24. desember 2010

God jul og godt nytt år!

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus wishes everyone a Merry Xmas and a Happy New Year with two illustrations inspired by picture book "Nice" ("Snill", 2002).

Svein Nyhus ønsker store og små god jul og godt nytt år. Han håper alle har og får det greit.

Småtegningene i bildet er fra 2003. De er inspirert av denne illustrasjonen i bildeboka «Snill» og er lagd som papirkollasjer: figurene er tegna med blyanter, maling og pastellkritt på millimeterpapir; prikkeflekkene bak er lagd med salt i våt akrylmaling.

Mer jul på bloggen:
God jul 2009
God jul 2011
Julebord-tegninger 1987, 1991 og 2009

19. desember 2010

Teaterplakat til «Nasjonal prøve»

Summary in English: A theatrical poster made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for "Nasjonal prøve" ("National test"), a play performed by a local amateur theatre group for youths. Other posters for this group are shown here, here and here. Jeg har tidligere vist teaterplakater jeg har tegna til Sjøbodteateret, et barne- og ungdomsteater i Tønsberg. Denne gangen gjelder det en forestilling for ungdomsskolelever, nemlig «Nasjonal prøve» av Maria Tryti Vennerød. Stykket handler om en skoleklasse som skal avholde en nasjonal prøve samtidig som det foregår en massakre på naboskolen. Forestillinga er et slags debatteater om makt, personlige valg og forhold i det norske samfunnet. Etter en del skissering og teknikkprøver, valgte jeg å bruke et flekk-ansikt av våt akrylmaling som plakatillustrasjon:
På den ferdige plakaten til venstre har jeg lekt videre med malingflekken i photoshop for å lage et grafisk uttrykk. Jeg har ennå ikke sett skuespillet, som har premiere først i januar 2011, men det skal visstnok bli et psykologisk drama i en karikert, stilisert form, og med en viss kunstnerisk ambisjon. Det har jeg forsøkt å vise på plakaten. Fordi stykket delvis handler om ekstremistisk politikk, har jeg dessuten etterlikna den ekspresjonistiske plakatstilen fra mellomkrigstida. Og fordi tittelen stort sett forklarer seg sjøl, har jeg ikke trengt å tegne skuespillere eller viktige gjenstander. Tvertimot passer det enkle uttrykket godt til den planlagte scenografien; scenerommet blir helt nakent og uten rekvisitter, bare fylt av skuespillerne utkledt i svart, hvitt og litt rødt. Bokstavene er skrevet med tusjpensel og spritpenn.
Se også:Teaterplakater til «Pinocchio» (2007), «Matilda» (2008) og «Jakten på nyresteinen» (2009)Teaterplakat til «Mester Willys hemmelighet» (blyant og photoshop, 2009)Teaterplakat til «Robin Hood» (blyant på kalkérpapir, 2010)

5. desember 2010

Årets forballspiller 2010:
«Horror vacui» – frykt for det tomme rom?

Summary in English: New football illustration: An editorial cartoon of "local football players of the year" made by Svein Nyhus for a Norwegian newspaper 2010. Similar caricatures have been published every year since 1987. Original A3 size drawing is based on a detailed sketch, traced with grey pencils, then scanned and finally adjusted and coloured in photoshop. The detailed style without any empty spaces may resemble "horror vacui".

«Årets spiller 2010»

Som jeg har vist i et tidligere blogginnlegg, tegner jeg hver høst en stor karikaturtegning til Tønsbergs Blads kåring av de beste lokale fotballspillerne i ulike divisjoner. Tegningen blir både trykt i avisa og kopiert og ramma inn som gaver til vinnerne.

Også i årets avistegning har jeg forsøkt å lage morsomme og lettfattelige detaljer i en dekorativ stil. Ja, jeg bruker mye tid på å konstruere en nøyaktig overleggings- eller traceskisse der alt er plassert riktig. Denne skissa tegner jeg av med grå blyant til en originaltegning som jeg deretter skanner inn, bearbeider og fargelegger i photoshop. En kontrollert, men tidkrevende prosess.


Enkel digital fargelegging ville kanskje
blitt ryddigere og samtidig mer spesielt?
For mange detaljer og for lite luft?

