28. februar 2011

Å tegne frosk med og uten ører

Summary in English: Three drawings of frogs made by Norwegian illustrator Svein Nyhus: as a school boy (8-9 years old) he didn't use reference and put ears on the creature; as an experienced illustrator (41) he made a cartoon-like frog in pencil and water colour; as an even more expierienced illustrator (46) he tried to recapture the spontanity of his childhood art.

Fra arkivene henter jeg denne gangen tre tegninger av frosker for å vise at det kan være en fordel å bruke referanser når en skal lage bilder av virkeligheten.

1: Det første eksempelet er henta fra «Jeg-boka», en skrivetreningsbok fra andreklasse på barneskolen. Den gang var jeg en ivrig forfatter og tegner på 8-9 år som ville fortelle medelevene om en frosk som var så oppblåst at den sprakk.
2: Det neste bildet under er fra 2003. Da var jeg blitt en voksen, rutinert illustratør som sjekker hvordan verden ser ut før han tegner den; jeg brukte blyant og vannfarger og lagde en vitsete frosk som kanskje var litt for karikert, men den hadde i det minste ikke synlige ører.
3: I det siste eksempelet, fra bildeboka «Roy» som kom fem år seinere, har jeg gått tilbake til det røffe, direkte uttrykket i skoletegningen, men beholdt den voksnes kunnskaper om forenkling. Da var jeg dessuten blitt så gammel at jeg ikke gadd å bruke bildereferanser, men prøvde å formidle min egen forestilling av «flat frosk».



Hvis du klikker på bildene, ser du hele illustrasjonene.

Se også:
Flere vesener i vann (2003)
En ny «Jeg-bok» (2004)
En flat froskeprins (2009)
En slurvefrosk (2010)
Andre blogginnlegg om like motiver tegna på ulike måter
• Mer om forenkling av et motiv

18. februar 2011

Teaterplakat for «Tivolinatten»

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Tivolinatten" ("The Funfairnight"), a play performed by a local amateur theatre group for children and youths. The drawing technique is brush pen with black ink and colouring in Photoshop. Other posters for this group are shown here, here, here and here. Jeg har flere ganger tidligere vist teaterplakater jeg har tegna for Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Denne gangen gjelder det barneforestillinga «Tivolinatten». Skuespillet er skrevet av Gro Dahle sammen med de unge skuespillerne; de har sagt hvilke skikkelser og typer de helst vil spille, og fått rollene skrevet spesielt for seg. Jeg har fått høre noen detaljer om stykket, men veit ellers lite om hvordan kostymer, rekvisitter og scenografi blir. Jeg har derfor prøvd å lage en innholdsrik plakat med gjenkjennelige, men likevel frie gjengivelser av rollefigurene. Håper den lokker noen.
Tegneteknikken er svart tusjpensel med retusjering og fargelegging på datamaskinen. Selv om plakaten kanskje virker rask og enkel, brukte jeg mange timer på å lage en haug med tegninger i spontan penselstrek. Jeg skanna inn tegningene, åpna dem i photoshop og valgte ut de beste bitene. Et temmelig tidkrevende, men lærerikt gratisoppdrag. Sånt som foreldre til teaterbarn forventes å gjøre.
Se også:Teaterplakater til «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)Teaterplakat til «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)Teaterplakat til «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)Teaterplakat til «Nasjonal prøve» (svart akrylmaling og photoshop, 2010)

13. februar 2011

«Bildebokskolen» 52:
En gave til leserens fantasi

Summary in English: Picture Book Class #52: In picture book "Nice" ("Snill", 2002), the illustrator Svein Nyhus has put in several dotted clots as "a gift to the readers' own imagination"; they can interpret these elements as stones, sponges, dark skies, something broken, a disturbing feeling or whatever they like. This structure was made by sprinkling salt onto wet acrylic paint. The symbolic and poetic text is by Gro Dahle.

Tidligere i «bildebokskolen» har jeg skrevet om sånt som kan pirre leserens fantasi. I bildeboka «Snill», en symbolsk allalderbok som Gro og jeg ga ut i 2002 og handler om ei sjølutslettende snill jente, er det et gjennomgående bildeelement som skal gjøre nettopp dét: å få leseren til å utvide historien med sine egne forestillinger. I tolkende illustrasjoner og skjønnlitteratur kan det være en fordel, ja, nesten helt nødvendig.
I illustrasjonene i «Snill» er det nemlig flere gråblå, prikkete flekker som kan minne om steiner, svamper eller skyer. Og de forestiller alt dette, og likevel ikke. For jeg tenkte ikke på spesielle gjenstander eller ting da jeg lagde flekkene. Jeg ville tvertimot framstille noe som var konkret og ubestemmelig på samme tid, både klart og uklart, synlig og usynlig. Slik skulle flekkene vekke nysgjerrigheten og stimulere til meddiktning; de skulle være en gave til leserens egen fantasi.

