeg beholdt hovedpersonen og plansjeformen, men forkorta historien, gjorde poengene tydeligere og bytta ut de fleste småtegningene. Jeg ville dessuten bruke en uanstrengt «klussestil» i tegningene – og samtidig stramme dem opp med presis fargelegging i photoshop. I tillegg ville jeg eksperimentere mer med tusjpensel-teknikken i «God natt, natt» fra året før.

A4-arket til venstre viser en oversikt over alle sidene i «Sånt som er». Der er hovedideer og motiver plassert i riktig rekkefølge. Dette papiret fungerte som hovedmanus og arbeidsdokument helt til det siste. Jeg hadde i tillegg en haug tekstforslag og skisser, men slapp å spikre detaljene på forhånd. Dermed fikk jeg frihet til å tilpasse bitene etter hvert som de kom til under arbeidets gang.
Under viser jeg fire oppslag fra den ferdige plansjeboka. Hovedhistorien om Eli som samler ting i kofferten sin, står på sidene til venstre, plansjene til høyre.

«Sånt som er» ble ikke som planlagt. Helst ville jeg ha konstruert en tjukk katalog over et helt univers, men denne varianten er i det minste et forsøk på å lage ei myldrebok av løsrevne innfall som leserne kan oppleve og forstå som de vil. For jeg vil nok heller skape undring enn å gi entydige svar. Dessuten klarte jeg å gjennomføre prosjektet. Det var en stor seier bare dét – selv om utgivelsen ble forsinka fem uker og jeg ble fullstendig utslitt. Jeg turte også å bruke de første råskissene som originaler. Så om boka ikke ble perfekt, lærte jeg noe – og var modig. Håper det var verdt slitet.

Se også:
• Undertekst og antydninger i «Sånt som er»
• Raske småtegninger i «Sånt som er»

Bildebokskolen 49: Rosa selger!

2010-11-25T10:00:00.022+01:00

Summary in English: Picture Book Class #: Pink sells! Norwegian illustrator Svein Nyhus here shows the cover of "Nice" ("Snill", 2002), a children's picture book about a little girl being so nice and silent that she ends up stuck in the wall. In fear of making a pink front cover with appeal only to girls, Nyhus made an "alternative cover" for boys; on the back of the book he put a funny figure in uniform. Nevertheless, there has been no need for this; "Nice" has sold relatively well with its "girlish" cover.

I et foredag nylig fortalte den engelske barnebokredaktøren Hilary Delamere at rosa selger. Hun forklarte at samme bokforside hadde blitt testa ut med ulike bakgrunnsfarger. Da viste det seg at bøker med rosa omslag solgte best, om enn bare til jenter. Interessant. Seinere la hun til at trender skifter, og at for eksempel typiske jentebøker hadde svært lav status i forleggeriet for bare noen år siden. Interessant dét også. Fra før har andre påstått at oransje bøker er mest populære, de skal visstnok gjøre kjøperne glade – og sultne, og at grønt er den minstselgende fargen. Atter andre mener rødt selger best, i alle fall varme farger. Okei.

Da jeg lagde omslaget til Gro Dahles bildebok «Snill» i 2002, valgte jeg ei overdrevent «jentete» forside. Jeg ville understreke hovedpersonens sukkersøte rolle og plasserte Lussi midt på en rosa bakgrunn omgitt av et mønster av gule soler eller blomster, som om hun var fanga i en tapet, kanskje. Skriften skulle dessuten være både sirlig og foruroligende. Dette var et ikke helt lett valg. Forsida er bokas reklameplakat, og jeg var redd fargen og figuren ville begrense lesergruppa til bare jenter.
For å utvide målgruppa for «Snill», lagde jeg en «alternativ forside for gutter» på baksida av boka. Illustrasjonen der viser en komisk politimann som er henta fra en illustrasjon inne i boka. Tanken var at bokhandlerne dermed kunne fronte boka med et motiv som hadde breiere kjønnsappell, dersom salget gikk dårlig. Men det trengtes tydeligvis ikke. Boka har i hvert fall kommet i flere opplag og solgt tre ganger så mye som normalt for en norsk bildebok.

For øvrig var historiske drakter og uniformer min store interesse som tenåring. Ja, kanskje jeg skulle lage en hel bok med sånne uniformstyper en gang? Et morsomt eksempel på et populært bokomslag er forresten Alan Corens humoristiske «Golfing for Cats» fra 1976. Bøker om golf og katter og bøker med hakekors skal ha vært de som solgte best den gangen. Derfor kombinerte forfatteren alt sammen i tittelen og forsidemotivet på ei bok som ikke handla om noe av det. Kanskje noe å tenke på, det også?

Fra arkivet: «Grønn hybel» 1999

2010-11-21T12:00:00.058+01:00

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows a cartoonish poster drawing from 1999, made for an environmental information campaign focusing on "green habits" for young persons living in bedsits.

På 1990-tallet lagde jeg en stor mengde snille, poengerte vitsetegninger til brosjyrer og plakater for Miljøheimevernet. Det var forløperen for dagens Grønn Hverdag, et nettverk av organisasjoner som skal få folk til å oppføre seg mer miljøvennlig. Budskapet i trykksakene var da som nå enkelt og positivt: å tipse om gode vaner i hverdagen.

Et eksempel på tegningene mine for Miljøheimevernet er plakatllustrasjonen til «Grønt og trangt» fra 1999. Den ble brukt i en liten kampanje retta mot unge hybelboere. Til venstre er blyantutkastet til plakaten som oppdragsgiveren måtte se før jeg tegna motivet ferdig. Det viser en stor myldretegning, avkrysningsliste med miljøtiltak på sida og innmeldingsblankett nederst.
Originalen i farger er tegna med tynne tusjer og breie markerpenner på kopipapir i A2-størrelse. Skyggene er tegna med grå blyanter og viskelær. For å ha mest mulig kontroll, la jeg papiret over en detaljert skisse på lysbordet og tegna av bildet strek for strek. Fordi plakatteksten ble flytta fra venstre til høyre side av tegningen, speilvendte jeg motivet sånn at det ble bedre balanse på plakaten.