Fotballtegningen min ble nok litt overarbeida, i hvert fall overfylt og rotete, men den har også noen fordeler:

• Bildet er innholdsrikt og gir avisleserne mye å kikke på
• Motivet uttrykker aktivitet og vitalitet
• Karikaturportretter som ikke likner, blir kamuflert i og hjulpet av detaljer og forklarende tekster
• Oppdragsgiverne får mange streker for honoraret
• Tegningen ser dyrere og flottere ut som premie
• Jeg kan leke med former og linjer, en litt gammeldags tegnemåte og enkle effekter

Jeg har for øvrig et dobbelt forhold til detaljer; jeg liker både myldring og enkelhet, men føler at jeg har en sykelig uvane med å fylle alle tomrom med noe, enten det gjelder å fylle åpne flater i en illustrasjon med småting, pauser med prat eller bordflater med rot.

I kunsten kan fenomenet kalles «horror vacui», «redsel for det tomme rom». Det er et fint trøsteord. Ja, istedenfor å se på stappfulle motiver, ustoppelige innfall og ukonsentrert impulsivitet som en svakhet, velger jeg stadig oftere å gå motsatt vei: jeg overdriver myldringa og godtar det som et personlig formgrep. Det er i hvert fall gøy å leke med.

Se også:

Andre karikaturtegninger:
«Årets spiller» 2007 og 2009
«Årets spiller» 2011
«Sonja og Harald 1968» 2012
En liknende portrettegning 2013
Flere myldretegninger:
«Julebord» (1991, 2009)
«Grønn hybel» (1999)
«17. mai» (2006)
«Regnsommer» (2007)
«Skolestart« (2007)
Men mest imponerende:
Tvillingbror Egils suverene karikaturer!

29. november 2010

«Bildebokskolen» 50:
Formen kom før innholdet i plansjene i «Sånt som er»

Summary in English: Picture Book Class #50: Form before content. Norwegian illustrator Svein Nyhus' new children's picture book "All that are" ("Sånt som er", 2010) tells the story of little Eli collecting things to create a world. The book is illustrated with full page drawings made with ink and brush and plates with small roughs, as if it was a short catalogue of "things that are". This blog post shows how Nyhus' idea of making a book with plates goes back to the late 1990's and came before actual content (theme, text or pictures).

Som regel begynner arbeidet med ei bok som en idé om et tema eller et motiv. Når det gjelder bildeboka «Sånt som er», som kom i november 2010 og handler om lille Eli som samler alt som er, begynte jeg derimot verken med handling, skikkelser eller tegninger. Her var presentasjonsformen viktigere enn innholdet og bildene.

Jeg har nemlig lenge hatt lyst til å lage en bildebok der historien eller budskapet blir fortalt gjennom plansjer med småtegninger. Og nettopp plansjeformen ble grunnlaget for denne fortellinga.

Jeg vil at bøkene mine skal være litt rare, men lette å forstå. Ofte ender jeg opp med ideer og tekster presentert i punkter og biter istedenfor en tradisjonell, sammenhengende historie. På den måten blir strukturen løsere, og opplevelsen friere. Da må leserne skape sammenhengene sjøl, og det blir dermed mer rom for deres egen fantasi. For å gjøre tolkninga enda mer åpen, ville jeg i «Sånt som er» i tillegg bruke antydende stikkord og raske skisser istedenfor overforklarende tekster og detaljerte tegninger. Jeg ville i hvert fall prøve det ut.

Tidlige plansjebok-ideer (1998, 1999, 2010)

Strektegningen fra 1998 viser at jeg har ønska å leke med plansjer en god stund. Tegningen er henta fra en søknad om støtte til en bildebokidé jeg hadde da, og består av tilfeldige drodlerier som jeg sorterte etter tema. Istedenfor å skrive ei vanlig fortelling, ville jeg lage en katalog over merkelige ting i «Lingerland». Dette bokprosjektet fikk riktignok ingen penger, men ideene førte til at jeg skreiv fantasyromanen «Lille Lu og trollmannen Bulibar» som kom ut i 2001 og fikk kulturdepartementets litteraturpris året etter.

Plansjebildene under er lagd ti år seinere. Det første, fra 2009, viser et kjapt prinsipputkast til to sider i ei plansjebok. Her handler det ikke om et fantasirike, men om vår egen verden. I det andre bildet, fra januar 2010, har jeg gått videre og lagd en prøveillustrasjon til et konkret bokprosjekt, nemlig «Sånt som er».



