26. april 2009

«Bildebokskolen» 17:
Negative rom og undertekst i en forsidetegning

Summary in English: Picture Book Class #17: In this article Norwegian illustrator Svein Nyhus writes about the front cover of "Sinna Mann" ("Angry Man"), a therapeutic picture book for children (and adults) about a boy witnessing domestic violence as his father turns into a violent monster. In the red picture below Nyhus show his early sketch for this cover, while the other pictures show the finished result (with titles in three languages). In the final illustration the illustrator replaced the monstrous character with the little boy's staring face, a rough background and rigid typography, disturbing elements that can trigger the imagination of the reader. This way the illustration benefits from "negative space" and may seem richer. The visual effect of the "masculine" letters in the Norwegian title is lost in the Swedish and Chinese versions though (the small pictures).

For å markere at bildeboka >«Sinna Mann» i disse dager blir utgitt på svensk, vil jeg i denne økta av bildebokskolen kommentere nettopp den boka. Innlegget her blir nokså navlebeskuende og teknisk, og passer bare for spesielt interesserte. Men det er kanskje du? Okei. Da vil jeg si noe om negative rom og undertekst som virkemidler i en fortelling eller i en tolkende, skjønnlitterær illustrasjon.

Negative rom vil si at noe du ikke ser direkte, likevel er til stede på en eller annen måte gjennom det som er eller skjer i det «positive», synlige rommet. Det samme gjelder undertekst, det vil si noe som ikke sies rett ut, men som antyder en dypere mening eller noe annet utenfor det enkeltordene forteller. Dette kan brukes for å vekke leserens assosiasjoner, fantasier og indre bilder - altså for å legge inn åpne muligheter som kan utvide historien istedenfor konkretiseringer som kanskje begrenser tolkninga og gjør historien flatere og mer banal. Under viser jeg et forsøk på å bruke dette trikset i en bildebokillustrasjon: 

1. Da jeg skulle tegne forsida på
«Sinna mann», som er en ganske rå bildebok om en voldelig pappa, ville jeg først lage et dramatisk og ekspressivt bilde av en monstermann. Jeg prøvde å forme det i rødt og svart som en stilisert mental figur, et slags tankebilde, litt i stil med symbolene og de språklige bildene i Gro Dahles tekst. Resultatet ser du i utkastet under. Jeg var tydelig inspirert av ekspresjonistisk plakatkunst fra mellomkrigstida. Ved å gi figurene nesten samme kroppstilling forsøkte jeg også å vise forbindelsen mellom far og sønn og at foreldrenes oppførsel kan danne mønster for barna.



2. Jeg valgte likevel til sist å fjerne hele pappafiguren og isteden sette barnet i fokus slik jeg viser i den ferdige bokforsida under. Der ser hovedpersonen på noe utenfor bildet, noe vi kanskje kan oppleve gjennom ham. Dermed blir barnet viktigere og rollen som «vitne til vold» tydeligere. Dessuten syntes jeg bokstavformene i tittelen «SINNA MANN» er harde, langbeinte og maskuline nok til å være sin egen illustrasjon. Klusset i bakgrunnen er ment å være «noe dramatisk», en ubestemmelig og samtidig konkret visualiering av en ubehagelig følelse. I ettertid har noen tolka disse blå-hvite bakgrunnsstrøkene som et iskledt kjempefjell, et ras eller snøskred. Og det er mer enn hva jeg tenkte på. Så da virker kanskje bildet som det skal, det vil si vekker leserens meddiktning og egen kreativitet som dermed overtar jobben for illustratøren.

Men som alltid mister jeg også noen kvaliteter når jeg velger noe annet.



Den nye forsideversjonen uten stor mann kom forresten bare en time før leveringsfristen utløp og alle andre tegninger var klare. Da hadde jeg holdt på i ukesvis og fortvilte den siste natta over en forsideillustrasjon jeg ikke syntes passa med resten av bildene og figurene i boka. Så jeg valgte den enkleste løsninga: jeg brukte den korte fristen som ressurs og arbeidsredskap, skar gjennom og fjerna hele problemet, nemlig den store pappafiguren. Så løp jeg til bussen for å levere illustrasjonene til forlaget i Oslo. Dermed ble det som det ble.