I ettertid synes jeg tegningen ble litt grell og forvirrende, men er kanskje grei nok på en plakat som en skal bruke litt tid på? Uansett fikk jeg plass til de fleste av alle idéene mine. Ellers er det jo interessant å legge merke til at datidas hybelliv mangler PC'er og moderne teknologi (bortsett fra en telefon med antenne i forklelomma og noen cd-plater).

Se også:
• Myldretegning med bløtere ordspill

Billedbok-slipp med utlodning i Oslo 16.11. kl. 18-20

2010-11-02T22:21:00.000+01:00

Summary in English: November 16th 2010 Norwegian publishing house Gyldendal will present their new children's picture books at a release party in Oslo. Among the books are Svein Nyhus' "Things That Are" ("Sånt som er").

Tirsdag 16. november klokka 18-20 arrangerer Gyldendals barnebokavdeling bok-slipp for billedbøkene som forlaget utgir i høst. Det gjelder blant annet Svein Nyhus' pussige plansjebok «Sånt som er».

På slippfesten blir det bokpresentasjoner, quiz, salg og servering. Forlaget lodder også ut bøker og bilder. Helt gratis.

Tilstelningen foregår i Gyldendalhuset i Sehesteds gate 4 i Oslo og er åpen for alle. Det er vel fint?

I tillegg til «Sånt som er» blir disse barnebøkene presentert:

NBU-prisen 2010 til Pegasus

2010-11-02T09:30:00.016+01:00

Summary in English: An original pencil drawing made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for picture book "Mum's Hair" ("Håret til mamma", 2007) was recently given as an children's literature award to the children's programme at The Norwegian Festival of Literature.

Pegasus, barneprogrammet ved Norsk litteraturfestival på Lillehammer, ble nylig tildelt NBU-prisen, Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres utmerkelse til den «som har utført et prisverdig arbeid for norske barne- og ungdomsbøker». Foruten heder og ære, bestod prisen i år av en original blyanttegning av Svein Nyhus, henta fra billedboka «Håret til mamma» fra 2007.

Fotografiet viser fra venstre Kjersti Stenseng og Anne Gaathaug fra Pegasus samt Lise Männikkö og Sverre Henmo fra NBU. Prisvinnerbildet var stort og fint, men uten farger. Sånn er det ikke i boka.

Bildebokskolen 48: Å lime papir (illustratørtips 3)

2010-10-31T21:30:00.010+01:00

Summary in English: Picture Bok Class #48 (Illustrator's tip #3): Gluing paper collages. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he uses glue stick in his work with papercollages (1a-b.). Stuck pieces can be removed with water and a paper knife (1c.). He also shows how to apply rubber cement on larger pieces to get an even surface without bubbles (2. ). At the bottom there is three additonal tips for working with papers: 3a. Making a collage by scanning drawn pieces and putting them together digitally in Photoshop gives an almost perfect result. But it leaves you with only loose paper pieces and no unique work of original art; 3b. You may smoothen uneven papers by ironing them as shown in the lecture about marbelizing paper; 3c. Keeping originals in plastic bags protects them from dirt and prevents loose pieces in a collage to fall off. The example illustrations are from picture books "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns"(2004) and "Time says Tick Tock" ("Tikk takk, sier Tiden", 2005).

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hvordan jeg limer papirbiter når jeg lager kollasj. Bildeeksemplene er stort sett henta fra illustrasjonsarbeidet med «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», Märtha Louises barnebok fra 2004. Den handler om da kong Håkon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge etter unionsoppløsninga med Sverige i 1905.

1. Limstift

Jeg bruker vanligvis limstift når jeg limer papir, men også RX-lim (flytende fotolim). Limstift kan bli klinete, men sitter godt, RX-lim er smidig, men tørker seinere. Ingen gir helt glatt reultat. Jeg tror det beste rådet er å være forsiktig og å prøve seg fram for å finne utstyr som en liker å jobbe med.

a. Bildet til venstre viser hvordan jeg limer fast papirbiter med limstift. Der er det også andre ting jeg har brukt i arbeidet med illustrasjonen, for eksempel:
• Layoututkast med motiv og tekst plassert på sidene (strektegningen øverst)
• Tegneredskap: grå blyant, fargeblyanter, gnifille og spissa blekkviskelær
• Papirkniv og skjærematte med rutemønster
• Rullelinjal (for å lage linjer og plassere elementer parallelt med papirkantene)
• Avtagbar teip (for å feste bitene midlertidig)
• Papp-ramme (for å se utsnittet)

b. Den ferdige illustrasjonen gjengis utfallende i boka sånn at den fyller papiret helt ut i alle kanter. Originalen har ekstra marg eller beskjæringsmonn i alle sider. Dermed kan jeg beskjære bildet friere og lett tilpasse det til boksidene. Vanligvis lager jeg originalbildene større enn de blir på trykk. Da må bildene forminskes i boka, og dermed virker streker og detaljer finere. Kongebok-illustrasjonene er imidlertid gjengitt i størrelse 1/1.

c. Papirbiter som er limt med limstift, blir sittende godt fast når limet har tørka. Hvis underlagspapiret tåler det, kan bitene fjernes igjen med vann. Jeg væter forsiktig med en pensel og skraper av med en papirkniv. Så må jeg lage en ny bit å lime på. En variant er å bruke lite lim bak på bitene. Da kan de rives av uten å lage merker.

2. Gummilim

Til større papirflater bruker jeg flytende gummilim som pensles på, for eksempel Fastik som jeg har kjøpt i Sverige. Gummilim er brannfarlig og giftig, men har flere fordeler:
• Fastlimte biter som kommer feil, kan løftes av og limes på nytt (med nytt lag lim)
• Papiret blir plant etter liming.
• Limsøl kan lett gnis vekk, for eksempel med fingrene eller et viskelær.