Jeg vil altså at leserne skal oppleve og forstå de gråblå flekkene som de sjøl vil. Dermed blir de medskapende og deltakende; noen synes flekkene likner på ruglete steiner, natursvamper med porer eller mørke ruskeskyer, andre tenker kanskje på bruddstykker av noe ødelagt, på vonde følelser, en klump i magen, noe urolig og truende. Andre igjen overser dem helt. Alt dette er like riktig og greit; lesernes opplevelser er selvfølgelig helt og fullt deres egne og derfor like viktige som som det bokskaperne måtte ha ment, kanskje tilogmed viktigere. Bra. For med større rom for tolkninger blir boka rikere enn forfatterens og illustratørens begrensa idéer, ja, boka blir større enn seg sjøl.

Selve prikkestrukturen lagde jeg av gråblå akrylmaling og salt som jeg dryssa over malinga mens den ennå var våt. Da oppstod det prikker og nupper der saltkorna ble liggende. Jeg lagde flere papirer med slike malingprikker, reiv ut passende biter og limte dem sammen med figurene til store kollasjer.

Det tok forresten ganske lang tid før jeg tilfeldigvis kom over denne effekten og fant på å bruke den som en fantasieggende detalj i bildene. Noe liknende har skjedd før; når jeg bruker tid, jobber friere, eksperimenterer og leker, oppdager jeg ofte ting som overrasker meg sjøl. Sånt er gøy.

Den siste illustrasjonen i boka viser at historien slutter, eller egentlig fortsetter, med en prikkeflekk nederst i høyre hjørne. Hva som skjer videre, og hva den vesle gutten har i lomma, blir ikke nevnt i teksten. Det må leseren bestemme sjøl. Slik blir slutten både avklart og åpen. Livet og verden går videre.

Forøvrig kan jeg legge til at jeg følte meg fri til å overdrive og fortegne figurer og detaljer i denne boka. Gro har skrevet en fantasifull historie med doble meninger, språklige bilder og sammenlikninger. Dermed trengte jeg ikke etterlikne virkeligheten, men kunne skape et eget univers med egne regler. På den måten ville jeg også understreke den poetiske og symbolske tonen i forfatterens fortelling. Dessuten ville jeg sjøl kommentere og fortolke teksten, berike og utvide den med noe nytt og annet, ikke bare tegne nøyaktig det samme som ordene forteller om.

Se også:
Fantasieggende småtegninger og stikkord i «Sånt som er» (2010)»
Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner» (1999)
En annen teknikk for å lage tilfeldige mønstre på papir
Kjøp trykk fra «Snill»

9. februar 2011

To menn i Stavanger

Summary in English: A short tv interview with Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus visiting Stavanger with their drawing show for children. In Stavanger they also held a speech for collegues and others at a Nordic conference on children's literature.

Da tvillingtegnerne Svein og Egil Nyhus nylig besøkte biblioteket på Sølvberget i Stavanger med tegneforestilinga «To menn og en tavle», fikk NRK Rogaland dette drømmeintervjuet om søppellitteratur og barnslighet. Okei. Én hjerne med to munner får sagt ting dobbelt så tydelig. Og med dobbelt så mange ord.

To menn i Stavanger deltok også på «Nyhus og Nyhus om børs og katedral» under den nordiske barnebokkonferansen der.

Bildet av brødrene som forteller for de voksne, er tatt av Kubbemor.

2. februar 2011

«Bildebokskolen» 51:
«Snill» på polsk

Summary in English: Picture Book Class #51: Norwegian picture book "Nice" ("Snill", 2002) by Gro Dahle and Svein Nyhus will be published in Polish this February. The pictures here show different versions of the new title in "messy" handwriting and how the old globe in the illustrations is replaced with a Polish one.

I februar 2011 kommer Gros og min bildebok «Snill»polsk. Til denne utgivelsen ville forlaget at tegneren skulle skrive tittelen som på den norske boka. Det var overraskende vanskelig. Jeg strevde i flere timer med svart tusjpensel, og måtte til sist sende fem varianter (bildet i midten under) og be forlaget plukke ut en av dem. Polakkene foretrakk en kladdete løkkeskrift. Sjøl tror jeg løse bokstaver ville blitt penere og tydeligere. Greit nok.



Etterpå har det slått meg hvor mye tid jeg kan bruke på justeringer og nyanser som egentlig er helt ubetydelige. Og at småting som jeg tror er fort gjort, kan ta mye lengre tid enn arbeid som virker mer omfattende når det er ferdig. Uansett må jeg være flink til å prioritere det viktigste og ikke låse meg fast i bagateller og irritasjonsmomenter. Det er enda godt det fins tidsfrister.

I den oversatte utgaven av «Snill» har forresten designeren bytta ut den gamle utklippsglobusen med en polsk variant. Det var gøy å se.





Barnebokforlaget Ene Due Rabe i Gdańsk har også gitt ut «Pappa!» og «Håret til Mamma» på polsk, to andre bildebøker jeg har illustrert med «pene» blyanttegninger. Bøkene er oversatt av Helena Garczyńska.

Se også:
• Andre bildebøker på polsk: «Pappa!» (2008) og «Håret til mamma» (2010)
• «Snill» på svensk (2008) og dansk (2011)
Blogginnlegg og wikipedia om «Snill»
Kjøp trykk fra »Snill»