3. En kuriøs detalj for illustratørnerden: Det litt brutale uttrykket i den stivbeinte titteltypografien har blitt borte i oversettelsene som har kommet på svensk og
kinesisk (bildene under). Den svenske tittelen inneholder runde, mildere bokstavformer som ødelegger den kantete, sinna effekten. Virkninga blir også borte på den taiwanesiske utgaven fra 2005. For øvrig antar jeg at det siste skrifttegnet i den kinesiske tittelen, altså den opp-og-ned-vendte V-en, må bety «mann». Det likner i hvertfall veldig på to buksebein. Det liker jeg.

24. april 2009

En mann og en tavle i Sarpsborg

Summary in English: This video shows a 1 minute clip from a performance for a school class by the Norwegian illustrator Egil Nyhus. The performance was held in the Public Library in Sarpsborg, Norway, at thursday April 23th 2009.

Her kommer enda et kort filmklipp fra Nyhus-brødrenes tegneforestilling. Denne gang er det bare én mann, men det er den beste av de to, og nå foregår den hesblesende moroa i selveste Sarpsborg, Østfolds Paris!

21. april 2009

Illustrasjoner som visuell profil

Summary in English: Illustrations as visual identity. The following pictures show illustrations by Norwegian illustrator Svein Nyhus for a conference for librarians about children's culture (to be held in Tønsberg, Norway in September 2009). The illustrator has made small drawings with coloured pencil on coloured papers which he cut out and scanned in. A marketing agency will make the final design and layout for different media by combining these elements with Nyhus' marbleized paper (as with the flyer and e-mail teaser shown at the bottom). This way the illustrations form a visual identity for the conference.

Nylig fikk jeg i oppdrag å lage en plakatillustrasjon til Trollkritttet, Vestfold fylkesbiblioteks planlagte konferanse om barnekultur i september 2009. Da tegna jeg mange løse figurer istedenfor ett, samlende motiv. Slike småtegninger kan nemlig plasseres på ulike måter og dermed danne en visuell profil eller et synlig gjennomgangstema for flere typer trykksaker og nettpresentasjoner. Under viser jeg hvordan jeg gjorde det.

1. Tegneprosessen. Aller først bestemte jeg meg for å lage en slags kollasj av rare barn. Enkelttegningene ble tegna fritt og ledig med tjukke fargeblyanter på farva kopipapir. De beste skar jeg ut med en papirkniv med avbrekksblad. Denne teknikken kombinerer raske, grove streker med presise kutt og klipp. Det gir et fint spenn mellom kluss og kontroll.



2. Figurark. Bildet under viser noen av de ferdige figurene limt opp og skanna inn. Jeg ville at de enkle illustrasjonene skulle formidle mangfold og fantasi, være levende, lekne og positive - og samtidig se litt ut som barnetegninger (tegna med et trollkritt, kanskje). Jeg har dessuten begrensa fargene for å gjøre særpreget og profilfunksjonen tydeligere. I tillegg ville oppdragsgiveren at tegningene skulle minne om bokillustrasjonene mine. Da vil kanskje noen barnebibliotekarer, som er en av målgruppene for konferansen, kjenne igjen stilen og tenke på barn og bibliotek.



3.Marmorert papir som bakgrunn for illustrasjonen. Arket under er henta fra min samling av marmorerte og nedsølte papirer. Jeg har en god bunke fra tidligere illustrasjonsjobber.



4. Bitene kombinert i et ferdig resultat. Et reklamebyrå har fått figurer og bakgrunn som løse biter (bildefiler). Slik kan designeren fritt velge ut og sette sammen elementene for å lage presentasjoner i ulike medier. Eksemplene under viser et trykt flygeblad og en enkel epost-frister der de samme bitene er tilpassa forskjellige formater. Dermed skaper illustrasjonselementene, sammen med typografi og fargebruk, en tydelig visuell profil. Marmormønsteret bak er lagt på et eget lag i photoshop der farger og valører er dempa. Skrifttypen er valgt av reklamebyrået.



