29. november 2010

«Bildebokskolen» 50:
Formen kom før innholdet i plansjene i «Sånt som er»

Summary in English: Picture Book Class #50: Form before content. Norwegian illustrator Svein Nyhus' new children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) tells the story of little Eli collecting things to create a world. The book is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are". This blog post shows how Nyhus' idea of making a book with plates goes back to the late 1990's and came before actual content (theme, text or pictures).

Som regel begynner arbeidet med ei bok som en idé om et tema eller et motiv. Når det gjelder bildeboka «Sånt som er», som kom i november 2010 og handler om lille Eli som samler alt som er, begynte jeg derimot verken med handling, skikkelser eller tegninger. Her var presentasjonsformen viktigere enn innholdet og bildene.

Jeg har nemlig lenge hatt lyst til å lage en bildebok der historien eller budskapet blir fortalt gjennom plansjer med småtegninger. Og nettopp plansjeformen ble grunnlaget for denne fortellinga.

Jeg vil at bøkene mine skal være litt rare, men lette å forstå. Ofte ender jeg opp med ideer og tekster presentert i punkter og biter istedenfor en tradisjonell, sammenhengende historie. På den måten blir strukturen løsere, og opplevelsen friere. Da må leserne skape sammenhengene sjøl, og det blir dermed mer rom for deres egen fantasi. For å gjøre tolkninga enda mer åpen, ville jeg i «Sånt som er» i tillegg bruke antydende stikkord og raske skisser istedenfor overforklarende tekster og detaljerte tegninger. Jeg ville i hvert fall prøve det ut.

Tidlige plansjebok-ideer (1998, 1999, 2010)

Strektegningen fra 1998 viser at jeg har ønska å leke med plansjer en god stund. Tegningen er henta fra en søknad om støtte til en bildebokidé jeg hadde da, og består av tilfeldige drodlerier som jeg sorterte etter tema. Istedenfor å skrive ei vanlig fortelling, ville jeg lage en katalog over merkelige ting i «Lingerland». Dette bokprosjektet fikk riktignok ingen penger, men ideene førte til at jeg skreiv fantasyromanen «Lille Lu og trollmannen Bulibar» som kom ut i 2001 og fikk kulturdepartementets litteraturpris året etter.

Plansjebildene under er lagd ti år seinere. Det første, fra 2009, viser et kjapt prinsipputkast til to sider i ei plansjebok. Her handler det ikke om et fantasirike, men om vår egen verden. I det andre bildet, fra januar 2010, har jeg gått videre og lagd en prøveillustrasjon til et konkret bokprosjekt, nemlig «Sånt som er».



«Sånt som er» (2010)

Manuset og prøvetegningene til «Sånt som er» ble kraftig forandra da jeg gjorde boka ferdig høsten 2010. Jeg beholdt hovedpersonen og plansjeformen, men forkorta historien, gjorde poengene tydeligere og bytta ut de fleste småtegningene. Jeg ville dessuten bruke en uanstrengt «klussestil» i tegningene – og samtidig stramme dem opp med presis fargelegging i photoshop. I tillegg ville jeg eksperimentere mer med tusjpensel-teknikken i «God natt, natt» fra året før.

A4-arket til venstre viser en oversikt over alle sidene i «Sånt som er». Der er hovedideer og motiver plassert i riktig rekkefølge. Dette papiret fungerte som hovedmanus og arbeidsdokument helt til det siste. Jeg hadde i tillegg en haug tekstforslag og skisser, men slapp å spikre detaljene på forhånd. Dermed fikk jeg frihet til å tilpasse bitene etter hvert som de kom til under arbeidets gang.
Under viser jeg fire oppslag fra den ferdige plansjeboka. Hovedhistorien om Eli som samler ting i kofferten sin, står på sidene til venstre, plansjene til høyre.



«Sånt som er» ble ikke som planlagt. Helst ville jeg ha konstruert en tjukk katalog over et helt univers, men denne varianten er i det minste et forsøk på å lage ei myldrebok av løsrevne innfall som leserne kan oppleve og forstå som de vil. For jeg vil nok heller skape undring enn å gi entydige svar. Dessuten klarte jeg å gjennomføre prosjektet. Det var en stor seier bare dét – selv om utgivelsen ble forsinka fem uker og jeg ble fullstendig utslitt. Jeg turte også å bruke de første råskissene som originaler. Så om boka ikke ble perfekt, lærte jeg noe – og var modig. Håper det var verdt slitet.

Se også:
Undertekst og antydninger i «Sånt som er»
Raske småtegninger i «Sånt som er»

25. november 2010

«Bildebokskolen» 49:
Rosa selger!

Summary in English: Picture Book Class #: Pink sells! Norwegian illustrator Svein Nyhus here shows the cover of "Nice" ("Snill", 2002), a children's picture book about a little girl being so nice and silent that she ends up stuck in the wall. In fear of making a pink front cover with appeal only to girls, Nyhus made an "alternative cover" for boys; on the back of the book he put a funny figure in uniform. Nevertheless, there has been no need for this; "Nice" has sold relatively well with its "girlish" cover.

I et foredag nylig fortalte den engelske barnebokredaktøren Hilary Delamere at rosa selger. Hun forklarte at samme bokforside hadde blitt testa ut med ulike bakgrunnsfarger. Da viste det seg at bøker med rosa omslag solgte best, om enn bare til jenter. Interessant. Seinere la hun til at trender skifter, og at for eksempel typiske jentebøker hadde svært lav status i forleggeriet for bare noen år siden. Interessant dét også. Fra før har andre påstått at oransje bøker er mest populære, de skal visstnok gjøre kjøperne glade – og sultne, og at grønt er den minstselgende fargen. Atter andre mener rødt selger best, i alle fall varme farger. Okei.