Hvis en smører lim på både papirbiten og underlaget, og venter til limet har tørka før en presser delene sammen, sitter alt mye bedre fast.

Bildene under viser hvordan jeg har forsterka skjøre papirbilder ved å lime et ekstra ark bak: Jeg stryker eller heller på gummilim på begge papirflatene som skal limes mot hverandre. Før limet tørker, har jeg brukt en plastspatel for å fordele det jevnt som en tynn hinne utover hele papirflata. Jeg har brukt dekkpapir for å beskytte bordet mot lim som strykes utenfor papirkantene. Det kan gå med mye lim. Når limet har tørka på begge arka, har jeg lagt dem sammen forsiktig og så tett og jevnt som mulig. Til sist har jeg brukt handa, en plastspatel eller linjal for å stryke vekk luftbobler og ujevnheter, og reinskåret sidene med en papirkniv.

Selv om gummilim gir glattere sammenliming enn annet lim, kan det oppstå bukler. Resultatet blir bedre med litt øvelse. Det er ellers lurt å bruke rikelig med dekkpapir for å arbeide så reint som mulig og beskytte tegningene. Da unngår en limsøl på hender, papirer og bord som smitter videre og setter flekker. Sjøl bruker jeg den reine baksida på brukte papirkopier jeg likevel skal kaste, og bytter ark så fort dekkpapirene har blitt skitne eller fått lim på seg.

3. Andre kollasj- og papirtips

a. Hvis en lager kollasj ved hjelp av en datamaskin, trengs selvsagt ikke lim. Da kan en flytte og forandre bitene fullstendig fritt uten limsøl. Ulempen er at en ikke sitter igjen med en unik originaltegning å ha på veggen, men er avhengig av trykk, printer eller skjerm for å få en kopi.

Forsida på «Tikk takk, sier Tiden» som kom i 2005, er bygd opp av biter som er tegna på farva papir og skåret ut, så skanna inn og til sist satt sammen til et helt bilde i photoshop. Det fins altså ingen hel originaltegning for motivet til venstre under, bare en samling løse papirbiter slik det neste bildet viser.

b. Det er mulig å bruke strykejern for å glatte papir som har blitt buklete. Det har jeg blant annet gjort for å jevne ut store marmorerte ark etter at de har tørka. Det er lurt med tynne bekyttelsespapirer for ikke å skitne til strykejern og tegninger.

c. Det lurt å oppbevare sårbare papiroriginaler i gjennomsiktige plastposer. Da blir bildene ikke så lett ødelagt eller skitne, og halvløse papirbiter hekter seg ikke fast og faller av. Poser i ulike størrelser kan kjøpes i pakker på kontorvarehus og liknende steder.

Se også:
• Mer om bildene i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
• Om kollasjarbeidene i «Tikk takk, sier Tiden»

ALMA-nominasjon

2010-10-23T08:58:00.020+02:00

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus is nominated for the international "Astrid Lindgren Memorial Award" (ALMA) together with spouse and writer Gro Dahle. Photo of Nyhus (right) with twin brother 2010.

Tegneren Svein Nyhus er for sjette år på rad nominert til «Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren» (ALMA) sammen med kona og forfatteren Gro Dahle. Hele åtte norske kandidater er innstilt til denne «barnelitteraturens nobelpris» i skarp konkurranse med 167 andre fra ialt 62 land. Fra Kina er det bare nominert én person. Skulle kineserne ha forholdsvis like mange nominasjoner som de norske, måtte de med sine drøyt 1,3 milliarder innbyggere ha foreslått over 2200 personer til prisen. Så utvalget og konkurransen blir kanskje litt pussig.

Bildet viser Nyhus (til høyre) sammen med den første kona si, tvillingbroren og karikaturtegneren E. Nyhus, og er tatt under «Årets vakreste bøker», Grafills årlige premiering av bøker, i mars 2010.

Vestfold fylkes kunstnerpris 2010

2010-10-22T17:32:00.019+02:00

Summary in English: The Norwegian "Vestfold County's Artist Award" ("Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris") was recently given to illustrator and writer Svein Nyhus. Photo from Grafill's "The most beautiful books of Norway 2010".

«Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris 2010» er tildelt tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus. Han kan vel egentlig bare si takk? Og det gjør han: han sier tusen takk.

Bildet er hentet fra «Årets vakreste bøker», Grafills årlige premiering av bøker, i mars 2010 og viser Nyhus som belærer publikum og takker høyere makter for «Bokkunstprisen».

Bildebokskolen 47: Å la lesernes egen fantasi utvide historien

2010-10-18T00:30:00.038+02:00

Summary in English: Picture Book Class #47: Less is more. In his new children's picture book "Things That Are" ("Sånt som er", 2010), Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus' tries to stimulate the readers' own imagination by using short texts, simple illustrations and hints. When the content opens up to different possibilities, the readers have to be creative and make their own interpretations. Thus the story grows richer. The pages on the left hand side show the main character Eli collecting things for her suitcase; the pages on the right hand side show plates with examples of "all that are". The sketchy drawing technique is brush and ink with colouring in photoshop.

Som illustratør og forfatter liker jeg å kombinere noe konkret og enkelt med baktanker og symbolikk. Samtidig vil jeg åpne opp for flere muligheter gjennom å antyde og hinte. På den måten blir innholdet rikere. Jeg vil altså ikke låse forståelsen til ett fasitsvar, men la leserne fritt oppleve bilder og ord som de vil.