Se også:
Blå smårollinger 2006
Flere smårollinger 2012
og:
Mer papirkollasj i «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004)
Enda mer kollasj i «Lars » (2012)

Ninni på teater

Summary in English: Svein Nyhus' youngest daughter Ninni (15, in front) acting in "Jakten på Nyresteinen", a play performed by and for children (filmed as "Body Troopers" in 1996). A girl with a big heart.

Lillesøster Ninni (15) er familiens skuespiller. Bildet viser henne som hjertevakt i Sjøbodteaterets barneforestilling «Jakten på nyresteinen» i mars. Ninni står fremst på bildet, lang og fin, nesten som faren sin. Men med et større hjerte, kanskje? Og hode, ser det ut til.

Ung installasjonskunst

Summary in English: Young installation. Simple conceptual art by Kaia (19): Installation 1: Touch me. Installation 2: Tell me your secrets.

Inspirert av mora si lagde vår kjære Kaia (19) denne enkle konseptkunsten på et formiddagsblunk:
Installasjon 1: Ta på meg
Installasjon 2: Fortell meg hemmelighetene dine


20. april 2009

To menn i Harstad

Summary in English:  The embedded video shows a glimpse of Norwegian twin brothers and illustrators Svein and Egil Nyhus' small drawing performance for children in Harstad, Norway on Saturday.

Under Den store kulturdagen i Harstad lørdag formiddag underholdt tvillingbrødrene Svein og Egil Nyhus store og små med tegneforestillinga «To menn og en tavle». Samme dag åpna Kultur i Troms sin flunkende nye kultur- og bokbuss og markerte at ordninga med landsdelsmusikerne var tretti år med konserter, opplesning og kafé. 

Filmsnutten under er henta fra Harstad Tidendes presentasjon av arrangementet. Den viser et kort utdrag fra barneforestillinga der Egil tryller vekk en rød klovnenese som deretter blir en forkledd banan. Svein står (nesten) målløs til høyre. 

 

Tegnerne ankom byen nordpå klokka tolv kvelden før, stod på scenen klokka elleve neste formiddag og dro sørover tre kvarter etterpå. Effektivt og lettvint takket være gode hjelpere. Begge var for øvrig enige om at det hadde vært en fin tur.

15. april 2009

To menn på Gvarv

Summary in English: Today Norwegian illustrators Svein and Egil Nyhus, touring with their drawing show for school children, came across this road sign in Telemark. "Nyhussvingen" is "The Nyhus curve" in English. Great fun to read about oneself.

Tvillingtegnerne Svein og Egil Nyhus, som er på turné med tegneshowet «To menn og en tavle» for skolebarn i Telemark, kom i dag over dette fine veiskiltetGvarv. Begge syntes det var rart å lese om seg sjøl med så stor skrift. Ja, mer skal det ikke til for et kraftig oppsving i humøret.

Fra arkivet: Grafill-bannere (2)

Summary in English:
Grafill web banners #2. More top banners for Grafill's web pages decorated with book illustrations by member Svein Nyhus.

Her kommer resten av Grafill-bannerne som er dekorert med bokillustrasjoner av Grafill-medlem Svein Nyhus. Enkeltvis er disse sidehodene litt slappe, men sett under ett utgjør de en ok samling arbeidsprøver. Hvis du vil se Grafill-bannere dekorert av andre illustratører, klikk rundt på Grafills nettsted, så popper det opp en ny variant for hver ny side.


















Disse toppbannerne ble lagd i 2006 og viser illustrasjoner fra blant annet bildebøkene «Ingen» (2001), «Snill» (2002), «Sinna Mann» (2004), «Jeg!» (2004), «Hvorfor de kongelige ikke har krone på hodet» (2004) og «Tikk takk, sier Tiden» (2006).

11. april 2009

Fra arkivene: To menn tegner stereoportretter 1983

Summary in English: This scrapbook picture from 1983 shows Norwegian illustrators and twin brothers Svein and Egil Nyhus, then 21, as street artists doing portraits of people in Tønsberg, Norway. The main gimmick was to offer "stereo portraits" (i. e. two drawings) at a reduced price.