«Sånt som er» (2010)

Manuset og prøvetegningene til «Sånt som er» ble kraftig forandra da jeg gjorde boka ferdig høsten 2010. Jeg beholdt hovedpersonen og plansjeformen, men forkorta historien, gjorde poengene tydeligere og bytta ut de fleste småtegningene. Jeg ville dessuten bruke en uanstrengt «klussestil» i tegningene – og samtidig stramme dem opp med presis fargelegging i photoshop. I tillegg ville jeg eksperimentere mer med tusjpensel-teknikken i «God natt, natt» fra året før.

A4-arket til venstre viser en oversikt over alle sidene i «Sånt som er». Der er hovedideer og motiver plassert i riktig rekkefølge. Dette papiret fungerte som hovedmanus og arbeidsdokument helt til det siste. Jeg hadde i tillegg en haug tekstforslag og skisser, men slapp å spikre detaljene på forhånd. Dermed fikk jeg frihet til å tilpasse bitene etter hvert som de kom til under arbeidets gang.
Under viser jeg fire oppslag fra den ferdige plansjeboka. Hovedhistorien om Eli som samler ting i kofferten sin, står på sidene til venstre, plansjene til høyre.



«Sånt som er» ble ikke som planlagt. Helst ville jeg ha konstruert en tjukk katalog over et helt univers, men denne varianten er i det minste et forsøk på å lage ei myldrebok av løsrevne innfall som leserne kan oppleve og forstå som de vil. For jeg vil nok heller skape undring enn å gi entydige svar. Dessuten klarte jeg å gjennomføre prosjektet. Det var en stor seier bare dét – selv om utgivelsen ble forsinka fem uker og jeg ble fullstendig utslitt. Jeg turte også å bruke de første råskissene som originaler. Så om boka ikke ble perfekt, lærte jeg noe – og var modig. Håper det var verdt slitet.

Se også:
Undertekst og antydninger i «Sånt som er»
Raske småtegninger i «Sånt som er»

25. november 2010

«Bildebokskolen» 49:
Rosa selger!

Summary in English: Picture Book Class #: Pink sells! Norwegian illustrator Svein Nyhus here shows the cover of "Nice" ("Snill", 2002), a children's picture book about a little girl being so nice and silent that she ends up stuck in the wall. In fear of making a pink front cover with appeal only to girls, Nyhus made an "alternative cover" for boys; on the back of the book he put a funny figure in uniform. Nevertheless, there has been no need for this; "Nice" has sold relatively well with its "girlish" cover.

I et foredag nylig fortalte den engelske barnebokredaktøren Hilary Delamere at rosa selger. Hun forklarte at samme bokforside hadde blitt testa ut med ulike bakgrunnsfarger. Da viste det seg at bøker med rosa omslag solgte best, om enn bare til jenter. Interessant. Seinere la hun til at trender skifter, og at for eksempel typiske jentebøker hadde svært lav status i forleggeriet for bare noen år siden. Interessant dét også. Fra før har andre påstått at oransje bøker er mest populære, de skal visstnok gjøre kjøperne glade – og sultne, og at grønt er den minstselgende fargen. Atter andre mener rødt selger best, i alle fall varme farger. Okei.

Da jeg lagde omslaget til Gro Dahles bildebok «Snill» i 2002, valgte jeg ei overdrevent «jentete» forside. Jeg ville understreke hovedpersonens sukkersøte rolle og plasserte Lussi midt på en rosa bakgrunn omgitt av et mønster av gule soler eller blomster, som om hun var fanga i en tapet, kanskje. Skriften skulle dessuten være både sirlig og foruroligende. Dette var et ikke helt lett valg. Forsida er bokas reklameplakat, og jeg var redd fargen og figuren ville begrense lesergruppa til bare jenter.
For å utvide målgruppa for «Snill», lagde jeg en «alternativ forside for gutter» på baksida av boka. Illustrasjonen der viser en komisk politimann som er henta fra en illustrasjon inne i boka. Tanken var at bokhandlerne dermed kunne fronte boka med et motiv som hadde breiere kjønnsappell, dersom salget gikk dårlig. Men det trengtes tydeligvis ikke. Boka har i hvert fall kommet i flere opplag og solgt tre ganger så mye som normalt for en norsk bildebok.