I bildeboka «Sånt som er» leker jeg kanskje mer med leserne enn før. Boka forteller om «alt som fins» og inneholder plansjer med korte stikkord og små skisser over saker og ting. Disse punktene er åpne for tolkninger. Da blir det rom for lesernes egen fantasi og mediktning. Og fortellinga vokser. Her skal jeg vise et par eksempler på det. Men først vil jeg skrive litt om fortellende og tolkende illustrasjoner.
Fortellende, tolkende illustrasjoner: klare og konkrete, overraskende og utfordrende, åpne og antydende

Alle bilder som skal formidle et budskap og kommunisere bestemte tanker eller følelser, må til en viss grad være gjenkjennelige og forståelige. Det må også være en sammenheng mellom tekst og illustrasjon, de må oppleves som viktige og betydningsfulle; hvis avstanden mellom det som står skrevet og det bildene viser, blir for stor, oppstår det brudd og forvirring. Samtidig kan forskjeller i meningsinnholdet og motivet oppleves som stimulerende, spennende og forfriskende. Ja, tolkende illustrasjoner til skjønnlitterære tekster bør utfordre publikum, ikke bare bekrefte det en allerede veit med forutsigbare og ferdigtygde løsninger. Ord og bilder bør dessuten være flertydige og åpne; de bør uttrykke og romme noe mer enn det som kan leses eller sees direkte. Den effekten kan oppnås gjennom antydninger, spor og biter av «noe mer». Sånt aktiverer leserne; når tekstene og bildene må tolkes, lager leserne sine egne indre bilder og forestillinger. Dermed oppstår det følelser, stemninger og tanker som kan være helt nye og mye sterkere enn det opphavspersonen hadde tenkt.

En effektiv måte å stimulere leseren på i en bildebok, er å la ord og bilder vise forskjellige ting. Da kan tekster og illustrasjoner berike hverandre og utvide fortellinga som «blir større enn seg sjøl». Bilder og ord kan også inspirere til videre fantasering når de er detaljerte og innholdsrike. Men de kan ofte bli enda rikere når de er veldig enkle, når de overlater mer til fantasien; for når forfatteren og illustratøren bare antyder noe, blir det opp til betrakteren å fornemme og forstå resten. Da vokser historien. Minimalistenes slagord «Less is more» gjelder altså ikke bare den ytre formen, men også innholdet. Under viser jeg eksempler på slik fantasieggende eller historieutvidende forenkling.

Historieutvidende forenkling - eksempel 1: «Sånt som er hemmelig»

«Sånt som er» handler om lille Eli som samler ting i kofferten sin. Da hun spør Dyret om å få noe, og det ikke svarer, synes hun det er fint. For Eli, som trenger alt, vil også ha det usagte og hemmelige, alt det vi ikke vet, men kanskje må gjette eller bare forestille oss. Dette poenget spiller direkte på den litterære effekten av fri mediktning som utvider historiene.

Plansjen «Sånt som er hemmelig» viser for eksempel «Det noen hørte og noen så». Istedenfor å avsløre konkret hva det gjelder, har jeg skrevet noe generelt og bare tegna åpne ansikter som kikker og lytter. Når jeg antyder hemmelighetene på denne måten, blir det akkurat så fantastisk, farlig eller kjedelig som leserene sjøl vil ha det.

Historieutvidende forenkling - eksempel 2: «Sånt som er seg selv»

En annen plansje i «Sånt som er» heter «Sånt som er seg selv». Her håper jeg at leseren sjøl skal fylle historien med innhold, for eksempel bestemme hva «B. A.» betyr og kanskje dikte opp en bakgrunnshistorie til «Jenta i treet».

(Bakgrunnshistorier blir for øvrig av flere forfattere og skrivepedagoger kalt «bakland». Det kan være nøvendig for å gjøre en ellers glatt og kjedelig litterær figur interessant for leseren; små stikkord eller spor av noe mer kan være nok til å løfte opp og lade det som ved første øyekast virker likegyldig og uinteressant. For alt inneholder en historie.)

Tegningene her er selvsagt ikke fullstendig åpne og fri for mine føringer; jeg antyder tvertimot både følelser og roller. Men enkelheten kan inspirere leserne til å bruke sin egen fantasi. Også det som er ufullstendig, som mangler eller er hemmelig pirrer nysgjerrigheten og vekker skaperkraften. Ja, strengt tatt rommer alle de små bildene på plansjene fortellinger som lett kunne bygges ut til lengre historier og hele bøker - slik hvert eneste bittelille menneskeliv rommer en uendelig stor verden.

Et lite forresten aller sist: Det er lett å se at jeg liker å tegne figurer, skikkelser og typer. Jeg tror det henger sammen med at ansikter og øyne for de fleste er mer intressante enn saker og ting. Eller hva tror du?

Se også:
• Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner» (1999)
• En fantasieggende flekk i «Snill» (2002)

Andre blogginnlegg om «Sånt som er»:
• Ulik forside i katalogen og på den ferdige boka
• Tidkrevende bearbeiding av raske småtegninger
• Løft og ladning
• Plansjeformen kom før tekstinnhold og tegninger

Billedbokskolen 46: Skjulte meldinger og «intertekstuelle referanser»

2010-10-16T14:00:00.013+02:00

Summary in English: Picture Book Class #46: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows how he has put characters from previous children's books as "cameo appearances" or intertextual references into two illustrations from picture book "Me!" ("Jeg!", 2004). The drawing technique is cut outs made with coloured pencils on coloured papers glued onto patterned and marbleized backgrounds.

Jeg har i flere bokillustrasjoner lagt inn figurer fra andre bøker. Dette er særlig tydelig i et par illustrasjoner fra min egen billedbok «Jeg!» fra 2004. Det er en barnebok med eksistensielle funderinger og er en fri fortsettelse av den filosofiske «Verden har ingen hjørner» fra 1999, men denne gang illustrert med kollasjer av papirfigur limt på ark med marmorering og andre mønstre.

Å legge inn spor og detaljer fra andre bøker blir en liten lek med skjulte, private beskjeder og «intertekstuelle referanser», altså henvisninger til andre tekster eller verk. En kan også se på det som produktplassering og snikreklame. Uansett viser det at alle frie, skjønnlitterære arbeider er høyst personlige og at løsningene er helt avhengig av dem som lager dem.