Dette arkivklippet fra Vestfold Arbeiderblad viser det medisinske fenomenet Svein og Egil Nyhus som gatetegnere i fødebyen Tønsberg i juni 1983. Stereoportrett, det vil si to tegninger, kosta femti kroner, monoportrett tretti. Ja, det gjelder å utnytte misdannelser for å tjene en ekstra slant. Egil begynte forresten sin profesjonelle illustratørkarriere som fast karikaturtegner i Vestfold Arbeiderblad allerede som 16-åring.

Hvis du klikker på bildet, får du en høyoppløst variant.



Portrettprisene på 30 og 50 kroner tilsvarer i 2009 ca. 70 og 120 kroner ifølge SSB.

Se også:
Stereotegnerne leker speilbilde

10. april 2009

Ung egenpresentasjon

Summary in English: Kaia, illustrator Svein Nyhus' daughter, made this small presentation folder as part of her application for an art school. Simple and aesthetic.

Kaia, fortsatt kreativ datter på 19, søker på kunstskoler etter videregående. En av oppgavene har vært å lage sin egen presentasjonsmappe. Bildene under viser hvordan hun gjorde det på sitt typisk estetiske vis. Og med et treffende selvportrett.

8. april 2009

Fra arkivet: Grafill-bannere (1)

Summary in English: Grafill web banners #1. In 2006 Grafill, the organisation for professional illustrators and designers in Norway, redesigned its web pages with a new top banner. This page banner or heading consists of the Grafill logo combined with continuously changing backgrounds showing illustrations from the members. The banners below are Grafill member Svein Nyhus' contributions, made as photoshop collages of his book illustrations (from "Verden har ingen hjørner" 1999 and "Moro-vers" 2000). Together they form a small portfolio of his work.

Da Grafill - Norsk organisasjon for visuell kommunikasjon oppdaterte nettsidene sine i 2006, ble medlemmene, som er profesjonelle illustratører og designere, bedt om å sende inn bakgrunnsillustrasjoner til toppbanneret for sidene. Ideen var at bannerillustrasjonen automatisk skulle skifte hver gang en av Grafills nettsider ble henta inn i nettleserprogrammet. På den måten ville sidene få et mer variert utseende og samtidig fungere som en presentasjon av hva medlemmene lager.<

Jeg sendte inn en god del forslag der jeg tilpassa bildebokillustrasjonene mine til banner-malen ved hjelp av photoshop. Enkeltvis ble de litt lettvinte, men sett under ett utgjør Grafill-bannerne mine en ok samling arbeidsprøver, synes jeg. Bildene her viser forresten utsnitt fra illustrasjonene i «Verden har ingen hjørner» (1999) og «Moro-vers» (2000), alle tegna med blyant, viskelær og vannfarger.
















Hvis du vil se Grafill-bannere dekorert av andre illustratører, klikk rundt på Grafills nettsted, så popper det opp en ny variant for hver ny side som lastes inn.

«Bildebokskolen» 16:
Soverom i bildebokillustrasjoner - og tegneteknisk utvikling

Summary in English: Picture Book Class #16: Bedrooms. Below are six illustrations of bedrooms from Svein Nyhus' picture books. The pictures are made in a simple, cartoonlike caricature style, but in different drawing techniques; The first and second illustration, from 1993 and 1995, is done with ballpoint pen and water colours in a screaming child-friendly mainstream style, while the next five have more subtle shades and shadows made with pencil (1997, 1998) and as paper collages (2004, 2005, 2008). The elements of these rooms are quite similar, but in the pencil drawings the details and faces are more open, symbolic or iconic. The pictures also contains boxes, drawers and things representing secrets and hidden stories to trigger the imagination of the reader. 