For øvrig var historiske drakter og uniformer min store interesse som tenåring. Ja, kanskje jeg skulle lage en hel bok med sånne uniformstyper en gang? Et morsomt eksempel på et populært bokomslag er forresten Alan Corens humoristiske «Golfing for Cats» fra 1976. Bøker om golf og katter og bøker med hakekors skal ha vært de som solgte best den gangen. Derfor kombinerte forfatteren alt sammen i tittelen og forsidemotivet på ei bok som ikke handla om noe av det. Kanskje noe å tenke på, det også?

Se også:
Guttemotiver i barnetegninger
Kjøp trykk fra «Snill»

21. november 2010

Fra arkivet: «Grønn hybel» 1999

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus shows a cartoonish poster drawing from 1999, made for an environmental information campaign focusing on "green habits" for young persons living in bedsits.

På 1990-tallet lagde jeg en stor mengde snille, poengerte vitsetegninger til brosjyrer og plakater for Miljøheimevernet. Det var forløperen for dagens Grønn Hverdag, et nettverk av organisasjoner som skal få folk til å oppføre seg mer miljøvennlig. Budskapet i trykksakene var da som nå enkelt og positivt: å tipse om gode vaner i hverdagen.

Et eksempel på tegningene mine for Miljøheimevernet er plakatllustrasjonen til «Grønt og trangt» fra 1999. Den ble brukt i en liten kampanje retta mot unge hybelboere. Til venstre er blyantutkastet til plakaten som oppdragsgiveren måtte se før jeg tegna motivet ferdig. Det viser en stor myldretegning, avkrysningsliste med miljøtiltak på sida og innmeldingsblankett nederst.

Originalen i farger er tegna med tynne tusjer og breie markerpenner på kopipapir i A2-størrelse. Skyggene er tegna med grå blyanter og viskelær. For å ha mest mulig kontroll, la jeg papiret over en detaljert skisse på lysbordet og tegna av bildet strek for strek. Fordi plakatteksten ble flytta fra venstre til høyre side av tegningen, speilvendte jeg motivet sånn at det ble bedre balanse på plakaten.

I ettertid synes jeg tegningen ble litt grell og forvirrende, men er kanskje grei nok på en plakat som en skal bruke litt tid på? Uansett fikk jeg plass til de fleste av alle idéene mine. Ellers er det jo interessant å legge merke til at datidas hybelliv mangler PC'er og moderne teknologi (bortsett fra en telefon med antenne i forklelomma og noen cd-plater).

Se også:
Myldretegning med bløtere ordspill

2. november 2010

Billedbok-slipp med utlodning i Oslo 16.11. kl. 18-20

Summary in English: November 16th 2010 Norwegian publishing house Gyldendal will present their new children's picture books at a release party in Oslo. Among the books are Svein Nyhus' "Things That Are" ("Sånt som er").

Tirsdag 16. november klokka 18-20 arrangerer Gyldendals barnebokavdeling bok-slipp for billedbøkene som forlaget utgir i høst. Det gjelder blant annet Svein Nyhus' pussige plansjebok «Sånt som er».

På slippfesten blir det bokpresentasjoner, quiz, salg og servering. Forlaget lodder også ut bøker og bilder. Helt gratis.

Tilstelningen foregår i Gyldendalhuset i Sehesteds gate 4 i Oslo og er åpen for alle. Det er vel fint?

I tillegg til «Sånt som er» blir disse barnebøkene presentert:

NBU-prisen 2010 til Pegasus

Summary in English: An original pencil drawing made by Norwegian illustrator Svein Nyhus for picture book "Mum's Hair" ("Håret til mamma", 2007) was recently given as an children's literature award to the children's programme at The Norwegian Festival of Literature.

Pegasus, barneprogrammet ved Norsk litteraturfestival på Lillehammer, ble nylig tildelt NBU-prisen, Norske Barne- og Ungdomsbokforfatteres utmerkelse til den «som har utført et prisverdig arbeid for norske barne- og ungdomsbøker». Foruten heder og ære, bestod prisen i år av en original blyanttegning av Svein Nyhus, henta fra billedboka «Håret til mamma» fra 2007.

Fotografiet viser fra venstre Kjersti Stenseng og Anne Gaathaug fra Pegasus samt Lise Männikkö og Sverre Henmo fra NBU. Prisvinnerbildet var stort og fint, men uten farger. Sånn er det ikke i boka.