I de to bildene fra «Jeg!» under har jeg tegna inn disse litterære karakterene:

• Åse (i ganske tynn utgave, med strutteliv på trøya og blomsterstrikk i svart hårtopp), lillebroren (bak trestamme), mora og faren (i bukseseler og svart hårtopp) fra bildeboka «Den grådige ungen» (1997).
• Blide, lyse Ninni, mora (med pannebånd), faren (i stripete, korterma trøye) og den svarte minigrisen fra «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998)
• Tommy (i stripete pysjamas) og den store faren fra «Pappa!» (1998)
• Viktor med pappesken fra «Verden har ingen hjørner» (1999).
• Runde fru Plomme (med alpelue) fra «Hemmeligheten til fru Plomme» (1999, ny utgave 2010)
• Lille Lu (med tutt-lue og koffert) fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001)
• Ingen (i nederste bildekant på høyre side i øverste bilde) fra «Ingen» (2002).
• Lussi (med hvit ståkrave og musefletter) fra «Snill» (2002)
• Boj (i stripete genser og med brev), Faren (i stripete skjorte og jakke) og mora (med svart hår i hvitflekkete kjole) fra «Sinna Mann» (2003)

I øverste bilde har jeg i midten også tegna mine egne barn: Simon (høy gutt med langt hår og trekant på T-skjorta, dengang 16 år), Kaia (foran ham, med hendene i lomma og belte, 14 år) og Ninni (ved siden av, med glidelås, slengbukser og smil, 11 år). Synes sjøl de likner.

Se også:
• Andre eksempler på personlige henvisninger

Bildebokskolen 39: Mer om papirkollasj i «Tikk takk, sier Tiden»

2010-10-12T12:00:00.013+02:00

Summary in English: Picture Book Class #39: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows more details from his collage work for "Time says Tick Tock" ("Tikk takk, sier tiden", 2005), a children's picture book written by Gro Dahle: 1. a. Testing different paperfigures for the mother character. b. Finished illustration (opening scene); 2. a. Testing of composition, paper colours and multiple time characters, b. Finished illustration; 3. a. Sketching brutal, noisy shoes for the Time carachter, b. Finished illustration; 4. a. background paper with homemade marbleized pattern, b: Readymade bakground paper.

I Bildebokskolen 38 fortalte jeg om kollasj-teknikken min i bildeboka «Tikk takk, sier Tiden» fra 2005. Her viser jeg enda noen detaljer fra arbeidet med illustrasjonene til den boka.

Teknikk-detalj 1: Løse papirfigurer
a. Jeg limte sammen figurer av løse papirbiter i forskjellige farger. Bildet viser arbeidet med mamma-skikkelsen i boka. Nøyaktige skisser av planlagte figurer og detaljer ble tegna av med fargeblyanter på ulike papirtyper. Etterpå klipte eller skar jeg ut bitene og flytta dem rundt for å finne en ok plassering i bildet. Jeg lagde flere forsøk før jeg bestemte meg.
b. Ferdig originalillustrasjon. Alle biter er her limt på plass til en ferdig kollasj. Dette er åpningsmotivet i boka der hovedpersonene blir presentert: kjernefamilien og bestemor. Det er få detaljer, men enkelte med symbolsk betydning. Ellers leker jeg litt forsiktig med en grafisk flatevirkning.

Teknikk-detalj 2: Motiv-varianter
a. Utprøving av materialer, farger og «Tiden som går»
b. Ferdig originalillustrasjon. Jeg har valgt å beholde bare én Tiden-figur for ikke å forvirre mer enn jeg allerede gjør med bildene mine. Dessuten har jeg valgt nattblått ingres-papir og bakgrunnsark med ferdigkjøpt marmorert mønster.

Teknikk-detalj 3: Tegnestudier
a. Utprøving av skumle trampesko. Tiden-figuren blir i hele boka tegna på gjennomsiktig kalkérpapir.
b. Ferdig originalillustrasjon av Tiden som marsjerer og tramper, bråker og er ubehagelig. Bakgrunnspapiret er også her kjøpt ferdig og ikke hjemmelagd. Jeg forsøkte å skape noe mørkt, urolig og litt militært, men hele bildet ble en nokså uspennende grønn grøt.

Teknikk-detalj 4: Bakgrunnspapir med eget eller ferdig mønster
a. Illustrasjon med hjemmelagd bakgrunnspapir (marmor-mønster som jeg har lagd sjøl). Bare det stripete papiret klipt som en sirkelflate og som skiltstolpen er kjøpt ferdig.
b. Illustrasjon med ferdigkjøpt bakgrunnspapir.

Se også
• Litt til om kollasjteknikken i «Tikk takk, sier Tiden»
• Å lime kollasjer

To menn i Telemark: hotellivets gleder

2010-10-09T18:30:00.011+02:00

Summary in English: Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus, on tour with their drawing show for children, here present hotel attractions in Telemark, Norway: 1. A troll spoon at Rauland; 2./3. the cradle of modern skiing and an exotic two man band at Morgedal; 4./5. historic wooden architecture and male Shining-twins in the corridor at Dalen.

På sin ferd med tegneforestillingen «To menn og en tavle» i indre Telemark høsten 2010, overnattet tvillingbrødrene Svein og Egil Nyhus i hjertet av norsk bygdekultur og turisthistorie. Her presenteres små glimt fra hotellivets gleder.

Til venstre sees to kjekke askeladder ved siden av en rosemalt trollskje på Rauland Høgfjellshotell, stedet der også tyske bussturister nøt varm mat i den søkkvåte høsten.

I Morgedal var det enda flere fantasieggende impulser (de neste to bildene); på det største hotellet i bygda fantes både skisportens vugge og et østeuropeisk tomannsorkester i en tom dansesal. Ellers skyldes gipsen på handa, den tredje på tre år, ikke slalåm, men slagferdighet.