Da jeg lagde omslaget til Gro Dahles bildebok «Snill» i 2002, valgte jeg ei overdrevent «jentete» forside. Jeg ville understreke hovedpersonens sukkersøte rolle og plasserte Lussi midt på en rosa bakgrunn omgitt av et mønster av gule soler eller blomster, som om hun var fanga i en tapet, kanskje. Skriften skulle dessuten være både sirlig og foruroligende. Dette var et ikke helt lett valg. Forsida er bokas reklameplakat, og jeg var redd fargen og figuren ville begrense lesergruppa til bare jenter.
For å utvide målgruppa for «Snill», lagde jeg en «alternativ forside for gutter» på baksida av boka. Illustrasjonen der viser en komisk politimann som er henta fra en illustrasjon inne i boka. Tanken var at bokhandlerne dermed kunne fronte boka med et motiv som hadde breiere kjønnsappell, dersom salget gikk dårlig. Men det trengtes tydeligvis ikke. Boka har i hvert fall kommet i flere opplag og solgt tre ganger så mye som normalt for en norsk bildebok.

For øvrig var historiske drakter og uniformer min store interesse som tenåring. Ja, kanskje jeg skulle lage en hel bok med sånne uniformstyper en gang? Et morsomt eksempel på et populært bokomslag er forresten Alan Corens humoristiske «Golfing for Cats» fra 1976. Bøker om golf og katter og bøker med hakekors skal ha vært de som solgte best den gangen. Derfor kombinerte forfatteren alt sammen i tittelen og forsidemotivet på ei bok som ikke handla om noe av det. Kanskje noe å tenke på, det også?

Se også:
Guttemotiver i barnetegninger
Kjøp trykk fra «Snill»

21. november 2010

Fra arkivet: «Grønn hybel» 1999

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows a cartoonish poster drawing from 1999, made for an environmental information campaign focusing on "green habits" for young persons living in bedsits.

På 1990-tallet lagde jeg en stor mengde snille, poengerte vitsetegninger til brosjyrer og plakater for Miljøheimevernet. Det var forløperen for dagens Grønn Hverdag, et nettverk av organisasjoner som skal få folk til å oppføre seg mer miljøvennlig. Budskapet i trykksakene var da som nå enkelt og positivt: å tipse om gode vaner i hverdagen.

Et eksempel på tegningene mine for Miljøheimevernet er plakatllustrasjonen til «Grønt og trangt» fra 1999. Den ble brukt i en liten kampanje retta mot unge hybelboere. Til venstre er blyantutkastet til plakaten som oppdragsgiveren måtte se før jeg tegna motivet ferdig. Det viser en stor myldretegning, avkrysningsliste med miljøtiltak på sida og innmeldingsblankett nederst.

Originalen i farger er tegna med tynne tusjer og breie markerpenner på kopipapir i A2-størrelse. Skyggene er tegna med grå blyanter og viskelær. For å ha mest mulig kontroll, la jeg papiret over en detaljert skisse på lysbordet og tegna av bildet strek for strek. Fordi plakatteksten ble flytta fra venstre til høyre side av tegningen, speilvendte jeg motivet sånn at det ble bedre balanse på plakaten.

I ettertid synes jeg tegningen ble litt grell og forvirrende, men er kanskje grei nok på en plakat som en skal bruke litt tid på? Uansett fikk jeg plass til de fleste av alle idéene mine. Ellers er det jo interessant å legge merke til at datidas hybelliv mangler PC'er og moderne teknologi (bortsett fra en telefon med antenne i forklelomma og noen cd-plater).

Se også:
Myldretegning med bløtere ordspill

2. november 2010

Billedbok-slipp med utlodning i Oslo 16.11. kl. 18-20

Summary in English: November 16th 2010 Norwegian publishing house Gyldendal will present their new children's picture books at a release party in Oslo. Among the books are Svein Nyhus' "Things That Are" ("Sånt som er").

Tirsdag 16. november klokka 18-20 arrangerer Gyldendals barnebokavdeling bok-slipp for billedbøkene som forlaget utgir i høst. Det gjelder blant annet Svein Nyhus' pussige plansjebok «Sånt som er».

På slippfesten blir det bokpresentasjoner, quiz, salg og servering. Forlaget lodder også ut bøker og bilder. Helt gratis.

Tilstelningen foregår i Gyldendalhuset i Sehesteds gate 4 i Oslo og er åpen for alle. Det er vel fint?

I tillegg til «Sånt som er» blir disse barnebøkene presentert:

NBU-prisen 2010 til Pegasus

Summary in English: An original pencil drawing made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for picture book "Mum's Hair" ("Håret til mamma", 2007) was recently given as an children's literature award to the children's programme at The Norwegian Festival of Literature.

Pegasus, barneprogrammet ved Norsk litteraturfestival på Lillehammer, ble nylig tildelt NBU-prisen, Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres utmerkelse til den «som har utført et prisverdig arbeid for norske barne- og ungdomsbøker». Foruten heder og ære, bestod prisen i år av en original blyanttegning av Svein Nyhus, henta fra billedboka «Håret til mamma» fra 2007.

Fotografiet viser fra venstre Kjersti Stenseng og Anne Gaathaug fra Pegasus samt Lise Männikkö og Sverre Henmo fra NBU. Prisvinnerbildet var stort og fint, men uten farger. Sånn er det ikke i boka.