31. oktober 2010

«Bildebokskolen» 48:
Å lime papir (illustratørtips 3)

Summary in English: Picture Bok Class #48 (Illustrator's tip #3): Gluing paper collages. Norwegian illustrator Svein Nyhus shows how he uses glue stick in his work with papercollages (1a-b.). Stuck pieces can be removed with water and a paper knife (1c.). He also shows how to apply rubber cement on larger pieces to get an even surface without bubbles (2. ). At the bottom there is three additonal tips for working with papers: 3a. Making a collage by scanning drawn pieces and putting them together digitally in Photoshop gives an almost perfect result. But it leaves you with only loose paper pieces and no unique work of original art; 3b. You may smoothen uneven papers by ironing them as shown in the lecture about marbelizing paper; 3c. Keeping originals in plastic bags protects them from dirt and prevents loose pieces in a collage to fall off. The example illustrations are from picture books "Why Kings and Queens Don't Wear Crowns"(2004) and "Time says Tick Tock" ("Tikk takk, sier Tiden", 2005).

I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hvordan jeg limer papirbiter når jeg lager kollasj. Bildeeksemplene er stort sett henta fra illustrasjonsarbeidet med «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet», Märtha Louises barnebok fra 2004. Den handler om da kong Håkon, dronning Maud og kronprins Olav kom til Norge etter unionsoppløsninga med Sverige i 1905.

1. Limstift

Jeg bruker vanligvis limstift når jeg limer papir, men også RX-lim (flytende fotolim). Limstift kan bli klinete, men sitter godt, RX-lim er smidig, men tørker seinere. Ingen gir helt glatt reultat. Jeg tror det beste rådet er å være forsiktig og å prøve seg fram for å finne utstyr som en liker å jobbe med.

a. Bildet til venstre viser hvordan jeg limer fast papirbiter med limstift. Der er det også andre ting jeg har brukt i arbeidet med illustrasjonen, for eksempel:
• Layoututkast med motiv og tekst plassert på sidene (strektegningen øverst)
• Tegneredskap: grå blyant, fargeblyanter, gnifille og spissa blekkviskelær
• Papirkniv og skjærematte med rutemønster
• Rullelinjal (for å lage linjer og plassere elementer parallelt med papirkantene)
Avtagbar teip (for å feste bitene midlertidig)
Papp-ramme (for å se utsnittet)

b. Den ferdige illustrasjonen gjengis utfallende i boka sånn at den fyller papiret helt ut i alle kanter. Originalen har ekstra marg eller beskjæringsmonn i alle sider. Dermed kan jeg beskjære bildet friere og lett tilpasse det til boksidene. Vanligvis lager jeg originalbildene større enn de blir på trykk. Da må bildene forminskes i boka, og dermed virker streker og detaljer finere. Kongebok-illustrasjonene er imidlertid gjengitt i størrelse 1/1.

c. Papirbiter som er limt med limstift, blir sittende godt fast når limet har tørka. Hvis underlagspapiret tåler det, kan bitene fjernes igjen med vann. Jeg væter forsiktig med en pensel og skraper av med en papirkniv. Så må jeg lage en ny bit å lime på. En variant er å bruke lite lim bak på bitene. Da kan de rives av uten å lage merker.



2. Gummilim

Til større papirflater bruker jeg flytende gummilim som pensles på, for eksempel Fastik som jeg har kjøpt i Sverige. Gummilim er brannfarlig og giftig, men har flere fordeler:
• Fastlimte biter som kommer feil, kan løftes av og limes på nytt (med nytt lag lim)
Papiret blir plant etter liming.
Limsøl kan lett gnis vekk, for eksempel med fingrene eller et viskelær.

Hvis en smører lim på både papirbiten og underlaget, og venter til limet har tørka før en presser delene sammen, sitter alt mye bedre fast.

Bildene under viser hvordan jeg har forsterka skjøre papirbilder ved å lime et ekstra ark bak: Jeg stryker eller heller på gummilim på begge papirflatene som skal limes mot hverandre. Før limet tørker, har jeg brukt en plastspatel for å fordele det jevnt som en tynn hinne utover hele papirflata. Jeg har brukt dekkpapir for å beskytte bordet mot lim som strykes utenfor papirkantene. Det kan gå med mye lim. Når limet har tørka på begge arka, har jeg lagt dem sammen forsiktig og så tett og jevnt som mulig. Til sist har jeg brukt handa, en plastspatel eller linjal for å stryke vekk luftbobler og ujevnheter, og reinskåret sidene med en papirkniv.