I det enda tommere Dalen Hotel, en historisk trebygning i imponerende dragestil, var det ikke TV på rommene, men elg og sabler, bandak-aure og kongeligheter på veggene. Der lekte tvillingene amerikansk skrekkfilm i enden av en korridor.

Ellers: Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

Se også:
• Flere begivenheter fra høstturnéen i Telemark

Bildebokskolen 38: Fra skisse til ferdig illustrasjon (eksempel 7) - papirkollasj

2010-10-08T12:00:00.025+02:00

Summary in English: Picture Book Class #38: Making of an illustration for "Time says Tick Tock" ("Tikk takk, sier tiden", 2005), a children's picture book about a girl becoming aware of Time when getting a new watch, written by Gro Dahle and illustrated by Svein Nyhus. Step 1: Sketches and roughs: character design and page layout; Step 2: Original art work: making a collage of drawn, cut-out elements (pencils on coloured papers, bakground patterned with rubber stamps); Step 3: Finished book illustration. Portraits of the illustrator and author at the bottom.

Som i flere tidligere blogginnlegg, blant annet dette, viser jeg her hvordan jeg lager en bokillustrasjon fra skisse til ferdig trykt fargetegning. Eksempelillustrasjonen er denne gangen fra «Tikk takk, sier Tiden», en bildebok som Gro og jeg ga ut i 2005. Den handler om ei jente som får klokke av bestemor og plutselig blir kjent med Tiden, en skikkelse som alltid er der, forstyrrer og maser, men som jenta til sist blir venner med.

Som vanlig var manus, det vil si historien eller teksten, ferdig før jeg begynte å tegne. Jeg arbeida med illustrasjonene uten å bruke data.

1. Skisser og utkast

a. Tidlige skisser til figurer og litt utprøving av tegneteknikk.
b. Detaljert layoutforslag som viser plassering av teksten og en strekskisse av den planlagte tegningen. Dette er en viktig arbeidstegning som forlaget får se og kan kommentere før jeg begynner på fargeillustrasjonene.

2. Arbeid med originaltegningen

a. Mer nøyaktig traceskisse (overleggingstegning) som erstatter strekskissa i layoutforslaget. Motivet er det samme, men formene er strammere og komposisjonen, altså plasseringa av bildeelementene, er enklere og mer slående. Skissa er tegna med blyant. Detaljene i motivet blir kopiert over på farva papir ved hjelp av lysbord og blåpapir.
b. Figurene blir lagd av sammenlimte papirbiter i ulike farger. Jeg tegner streker og konturer med blyant og skjærer eller klipper ut bitene.

a. Jeg prøver ut hvor jeg skal plassere figurer og gjenstander på arket. Bakgrunnen er lagd med tall-stempler på lysegult papir og klokkefiguren er tegna på kalkérpapir. Jeg bruker en pappramme i riktig proporsjoner og med svart sytråd som markerer planlagt papirbrett i midten av boka.
b. Originalbildet som ferdig kollasj med alle bitene limt fast.

3. På trykk i boka

Den ferdige tegningen blir plassert som planlagt ifølge layoututkastet for boksidene. Bildet er beskåret i alle kanter.

Bonus: Eksklusive fotos av hovedpersonen, tegneren og forfatteren i 2005!

«Fra skisse til ferdig illustrasjon» - tidligere eksempler:
• 1. Papirkollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 2. Vannfarger og blyant («Moro-vers»)
• 3. Kollasj (»Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet«)
• 4. Blyant, viskelær og vannfarger («Hemmeligheten til fru Plomme»)
• 5. Blyant på kalkérpapir og digital fargelegging («Håret til mamma«)
• 6. Raske tusjtegninger og tidkrevende photoshop-arbeid («Sånt som er»)

Se også:
• Lurt med bilderamme når en lager kollasj
• Mer om illustrasjonene i «Tikk takk, sier Tiden»

Bildebokskolen 37: Bokforsider

2010-10-06T22:30:00.034+02:00

Summary in English: Picture Book Class #37: Front cover of "Little Lu and Bulibar the Wizard", a fantasy book for children by Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus 2001: 1. Early roughs in different techniques (a. marker pens; b./c. water colours, pencil and eraser - b. as collage/c. on one piece of paper); 2. Bookcovers of the Danish and Italian edition with new typography - and a Norwegian audiobook.

For ti år siden skreiv og illustrerte jeg «Lille Lu og trollmannen Bulibar», en fantasybok for små barn. Her kommenterer jeg forsida på den boka. Den består av min egen tegning, tegna med grå blyant og vannfarger, og Gyldendals serielogo fra den gangen. Under viser jeg også noen utkast og andre versjoner av dette omslaget.

1. Utkast

Det første grovutkastet til forside ble tegna ganske raskt med tusjpenner i sterke farger. Det viser hovedpersonen i fortellinga, den vesle bæreren LIlle Lu, som arbeider i Byen Ba i fantasilandet Lingerland. I et seinere, mer forseggjort forslag la jeg til trollmannen Bulibar og eksperimenterte med to litt ulike tegneteknikker; begge variantene er utført med vannfarge, blyant og viskelær, men mens den ene er en enkel kollasj av utklipte papirfigurer er den andre tegna med mykere nyanser og overganger på et helt stykke papir.

Karakterene var forresten ikke helt ferdigutvikla i forslaga over, og i den endelige boka har bæreren og trollmannen fått andre hatter. Ellers ser jeg at det ble mer smell i de mørke utkasta med figurene tegna i profil enn i den ferdige forsidetegningen som ble skanna inn litt for svakt. I ettertid føler jeg derfor at jeg heller skulle valgt en av disse variantene på trykk. Men det er heldigvis ikke så farlig; jeg kan uansett ikke løpe fra meg sjøl og valga mine. Og det ene er sikkert like greit som det andre.