Her kommer sju soveromsmotiver fra bøker jeg har tegna til. De viser både likheter og ulikheter i arbeidene mine - og en tegneteknisk utvikling. Illustrasjonene i den pedagogiske Kritt og Klara-boka er pinlig dårlige (første bilde under). Figurene er tegna på en «barnevennlig» tegneseriemåte med grelle farger, heltrukne kulepennkonturer og likegyldig komposisjon. Ikke bra. Men fra og med «Den grådige ungen» i 1997 erstatta jeg denne tegnestilen med en mer nyansert blyantteknikk, og seinere også papirkollasjer, som gav større variasjon i uttrykket. Fortsatt pølsete og formelig, men mer ton-i-ton. Selv om det er lett å se at det er samme illustratør i alle bildene under, synes jeg blyantillustrasjonene er rikere og mer personlige enn de to første tegningene. Ja, det er interessant å se hva valg av tegneteknikk betyr. Jeg har jo ikke blitt flinkere til å tegne, bare tatt andre valg.

Under: «Kritt og Klara: Bamsen som ikke kunne si C» (1993)



Under: «Drømmemaskinen» (1995)



Under: «Den grådige ungen» (1997)



Under: «Pappa!» (1998)



Under: «Jeg!» (2004)



Under: «Tikk takk, sier Tiden» (2005)



Under: «Roy» (2008)



Romma i bildene er egentlig ganske like. Det er enkle rom med en dominerende seng, et par andre møbler, lange gardiner og rot som forteller om aktivitet. Når jeg ikke definerer hjørner og lister, er det for at leserne skal kunne dikte form og størrelse på romma sjøl. Jeg liker også å legge inn bokser og skuffer som kan romme hemmeligheter som pirrer leserens fantasi enda mer og dermed utvider historien. Det samme gjør en dør og et vindu som åpninger til verden der ute, til en familie kanskje, eller til muligheter, historier og opplevelser utenfor og bortenfor bildet mitt. Jeg tegner også ganske gammeldagse senger og møbler fordi jeg synes de tydeligere representerer grunnleggende begreper og ikke låser tolkningene til bestemte steder og tider. Ulempen er selvfølgelig at slike rom og bilder mangler personlighet, identitet og virkelighetsforankring, og derfor lett kan bli klisjeprega og likegyldige. Og nostalgisk umoderne. Ja, det er mye å passe seg for.

For øvrig har litteraturviter og kritiker Nina Goga skrevet på barnebokkritikk.no om nettopp hvordan soverom og barneværelser blir framstilt i noen bildebøker.

Mitt eget soverom, da?

Jo, jeg har alltid hatt soverom sammen med noen. Helt siden tvillingbroren min og jeg som én celleklump delte oss i to. Det er kanskje derfor jeg ikke har noe eierforhold til dette rommet, selv om jeg alltid sover best i min egen seng. Men historier derfra er det jo likevel. For eksempel fortalte mamma at vi som bebier aldri gråt på likt, men at den ene tvillingen lå stille i senga og lytta til den andres (Sveins) skrik. Da jeg var tre-fire år husker jeg også at jeg hadde mammas gamle nattkjole av myk, lyserød flanell som koseklut. Den lukta trygt. Jeg synes også å huske at tvillingbror Egil fikk låne en av pappas malerskjorter som en slags erstatning. Da vi begynte på skolen, fikk vi lange, voksne senger som var snekra av fangene på Sem kretsfengsel, tror jeg. Sengene hadde breie sprinkler øverst og nederst som vi kunne vokse ut mellom. Og under den ene stod en kjempetung pappeske full av tegneserier, førsteutgaver og andre skatter som for lengst er borte. Ja, etter hvert ble gutterommet vårt en ungdommelig tegnehule med psykedelisk blomstertapet, felles stereoanlegg og arkitektlamper i plast. Der var det hyggelig å vokse opp, sove, tegne og drømme. Som fangene på fortet.

Andre blogginnlegg der jeg sammenlikner tegneteknikker og like motiver:
3. Skog tegna på forskjellige måter
4. «Håret til Mamma» tegna på forskjellige måter
7. Pappaer tegne på forskjellige måter
23. Hav tegna på forskjellige måter
27. Katter tegna på forskjellige måter
43. «Fru Plomme« tegna på forskjellige måter
56. Flere dyr tegna på forskjellige måter

...og et tillegg i 2014: 
• Flate rom uten kanter i ulike tegneteknikker 1967-2014