Selv om gummilim gir glattere sammenliming enn annet lim, kan det oppstå bukler. Resultatet blir bedre med litt øvelse. Det er ellers lurt å bruke rikelig med dekkpapir for å arbeide så reint som mulig og beskytte tegningene. Da unngår en limsøl på hender, papirer og bord som smitter videre og setter flekker. Sjøl bruker jeg den reine baksida på brukte papirkopier jeg likevel skal kaste, og bytter ark så fort dekkpapirene har blitt skitne eller fått lim på seg.

3. Andre kollasj- og papirtips

a. Hvis en lager kollasj ved hjelp av en datamaskin, trengs selvsagt ikke lim. Da kan en flytte og forandre bitene fullstendig fritt uten limsøl. Ulempen er at en ikke sitter igjen med en unik originaltegning å ha på veggen, men er avhengig av trykk, printer eller skjerm for å få en kopi.

Forsida på «Tikk takk, sier Tiden» som kom i 2005, er bygd opp av biter som er tegna på farva papir og skåret ut, så skanna inn og til sist satt sammen til et helt bilde i photoshop. Det fins altså ingen hel originaltegning for motivet til venstre under, bare en samling løse papirbiter slik det neste bildet viser.



b. Det er mulig å bruke strykejern for å glatte papir som har blitt buklete. Det har jeg blant annet gjort for å jevne ut store marmorerte ark etter at de har tørka. Det er lurt med tynne bekyttelsespapirer for ikke å skitne til strykejern og tegninger.



c. Det lurt å oppbevare sårbare papiroriginaler i gjennomsiktige plastposer. Da blir bildene ikke så lett ødelagt eller skitne, og halvløse papirbiter hekter seg ikke fast og faller av. Poser i ulike størrelser kan kjøpes i pakker på kontorvarehus og liknende steder.



Se også:
Mer om bildene i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet»
Om kollasjarbeidene i «Tikk takk, sier Tiden»

23. oktober 2010

ALMA-nominasjon

Summary in English: Norwegian illustrator Svein Nyhus is nominated for the international "Astrid Lindgren Memorial Award" (ALMA) together with spouse and writer Gro Dahle. Photo of Nyhus (right) with twin brother 2010. Tegneren Svein Nyhus er for sjette år på rad nominert til «Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren» (ALMA) sammen med kona og forfatteren Gro Dahle. Hele åtte norske kandidater er innstilt til denne «barnelitteraturens nobelpris» i skarp konkurranse med 167 andre fra ialt 62 land. Fra Kina er det bare nominert én person. Skulle kineserne ha forholdsvis like mange nominasjoner som de norske, måtte de med sine drøyt 1,3 milliarder innbyggere ha foreslått over 2200 personer til prisen. Så utvalget og konkurransen blir kanskje litt pussig. Bildet viser Nyhus (til høyre) sammen med den første kona si, tvillingbroren og karikaturtegneren E. Nyhus, og er tatt under «Årets vakreste bøker», Grafills årlige premiering av bøker, i mars 2010.

22. oktober 2010

Vestfold fylkes kunstnerpris 2010

Summary in English: The Norwegian "Vestfold County's Artist Award" ("Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris") was recently given to illustrator and writer Svein Nyhus. Photo from Grafill's "The most beautiful books of Norway 2010". «Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris 2010» er tildelt tegneren og barnebokforfatteren Svein Nyhus. Han kan vel egentlig bare si takk? Og det gjør han: han sier tusen takk. Bildet er hentet fra «Årets vakreste bøker», Grafills årlige premiering av bøker, i mars 2010 og viser Nyhus som belærer publikum og takker høyere makter for «Bokkunstprisen».

18. oktober 2010

«Bildebokskolen» 47:
Antydninger lar lesernes egen fantasi utvide historien

Summary in English: Picture Book Class #47: Less is more. In his new children's picture book "Things That Are" ("Sånt som er", 2010), Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus' tries to stimulate the readers' own imagination by using short texts, simple illustrations and hints. When the content opens up to different possibilities, the readers have to be creative and make their own interpretations. Thus the story grows richer. The pages on the left hand side show the main character Eli collecting things for her suitcase; the pages on the right hand side show plates with examples of "all that are". The sketchy drawing technique is brush and ink with colouring in photoshop.