2. Ferdig forside - andre versjoner

Den norske utgaven fikk Gyldendals «Les for meg»-design med bokstaver som jeg synes er litt vanskelig å lese. Da likte jeg bedre skriftvalget i den danske oversettelsen, som ble både penere og ryddigere. I Italia kom boka som billig pocketbok med myke permer og salgsfremmende fargestriper. Det tredje bildet under viser CD-versjonen som ble utgitt i 2003.

Aporopos oversettelser: rettighetene til boka om Lille Lu tror jeg også ble solgt til Sveits og Frankrike, selv om boka ennå ikke har kommet på tysk eller fransk. Men det franske forlaget planlegger visstnok å utgi den med nye illustrasjoner. Det dreier seg uansett om små opplag og små penger.

Noen tips for å lage et godt bokomslag

1. En bokforside skal skille seg ut fra mengden og pirre nysgjerrigheten slik at leseren får lyst til å kikke på akkurat den boka.
2. Forsida bør gi klare signaler om sjanger og innhold (uten å avsløre for mye).
3. Forsida bør være et slående blikkfang og en reklameplakat både sett på nært hold og på avstand.
4. Tittel og forfatternavn bør være lett å lese.
5. Også bokryggen bør skille seg ut fra andre bøker, for eksempel med en liten figur eller illustrasjon; når kunder leiter fritt blant bokryggene i overfylte hyller, er det nok litt lettere å velge ut bøker med tegning på ryggen. Enkle titler kan også skrives med bokstavene satt riktig vei under hverandre, istedenfor å vippe tekstlinjene nitti grader over på sida.

Andre blogginnlegg om «Lille Lu og trollmannen Bulibar»:
• Enkelt, men merkelig språk og kjønnsnøytral hovedperson
• Om tegningene inne i boka
.

Fra fotoarkivet: Nyhus-brødrene 1965

2010-10-03T17:59:00.012+02:00

Summary in English: Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus as happy cowboys with big brothers in the swinging sixties.

Fra arkivet henter vi denne gangen en stil-studie i bukseseler og tekstilmønstre fra det frilynte sekstitallet. Tegneren Svein Nyhus koser seg med tvilligbror Egils hattesnor mens storebror Morten ler og mellombror Einar er flink fotomodell. Åstedet er Eik utenfor Tønsberg, året 1965.

Flere barnebilder av tegnerne:
• Kugutter uten brødre
• To-åringer på trykk
• Lyse lugger i tvillingvogna
• Nyhus-brødrene 1966 og 1968

Utstilling på Hå gamle prestegard

2010-09-30T16:30:00.007+02:00

Summary in English: Some of Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus' book illustrations from "Gentle" ("Snill", 2001) and "Good Night, Night" ("God natt, natt", 2009) are shown at an exhibition at Hå Gamle Prestegard, Jæren, Norway from September to October 2010.

Fra 4. september til 17. oktober 2010 viser Hå gamle prestgard på Jæren noen av Svein Nyhus' tegninger i galleriets serie med utstillinger av barnebokillustrasjoner. I et av de minste rommene har kultursenteret lagt fram litt tegneutstyr fra arbeidet med bildeboka «Snill» fra 2001 og hengt opp digitaltrykk og katteskisser fra «God natt, natt» fra 2009.

Svein Nyhus hadde for øvrig en større billedbokutstilling samme sted for nesten ti år siden.

To menn på Jæren

2010-09-30T14:20:00.018+02:00

Summary in English: Norwegian illustrator and cartoonist Egil Nyhus and children drawing Captain Sabretooth after Egil's and his twin brother's drawing show at Nærbø, Norway September 11, 2010.

I september var Egil Nyhus og tvillingbroren på Jæren med sin tegneforestilling, blant annet på biblioteket på Nærbø under kulturuka i Hå. Etter den tre kvarter lange forestillingen tegnet Norges fremste Kaptein Sabeltann-illustratør sjørøveren på brødrenes tusjtavle - og lot publikum få slippe til med sine egne versjoner. Det ble et populært ekstranummer. Selv om kunstneren med det uvanlig detaljerte kaptein-portrettet (bildet nederst til høyre) fikk svart tusj på trøya.

To menn i Indre Telemark

2010-09-29T22:00:00.020+02:00

Summary in English: Snapshots of Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus touring schools in Telemark, Norway with their drawing show for children: 1. Mr S. Nyhus presenting wildlife of the region ; 2. At "Vinjehuset" in Åmot with Aasmund Olavsson Vinje, Tarjei Vesaas and Halldis Moren Vesaas; 3. Mr S. Nyhus sleeping in a lunch break after a night's hard work.

I september og oktober 2010 besøker tegnerne Svein og Egil Nyhus barneskoler i naturskjønne indre Telemark med tegneforestillinga «To menn og en tavle». Bildene under er fra noen av stedene på turnéruta, blant annet pauser uten publikum.

1. Nissedal
Svein Nyhus presenterer flora og fauna ved Nisser og Vrådal hotell.

2. Vinjehuset
Imponerende kultur- og idrettshus i rik kraftkommune med liten befolkning, der tvillingbrødrene følte seg riktig hjemme, særlig under kolossalportrettene av forfatterkollegaene Aasmund, Tarjei og Halldis. Svein til høyre med alpelue, kraftvann og fruktfat. Etterpå var det varm fisk til alle.

3. Sauland skule
Svein drømmer seg bort på verdens tjukkeste madrass etter en søvnløs arbeidsnatt på Tuddal høyfjellshotell.

Se også:
• Mer moro i Telemark

Bildebokskolen 45: Fra idé til bok (6): raske skisser - langsom bearbeiding

2010-09-29T10:00:00.036+02:00

Summary in English: Picture Book Class # 45: Rough sketches as book illustrations. Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus' children's book "Things That Are" ("Sånt som er", 2010) is "a playful and philosophical picture book about existential questions for children of alle ages". The story is about little Eli collecting things so she can build a world. The book is illustrated with full page drawings on the left hand pages and plates with small drawings on the right hand pages. The drawing technique is mainly brush pen with black ink and colouring in Photoshop; although the method is quick and simple, the digital editing process after drawing the pieces became quite time consuming.