Som illustratør og forfatter liker jeg å kombinere noe konkret og enkelt med baktanker og symbolikk. Samtidig vil jeg åpne opp for flere muligheter gjennom å antyde og hinte. På den måten blir innholdet rikere. Jeg vil altså ikke låse forståelsen til ett fasitsvar, men la leserne fritt oppleve bilder og ord som de vil.

I bildeboka «Sånt som er» leker jeg kanskje mer med leserne enn før. Boka forteller om «alt som fins» og inneholder plansjer med korte stikkord og små skisser over saker og ting. Disse punktene er åpne for tolkninger. Da blir det rom for lesernes egen fantasi og mediktning. Og fortellinga vokser. Her skal jeg vise et par eksempler på det. Men først vil jeg skrive litt om fortellende og tolkende illustrasjoner.
Fortellende, tolkende illustrasjoner: klare og konkrete, overraskende og utfordrende, åpne og antydende

Alle bilder som skal formidle et budskap og kommunisere bestemte tanker eller følelser, må til en viss grad være gjenkjennelige og forståelige. Det må også være en sammenheng mellom tekst og illustrasjon, de må oppleves som viktige og betydningsfulle; hvis avstanden mellom det som står skrevet og det bildene viser, blir for stor, oppstår det brudd og forvirring. Samtidig kan forskjeller i meningsinnholdet og motivet oppleves som stimulerende, spennende og forfriskende. Ja, tolkende illustrasjoner til skjønnlitterære tekster bør utfordre publikum, ikke bare bekrefte det en allerede veit med forutsigbare og ferdigtygde løsninger. Ord og bilder bør dessuten være flertydige og åpne; de bør uttrykke og romme noe mer enn det som kan leses eller sees direkte. Den effekten kan oppnås gjennom antydninger, spor og biter av «noe mer». Sånt aktiverer leserne; når tekstene og bildene må tolkes, lager leserne sine egne indre bilder og forestillinger. Dermed oppstår det følelser, stemninger og tanker som kan være helt nye og mye sterkere enn det opphavspersonen hadde tenkt.

En effektiv måte å stimulere leseren på i en bildebok, er å la ord og bilder vise forskjellige ting. Da kan tekster og illustrasjoner berike hverandre og utvide fortellinga som «blir større enn seg sjøl». Bilder og ord kan også inspirere til videre fantasering når de er detaljerte og innholdsrike. Men de kan ofte bli enda rikere når de er veldig enkle, når de overlater mer til fantasien; for når forfatteren og illustratøren bare antyder noe, blir det opp til betrakteren å fornemme og forstå resten. Da vokser historien. Minimalistenes slagord «Less is more» gjelder altså ikke bare den ytre formen, men også innholdet. Under viser jeg eksempler på slik fantasieggende eller historieutvidende forenkling.

Historieutvidende forenkling - eksempel 1: «Sånt som er hemmelig»

«Sånt som er» handler om lille Eli som samler ting i kofferten sin. Da hun spør Dyret om å få noe, og det ikke svarer, synes hun det er fint. For Eli, som trenger alt, vil også ha det usagte og hemmelige, alt det vi ikke vet, men kanskje må gjette eller bare forestille oss. Dette poenget spiller direkte på den litterære effekten av fri mediktning som utvider historiene.

Plansjen «Sånt som er hemmelig» viser for eksempel «Det noen hørte og noen så». Istedenfor å avsløre konkret hva det gjelder, har jeg skrevet noe generelt og bare tegna åpne ansikter som kikker og lytter. Når jeg antyder hemmelighetene på denne måten, blir det akkurat så fantastisk, farlig eller kjedelig som leserene sjøl vil ha det.



Historieutvidende forenkling - eksempel 2: «Sånt som er seg selv»

En annen plansje i «Sånt som er» heter «Sånt som er seg selv». Her håper jeg at leseren sjøl skal fylle historien med innhold, for eksempel bestemme hva «B. A.» betyr og kanskje dikte opp en bakgrunnshistorie til «Jenta i treet».

(Bakgrunnshistorier blir for øvrig av flere forfattere og skrivepedagoger kalt «bakland». Det kan være nøvendig for å gjøre en ellers glatt og kjedelig litterær figur interessant for leseren; små stikkord eller spor av noe mer kan være nok til å løfte opp og lade det som ved første øyekast virker likegyldig og uinteressant. For alt inneholder en historie.)



Tegningene her er selvsagt ikke fullstendig åpne og fri for mine føringer; jeg antyder tvertimot både følelser og roller. Men enkelheten kan inspirere leserne til å bruke sin egen fantasi. Også det som er ufullstendig, som mangler eller er hemmelig pirrer nysgjerrigheten og vekker skaperkraften. Ja, strengt tatt rommer alle de små bildene på plansjene fortellinger som lett kunne bygges ut til lengre historier og hele bøker - slik hvert eneste bittelille menneskeliv rommer en uendelig stor verden.

Et lite forresten aller sist: Det er lett å se at jeg liker å tegne figurer, skikkelser og typer. Jeg tror det henger sammen med at ansikter og øyne for de fleste er mer intressante enn saker og ting. Jo, det må være det?

Se også:
Hemmeligheter og antydninger i «Verden har ingen hjørner» (1999)
En fantasieggende flekk i «Snill» (2002)

Andre blogginnlegg om «Sånt som er»:
Ulik forside i katalogen og på den ferdige boka
Tidkrevende bearbeiding av raske småtegninger
• Løft og ladning
Plansjeformen kom før tekstinnhold og tegninger

16. oktober 2010

«Bildebokskolen» 46:
Skjulte meldinger og «intertekstuelle referanser»

Summary in English: Picture Book Class #46: Norwegian illustrator/writer Svein Nyhus shows how he has put characters from previous children's books as "cameo appearances" or intertextual references into two illustrations from picture book "Me!" ("Jeg!", 2004). The drawing technique is cut outs made with coloured pencils on coloured papers glued onto patterned and marbleized backgrounds.

Jeg har i flere bokillustrasjoner lagt inn figurer fra andre bøker. Dette er særlig tydelig i et par illustrasjoner fra min egen billedbok «Jeg!» fra 2004. Det er en barnebok med eksistensielle funderinger og er en fri fortsettelse av den filosofiske «Verden har ingen hjørner» fra 1999, men denne gang illustrert med kollasjer av papirfigur limt på ark med marmorering og andre mønstre.

Å legge inn spor og detaljer fra andre bøker blir en liten lek med skjulte, private beskjeder og «intertekstuelle referanser», altså henvisninger til andre tekster eller verk. En kan også se på det som produktplassering og snikreklame. Uansett viser det at alle frie, skjønnlitterære arbeider er høyst personlige og at løsningene er helt avhengig av dem som lager dem.

I de to bildene fra «Jeg!» under har jeg tegna inn disse litterære karakterene:

• Åse (i ganske tynn utgave, med strutteliv på trøya og blomsterstrikk i svart hårtopp), lillebroren (bak trestamme), mora og faren (i bukseseler og svart hårtopp) fra bildeboka «Den grådige ungen» (1997).
• Blide, lyse Ninni, mora (med pannebånd), faren (i stripete, korterma trøye) og den svarte minigrisen fra «Den helt vidunderlige grisen Nøffi» (1998)
• Tommy (i stripete pysjamas) og den store faren fra «Pappa!» (1998)
• Viktor med pappesken fra «Verden har ingen hjørner» (1999).
• Runde fru Plomme (med alpelue) fra «Hemmeligheten til fru Plomme» (1999, ny utgave 2010)
• Lille Lu (med tutt-lue og koffert) fra «Lille Lu og trollmannen Bulibar» (2001)
• Ingen (i nederste bildekant på høyre side i øverste bilde) fra «Ingen» (2002).
• Lussi (med hvit ståkrave og musefletter) fra «Snill» (2002)
• Boj (i stripete genser og med brev), Faren (i stripete skjorte og jakke) og mora (med svart hår i hvitflekkete kjole) fra «Sinna Mann» (2003)





I øverste bilde har jeg i midten også tegna mine egne barn: Simon (høy gutt med langt hår og trekant på T-skjorta, dengang 16 år), Kaia (foran ham, med hendene i lomma og belte, 14 år) og Ninni (ved siden av, med glidelås, slengbukser og smil, 11 år). Synes sjøl de likner.

Se også:
Andre eksempler på personlige henvisninger
Kjøp et signert trykk fra boka!