Bildeboka mi «Sånt som er», med utgivelse omkring 1. november 2010, handler om lille Eli som samler på alt for å kunne bygge en verden. Historien er kort og tegningene enkle og skisseprega. Hovedfortellinga er gjengitt på sidene til venstre; på høyresidene er det plansjer med småtegninger. Illustrasjonene er stort sett tegna med svart tusjpensel, og alt er fargelagt i Photoshop. I dette blogginnlegget forteller jeg om teknikken og tegnestilen som er mye grovere og røffere enn i de finpussa blyanttegningene jeg har brukt i andre bøker.

Allerede før jeg visste hva boka skulle handle om, hadde jeg bestemt meg for å lage en plansje-bok og å bruke raske småskisser. Jeg ville også prøve mer av tusjteknikken jeg brukte i Gro Dahles «God natt, natt» fra 2009. Jeg liker både kluss og kontroll, men ville altså teste ut en mer ekspressiv og sleivete stil. Tanken var at når motivet er enkelt, blir ofte ideen klarere, uttrykket mer slående og det blir lettere å oppfatte innholdet fort. Jeg tenkte dessuten at uprentensiøse rabletegninger ville gjøre et sært, litt seriøst billedbokprosjekt lettere og mindre høytidelig.

Jeg trodde også at tegnemetoden ville være lettvint og rask. Men der tok jeg feil. Tegnearbeidet gikk veldig fort, men bearbeidinga etterpå tok ekstremt lang tid. Det skyldtes ikke minst at det ble tusenvis av småtegninger jeg måtte vurdere, skanne inn og så justere i flere omganger. Når antallet er så stort, blir noen ekstra minutter per bit til timer og dager sammenlagt. Prosjektet ble derfor forsinka med seks uker i forhold til avtalt leveringsfrist. Heldigvis var redaktørene på bokforlaget tålmodige og forståelsesfulle. Og familien min holdt ut. Ja, stakkars dem.

1. Etter at grovmanus og hovedinnholdet i boka var klart, tegna jeg en haug raske småtegninger. Istedenfor å planlegge hvert motiv nøye og bruke lang tid på å reintegne detaljerte skisser pent og riktig, lagde jeg mange tegninger veldig fort, ofte som ulike varianter av det samme motivet. Deretter kunne jeg plukke ut den versjonen jeg syntes ble best. Det var ikke sjelden det aller første, tilfeldige forsøket som bare var skribla ned for at jeg skulle huske idéen.

Bildet er tatt da det var som varmest på arbeidsrommet i sommer og antrekket begrensa seg til kortbukser. Jeg har ellers billigbriller (i styrke +2.00), inspirasjonsmusikk på øret og tegneredskap festa med praktiske snorer til beltet: tusjpensel(med svart blekk i skaftet), svart kulepenn, svart fargeblyant (til skyggelegging) og saks. Snorsystemet skulle være tidsbesparende i alt rotet, men fungerte ikke i det hele tatt. I handa har jeg vann for å slukke tørsten.

2. Selve tegnearbeidet tok høyst et par minutter per tegning. Men bearbeidninga etterpå var svært tidkrevende og nokså forvirrende: jeg måtte grovsortere og velge ut ett motiv blant mange like, skanne inn alt riktig, retusjere og justere, velge ut enda en gang, tilpasse tegningene pent til hverandre på plansjesida og til sist tekste og fargelegge alt.

Bildet viser hvordan jeg velger ut, flytter og skalerer enkelttegninger i Photoshop.

3. Ferdig oppslag (dobbeltside) med tegninger, farger og tekst på plass. Som vanlig har jeg tviholdt på tydelige hovedgrep gjennom hele boka og forsøkt å være konsekvent. Jeg har for eksempel plassert selve historien på venstresidene og satt plansjene til høyre. Jeg har også begrensa paletten til fem brukne grunnfarger sammen med svart strek, Det gir en ryddig helhet. Stram kontroll kombinert med fri strek gir dessuten en bredde i uttrykket som jeg liker.

Med stort og smått har jeg sikkert hatt over et par tusen biter å forholde meg til. Noen av tegningene jeg ikke brukte, samla jeg som dekor på satspapiret aller først og sist i boka.

I ettertid ser jeg at jeg kunne ha tegna enda mye enklere og mer naivistisk, for eksempel som dansken Egon Mathiesen, eller vilt og fritt som Per Dybvig. Motsatt kunne jeg valgt mer raffinerte farger og et mer tiltalende grafisk uttrykk. Men det får bli en annen gang. Hvis jeg orker. For det er tungt å tegne og tøyse med tida.

Aller sist: Mange kunstnere strever etter å finne tilbake til spontaniteten, leken og nærværet i tidlige barnetegninger. Det skal gi et ektere, ærligere og mer levende uttrykk. Kanskje det er det jeg har prøvd på her? Uansett har jeg nok etter fattig evne forsøkt å antyde små barns alvorlige livsapetitt og fordomsfrie nysgjerrighet, både i tegningene og teksten. Jeg oppnådde også flere minutter av behagelig flyt-opplevelser under tegnearbeidet. Det er en tilstand av lykkelig, ubevisst tilstedeværelse, for eksempel når en koser seg eller gjør noe uten å tenke, men glemmer tid og sted - og seg sjøl. Men stort sett har jeg grubla og reflektert og analysert. I en kamp mot klokka og kalenderen.

Se også:
• Mer om tusj og photoshop
• Mer om kontroll og kluss i tegninger
• Undertekst og antydninger i «Sånt som er»
• Plansjeformen kom først i «Sånt som er»
• Katalog-presentasjon av «Sånt som er»
• Løft i «Sånt som er»